Nå har jeg et lite tips til dere. Jeg har jo fortalt dere om shai så utrolig mange ganger før, så jeg føler ikke at jeg trenger å gå så i dybden på det. Alle vet jo hva det er, sant? Vel, nå får alle som bestiller en gratis prøvepakke her mulighet til å vinne et gavekort hos nelly på 4000 kr! Alle som bestiller er med i trekningen, og shai trekker vinneren veldig snart. Selv om du har vært kunde av Shai før, kan du uansett bestille denne gratis prøvepakken nå. Det tilbudet er veldig bra! Dere finner tilbudet her.
Shai har satt sammen kundenes favoritter til denne nye prøvepakken, som inneholder wash&shave, en deilig scrub og en praktisk toalettmappe. Jeg synes det er ekstra bra at de har med wash&shave, et godt barbertips er å bruke den, da kan jeg garantere at du ikke kutter deg. Ellers er det viktig å smøre seg etter barbering, og ikke barber deg i kaldt vann, hehe. Det er ikke digg på noen måter.
Dere kan bestille her! Alle gamle kunder har som sagt også mulighet til å få denne gratis prøvepakken 🙂
Jo mer folk aksepterer det, jo mer hater jeg det. Kanskje jeg bare er en rebell, he he. Litt hipster? Men før man trekker på avløperen kan man jo ta et steg tilbake og tenke.. Blogg må jo ikke være hva alle legger det opp til å være. Dere vet, alle på nyhetene snakker likt, for de har sett nyhetsankerne i USA gjøre det, og de ser kollegaene sine gjøre det. Hvorfor bryter ingen mønsteren og snakker i et annet tonefall? Slik er vel blogging også. Det er ” dette har jeg gjort, dette har jeg på meg, slik møtte jeg kjæresten min og dette koster en sminkebørste”. Alle snakker i samme tonefall, men jeg føler at min stemme egentlig ligger på et lavere toneleie. Eventuelt høyere.
Kanskje jeg skal snakke slik jeg vil snakke. Kanskje det ikke må være det man legger det opp til å være.
Jeg har produsert innhold i så mange år. Produsert, produsert, produsert. Gitt og gitt, og fått responser som “du har fint hår / du har stygg nese” og jeg føler meg så utrolig fordummet av det. Er det slik input man skal få? Det spiser opp all hjernekapasiteten, og man mister litt fokus. Man slutter å ta innover seg kule ting, jeg vil lese en bok, men man får jo ikke tid / prioriterer det ikke for hvorvidt du har de kuleste klærne er alt som betyr noe. Og så har jeg vært så opptatt av å definere meg selv, jeg har vokst opp i hundeår – 5 år eldre blir jeg, hvert eneste år, på grunn av at jeg måtte bli bråvoksen og ta stilling til hvem jeg er – eller den jeg burde være, som er et forbilde. Og så enkelt er det, liksom?
De siste par månedene har jeg hatt en ganske rar klump i magen. Jeg klarte ikke helt å forstå hva den kom av, for jeg har jo et fint liv og jeg er fornøyd med menneskene rundt meg, prosjekter jeg holder på med er spennende, jeg opplever noe nytt hver dag og jeg er ikke ensom. Men nå.. Nå har jeg klart å sette fingeren på hva det er.
Jeg trives rett og slett ikke med å blogge lengre.
Eller, jeg trives vel forsåvidt med å blogge. Jeg liker å skrive, kommunisere med mennesker, jeg liker å ta bilder og jeg har et behov for at meningene mine skal bli hørt. Sånn, virkelig hørt. Men tanken på å dele private ting gjør at jeg får angst. Slik var det ikke før. Men, jeg tenker på framtiden – selv om det er så fjernt, et par år fram i tid, så stresser jeg over det. Jeg tenker på hvor skummelt det føles å dele bilder av eventuelle barn en gang i framtiden, det ønsker jeg ikke å gjøre. Den dagen jeg blir gravid føles det helt utenkelig å annonsere på bloggen at jeg har en bolle i ovnen, jeg ville sikkert ha gått rundt til jeg var 7 måneder på vei og ser ut som en hvalross og da måtte jeg ha sagt noe. Jeg vil ikke engang skrive det på facebook den dagen, jeg. For noe “hey og hå, nå er jeg preggis” føles bare så forbanna kleint og jævlig å dele. Og om jeg får en kjæreste? Nei as. Aldri at jeg kunne ha delt. Å ta bilder av hva jeg og en fyr spiser, ser på av serier, hva vi tenker og hva vi liker med hverandre og hva jeg savner og hvordan han er føles bare.. som noe privat? Om jeg ble forlovet, giftet meg, alle slike ting – jeg ønsker ikke å ha noen andre med i den prosessen enn de som står meg aller, aller nærmest. Ikke blogg, ikke facebook, ikke presse..
