Visste dere at jeg flere ganger i måneden får henvendelser fra menn som ønsker å være min “sugerdaddy”? Jeg tror det er ganske vanlig for de fleste som har et ansikt som er synlig i media, jeg har i alle fall hørt om veldig mange som får lignende spørsmål.
Det som er mest normalt å bli spurt om er brukte sokker eller sko, eventuelt bilde av tær. Om jeg hadde gjort dette en gang i uken har flere tilbudt meg en fast lønn, jeg har blitt tilbudt reiser, vesker, smykker, klær.. You name it. For å sende noe så merkelig som brukte sokker i postkassen. Da jeg var 16 år og nettopp hadde blitt kjent blogger spurte en fyr meg om jeg kunne legge ut et bilde på bloggen hvor tærne mine syntes, så skulle jeg få sko i posten. Og da gjorde jeg det, og så fikk jeg et par Jeffrey Campbell, slike sko som var så kule på den tiden. IDIOTISK nok, for hvem vet, det kunne jo ha vært en gæren type som plutselig møtte opp hjemme hos meg og jeg gjorde aldri noe sånt etter det.
UANSETT, her kommer et eksempel, denne meldingen tikket inn nå nettopp:
Jeg bruker ikke sokker så jeg kan ikke bidra så mye på akkurat det, men til alle som ber om bilder av tærne mine, her er dere ett, helt gratis!
Så kan dere heller donere pengene til noe fint, eller spare pengene men bruke noen minutter på å skrive under HER mot at regjeringen har vedtatt at vi skal skyte 47 ulv, det ønsker jeg meg aller mest. :-)))) God helg!
Jeg har vært så utrolig dårlig til å ta vare på huden min oppover tenårene. For eksempel: jeg har sovet med sminke utallige ganger, jeg har brukt våtservietter uten å vaske ansiktet etterpå og fuktighetskrem har jeg ofte droppet helt. Det siste året har jeg – som dere vet – blitt mye mer bevisst. Og det trenger hverken være dyrt eller vanskelig å ta vare på huden sin hver eneste dag!
På Boots Apotek har de en serie som heter No7, den består av blant annet av dagkrem og nattkrem som jeg bruker fast, og en øyekrem..
Jeg bruker alle produktene hver eneste dag! Det jeg liker ekstra godt er at de forebygger tidlige aldringstegn, produktene føles superlette på huden og jeg kan sminke meg rett etter at jeg har tatt dem på,uten å tenke på at det skal tørke inn og hele det opplegget. Produktene er spesielt egnet på yngre hud! Nattkremen er nok min favoritt, den reparerer huden etter dagens påkjenninger og når jeg våkner ser jeg ikke like ufresh ut som jeg “vanligvis” ville ha gjort. Øyekremen gjør jo også sitt for at man ser mer våken ut!
For et par år siden reiste jeg til Sør-Afrika på et sponset opplegg for å jobbe frivillig med løver. Eller, det var i alle fall det jeg ble fortalt. Hvorfor akkurat disse løvene trengte omsorg og pleie fra mennesker og ikke fikk være ute i det fri fikk jeg aldri noen logisk forklaring på, men jeg var vel naiv og tok det for gitt at mennesker generelt sett har gode intensjoner med dyr.
Jeg skulle ønske jeg var mer opplyst på den tiden, og visste alt det jeg vet nå. Da hadde nok ting vært annerledes – men jeg kan heldigvis opplyse dere, før dere gjør samme feil som meg.
Med en gang vi kom ned dit fikk jeg en ekkel følelse – vi bodde i huset til hun som eide “gården”, og i hagen hadde hun et par små bur som løver og diverse andre dyr gikk rundt i. Her snakker vi små bur, områdene var mindre enn min egen stue i en 50 kvm stor leilighet i Oslo. Jeg fikk beskjed om å skrive på bloggen at løvene kun var i bur om natten, noe som ikke var sant for de var der også 70% av dagen om de ikke var ute med oss mennesker for å leke og bli tatt bilder av. Løveungene ble husdyr, noe de så klart ikke ønsker selv. Første dag la jeg ut bilde av løvene i buret, og fikk da streng beskjed fra eieren av stedet om å slette bildene. Det fikk jeg heller ingen ordentlig forklaring på, og jeg turte ikke å spørre så mye ettersom vi tross alt bodde hjemme hos eieren av gården. Da jeg måtte slette bildet funket ikke internett i huset, så vi måtte kjøre til et annet hus et stykke unna sent på kvelden, så viktig var det tydeligvis å få bildet bort fra internett. Jeg husker at jeg satt i bilen og det begynte å bli natt og vi kjørte til et annet hus, og på veien ble jeg da forklart hvorfor.. Uten å egentlig få en forklaring. Eneste som var sikkert var at bilde måtte bort.
