Stort sett gråter jeg kun av dyr eller veldig gamle mennesker, og jeg tror aldri jeg har blitt rørt av en tale før. Da jeg kom over denne her var jeg sikker på at jeg ikke kom til å føle noe men HERREGUD, jeg ble et emosjonelt vrak. Seriøst, se den, og tenk over hva dere har og hva dere gjør med livene deres.
Jeg har vært skikkelig dårlig de siste dagene, noe som også drar ned på humøret når jeg ikke får gjennomført alt jeg gjerne skulle ha gjort. Da er det fint å ha en god kjæreste. Enkelte dager føles livet tungt, og i perioder kan også et forhold føles tungt når rutinene veier for hardt – men slik er det vel for alle, om alt går på skinner hele tiden er det jo ikke noe gøy. Jeg er veldig glad for alt vi har kommet oss igjennom, og jeg er glad for at vi begge føler det samme. Idag la jeg en liten gave i bilen til han som han så en liten stund etter, og tydeligvis har han aldri blitt så glad før i følge han selv, haha. Men det føltes fint, jeg ville jo bare takke han for å være en enorm støtte for meg.
Toppen min finner dere her – og så har jeg fått ny farge fra spraytanhuset idag.
Ellers lurer jeg veldig på hva jeg mente med “11:00 – tvinnspilling” som står i avtaleboken min for imorgen. HVA gjelder det? Jeg har ikke skrevet navn eller oppmøtested, herregud.. Så om noen av de det gjelder leser dette, kontakt meg på mail enda en gang!
Jeg har nettopp blitt avhengig av en ny app, og nå føler jeg for å tipse dere om den. Denne kommer jo til å revolusjonere klessalgene våre framover, haha!Nemlig mobilepay! Dette er en app hvor du gratis kan sende penger, be om penger og dele regningen. Dette er en helt ny app som ble lansert 20 august 2015, så den er enda veldig fersk – men den funker veldig bra! