Jeg er sykemeldt og blir flau av å si det. Jeg har jo vært skikkelig dårlig men begynner å føle meg litt bedre (takk gud) selv om jeg enda blir svimmel om jeg anstrenger meg det minste. Men jeg HATER disse dagene som består av så lite. Jeg føler meg ikke verdt så mye. Jeg forstår ikke at folk ønsker å være sykemeldt bare fordi det er “digg” å gå på NAV. Jeg kan ikke se for meg noe mer forferdelig! Det er bra man har mulighet til å være sykemeldt om man faktisk er syk, men å sluntre rundt hjemme uten mål og mening om man er i grei form kommer jeg aldri til å forstå meg på.
Så, hva gjør man, når man gjør ingenting? Jeg har blitt besatt på å få håret mitt til å gro. Jeg gikk innom en butikk på Grønland i dag og kjøpte en shampo og en olje jeg skal sove med, som visstnok skal gjøre mirakler for håret. Vi får se, jeg kan oppdatere dere underveis! Hårpillene jeg spiser (Hair Care) har virkelig gjort susen i det siste. De første månedene gikk det sakte fremover men nå har hårveksten skutt i taket og jeg har fått tykkere og lengre hår. Det gjør meg skikkelig motivert, og da sluttet jeg like gjerne å føne håret i samme slengen og begynte med “snille” hårstrikk. Nå SKAL håret mitt bli langt.
I dag fyller kusinen min 22 år, gratulerer så mye med dagen Stine! ♥ Jeg har som sagt vært hos familien på Ullern de siste dagene på grunn av sykdom og derfor var jeg også tilfeldigvis tilstede under feiringen i dag. Kusinen min har bodd i Amsterdam de siste årene men flyttet tilbake til Oslo i år, riktignok i egen leilighet så jeg har ikke sett henne noe nå som jeg har vært hos familien, det har kun vært meg og tante hjemme. Det var hyggelig å snakke litt igjen! Vi spiste blant annet reker som jeg ikke har gjort på mange mange år, jeg husket ikke hvordan man skreller en reke og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble særlig klok på det under middagen heller. Det er rett og slett for mye slit og for lite mat for min smak, haha.. Men godt var det! Og så klart litt dessert, det må man ha.
Tilstede under middagen var også Guri Schanke som er en familievenn, jeg møtte henne første gang da jeg var 14 år gammel og siden da har vi møttes litt nå og da i familierelaterte selskaper. Hun har vært i “bransjen” i mange år og blant annet vunnet melodi grand prix, kommet på andreplass i Skal vi Danse osv. Det var veldig interessant å snakke med henne om et par av tingene jeg selv går igjennom og bekymrer meg for, det er sjeldent jeg møter en voksen person som kan relatere seg til meg på det profesjonelle plan. De fleste jeg snakker med i bransjen er jo på min alder, pluss 10 år maks, og midt oppi alt som skjer med sine egne forvirringer og bekymringer. Jeg klarer jo ikke å slappe av, men det er så viktig, og det fikk jeg påpekt gang på gang i dag. Forhåpentligvis setter det seg, hehe.
Meg og kusinen min! Jeg ser forresten mange lurer på om jeg har tatt hakeimplantat..? Men nei, det har jeg ikke. Det er vel bare at ansiktet mitt enten vokser seg til og blir slik det “skal” (altså at jeg blir voksen), eller så har reguleringen gjort en god del jobb. Jeg har jo regulering for å skyve frem skjeve og få mindre overbitt, da ser også haken mer markert ut. Svaret er altså nei, jeg har ikke fikset haken, og jeg personlig ser absolutt ingen forskjell fra tidligere.
Som noen av dere kanskje allerede er klar over ble jeg innlagt på sykehus forrige uke, og der ble jeg i fem dager. Innleggelsen skjedde ganske spontant så jeg rakk ikke ta med meg pc og kamera som jeg trenger for å oppdatere, men det hadde heller ikke hatt noe poeng ettersom formen var så elendig at jeg knapt klarte å se på mobilen. Det var fem tunge dager, men både under oppholdet og nå etterpå setter jeg skikkelig pris på det norske helsevesenet og ikke minst at jeg er frisk til vanlig. Jeg hadde bare et par dager på sykehus, mange på min alder har flere år. Det er forferdelig å tenke på, og krever en styrke jeg ikke klarer å se for meg en gang.
