Elsker når bloggere bare “ah, høsten er her”, fordi det visste vi jo ikke fra før av.. Men ey, se på disse fine bladene da! Jeg elsker denne årstiden, bedre enn sommer og vinter. Anywho, jeg sitter i sofaen sammen med mine to gutter og koser meg. Robin har bestemt hvilket program som snurrer på skjermen så det er så klart noe svensk reality med masse kjendiser jeg aldri har hørt om, og vi har nettopp spist en heeel pose full av smågodt fra Yummi Heaven. Det var helt kaos på godteributikken idag, faktisk! Jeg måtte bryte meg fram til favorittgodteriet mitt, jeg hadde nesten glemt at godis er forbeholdt lørdager for de fleste og da går jo alle helt bananas.
Jeg har på meg skjer fra burberry / jakke fra h&m / bukse fra nelly her / sko fra louis vuitton
Jeg har sovet så sykt lite den siste tiden, og da begynner jeg å føle meg litt nede. Jeg klarer ikke å jobbe slik som jeg vil, jeg klarer ikke å fokusere og ja.. Jeg vil gjerne hente meg litt inn på søvn nå, kan man jo si! Jeg skal lage meg en smoothie tenker jeg, og så faktisk legge meg. Robin blir forbanna for at jeg ikke sitter våken men det gjør jeg hver kveld nesten, og likevel må jeg stå opp tidlig fordi jeg ikke har fri i helger, og det er det ikke alle som forstår. Well well!
Jeg tror at for å skulle holde seg i form er det viktig å finne en trening man selv liker. Jeg går til personlig trener nå og da, og det er jo helt greit, men ikke akkurat så veldig morsomt og jeg tenker kun når jeg er der “herregud nå trener jeg, dette er så jævlig, håper vi snart er ferdige” og den kneika ser jeg aldri ut til å komme meg over. Da jeg var med på “mitt dansecrew” trente jeg i minst åtte timer per dag uten å tenke over at jeg trente, og slik skal det jo være! Jeg hadde det så gøy og kroppen min ble så fin som den aldri har vært før. Åh, jeg vil tilbake dit..
Derfor tenkte jeg at jeg har lyst til å starte med poledancing. Altså DANCING, ikke fitness helst. Jeg elsker å drive på med det, jeg føler meg sexy og feminin, i tillegg til at jeg får trent. Så, om noen av dere driver med poledancing (eller fitness) i Oslo, ta kontakt med meg på mail [email protected]! Jeg vil trene en dag i uken og aller helst privat. Det hadde vært så gøy 🙂
Her kommer endelig alle bildene fra shooten jeg hadde for litt siden! Jeg elsker virkelig utrykket i bildene og ikke minst så elsker jeg meg selv på disse. Jeg føler man kan se inn i sjelen min på en måte.. Man ser hvem jeg er på innsiden, noe veldig få fotografer får fram i meg. Det er flinke Jostein Wålengen som har stylet meg, Desiree Matsson har tatt bildene og dere kan lese intervjuet til saken her. Jeg vil virkelig gjøre en lignende shoot flere ganger i løpet av mitt liv, mamma skal henge noen av disse på veggen haha:-)
Og forrsten.. WOW er klokken virkelig så mye!? Her har det gått fort i svingene kan man si, jeg og Robin har ikke vært sammen på en uke (han har reist) så vi glemte oss helt bort å koste på sofaen hele kvelden. Jeg som egentlig satt meg ned for å blogge klokken 19, hehe..
Nå i disse dager kan man se episoden hvor jeg var med på “Trinny & Susannah oppdrag norge kjendisversjon” og ettersom dette nå er godt over ett år siden hadde jeg glemt det av. Jeg satt her å lurte på hvorfor jeg overhodet takket ja til det når jeg angret så mye etterpå, men jeg kom vel fram til at jeg først sa nei, og så sa jeg ja etterhvert fordi jeg ble overtalt og fordi jeg tenkte at jeg har jo sett de damene på tv i mange år, så det kunne jo bli en gøy ting å prøve.
