I går var jeg på den årlige sommerfesten til magasinet ELLE, og jeg hadde det så gøy og formen i dag er likevel på topp! Om man ser bort fra at jeg har blitt syk, jeg sto jo ute i flere timer og til slutt regnet det og blåste som bare pokker, men absolutt ingen brydde seg. Festen ble holdt på taket til Steen & Strøm, det var fri bar, bra DJ, unge ferrari, arif og tomine harket spilte og jeg var med masse fine mennesker.
Jeg trodde helt ærlig at det kom til å bli en ganske klein fest, med masse påtvunget og stiv mingling men jeg kjente så mange og alle var bare hyggelige.
I går dro jeg og Joakim for å spise middag på L’Avenue før vi skulle på konsert. Det var veldig hyggelig å sitte ute i sola, spise god mat å se på mennesker – sistenevnte er det aller beste jeg vet, haha. Det finnes jo så sykt mye rare folk i denne verden! Og når jeg ser folk med en milliard bæreposer fra butikker som Dior, Louis Vuitton, Chanel og alt det der, så lurer jeg på om de shopper så mye hver eneste dag eller om de bare er en gang i året og så flotter de seg noe voldsomt med posene sine.. Who knows, bra for økonomien men verre for miljøet om man skal shoppe så mye hele tiden. Og ja, jeg shopper lite. Faktisk. (Nå kommer det, “ja men du flyr jo så mye” moralprekenen)…
Etter å ha spist gikk vi litt rundt og presterte å gå oss vill på vei til eifeltårnet, noe som var rart ettersom vi så det hele veien og så var det plutselig borte. Sånn kan det gå når man er surrehode nummer en og to på tur. Og så etter det fant vi nesten ikke fram til konserten, kom oss nesten ikke inn, og SÅ..
Endelig! Jeg var på konserten til Ariana Grande i Oslo Spektrum for ett år siden, og da var jeg ikke helt overbevist.. Jeg skrev vel på bloggen at hun var litt upersonlig diva og surrete på scenen, men dette var noe helt annet! Hun var dødsflink på kontakt med publikum, hun snakket personlig med flere i salen, tok selfier, kjente igjen folk hun hadde møtt før OG hun synger jo som en gud. Nå hører jeg på det nye albumet hele tiden, fikk mange av sangene på hjernen i går kan man si.. Og så snappet jeg jo mye for Universal. Tusen tusen takk til Universal for en sykt fin tur og opplevelse! Jeg gleder meg til mer!
Jeg er allerede i taxi på vei fra Gardermoen, jeg skal bare innom hjemme for å hente sko og så er det til makeupartist, frisør og til slutt stylist før ELLE-festen i kveld. Årets største kveld for mange, om man skal tro på ryktene.. Jeg har blitt invitert et par år men det er først nå jeg faktisk er i Oslo på selve dagen, så jeg ser fram til å finne ut hvordan det er. Jeg kjenner så mange som skal, så det kan nesten ikke bli feil!
Jeg og Joakim er framme i Paris! Det er så fint vær men vi har ikke fått vært ute enda, det er utrolig treigt internett (haha, alltid skal det være noe), så vi har brukt et par timer på å gjøre alt vi skal av jobbrelaterte ting på hotellrommet. Men, snart er vi ferdige!Og ja forresten, vi har møtt noen andre som skal se Ariana Grande live i kveld, Joakim er oversosial og får altså venner hvor enn man går.. Jeg er litt mer sjenert og sliter på den fronten, så da er det fint å ha han med som kan hjelpe meg litt på vei. Vi delte taxi med to andre og har hengt litt på hotellrommene til hverandre, og nå skal Joakim sjekke tinder her og jeg vurderer nesten å gjøre det samme. When in Paris..?
(annonselenke) Jeg har på meg en kjole fra Rebecca Stella i kveld, dere finner den her – på 60% rabatt dessuten! Vi skal snart dra å spise på l´avenu, i følge manageren min er det et “se og bli sett-sted”, så det kan jo bli spennende. VI VIL HA OPPMERKSOMHET!! Neida.
GLEDER MEG TIL DET HER! Husk å følg umusicnorge for updates hele dagen, og fra konserten.
Jeg og Joakim sitter på Gardermoen med neste stopp Paris! Jeg gleder meg veldig til et hektisk, men fint døgn i en av verdens vakreste byer sammen med verdens vakreste sjel<3 Og ikke minst skal vi jo se Ariana Grande på en lukket, privat liten konsert. Jeg er faktisk fan av det nyeste albumet og favoritten er thinking bout you.
Dere kan følge meg på snap hele dagen, bare legg til umusicnorge på snap! Jeg har en takeover på snappen til Universal Music under reisen i Paris, det blir både personlige snaps og masse fra konserten. Jeg har allerede snappet masse, så nå får dere virkelig et innblikk i mitt liv på en annen måte. Der kan man forøvrig følge mange av de andre artistene deres til vanlig, så det er masse spennende å følge med på.
Jeg er hos stylisten min Jostein Wålengen for å finne klær til ELLE-festen på torsdag. Jeg er så heldig som har Jostein som jobber med meg, han er så dyktig! Dette er ikke klærne jeg skal ha på meg, så derfor kan jeg vise dere. Men det blir en så fin kjole!
Denne uka har vært fantastisk, jeg kødder ikke. Det siste halve året har vært en emosjonell karusell (elsker de to ordene satt ved siden av hverandre<3) og jeg har enten vært helt på topp eller helt nede. Mye grunnet det forbanna bildet, slutshaming og hele den pakken, som dere sikkert skjønner. Det gjorde noe med meg, og jeg har vært så flink til å børste ting av meg å ikke la meg påvirke i så mange år, så da kom vel alt litt på en gang. Men takket være en fin debatt rundt saken, masse kronikker som jeg har likt å lese og IKKE MINST tilbakemeldinger fra leserne mine har gjort hele opplevelsen ganske grei. Nå er jeg klar for en ny start.
Det fineste komplimentet jeg fikk må ha vært at jeg er en “Noora” fra virkeligheten. Det er så viktig at man uansett kjønn tør å si ifra, å stå opp for seg selv. Jeg hater utrykket “vær litt mer mann”, for menn er ulike fra person til person, så vel som kvinner. Vi er bare mennesker, og vi er nødt til å slutte med å låse oss inn i kategorier basert på hormoner eller kjønnsorgan. Man kan da visst faen stå opp for seg selv uansett!
Her er meg. Med webcamera, duckface, peacetegn og ikke lengre slutshamed.
Om noen sprer bilder av deg og du anmelder, eller henger de ut, så kommer de til å bli forbanna. Og flau. Trust me, det har jeg fått erfare nå, gjett om jeg har fått kjeft etter at jeg tok saken offentlig? Men, da får gjerningsmannen bare bli flau eller forbanna, for jeg hadde det jævlig i seks måneder, og alle som opplever noe sånt som et offer har det jævlig. Om du hater å være flau, ikke gjør så forbanna flaue ting da.
Ja, det er faktisk fullt lov å si omg til det her. Jeg har lyst til å ROPE omg. For i dag bestilte jeg og min fine venninne Louise billetter til Ibiza! Vi har booket et sykt fint hotell, fly er også i boks, og nå er vel scooter det eneste som mangler? Og den såkalte “sommerkroppen”, undertegnede har gått opp 7 kg i 2016 men vet dere hva, jeg kunne ikke brydd meg mindre for jeg skal til IBIZA! Jeg driter i om jeg ikke passer noen av bikiniene mine, og har brukt alle pengene mine på hotell for jeg kan om så bade naken.
Nå har jeg brukt Bio-Oil mot strekkmerker i flere måneder (les her og her), og jeg vil gjerne tipse dere om den igjen! Bio-Oil har en veldig grei pris, akkurat den jeg bruker koster bare 120 kr og kan kjøpes på blant annet Meny, Boots Apotek, Vita (online her), Life, Coop Obs +++, så det er veldig enkelt å få tak i og du må ikke bestille online.
Man påfører det enkelt ved å smøre produktet på hvor du føler behov for det. Bio-Oil blekner både arr og strekkmerker, jeg personlig har valgt å bruke oljen på siden av lårene.
Lite tips: Man kan også bruke Bio-Oil som primer under foundation, mot statisk hår eller tør hodebunn 🙂
Og her er resultatet jeg har fått!
Til sammenligning, sjekk ut linkene øverst i innlegget hvor jeg har lagt ut bilder for noen måneder siden. Det er en helt SYK forskjell!
Om dere likevel ikke skal tro på meg, så tok jeg en runde i en facebookgruppe (beauty-addicts) og spurte jentene der om de har erfaringer. Her er noen av svarene jeg fikk:
Dette er da altså helt vanlige jenter som ikke får et eneste øre for å skrive noe positivt. Dette er bare et lite utdrag av masse fine kommentarer om produktet!
Dere kan kjøpe Bio-Oil her! Jeg lover, den fungerer, og jeg er så glad for å kunne tipse om et såpass lett tilgjengelig og rimelig produkt!
Dette er et utrolig vanskelig innlegg for meg å skrive. Vanligvis løper fingrene mine løpsk over tastaturet og ordene bare triller ut, men akkurat denne opplevelsen sitter så langt inne for meg. Det er så ekkelt. Det er forferdelig, det er ydmykende, nedverdigende og jeg føler meg krenket. Jeg er jo krenket. Jeg har holdt munnen min lukket om det så lenge fordi jeg hadde vel et håp om at alt skulle forsvinne, om jeg ikke snakket om det så eksisterte det ikke. Men etter at saken omsider ble henlagt tenkte jeg at jeg er NØDT til å bruke min stemme og min posisjon til å dra igang en debatt rundt hevnporno og slutshaming. Om jeg kan hjelpe noen, så hjelper det også meg.
Dagen etter vixen blogawards burde vel ha vært en av de fineste dagene i mitt liv. Da fikk jeg landet litt i alt som hadde skjedd, men jeg rakk å nyte suksessen i kun et par timer. Jeg våknet, og det første jeg blir møtt av er en melding fra en venninne. “Du må ringe meg. Viktig”. Hun forklarer kort at det har kommet ut et bilde av meg. Bilde? Hvilket bilde? Hjernen min jobber på høygir, jeg blir kvalm, jeg forstår ikke hva hun snakker om. “Et bilde der jeg er veldig full..?” spør jeg. Jeg aner ikke hva hun snakker om. Men nei, et bilde av meg av seksuell karakter, for å si det sånn. Hun sender meg bildet, jeg zoomer inn og ut, studerer og kan for det første ikke forstå at det er meg, for jeg har aldri tatt et slikt bilde eller godtatt at noen har fotografert meg i en slik setting. Jeg klarer for det andre ikke å forstå hvem som har hjerte til å sende det ut – og spre det rundt. Hvem kan være så jævlig? Jo, en gutt jeg stolte på, var glad i og hadde gjort alt for, men slått opp med da forholdet ikke fungerte. Hevnporno.
I løpet av den dagen får jeg sikkert 20 lignende telefonsamtaler. De påfølgende dagene blir det verre. Og enda verre. Mamma og pappa får høre om det, hele familien min, alle vennene mine.. ALLE har sett det. Det var helt forferdelig. Dette var i Januar, og enda i dag – seks måneder senere – må jeg snakke om det nesten hver dag. Det er så forbanna slitsomt og unødvendig, det er energi jeg kunne ha brukt på kule ting og istedenfor må man ta hånd om dritt som det her.