Det var først og fremst betennelse i nyrene jeg ble innlagt for, og jeg føler meg bedre nå selv om jeg ikke er helt frisk. Jeg har sykemelding i to uker, men jeg kommer bare til å holde meg unna jobb ut denne uken. Jeg klarer ikke lengre, og jeg føler meg sikkert helt fin om et par dager. Jeg er hos familien min på Ullern akkurat nå, jeg har vært her i et par dager for å slippe å være alene, men jeg reiser nok hjem igjen i morgen etter middag. Når alle andre er på jobb / skole sitter jeg bare og ser ut av vinduet og lever et liv som ikke eksisterer. Disse dagene finnes på en måte ikke, de bare passerer. Jeg snakker ikke med noen, jeg gjør ikke noe spesielt, jeg utretter ikke noe kult og jeg tenker heller ikke på noe som er særlig bra. Aller mest tenker jeg på all tiden jeg kaster bort, og at livet ikke er en generalprøve – det er selve forestillingen. Det gjør dager som dette vanskelige.
Sykeklærne. Shortsen er gammel fra nelly, genseren er fra M by M, tøflene tilhører min lille kusine som faktisk er i Harstad akkurat nå. Håper jeg får låne, Julie!
Boken jeg leser nå. Charles Bukowski – Post office. Den er bra, jeg elsker jo forfatteren, jeg tror vi hadde likt hverandre – eller ikke. Å lese enkle kapitler som handler om ligging, alkohol og poesi underholder meg. Jeg lurer på hva han ville ha skrevet om meg.
Jeg hater å klage, for jeg vet at dette humøret går over. Jeg er bare så avhengig av å jobbe. Gjøre noe. Utrette noe. Om det går en dag uten at jeg gjør noe produktivt eller bra blir jeg streng mot meg selv og kjefter i mitt eget hode, det spiller ingen rolle om jeg er syk. Det gjør at jeg blir enda sintere på meg selv, for nå har jeg vært skikkelig dårlig og har sykemelding, og likevel klarer jeg ikke slappe av.
Neste innlegg blir av det mer positive slaget. Det var bare godt å få det ut. ♥ ♥
Nå skal jeg fortelle dere litt om min “historie” siden jeg flyttet ut hjemmefra! Det er faktisk flere av dere som har etterspurt et slikt innlegg, og jeg gleder meg til å fortelle dere om stedene jeg har bodd og hvordan det har vært for meg.
PS! Nederst i innlegget kan du vinne en måneds gratis husleie! Konkurransen er i samarbeid med Uninite, en tjeneste for unge som søker leilighet, kollektiv eller noen å bo med. Verdt å sjekke ut! Deres mål er å bedre boforhold for unge, jeg digger at de har det i fokus. Klikk her for å delta i konkurransen.
I april 2014 vant jeg budrunden på leiligheten som skulle bli min første, og her bor jeg enda. Det var med sommerfugler i magen og stjerner i øynene jeg satte kurs mot hovedstaden for mitt nye liv. Den våren flyttet jeg inn sammen med min ex Mathias, som jeg hadde vært av og på med i et par år på dette tidspunktet. Vi hadde noen fine måneder sammen i leiligheten, hvor hverdagen gikk sin gang med klesvask, matlaging, støvsuging, mye latter og den første følelsen av frihet og starten på voksenlivet. Forholdet tok slutt et par måneder etter, og jeg ble sittende igjen alene. Dette var så klart veldig tungt for meg, og leiligheten var et sted jeg ikke trivdes så godt i lengre.
SOMMER 2015 – MIN TID I KOLLEKTIV!
Jeg fikk en ny samboer etter fire måneder, som da også ble min kjæreste etterhvert (han svenske som vi ikke nevner navnet til, haha). Følelsen av å ikke trives hjemme satt enda igjen hos meg, og jeg bestemte meg for å pusse opp badet som en “løsning” på problemet. Da måtte jeg flytte inn i kollektiv, for man kan ikke bo i en leilighet uten bad. Og FOR et stress det var! Jeg ante ikke hvor jeg skulle gå, eller hvor jeg skulle finne et kollektiv som passet for meg. Heldigvis hadde jeg flaks og en venninne fikk et ledig rom i kollektivet hvor hun bodde. Det var en stor kontrast å gå fra en relativt romslig leilighet til et lite rom jeg hadde alene, som på toppen av det hele var ganske skittent da jeg flyttet inn med støv over alt. Men jeg trivdes, og gjorde det til mitt eget.
Jeg bodde kun i kollektiv en måned, men jeg må si det var ganske koselig og en tid jeg noen ganger savner. Det var fint å bare kunne gå over gangen og så møte sin beste venninne, samtidig som jeg kunne trekke meg tilbake på mitt eget rom. Kollektivet vårt hadde to etasjer, en fin veranda og to bad (jeg hadde eget). Jeg kunne ikke ha vært mer heldig med hvor jeg havnet 🙂
VÅR 2016 – EN VENNINNE FLYTTET INN.