Hadde jeg bare visst da det jeg vet nå.
Som regel så vi kun de små løvebabyene og oppeholdt oss rundt huset, men et par ganger kjørte vi rundt til de andre områdene hvor de større løvene holdt til. De hadde litt større områder og var ikke en stor del av oss “frivillige” sitt arbeid, de var så klart ikke rundt huset heller ettersom det tross alt ikke ER husdyr og på et punkt blir de for store til å kose med. Det jeg fikk forklart om gården generelt var at løveungene hadde dårlige foreldre som ikke ville passe på dem, men da kan man jo lure på hva de voksne gjør i bur? Hva ble de egentlig oppfostret til, og eventuelt reddet fra?
Hadde jeg bare visst da det jeg vet nå. Tanken på hvor løvene jeg ble kjent med den gang er nå.. Den er fæl. De er mest sannsynlig døde hele gjengen.
Jeg hadde en sykt kjip følelse, og den toppet seg da vi ble bedt om å være med på en auksjon. Dette er altså et opplegg hvor dyr selges videre, og flere av dem til noe som heter “canned hunting”. Opplegget er at løver blir oppfostret i fangenskap slik at mennesker senere kan kjøpe dem for å jakte på dem og henge dem opp som trofeer om de ønsker det. Å kjøpe en løve å skyte koster 250 000 kr, en flodhest 85 000 kr. Jeg ville ikke være med på auksjonen, og en dag da jeg var alene gikk jeg rundt og tok bilde av alle dyrene og sendte det til NOAH som igjen søkte opp informasjon om gården og stedene rundt, og forklarte meg situasjonen. Jeg bestilte fly hjem samme dag.
Når jeg hadde bestemt meg for å reise hjem krevde eieren av stedet lese igjennom hele blogginnlegget mitt oversatt til engelsk, altså innlegget hvor jeg forklarte hvorfor jeg dro hjem, og derfor turte jeg heller ikke å si ifra ordentlig fordi jeg var redd for å ikke få dratt hjem. Jeg var jo avhengig av dem for å få meg skyss til flyplassen osv, og jeg var i et fremmed land et helt kontinent fra hjemme. Eieren av gården prøvde hele tiden å overtale meg om at ingenting var galt, men det sier vel sitt når man ikke fikk ta bilder av burene og jeg heller ikke fikk skrive med egne ord hva jeg følte.
bildet er hentet fra bloodlions.org
Jeg har aldri turt å si ifra ordentlig om denne saken. Hverken når jeg var der, eller på bloggen i etterkant. Det er veldig ulikt meg! Men etter å ha lest bloggen til Kristina og dette innlegget klarte jeg ikke å holde meg unna lengre. Det er virkelig på tide.
HER kan dere lese en liste over gode og dårlige gårder. Gården jeg var på står på “THE UGLY” med beskrivelse: Breeding and taking cubs away to hand-raise them, using cubs to attract volunteers, allowing petting; ties to Letsatsi and Limpopo Predator Park and the owners are game traders who sell wildlife including lions. Nå skal visstnok gården være stengt.
Denne filmen visste jeg ikke om før jeg så den på Kristinas blogg, og nå har jeg sett hele. Den ligger gratis på nettet, link finner dere under youtubevideoen, og jeg anbefaler den virkelig. Her får man til og med se noen norske jenter som ikke aner hva de bidrar til – akkurat som meg.
IKKE dra å jobb med løver på denne måten! Det er en forferdelig og kynisk industri. Vær så snill!
Caps Urban Outfitters / (annonselenke)Genser HER / (annonselenke)Sko HER / Sekk Louis Vuitton
KLÆRNE MATCHER! Det er ikke hver dag. Jeg er interessert i klær men jeg er ikke opptatt av “fashion”, om dere skjønner? Jeg klarer ikke å henge med på trender, det føles så latterlig meningsløst, og selv om det er hyggelig når folk komplimenterer klærne mine er det nok det kjedeligste komplimentet å få. Det er jo bare å plukke opp et magasin og lese det som en bibel og VIPS, så har man fin stil. Men for all del, jeg liker fine klær men jeg kaster litt opp i munnen når folk sier ting som “duse farger er IN i høst”. Hvem bryr seg.
