Nå begynner det å bli et par år siden jeg for første gang trykket publiser på denne bloggen. Jeg hadde målet ganske klart allerede da, jeg ville bli en kjent blogger men jeg ante ikke hvordan. Å ha vært meg selv ser ut til å ha funket ganske bra, men jeg startet som 16 år gammel og fra da til nå har jeg gått igjennom mange faser. Man kan si at jeg har provosert meg opp og fram, men jeg har jo aldri gjort det med vilje. Jeg har bare vært en fan av å ta bilder i lite klær og har hatt sterke meninger sånn “naturlig”.

Nå for tiden derimot har jeg vokst opp. Jeg vil jo enda ha en kjent blogg, men jeg vil mye heller være anerkjent enn bare kjent. Det vil si at folk kobler navnet mitt mot noe positivt, og ikke bare masse skandaler eller blottlegging av privatliv. Jeg har jo utallige bilder på telefonen og kameraet mitt hvor kroppen min er on fleek – jeg har en dødsfin rumpe om jeg står i rett vinkel, så om jeg hadde lagt ut et bilde i string? Vel, da hadde også lesertallene steget i taket. Jeg kunne også ha skrevet om alle mine personlige skandaler, hver gang jeg og R har en krangel, eller alt jeg har sett og hørt i denne såkalte kjendisverdenen. Kanskje jeg skulle ha forlovet meg bare på “liksom”? Laget en plan med Robin om hvordan vi skulle skapt mest mye blest? Alt går, og jeg ser mennesker gjøre det hele tiden. Jeg holder meg for god for det, fordi jeg orker ikke å bygge opp min karriere basert på bare tull og tøys, det varer ikke i lengden uansett.

En dag skal jeg gifte meg, en dag skal jeg få barn og en dag kommer alt det til å skje – men skal jeg gjøre det for lesertall? Nei, jeg skal gjøre det for min del. Nå vil jeg holde fokuset på noe bra, jeg vil inspirere 🙂 Alt det der andre? Det får ta slik som livet går sin gang, og ikke for at jeg skal tjene ekstra kroner på annonseklikk. Jeg vet ikke engang om jeg ønsker å blogge den dagen jeg får barn, det får tiden vise. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Meeeeen om du likevel ønsker noen lette tips, så kan du se på meg fra “jeg vil bli kjendis” på vgtv som vi spilte inn for over ett år siden. Gud, som man har forandret seg. Jeg er med litt ut i programmet. 

men helt ærlig, absolutt alle kan få sine 15 minutters berømmelse, men det handler om å kunne jobbe videre med det å bygge det til en karriere. Da MÅ man være smart, jobbe hardt å ha en egen greie som man kan kjøre hardt på. Jeg ønsker at den greia skal være meg, mine meninger og hva jeg står for, og jeg nekter å la min karriere være avhengig av noe så overfladisk som kroppen min eller menneskene jeg omgås med. Det har jeg vel skjønt det siste året. Jeg er så sterk og uavhengig som menneske, så om jeg vil legge ut lettkledde bilder er det ok, MEN jeg har så mye mer å spille på nå så da trenger ikke å ha det som en “main thing”. 

Jeg trodde helt ærlig talt ikke det var mulig å elske noen så mye som jeg elsker deg. Jeg gleder meg til hver gang vi skal møtes, og jeg må nesten gråte hver gang jeg skal være borte fra deg. Du lyser opp hele mitt liv og jeg kunne ha gjort hva som helst for deg! Om morningen hopper jeg opp fra sengen kun for å se deg, og uansett hvor sint jeg er går det aldri utover deg.

Min lille Charlie, du er den fineste i verden!!!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hver gang jeg har det jævlig kommer han for å trøste meg, han passer alltid på meg like mye som jeg passer på han. Han er min favorittgutt, og mitt verste mareritt er at noen skal skade han.. Trodde ikke man kunne elske et dyr så mye, jeg! Jeg trenger ikke barn i livet mitt, jeg har jo hunden min haha. Barn er ikke min greie, ihvertfall ikke før jeg er gift. Jeg forstår ikke hvorfor barn er så spennende, men er vel bare fordi jeg er så laaaaangt ifra å være på det stadiet i livet mitt personlig. Jeg tenkte før, av en eller annen grunn, at jeg ønsket å være ung mor og heller kunne “leve livet” når barna er ute av huset, men nei jeg innser bare mer og mer hvor mye jeg vil gjøre før jeg har et barn. Hele livet forandrer seg jo da. Så får jeg heller få et barn om lesertallene synker. NEIDA.  