Da våren 2016 kom gikk både jeg og min venninne Ariel igjennom et brudd. Hun sto da uten sted og bo, og jeg var plutselig alene i leiligheten nok en gang. Jeg åpnet døren min for henne, og vi hjalp hverandre igjennom en vanskelig periode. Vi bodde sammen i tre-fire måneder, og jeg synes vi klarte det helt fantastisk med tanke på at vi måtte dele seng, haha. Det er det sikkert ikke så mange venninner som gjør i en så lang periode.
Eneste bildet jeg fant av oss som sover sammen er det helt til høyre her. Det var så koselig!
Hverdagene våre besto av å se en ny episode Kardashians hver mandag, røyke sigaretter ut vinudet, gå tur med hunden min Charlie og snakke om alt mulig. Vi hadde noen skikkelig fine kvelder i sofaen sammen, og det var virkelig gull verdt å ha henne i den perioden. Etterhvert ordnet det seg med Ariel og exen, og hun flyttet inn sammen med han igjen. Det føltes tomt å være alene i starten, men etterhvert ble jeg også takknemlig for å ha egentid i leiligheten igjen. Og siden den gang har jeg faktisk bodd alene, noe som er litt sykt å tenke på! Over ett år har det nå gått i leiligheten min.
SOMMER 2016 – ROTLØS EKSISTENS.
Sommeren 2016 mistet jeg meg selv litt, som dere allerede vet. Jeg flyttet da inn hos frogner house apartments sammen med min venninne Louise, riktignok for bare litt over en uke. Jeg og Louise hadde det fantastisk og arrangerte hyggelige middager for felles venner. Likevel hadde ingen av oss en god følelse perioden vi bodde der, begge hadde ekstreme mareritt hver natt og er enda overbevist den dag i dag om at leiligheten vi bodde i hadde en overnaturlig kraft over seg. Ikke vet jeg, men man bare følte det med en gang man kom inn der, og spesielt i søvne… Skummelt!
NÅTID – EN NY START!
Jeg har pusset opp hele leiligheten min, bor alene, trives enormt godt med det og tenker å bli i denne leiligheten minst ett år til. Hverdagen min her består stort sett av å vaske (jeg har blitt besatt av det), lese masse, se dokumentarer, sove alt for lenge og være alen. Jeg er mye alene i denne leiligheten, og det er nok et tegn på hvor godt jeg trives. Den er MIN.
KONKURRANSE – VINN EN MÅNED GRATIS HUSLEIE: SJEKK UT VIDEOEN NEDENFOR.
Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Uninite, en tjeneste hvor du kan finne leiligheter, hybler og mennesker å bo sammen med – en side jeg definitivt hadde benyttet meg av om jeg havnet i samme situasjon en gang til! Hovedfokuset til Uninite er å øke bokvaliteten til de unge i samfunnet – og som sikkert flere har erfart, det er nødvendig. Det finnes alt for mange unge som blir lurt inn til å betale masse penger for leiligheter som ikke holder kvalitet, og DET er jo skikkelig kjipt.
Jeg fant disse bildene på kameraet nettopp, som ble knipset søndag kveld – meg, Anne-Sofie og Marte. 😍 Kvelden besto av å spiste masse mat og så på film, akkurat slik en venninnekveld skal være. Vi så “hidden” som var helt grei. Den hadde en veldig bra avslutning og plot-twist, men barnet i filmen var så sjukt irriterende og dårlig skuespiller at jeg ble provosert.
Det er flere av dere som spør hvordan det går å holde seg unna alkohol – og til min store glede kan jeg meddele at det går veldig fint! Jeg tok en pause fra alkohol for en og en halv måned siden (om jeg husker rett), noe som var en stor endring for meg som tidligere drakk flere ganger i uken. Siden jeg sluttet å drikke har jeg rørt alkohol en gang, som var i Tromsø for litt over en uke siden. Da drakk jeg heller ikke mye, men følte likevel dagen derpå at jeg trives mye bedre med livsstilen jeg har nå. I morgen skal jeg på øyafestivalen og er usikker på om jeg kommer til å drikke da eller ei, kanskje jeg tar meg en øl eller to.. Jeg vil bare si det, og heller være ærlig med dere om alt. Men, da har jeg totalt sett rørt alkohol to ganger på to måneder, noe som er skikkelig bra! Da har jeg kun drukket på VELDIG spesielle anledninger. Det sykeste er at jeg bare merker hvordan kroppen forbedrer seg fra dag til dag, og ikke minst hodet mitt. Shit, tenk at alkohol kan gjøre en så stor forskjell!