For det første – jeg har ikke NOE imot at andre styler meg. Jeg har mange flinke venner som jobber som stylister, jeg elsker å prøve nye ting. Men jeg HATER å bli fortalt eller plassert i en bås som at “nei, du må se sånn og sånn ut for å bli tatt seriøst”. I hele mitt voksne liv har jeg “kjempet” mot den UTROLIG antifeministiske holdningen at du er nødt til å se ut på en viss måte for å være på en viss måte. Må man dekke seg til for å være smart? Det er en holdning vi burde ha lagt bak oss for lenge, lenge siden. Så at jeg ble behandlet sånn på tv gjorde meg trist, fordi jeg trodde jeg gikk til et feelgood-program om å være seg selv, men å lære å kle seg etter kroppsfasong..? Som jeg også fikk inntrykk av at denne såkalte kjendisversjonen var. Hun som stylet meg sa jo veldig fint at jeg har en umulig kroppsfasong å style for å se fashion ut (klærne hun ga meg var jo overhodet ikke fashion..), noe som heller ikke er sant. Selv om jeg velger å kle meg som en såkalt knulledukke så har jeg peiling på hva mote er, og jeg vet at jeg ikke trenger å gå i helsort med en highwaist bukse og oppknappet skjorte for å se fashion ut. Det er som å si at jenter som er større eller har former, ikke kan være en del av motebildet. Og det faktum at hun mente de skulle skrubbe av all brunfargen min, og at jeg ikke ble trodd på når jeg sa at jeg faktisk var så brun, jeg hadde et ørlite flak av spraytan på som de sprayet bort veldig fort men min naturlige farge var jo enda mørk under – det var jo sommer. Så de sto å skrubbet og skrubbet meg og jeg gråt fordi det var ubehagelig, og Trinny kom inn igjen og ropte “why the fuck is she still tan!?”. Haha.. Kanskje litt komisk i ettertid, men det var en forferdelig stressende dag og jeg følte meg veldig liten…
Jeg blir også flau når jeg ser etterbildene, fordi resultatet ikke ble noe bra. Jeg ser ut som en 12 år gammel jente som overhodet ikke prøver å bli tatt seriøst. På bildet hvor jeg er MEG, så har jeg i det minste en viss form for selvtilitt. Det høres ut som om jeg har noe å si, kanskje. På bilde de har stylet ser det ut som om jeg lurer på hvem som har sluppet en fis, liksom. Og klærne er jo veldig basic, ikke high fashion? Dette er kanskje high, men mer som “i was high and went to a clothing store for adults when I was 14 years old”. Sånn så jeg ut..
Jeg har jo endret meg mye siden den gang, også i klessveien og personlighet. Jeg ville ikke blitt med på et sånt program igjen, og nå vet jeg hvilke stylister jeg liker å eksperimentere med og jobbe med for å få meg til å skinne, ikke for å få meg til å se ut som, men ikke minst føle meg som en feilplassert idiot. Men når det er sagt, de andre damene som var med var superherlige, jeg elsket produksjonen bak som virket tok vare på meg og så til at jeg hadde det fint, og alt STARTET veldig fint da jeg trodde jeg og Trinny som stylet meg fikk en god kjemi. Det er vel bare selve beskjeden alt dette ga ut som jeg mente ble feil, og det har ingenting med konseptet i seg selv eller produksjonen å gjøre, så er det klart.
Først takk for all hjelp angående stalkeren min! Faktisk tror jeg at jeg har funnet ut hvem det er nå, takket være en genial bloggleser som hadde plukket opp litt her og der av en stalker jeg hadde offentlig på facebook før som jeg senere blokkerte. Sykt er det ihvertfall, at han kom “tilbake” så lang tid etter. Jeg skal gi dere en oppdatering etterhvert som saken utvikler seg!