Jeg blir mer og mer lukket, og jeg har begynt å kutte folk ut fra livet mitt. Jeg ønsker å ha et knippe av få mennesker jeg omgås med, men som er gode mennesker. Når folka i livet ditt tipser VG om hva man gjør, hvem man er med og hva man tenker og føler, så er det jo bare å takke for seg, ikke sant. Og det har vært en del av dem – så da tenker jeg, vil jeg virkelig at livet mitt skal være sånn?
Jeg har en snapchat med nå 40 000 følgere. Jeg oppdaterer den aldri, så og si. Om jeg legger ut et bilde på mystory, sletter jeg det nesten med en gang fordi jeg angrer. Jeg har liksom ikke et behov for at folk skal vite hva jeg gjør, men jeg føler jeg “må”. Instagram er eneste jeg føler er ok, men jeg er ikke så voldsomt aktivt der heller og føler at noe annet enn selfies blir for privat det også. Hva faen, liksom.
Det er trist at det er sånn, men jeg prøver vel bare å finne en slags balanse i det hele.. Den jeg var som 16 år gammel da jeg startet denne bloggen henger ikke på greip med den jeg er nå. Det er to så vidt ulike mennesker, naturligvis, for tiden går og det er bra at man forandrer seg. Bare litt synd at alt ligger i et arkiv på nettet og det gir meg også angst. Og ikke minst synd at folk ikke forstår at man forandrer seg, og at forandring er positivt, synes jeg.
Jeg er redd for å ikke få en sjans eller mulighet hos mennesker som faktisk er kule, fordi jeg har vært en drittunge på internett. Og når jeg ser andre tråkke i samme feller som jeg har gjort, vil jeg bare skrike “ikke gjør det! En dag angrer du! Det finnes ikke noen slette-knapp på internett, alt ligger der for alltid!”.
Her om dagen sa en kompis til meg “du hater virkelig å være kjent, du”. Jeg hadde ikke sagt noe, det bare synes. Hele måten jeg er på skriker det. Den angsten jeg får, angsten av oppmerksomhet. Og samtidig så vil jeg liksom slette bloggen, lage en tumblr og poste masse nakenbilder av meg selv og sprit og røyk og dritt og alt det der. Jeg hadde syntes det var mindre kleint å ligge naken i hver eneste blogpost enn å fortelle hva jeg gjør om dagen.
Eller kanskje jeg bare er inne i en fase nå. Er 21, føler meg som 53, og samtidig litt som 34, og samtidig litt som 12, og jeg må bare finne ut. Jeg skal fortsette å blogge, men det er som sagt den balansen som jeg sliter med, men det kommer vel til et punkt hvor jeg finner ut av det. Men akkurat nå, så håper jeg dere er tålmodige med meg.
Her er meg akkurat nå. Ikke noen dyr speilrefleks, selvutløser og fancy poseringer. Bare meg. Og hvem faen er det egentlig?
Jeg oppdaterer meg relativt ofte på sminkefronten, og jeg elsker å teste nye produkter – likevel er det noen som går igjen som favoritter. De fleste av produktene i dette innlegget har jeg brukt i rundt et år nå, men det finnes også et par nye favoritter som jeg kun har brukt i noen måneder. Likevel kan jeg gå god for alle! Rabattkoden SEALL16, gir 20% rabatt på all sminke ut 16. mars Sjekk det ut her.Rabattkoden gjelder ikke nedsatte produkter og NYX. Dere kan se hele utvalget av sminke her.
1. Bahama mama har dere sett en millon ganger før, og jeg trenger kanskje ikke utdype den så veldig. Perfekt å bruke for å markere kinnbein, jeg liker også å bruke den som øyenskygge. I tillegg er den sykt drøy i bruk, man trenger veldig lite av produktet hver gang og kan derfor ha den veldig lenge. Fast favoritt i flere år, og jeg er fan av designet også!