Jeg og Joakim så bridget jones på kino i går. Den var søt! Og jeg begynte å gråte som en foss, det kom skikkelig brått på for det var jo ikke en trist film. Men jeg synes mannen til Bridget ligner på morfaren min, i det minste slik han så ut da han var yngre om jeg skal tolke utifra bilder jeg har sett, og det fikk meg til å tenke på at morfar også har vært ung en gang og har fått barn og vært forelsket, trist glad, hatt håp og drømmer og alt mulig. Man tenker ofte at det er “de gamle” og så er det “oss unge”, men de eldre vet mest og har vært akkurat som oss en gang. Nå skal jeg sende morfar en SMS. Om dere enda har besteforeldre, gjør det samme. <3
Bildene er tatt av Stephen Grindhaug – klærne er sponset, men det er ærlige meninger.
Jeg har fått meg noen nye favorittklær! Vi alle husker vel Onepiece fra den tiden det tok heeeeelt av? Jeg var nok langt ifra den eneste som hadde en slik heldress i skapet, faktisk hadde jeg flere. Og nå bruker kjendiser som Kylie Jenner, Beyonce og Justin Bieber samme merke! Ganske kult. Men det mange ikke vet er at Onepiece også har masse andre kule klær, hvor stikkordene er komfortabelt, men likevel noe man kan bruke i sosiale settinger og ha på seg på for eksempel en fest. Her kommer mine favoritter!
Regnjakken finner du her. Altså, hvor kul er ikke denne? Det er sjeldent man finner en regnjakke som ikke bare ser bra ut, men som også holder det den lover – altså at man skal være tør – og at den passer lille lave meg. Den er gjennomsiktig og kan kombineres på mange måter uten at det ser dumt ut. Denne kommer jeg nok til å ha i mange år framover, ettersom den passer alle aldre.
Bomberjakke finner du her. Lett den varmeste bomberjakken jeg har prøvd, så denne kan jeg også benytte meg av i vinter. Den holder altså varmen uten at man ser veldig kompakt ut, hehe. Fin passform har den også!
Jumpsuit finner du her. Denne slapper jeg av med hjemme, i tillegg kan man bare slenge noe lett over å ha den på seg på byen. Den ser sykt fin ut alene, men jeg elsker også om man har en sort, lett jakke over som det er litt lengde på, siden den går så høyt i halsen. Da går det fra sexy til mer classy. Denne sovnet jeg forresten i her om dagen, så digg er den å ha på seg. Det er fantastisk å bare reise seg fra sofaen og så slipper man å skifte! PS! Denne er på 50% avslag nå!
Og sist, men ikke minst – originalen. Eller, kan jeg si en bedre versjon? Den er nå stram ved beina og armene, så den henger ikke og slenger over alt og man ser finere ut. JEG.ELSKER.DEN. Haha, det kjipe med å eie en sånn er at man aldri vil ta den av seg. Aldri. I går dro jeg i en middag med denne på, liksom.. Jeg klarte ikke å gi slipp. Dere finner den her! <3
Ps! Ikke glem konkurransen jeg har sammen med Onepiece akkurat nå, hvor dere kan være med oss å henge på Justin Bieber konserten! Det blir gratis mat, drikke og god stemning med mange av mine nærmeste, pluss da får jeg jo bli kjent med noen av dere. Meld deg på her!
ALTSÅÅÅ.. Joakim er seriøst den beste til å redigere videoer. Ikke for å skryte men jeg blir skikkelig stolt når jeg ser youtube-kanalen vår! Her får dere følge oss rundt i Tromsø når jeg var der på spillejobb 🙂
Hver eneste gang det står noe om meg i pressen hagler det inn med kommentarer som “men hva er dette for slags nyhet / tenk på det som skjer i Syria / dette er ikke spennende å lese om / VG burde skrive om ordentlige nyheter” og jeg blir like forundret hver eneste gang.
Er det ikke litt fint at man kan trekke seg tilbake å lese om ting som at jeg har gått opp i vekt eller hva kongefamilien gjør når verden ellers kan være så kjipt? Er det ikke greit å få klage over at det regner ute, at du har glemt noe du trengte å ha med deg på skolen eller at du falt i trappen, fordi man faktisk har behov for å gjøre det? Du kan ha det bra, selv om andre har det bedre. Du kan ha det kjipt, selv om andre har det verre. Du kan være opptatt av viktige ting, men samtidig lese blogger og drikke smoothie. Er det ikke flott? Hvorfor må man være et kjipt og negativt menneske?