Det virker som om jeg siterer Ida Wulff (en av mine favorittbloggere) på en daglig basis, haha. MEN hun skrev ihvertfall for litt siden “prøv å ha vedens beste jobb, å ikke klare å gjøre den bra”. Slik føles det vel også for meg. Verdens beste jobb har jeg, men jeg er totalt tom for.. magi? Provokasjoner? Altså jeg tror det er fordi jeg holder på å skrive bok og jeg virkelig sitter våken om nettene og bare tømmer hodet, legger sjelen min i det verket.. Jeg sparer liksom det beste til den. Men den blir veldig bra altså! Ah, nå skal jeg slutte å mase om boka. Det er jo enda et helt år til den kommer ut.. Eller et halvt år. Kommer litt an på meg, egentlig. Burde vel egentlig ikke ha nevnt boken på bloggen overhodet for nå har jeg virkelig et press på å levere, haha. Men det er en bra ting!
Nå sitter jeg og skriver en liten liste over ting jeg må huske å kjøpe i morgen! Til mat bruker jeg alltid “Mattilbud” som er en app, men til litt diverse skriver jeg det bare i avtaleboken. En merkelig liste, sier du? Som for eksempel b-vitamin for hest eller pukka oil? Vel, begge deler er fantastisk for hår. Jeg kan gi dere en liten liste over små lifehacks, det var noe å blogge om! Tar det i morgen 🙂 Fin skrift jeg har, forresten? Har jo glemt hvordan man skriver med penn nesten, så tragisk.
Ellers kommer endelig de fantastiske bildene jeg tok sist uke ut! De går live imorgen så da kan jeg vise dere på bloggen, første gang jeg følte meg vakker og alt det der. Mamma skal henge bildene på veggen, så det sier vel noe? Gleder meg!
Jeg sier det rett ut, jeg har en stalker og det irriterer meg noe jævlig. I starten tenkte jeg greit nok, det er synd i han som har en sosial intelligens som åpenbart ikke fungerer, og jeg skal bare la det gå. Men nå tror jeg faktisk ikke at jeg klarer det lengre heller.
Dette er en mann som har mailet meg hver dag i en god stund nå, noen ganger opp mot 40 mailer hver dag, andre ganger ned i 5-10 mailer per dag, men aldri mindre enn det. Han leser alt om meg på internett og ser aboslutt alt jeg gjør på tv, noen ganger handler mailene hans om det, noen ganger handler mailene om hva han gjør og andre ganger handler det om meg og han, og vårt liv “sammen”. Vi har jo aldri møttes før, men han innbiller seg altså dette og han tror vi er sammen og har et langdistanseforhold fordi jeg er (i følge han) en så støttende kjæreste. Det er jo greit nok at du har en person som skriver så mange mailer til deg hver dag, men hver gang jeg blokkerer mailen hans for det er jo irriterende, så lager han en ny mail og skriver igjen som om ingenting har skjedd. Han kaller meg prinsessa si, at han savner meg, spør meg om jeg husker den og den gangen (som er ting jeg ALDRI har opplevd!) etc. Jeg har jo sagt før engang at jeg har en slags stalker, og da sendte han meg mail og bare “åh stakkars deg som har en stalker, jeg skal passe på deg!”. Altså, hva gir du meg..
Så greit nok at jeg har et menneske som sender meg titals av mailer hver dag og vet absolutt alt om meg, ikke nok med det – han vet også alt om vennene mine! Han kan sende meg lange mailer som handler om folk i livet mitt, her om dagen var det altså Joakim (fotografvennen min) han skrev en hel historie om, også ting som aldri har skjedd, og for litt siden var det Anne-Sofie og han har også sendt meg sang dedikert til henne. Han bor ikke i Oslo da, heldigvis. Bilder av seg selv uten klær har han også sendt et par ganger så vidt jeg vet, men han sender sikkert også det hele tiden..
Han sa også at jeg er grunnen til at det er slutt mellom han og hans tidligere kjæreste, at han slo opp for meg fordi hun ikke godtok at vi alle tre skulle være sammen, og at endelig nå kunne bare meg og han være oss. Jaja, ok… Jeg har nå vært ute av huset i 7 timer og sjekket mailen nettopp. Jepp, 15 nye meldinger fra han da, gitt. Om bare innbilte scenarioer som skjer i hodet hans. Jeg åpner kanskje mail fra han en gang i uken, som regel med uhell, og da er det alltid et eller annet sprøtt. Det er helt tilfeldig at jeg fikk med meg alt han vet om Joakim og Anne-Sofie for eksempel.