Helt siden jeg var en liten jente, har det vært slik. Man skal ha mest mulig venner, leke mest mulig leker i friminuttet og være mest mulig sosial. Man skal dra på kino, ut å spise, feste, reise sammen til skolen, reise sammen generelt, shoppe sammen, gråte sammen, le sammen. Og alt det er fint, jeg liker å snakke med mennesker. Men jeg elsker virkelig mitt eget selskap også. 

Jeg elsker å sitte for meg selv å gjøre absolutt ingenting. Om jeg en dag har null planer og vet jeg bare kan surre hjemme på kvelden, så blir jeg så utrolig glad! Jeg kunne gjerne ha vært sosial, jeg kunne gjerne ha snakket med folk, men det er så utrolig godt å ikke være det. Og av den grunn føler jeg meg unormal, fordi jeg er fornøyd med å være alene. Sitte alene i stua. Kjøre trikk alene. Gå i butikker alene. Sitte på en benk i en park alene. Jeg kan til og med være på resturant alene, eller konsert. Og det synes enkelte folk er. . flaut?

Er jeg virkelig unormal?

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Ja hei fra verdens mest ustabile menneske som har sovet to timer natt til idag, sitter våken nå og er vel vitende om at jeg må opp 08:00 i morgen. Jeg begynner å føle meg som superwoman (eller Bill Gates?) for nå trenger jeg bare to timer søvn per natt virker det som. Det har jeg nemlig hørt at Bill Gates også gjorde, tenk alt man får utrettet i løpet av en dag da! Jeg håper nesten det holder seg sånn, haha. Men om noen uker er jeg vel tilbake i mine faste rutiner med 12 timer per natt som absolutte minimum.. 

Ellers så jobber jeg for fullt, det er jo mye på gang for tiden.. Jeg skriver mest, egentlig. Det er virkelig deilig for meg å skrive bok, det er så mye jeg får reflektert over som jeg ikke har tenkt nok på tidligere, og mine indre demoner (haha) kommer virkelig fram. Jeg tror det blir en spennende tid! Og det er også derfor jeg ikke får sove, for det er på natten jeg skriver best. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jumpsuiten finner dere her / cardigan er en venninne sin.

Nå skal jeg tilbake i workmode! Vi snakkes i morgen honeeeys. 

deler av innlegget er reklame

Jeg elsker å lese, og i en hektisk hverdag er de få stundene jeg har for meg selv med enten et magasin eller en bok noe jeg setter svært stor pris på. Da får jeg et lite avbrekk fra hverdagen, det er en helt annen følelse å åpne et ferskt magasin enn å bare åpne pcen hvor jeg blir distrahert av både bloggen, facebook og mail.. Jeg har i lengre tid fått blader som DET NYE, Elle og Costume i posten, faktisk har jeg nesten alltid med meg et nytt magasin i veska så leser jeg når noen ledige minutter viser seg. Nå har jeg begynt med enda et blad i posten, nemlig Rom123! Jeg er veldig glad i interiør og prøver hele tiden å gjøre små endringer hjemme som i tillegg er økonomisk forsvarlige, derfor liker jeg dette bladet godt i sammenligning med andre interiørblader. Her trenger du ikke en million og får virkelig de mest fantastiske tipsene, enten du er student, bor hjemme eller har en fast inntekt. Det var via dette bladet jeg fikk inspirasjon til den nye løsningen i stua mi etter at vi oppusset forresten, for å få mest mulig plass ut av lite areal.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Jeg hadde med meg dette bladet til frisøren igår (nerd som jeg er) og nå er det i veska igjen når jeg løper rundt i byen. Hvorfor? Jo, fordi jeg har funnet en hel liste over ting jeg vil ha på budsjett, ting jeg aldri ville ha funnet på egenhånd. Så nå blir det litt shopping for min del!

Man får 5 utväger av bladet + en sykt fin lysestake rett hjem i postkassen om man bestiller her. Det er et sykt godt tilbud som jeg ville ha tatt ihvertfall! 

Ellers.. Så har jeg sommerfugler i magen fordi det skjer så mye spennende. Vi snakker extensionskolleksjon (ja, den er på gang, men den må være perfekt før jeg lanserer!), vi snakker ny musikk (noe som også må være perfekt) og vi snakker BOK! Jepp, its on. Nå er det på gang, på ordentlig. Jeg er glad, jeg føler meg uavhengig og fri. Det har jeg nok aldri følt før.