Om jeg har hatt en kjip dag så liker jeg å trekke meg tilbake å lese om ting som ikke betyr så mye. Jeg liker å se på hjernedød underholdning, jeg liker å sminke meg og jeg liker å slappe av uten å få all verdens elendighet trykket opp i ansiktet. Dette betyr ikke at jeg er et grusomt menneske – det betyr bare at jeg er menneskelig. Jeg er helt for å være opplyst og engasjement, men jeg tviler så sterkt på at de som bruker tiden sin på å klage over hva VG skriver om faktisk tar et skippertak for å gjøre verden til et bedre sted.
Dessuten mente jeg at det faktum at jeg har gått opp i vekt og er happy med det er en fin og flott sak som kanskje kan hjelpe mange. Og da ER det jo viktig! Om noen kan legge seg den kvelden å føle seg litt bedre, så er det faen meg godt nok for min del.
Noen bilder jeg ikke la ut fordi jeg følte meg større enn det jeg var før, og jeg prøvde vel på en måte å skjule det litt. MEN HVAAAAA FAEN JEG SER JO FIN UT! Det eneste som ikke ser bra ut, er at jeg ser åpenbart usikker ut. OWN IT!
Som dere vet har jeg extensions. Jeg bruker tape, noe som vil si at jeg dusjer, trener, spiser, ligger og gjør alt mulig med dette håret, og det er i tillegg dyrt så man må ta godt vare på det. Jeg er derfor helt sjukt skeptisk til hvilke produkter som får røre håret mitt, og jeg tør som regel aldri med mindre frisøren min har gått god for det. Jeg fikk introdusert produktet Miracle Serum for litt siden, og etter å ha lest andres erfaringer opp og ned, turte jeg å teste selv. Det er jo så kjipt om håret skulle ha blitt fortere slitt enn nødvendig, men den gang ei! Håret mitt ble faktisk enda finere enn før!
Kort fortalt: produktet trekker inn i håret, og skal forvandle det fra livløst og tørt til levende og friskt med kun en behandling. Mitt hår, som er extensions, blir fort tørt og har sprukne hårender, og dette løste faktisk produktet. Jeg skal vise dere steg for steg..
Slik så håret mitt ut først. Her hadde jeg nettopp gredd det, men jeg har gamle extensions som samler seg, litt som dreads. Det kan man se på dette bildet.. Bare se på tuppene. De er som knuter, og ganske harde.
Så hopper man i dusjen og tørker lett igjennom håret, før man fordeler serumet i hendene..
Og så, mens håret enda er fuktig påfører man det og smører utover. Jeg lot det trekke inn i håret en god stund før jeg til slutt fønet over, men det er valgfritt så lenge du lar det trekke inn før du gjør noe annet. Det går relativt fort.
Og slik ble håret mitt! Dette bildet er knipset etter flere timer ute i New Yorks gater, uten hårbørste eller noe som jeg vanligvis er så avhengig av. Skinnende og friskere hår!
Dette produktet kan i mitt tilfelle sammenlignes med intensive kurer jeg har fått hos frisør. Så bra er det faktisk! Jeg vasker kun håret en gang i uken og er vandt til å måtte etterfylle med produkter i tuppene slik at det skal se bra ut, men nå er det 5 dager siden jeg sist brukte dette og har enda ikke måtte bruke noe reparerende serum i tuppene. Det sier vel sitt, det har holdt i flere dager! Definitivt noe jeg skal fortsette med. 🙂
Om dere vil teste produktet har jeg en rabattkode som er sophiehair som gir 30% avslag, og dere kan kjøpe det HER. Dere kommer ikke til å angre! <3
Jeg reiser til Spania til helgen for å feire en bursdag og blir borte i bare tre dager, og uken etter reiser jeg nok en gang til New York for å slappe av. Jeg elsker den byen! Men til dere som har lurt, jeg kunne aldri ha funnet på å flytte dit. Jeg elsker Norge, det er kun her jeg føler meg hjemme og ikke minst så elsker jeg jo Oslo så sykt høyt som dere allerede vet. Men det er gøy å oppdage nye steder å få venner fra alle hjørner av denne planeten. 🙂
Uansett! Jeg og lillesøsteren min har også bestilt en ferie. Dere husker kanskje at jeg ba dere om tips til hvor jeg og lillesøsteren min kunne reise? Valget falt til slutt på Malta, ettersom vi både ville ha en typisk ferie men samtidig ikke dra til Gran Canaria liksom. Vi blir bare fem dager, og jeg er veldig usikker på hvordan været er der nå, men vi skal sikkert ikke ligge å sole oss uansett. Gå rundt, spise mat, snakke og være sammen er det jeg ser fram til! Vi reiser 2-6 Oktober.