Da var det tilbake til hverdagen igjen. Jeg har følt så mye det siste døgnet. Rett, glad, sjokkert, frustrert, knust, stolt, kjærlighet.. Alt. Jeg prøver å se fremover og tenke på de hverdagslige tingene. Her er noen av dem:
– Jeg har et par reiser booket som jeg gleder meg til å dra på. Jeg og Joakim drar til Nice i slutten av måneden og blir der en uke, som jeg gleder meg! Jeg har aldri vært sør i Frankrike, og alle forteller meg så mye fint om både maten, landskap og uteliv. Og så reiser jeg til Sri Lanka første uken i Oktober for en uke. Der har jeg heller aldri vært. I år har jeg virkelig booket av mange steder på verdenskartet, og har faktisk besøkt fem nye land allerede. Snart nummer seks!
– Jeg har besøk denne uken av gutten jeg har en greie med. Når slutter man å si gutt, forresten? Det er jo strengt tatt en mann, haha. Men det føles så fjernt å si, vi er jo ikke voksne enda liksom. Siden vi ikke bor i samme by er det alltid ekstra fint å møtes igjen, og jeg blir helt varm i kroppen av å tenke på det. Den følelsen er fantastisk.
– Noe som er mindre positivt ved å ikke bo i samme by er at jeg allerede gruer meg til han drar igjen, for da blir det ganske lenge til neste gang. Frem til nå har vi møttes annenhver uke, men nå er det mer hverdag og litt vanskeligere, tror jeg. Vi var jo “nettopp” i Paris og det var helt magisk, og det er minst like fint når han er her, så savnet blir liksom ekstra stort. Men jeg vet det kommer til å gå bra uansett.
– Jeg har mange fine planer denne uken. Øyafestivalen, koselige middager, et spennende møte, radiointervjuer og dater med venner. Og kjærligheten, ikke minst.
– All your friends gjør det veldig bra når man ser på streamingtall og tall på youtube (i går var den #3 på viralt – worldwide!) Herregud, det må man få være glad over – og det er jeg. Hvem hadde trodd, liksom? Og med den suksessen åpner flere dører seg, både innad i plateselskapet og meg som låtskriver / artist, men også på andre plan og hvordan jeg bygger meg selv som “influencer”. Karrieren går generelt sett veldig bra, og snart skal jeg også investere i en bedrift.. Da tar jeg steget videre og blir ekte business woman.
– Jeg har blitt redd for å gå ut døren – IGJEN. Jeg hadde jo en slik periode i fjor og trodde jeg hadde kommet over det, men man trenger tydeligvis ikke mer enn en strøm av hat på internett for å bli nervøs igjen. Jeg vet jeg kommer over det, og at jeg er sterkt. Men akkurat nå er jeg litt ekstra skvetten, kan man si..
Youtube og vevo har fjenet kommentarfeltet på musikkvideoen til “all your friends” fordi det som står skrevet der er såpass alvorlig at det ikke er forsvarlig å ha det åpent lengre. Det er helt drøyt at det har blitt sånn, men truslene har blitt såpass alvorlige at det måtte bli sånn.
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har aldri opplevd et lignende hat, og musikkvideoen ble plutselig så mye større enn meg. Jeg er tom for ord. Jeg skal aldri slutte å kjempe for de som ikke klarer eller orker å kjempe selv, for stemmen jeg har blitt gitt er en velsignelse som jeg aldri skal ta for gitt. I morgen skal jeg blogge som normalt igjen, om de hverdagslige tingene. Jeg vil først og fremst at jeg og bloggen min skal være til glede og inspirasjon, og vi må huske på at JEG ikke er offeret her. Så langt ifra. Men tusen millioner takk for all støtte, jeg skal prøve å jobbe meg igjennom innboksen på facebooksiden min nå og få svart alle, det fortjener dere.
Dajana, Fetisha, Joakim og meg på “behind the scenes” under musikkvideoinnspilling. Hadde vi visst da hva som ventet, ville vi sikkert ikke trodd på det en gang.
De neste dagene har jeg besøk av en gutt jeg er glad i. Det blir fint, og er absolutt nødvendig nå. Derfor logger jeg av alle sosiale medier for resten av kvelden om litt, og tilbringer tid med my maaaan. Vi snakkes i morgen med ny energi. ♥ Og igjen tusen, tusen takk for all støtte.