2. NYX highlight / contour palette. Dette er et pudder som jeg har blitt veldig glad i det siste, faktisk mer fan av dette enn lignende produkter fra andre, dyrere merker. Nyx er budsjettvennlig, og veldig bra! Jeg bruker den gule fargen under øynene (jeg føler den fjerner de mørke ringene), og den lyseste av de mørke for å smale nesa litt. Nyx er ikke under rabattkoden, MEN coverbrands har de beste prisene på nyx likevel!
3. Beauty blender er et MUST om du vil ha et fint resultat. Det skal jo ikke se “lagete” ut, om dere forstår hva jeg mener? Jeg må bruke den på nesa, under øynene, på haka.. Og egentlig hele ansiktet. Husk å fukte beauty blenderen med litt vann før du bruker, da er det mye lettere å blende!
4. Foundation fra max factor. Denne har jeg blogget om før, og den danket min chanel ut – som er mye dyrere. Den er billig, bra, holder lenge, er ikke oljete, og har god dekkeevne.
5. Mary Lou manizer. Om du er medlem av sminkegrupper på facebook (noe du burde være om du liker å sminke deg!), så har du nok sett denne en million ganger før. Her under har jeg brukt alle produktene, og jeg føler spesielt highlighteren min er “on fleek”. Det er på grunn av denne!
Øyne
Øyne.
Nude fra the balm! Den har alle mine favoritt-toner når det kommer til øyenskygge. Jeg bruker den hver eeeeeneste dag. Fargene jeg liker best nå er flawless, firm, fit og funny tror jeg. Om du ikke har så mye skygger og føler du trenger en palett, så er denne perfekt og egentlig alt du trenger.
Bryn
1. Anastasia beverly hills dip brow – jeg bruker fargen taupe. Den er smudge-proof. Så du slipper å miste brynene om du for eksempel.. gnikker deg inntil noen, haha. Vannfast er den også! Den finnes i ti ulike farger, så man finner alltid noe man passer fint med uansett. Jeg anbefaler taupe om du har lik hudtone, øyenfarge og hår som meg. I tillegg holder en boks i en evighet, man kan ha den i opptil 2 år. Den har en tendens til å tørke ut, men da er den ikke ødelagt. Du kan enten røre i den, eller ta inn en bitteliten dært med vaselin, så blir den aldri tør igjen og da kan du ha den i flere år som sagt.
2. Billion dollar brows penn – den brukte jeg fast før, og så sluttet jeg igjen fordi jeg kun brukte dip brow, men nå har jeg starta igjen for å ramme inn øynene. Veldig lett å bruke, så om du ikke er en proff på sminke enda, ville jeg ha begynt med denne.
3. Billion dollar brows duo pencil. Denne bruker jeg både under og over øyenbrynene for å ramme de inn, i tillegg bruker jeg den faktisk på våtkanten noen ganger for å åpne blikket mitt litt.
Coverbrands har et sykt bra utvalg av sminke, med rask levering og gratis frakt. Det er en grunn til at det er min favorittbutikk for sminke på nett!
For et par dager siden var jeg ute og tok noen glass vin med venner, da de begynte å snakke om en reise de skal ha til Los Angeles. De sa slik som man alltid gjør “bli med a!” men en ting dere bør vite – ikke fortell meg at jeg burde “bli med a” for da ender det opp med at jeg faktisk blir med. Så, derfor setter jeg meg på et fly førstkommende fredag for å oppleve Los Angeles for aller første gang!
Jeg er bare borte fra fredag-onsdag, så jeg rekker hverken å komme inn eller ut av jetlag (håper jeg..), og ser fram til fulle dager med mye morro. Nå er jeg jo gammel nok til å drikke i USA også, woho! Så ja, nå blir det partay som oss ungdommen sier 😉
2016 kommer nok til å bli ganske kult. Kanskje jeg bare blir i LA, det er jo ingen grunn til å komme tilbake.. Faen, glemte at jeg har en hund, haha.. Så jeg må tilbake. Men gøy blir det uansett!