Dette er hotellet vi skal bo på, og det ser jo ikke så aller verst ut..
Sist gang vi var på ferie sammen var med familien i Florida, år 2013. Da kranglet vi mest bare, hehe. Men nå som vi har blitt eldre har vi også blitt mer like og godt er det:) Dette er første gang vi er alene sammen, og det blir nok enda mer digg for man har jo en tendens til å irritere seg veldig over foreldrene sine når man er hormonell, som vi begge sikkert var da, haha.
For rundt ett år siden var jeg tynn. Veldig tynn. Jeg er enda slank, men på den tiden veide jeg 15 kilo mindre enn hva jeg gjør nå. Det er ikke noe galt i å ha lav BMI så lenge man er sunn og tar vare på seg selv – men det var ikke tilfellet for meg. Da jeg veide som minst hadde jeg det ikke noe bra, jeg hadde ikke noe problematisk forhold til mat, men jeg ønsket ikke å spise fordi jeg hadde en klump i magen som ikke forsvant, og jeg følte meg mett av sorg. Hva fikk jeg høre på den tiden? “Du er så pen / fin / flink / vakker” når jeg egentlig bare var helt sykt tynn og tom i blikket og hva det nå enn måtte være.. Og da tenkte jeg for meg selv, “yes, da er det vel sånn her det skal være da”. Takk gud for at jeg har vokst så mye psykisk på ett år.
Kroppen min er naturlig slik at jeg har fått anlegg for å kunne legge på meg, men det skjer vel for de fleste når man blir litt eldre? Det er en naturlig del av det å bli eldre! Og hvordan blir det møtt? At jeg konstant blir sammenlignet MED MEG SELV. “Du var finere før / nå er du en hore / bloggen din burde få 18årsgrense” fordi jeg legger ut relativt uskyldige bilder av en kropp som for første gang på sykt lenge faktisk har det bra. Og jeg har det bra.
Det er en ny kropp å vende seg til. Jeg har alltid hatt såkalt “tigh-gap”, altså mellomrom mellom lårene, men jeg har ikke det lengre nå. Lårene mine holder seg tett sammen, armene mine er større og jeg passer ikke lengre størrelse xs. Jeg kan kjenne at fettet mitt rister når jeg sitter i en bil som humper, for eksempel, og om jeg går kan jeg kjenne at lårene mine lager bølger i noen sekunder etter at jeg har stoppet å bevege meg. Og vet dere hva? JEG elsker det, og det er synd at folk ikke lar meg. For jeg er en “JÆVLA HORE” og et “DÅRLIG FORBILDE”.
Jeg får skylden for å legge et kroppspress på jenter, men pekefingeren blir peket rett tilbake på meg og presser meg i retninger som at “dette er ikke rett, du er ikke bra nok”. FOLKENS, jeg kommer sikkert til å legge på meg 5, kanskje til og med 10 kg i årene som kommer, og hvem vet – kanskje mer. Om jeg en dag får barn kommer jeg ikke til å bli den type mor som stresser med å slanke meg rett etter graviditet, jeg kommer heller aldri til å slanke meg for å passe inn i en brudekjole, og jeg liker ikke grovt brød så da spiser jeg hvitt brød – og det er meg. Jeg trener mye (det går alltid i perioder), men jeg liker å holde meg i aktivitet og det gjør meg glad akkurat nå – men om jeg ikke føler for å trene hele resten av 2016, så gjør jeg ikke det heller. Likevel ser jeg ut som jeg gjør og det kommer jeg til å fortsette med.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg vet bare at jeg har en så enormt stor respekt for dere som støtter meg og heier på meg for det er beklageligvis sjelden vare. Jeg er en av de bloggerne som får mest hat, men jeg får også ekstremt mye kjærlighet. Til dere som trykker ned på andres kropper – ikke vær så usikre. Det er en klisje, men det er sant. Ta en lettkledd photoshoot, ha sex med lyset på, lær deg å kjenne din egen kropp, se på deg selv i speilet og se hvor vakker du kan være og hvor vakker du faktisk er – og om du ikke klarer eller ønsker å gjøre noen av disse tingene – så gi faen i å hate på de som faktisk klarer.