Det er mange av dere som har spurt meg hva “all your friends” handler om, og jeg har holdt litt tilbake med å svare rett og slett fordi jeg vil alle skal lage sin egen betydning av låten. Det den betyr for meg, trenger ikke nødvendigvis være det samme for deg – som er det vakre ved musikk.
Jeg skrev låten i februar, og var på det tidspunktet av livet mitt på et sted hvor jeg følte meg veldig sliten og ferdig i en relasjon hvor jeg hadde vært frem og tilbake i ett år. Det var ganske åpenbart at det forholdet aldri ville gi meg det jeg ønsket, og likevel fortsatte jeg å håpe. På hva da, egentlig? Om ting på mirakuløst vis skulle ha blitt slik jeg trodde jeg ville, så er jeg sikker på at det ikke ville ha fungert heller. Men det var første gang i mitt liv jeg opplevde å være med noen som likte meg, men bare ikke likte meg nok. Og så ble jeg aldri ferdig likevel. Hver gang jeg trodde jeg var over det og ting begynte å gå bra, ble jeg dratt inn i det igjen.
Jeg sier blant annet “I keep trying but i cant win”, og akkurat slik føltes det. Jeg prøvde hele tiden å være kulere, smartere, si de rette tingene, legge ut de rette bildene, være forsiktig i intervjuer, ikke si noe feil, men det ble aldri rett uansett. For om noen ikke liker deg, så liker de deg ikke. Da har det ikke noe å si hvor mye du endrer på eller hvor mye du prøver, for du kan ikke endre følelser.
Generelt sett gikk jeg rundt å følte meg som en taper, og jeg klarte ikke glede meg over noe jeg fikk til. For alltid kom hodet mitt tilbake til punktet “men han synes jo ikke det er noe kult”, og slik fortsatte det. “Used to have it all together, you and me that could be clever” som jeg også sier i låten, handler om at da den relasjonen begynte tenkte jeg at DETTE er skikkelig bra, det er SÅ rett for meg og “utad” virker det kult og bra. Jeg ble vel fanget i en fantasi om hvordan det kunne være, i motsetning til hvordan det faktisk var.
Men, så til refrenget. Selv om jeg generelt sett følte meg veldig nede og svak, hadde jeg små perioder hvor jeg satt hjemme med for eksempel venninner, eller bare for meg selv der jeg tenkte “nei FY FAEN jeg er bedre enn det her, nå må jeg slutte å være så svak, nå SKAL jeg komme meg over det, han er heldig som har meg, jeg kunne ha ligget med alle vennene hans, jeg er pen og smart, han kommer til å angre på dette”. Og så kom man tilbake igjen, ned i fallgruven hvor man egentlig bare ville ha den personen. Det er hva det betyr, for meg. Så kan andre tolke det som de vil.
Så, det var stort sett det! ♥ ♥ Glad dere liker låten!
I dag sto jeg opp relativt tidlig for å være med på P1. Det er den type kanalen familier hører på ved frokostbordet og så kommer jeg her med sangen min som er litt.. dere vet jo hvordan den er. For å si det sånn, all your friends ble addet i en ganske stor dansk spilleliste på spotify som het “foreldre ingen adgang”, haha. Men det gikk fint! Etter at jeg var ferdig med radiointervjuet kom en låt av artisten Kristian Kristensen på i studio, og det gjorde meg litt rørt, faktisk. Vi gikk på samme videregående samtidig, og jeg husker bare hvordan de “kule” på skolen pleide å himle med øynene og sukke hver gang han skulle fremføre et eller annet på skolen. For da var han liksom ikke “kul nok”. Det samme gjaldt jo meg, hver gang jeg prøvde å gjøre noe bra himlet folk så hardt med øynene at jeg nesten kunne høre det. Og se på oss nå! Karma er ekte.
Jeg er litt rød på øynene i dag, jeg har nemlig begynt med et nytt vippeserum som jeg tydeligvis ikke tåler så godt. iGlow sitt. Jeg har vanligvis brukt ett fra maybeauty men jeg var tom og det tar litt tid å bestille, så jeg kjøpte dette spontant da jeg fikset brynene. Jeg har hørt mye bra om det, men øynene mine reagerer og jeg må stoppe med en gang og gå tilbake til mitt gamle. Så, da vet dere det.
I kveld kommer musikkvideoen ut på Youtube! Den spilte vi inn i Lofoten for et par uker siden. Herregud, som jeg gleder meg til dere får se ⚡️ Jeg skal så klart informere dere over alt når den slippes!