I går før jeg dro ut fikset min kjære venninne Mia Solheim meg på håret! Hun er den type frisør som bare er så jævlig bra på styling at jeg kan si “gjør hva du vil” og så får hun faktisk gjøre hva hun vil uten at jeg blir sint eller skuffa etterpå. Hun er amazing! Det ble volum og litt rufsete krøller. Ellers hadde jeg en ganske grei kveld igår, meg + fine venner + vin + mat + 150 taler om kjærlighet og vennskap og alt mulig annet + onepiecer + trampoline = ok lørdagskveld!
Bloggnorge koker over fordi mammatilmichelle, Anna, skal ha sitt tredje barn. Det er jo ikke min sak, men jeg må bare si noe. SLUTT med den forbanna slutshamingen mange av dere driver med. Det er ok å synes det er helt på jordet å ha 3 barn i en alder av 20 år, men ikke dra hore / løs / ekkel / billig osv inn i det. Herregud som det irriterer meg, la nå folk få ha seksualiteten sin for seg selv, ikke dra det inn i absolutt alt. Ferdig snakkahhh.
I formiddag var jeg på aesthetic clinic for å få en fuktbehandling, pluss at jeg måtte kjøpe noen nye produkter til huden min. Jo eldre jeg blir, jo mer obs blir jeg på å bruke gode produkter, gå til hudpleier, bruke solfaktor og hele kjøret. Jeg kommer nok til å være glad for det i framtiden! Jeg elsker forresten klinikken jeg går på – det er der jeg gjør alt, og Christine som jobber der har fått huden min på rett kjør igjen. 🙂
Charlie var med meg til hudpleieren idag, så vi tok oss en liten tur i frognerparken etterpå! Jeg elsker å gå rundt med musikk på ørene, se på mennesker, kjenne på at det begynner å bli vår, kjefte på Charlie for at han skal tøffe seg mot andre hunder.. Livet, med andre ord. Herregud som jeg maser om livet nå for tiden, men det er jo fint, er det ikke? For meg er det iallfall det.
Jeg og min lille søtnos gikk rundt ganske lenge, så nå har han lagt seg for å sove på sin faste plass under sofaen. Jeg skal komme meg til en venninne for å style håret, jeg trenger enda å lære meg et par looks med den kortere sveisen som jeg har nå.
For litt siden hadde jeg en stor shoot med vg helg, og nå er endelig det ferdige resultatet ute i butikk. Intervjuet ble faktisk også veldig bra, jeg fikk snakket om noe annet enn de vanlige spørsmålene for en gangs skyld, og man får litt følelsen av hvordan jeg faktisk er. Enten kan dere løpe å kjøpe, eller så kan det leses på nett her om du har vg +. Tusen tusen takk til VG for en veldig fin dag på shoot, for at dere sendte en drityhyggelig journalist for å intervjue meg, takk til Stephan Øien for sminke og Mia Solheim for hår, og Jostein Wålengen på styling! Dere er mitt glam squad for ever!
Nå spiser jeg sjokoladecookies og gleder meg til en fin kveld! Livet, dere!?
Tusen takk for alle fine kommentarer etter bloggerne i går, spesielt de om pappa. Er ikke jeg heldig som har verdens fineste foreldre? Begge to, altså. Takk for at dere er mine foreldre og takk for alt dere har ofret for meg! Begge barna deres, både jeg og lillesøster endte opp med å bli dritkule, snille og morsomme – det er på grunn av dere 🙂
Hei hei heeeeeei! Jeg sitter på kontoret som vanlig. Ute er det kaldt, som vanlig. Hva mer er som vanlig? Jo, jeg har vært forkjølet i en ukes tid nå, så jeg snufser hele tiden.. Som vanlig. Men livet føles forøvrig jævlig bra, og det begynner også å bli ganske vanlig. Kult!? Ellers da, jeg funderer litt på om jeg skal booke meg inn på en core-time på elixia senere, eller om jeg skal ta en løperunde ute.. Jeg klarer nå å løpe 5 km uten å ta gåpauser, og til å være meg er det ganske stort. Så nå gjelder det bare å forbedre tiden, eller strekningen.. Kanskje jeg kjører på med 6 km idag? Så der har dere mine planer denne spennende fredagen – jobb, og så trening.
Nå blir det maaat! Det er taco-fredag på kontoret, men jeg rakk det akkurat ikke så jeg stikker nok ned til mathallen og finner meg noe. 🙂