I en liten periode etterpå følte jeg at jeg bodde i Oslo tingrett. Jeg var der kontinuerlig, jeg hadde lange samtaler med politiet og jeg fikk advokat. Jeg anmeldte, og det er jeg glad for. Men til tross for masse beviser, hvor et av dem er en innrømmelse fra gjerningsmannen skriftlig, så ble saken henlagt. Etter denne perioden mistet jeg evnen min til å være åpen og skrive fritt på bloggen, det har dere kanskje merket. Mye av det på grunn av media som i ettertid ringte meg og sa “om du ikke uttaler deg om denne saken nå, så skriver vi om det uansett og printer bildet”, kun for å få en uttalelse fra meg. Jeg måtte personlig ringe redaktører å gråte over telefonen for at de skulle la være.. Ikke minst ble jeg truet flere ganger av privatpersoner som sa “30 000 kr, eller så sender vi bildet til alt av medier i Norge / legger det ut på denne nettsiden / i dette forumet” osv.
Dette eskalerte kanskje og ble mye større enn det hadde trengt å være fordi jeg er offentlig, men likevel er det ikke bare meg som blir utsatt for såkalt “hevnporno” og det føles ikke mindre ille uansett hvem du er. Jeg tror faktisk jeg hadde taklet dette verre om jeg var yngre og ikke hadde et så svært support-system rundt meg. Folk tar selvmord over saker som dette, når skal man få en lov som gjør at man føler seg trygg? Ikke minst, når skal slike allerede eksisterende lover faktisk fungere? Jeg leste her om dagen at en gutt hadde blitt dømt for å vise fram bilder av exen sin til noen. Det er bra, men grunnen til at det kom i avisen er fordi det er unntaket og ikke regelen, dessverre.
Det er så viktig i situasjoner som det her å huske på at DU som blir utsatt for hevnporno ikke har gjort noe galt. Det er helt normalt å ha sex, det er ikke noen big deal. Hva så, liksom? Jeg bryr meg egentlig ikke om det. Men jeg bryr meg om at seksualiteten min ble “tatt fra meg” på en eller annen måte. Det høres kanskje rart ut, men jeg følte at en av de få tingene jeg har som kun er mitt plutselig ble alle sitt. Om så du ligger med 10 ulike menn i uka eller 1 i året, det har ikke noe å si – noen ting vil man ha for seg selv. Det er helt greit å ta bilder av seg selv frivillig også, og selv om jeg har tatt lettkledde bilder før er ikke dette fortjent. Det er ikke greit at en person jeg stolte på og delte et helt liv med har gjort dette mot meg, og det hadde ikke vært greit om han var en random fyr. Dette er kanskje en drøy sammenligning, men om du har sex flere ganger frivillig, og så blir du voldtatt, så er det uansett en voldtekt. Om du tar bilder av deg selv frivillig, men så blir noe tatt og spredt mot din vilje, så er det også et overgrep og det burde det ikke være noen tvil om, uansett hvilken type person man er.
En ting som også sjokkerte meg var at jeg ble framstilt, og snakket til som om jeg var en hore. Hvor blir det av gutten i bildet? Han er jo der, han også, men han fikk man aldri hørt noe om og han seilte videre til tross for at han 1. har tatt et bilde uten tillatelse. 2. har spredt det videre. 3. også er med på bildet, og var fullt klar over det. Men JEG er den som har gjort noe galt? Det er ikke greit! Denne slutshamingen kommer fra både menn og kvinner, som “jaja hun fortjener det”. Skal man da la være å ha en seksualitet eller en kropp? Jeg ELSKER kropp og sex, men det er MIN kropp og MIN seksualitet.
Om du noen gang får et bilde som du forstår ikke er helt heldig for personen involvert – gjør deg selv en karmatjeneste og ikke send det videre. La det være. Be personen som har sendt deg det om å slutte å være så jævla patetisk, og så kan du i det minste leve videre med god samvittighet.
Jeg har vært ute og spist på Blaa her i Porsgrunn, og ladet batteriene mine i 20 minutter på hotellrommet – for nå stikker jeg! Jeg gleder meg masse til en kveld full av dans og moro. Tenk at jeg får gjøre dette, som er det beste jeg vet!? Så heldig jeg er!