Som politiet sier, jeg kan ikke anmelde noen som ikke er farlig. Neivel, hva skal man da gjøre om noen er grusomt irriterende?
Jeg tror ikke noen mennesker er direkte synske som at de kan tippe hva lottogevinsten er, men jeg tror enkelte mennesker leser andre så lett og kan fostå situasjoner veldig bra, og dermed “se framtiden” bygd på logikk og lære en mye om seg selv. Så derfor bestemte jeg meg for litt siden for å oppsøke en klarsynt!
Jeg hadde fått tips om en dame via hun som fikser neglene mine, etterhvert kom altså denne klarsynte hjem til meg. Det var litt merkelig for hun fortalte meg at hun leser i kort og i kaffekopper og jeg tenkte bare herregud, leser framtiden i kaffekoppen du liksom.. Men hun forklarte meg etterhvert at hun gjør jo egentlig ikke det, men det brukes som en veileder for å få folk til å åpne seg, altså slippe ut energien sin. Kanskje litt vanskelig å forklare, men. Slik som det gikk til hjemme hos meg var at jeg trakk tre kort, og mens jeg trakk kortene skulle jeg tenke på hva som er viktig for meg i tiden framover. Jeg følte meg egentlig veldig distansert og lurte på hva i all verden jeg holdte på med, nå har jeg virkelig sett alt for mye på tv tenkte jeg, for dette betyr jo ingenting. Noe hun også merket, for da jeg trakk kortene sa den klarsynte (la oss kalle henne A) til meg at jeg var veldig lukket og ikke slapp noen inn på meg, heller ikke henne.
Det som skjedde deretter var veldig spesielt. Hun sa ting om meg som jeg for det første aldri har fortalt offentlig, aldri har skrevet noe sted og egentlig aldri fortalt til noen. Det blir jo veldig privat men hun kunne dra fram konkrete hendelser i mitt liv, ting som har skjedd og ting jeg sto midt i der og da. Jeg ble faktisk veldig sjokkert og tenkte at det her kommer jo aldri noen til å tro på, for alle skal jo alltid begynne med logiske forklaringer, meg selv innkludert før jeg opplevde dette. Det som var så sjokkerende var jo hvor detaljerte beskrivelsene hennes var. Så fortalte hun meg at jeg og kjæresten min nettopp hadde fått en kontrakt sammen som gikk ut på jobb og som også handlet om penger og at jeg ikke måtte være nervøs for det, at det kom til å gå bra. At jeg måtte flytte om jeg fikk sjansen bort fra Norge men at hun ser jeg ikke tør. At jeg har mange falske venner i livet mitt, men at det komme til å synes før om en måneds tid (noe som er nå, og det skjedde), og ja masse greier men det der var det minst personlige som jeg også føler for å nevne her.
Jeg var egenlig mest nervøs for at A skulle ta helt feil og at jeg kom til å sitte i en veldig klein situasjon med en klarsynt hjemme hos meg som hadde bommet totalt, men istedenfor satt jeg der å måtte skjule det enorme sjokket jeg fikk. Jeg fikk mange pekepinner på livet mitt framover som jeg ikke har klart å følge (selvfølgelig..) og da ville visse ting skje, som også har skjedd. Altså jeg fikk konkrete advarsler som jeg ikke orket å bry meg om å følge og hva skjedde? Jo, nettopp det hun fortalte meg. Så det er først nå i det siste jeg har virkelig innsett hvor sant alt var!
Jeg skal definitivt tilbake til henne, og da skal jeg skrive mer og kan også skrive navnet hennes om dere ønsker det 🙂
Jeg har fått mange spørsmål og henvendelser om hva som egentlig skjedde i min forrige videoblogg. Overlevde jeg å fly ut av vinduet? Ser rommet mitt sånn ut? Kan man virkelig føne håret med en flaske?
Filmen har jeg laget i samarbeid med infinitum, som driver panteordningen i Norge. En reklamefilm for en god sak. Nemlig det å pante flasker og bokser! Du kan jo egentlig ikke føne håret med en flaske, men om du panter en flaske sparer du like mye energi som når du føner håret i fem minutter. En eneste flaske inneholder også nok energi til å snakke i 322 timer i mobilen.
Jeg har aldri tenkt så mye over dette med å pante, jeg har bare gjort det hele livet og er lært opp sånn hjemme. De fleste jeg kjenner panter jo også, så hvorfor ble jeg med på akkurat dette prosjektet? Det er så mye i denne verden som vi mennesker skaper men aldri kan gjenvinne – flasker er ikke en av dem. Hver gang du panter, blir den gjenvunnet og trenger ikke lages på nytt. Ganske smart, om du spør meg. Da jeg fikk vite hvor mange flasker og bokser vi ikke panter i Norge per år fikk jeg helt sjokk. Antallet er 150 millioner, det er helt sinnsykt mye! Det er så bortkastet, og kunne så lett vært ungått. Da hadde vi også hatt masse mer energi å ta av.
Jeg har ikke pantet enhver flaske eller boks jeg noen gang har kjøpt, det skal jeg ærlig innrømme. Men etter å ha lært litt mer om hvordan alt fungerer skal jeg fra nå av huske på å pante alt! Det er jo ingen grunn til at jeg ikke skal det. Om dere laster opp bilder av dere panter og bruker #pant4like som hashtag, skal jeg inn å kommentere / like bildet deres 🙂 Jeg gleder meg til å se!
Ellers så var reklamefilmen supergøy å være med på, og JA – jeg fløy ut av vinduet på ekte. Det var altså et sett med personer og jeg var festet i noen tråder som løftet meg opp og ut, og en stor vindmaskin sto bak meg og blåste alt i ansiktet mitt. Om dere ser nøye på filmen kan dere faktisk se at jeg fanger extensions i lufta der, haha. Veldig morsomt! De hadde også laget et rom som skulle ligne mitt, med bilder av meg og alt mulig. Sykt gøy å få være med på!
Da jeg først begynte å tjene penger som 16-åring sparte jeg så og si alt. Til tross for en fin økonomi bodde jeg hjemme til jeg ble 19 år, og om jeg skulle kjøpe noe vurderte jeg alltid lenge om det var rett for meg, omså det var noe så lite som en sjokomelk. Jeg er veldig glad mine foreldre har lært meg verdien av penger og at jeg den dag i dag alltid tenker meg om både to og tre ganger før jeg gjør et innkjøp, samme hva det måtte være 🙂
Derfor føles denne gaven fra meg, til meg, litt ekstra deilig. Et lite (eller ganske stort) klapp på skuldra for den harde jobben jeg har gjort og alt jeg har klart å stå igjennom. Det har jammen ikke vært lett alltid! Så denne skal jeg ha til jeg blir gammel og grå, så får min eventuelle datter arve den etterhvert, etc. Det er jo sinnsykt at en veske kan koste så mye, men ey – det er vel verdt det?
Så ja, idag kom endelig min første Chanel hjem til meg, og det gjorde dagen min ganske mange hakk bedre. Jeg har forstoppelse og ligger bare i senga, klarer ikke å gå eller noe. Krampene er helt forjævlige. Men nå kan jeg i det minste se på en fin veske mens jeg er i smertehelvette. Og ja, for tre uker siden var jeg hos en klarsynt og jeg fikk en ganske konkret advarsel om falske mennesker i livet mitt. Det har jeg fått hardt bevist de siste dagene, men en ting er ihvertfall ikke fake og det er min chanel. Haha, det er da noe..
Jeg har laget mange videoblogger i min tid, men dette må være den jeg er mest fornøyd med selv! 🙂 Jeg håper dere liker den og kanskje plukker opp noen gode tips! Den er veldig kort, så det skal ikke være så vanskelig å lære seg selv om tipset gjør en stor forskjell.
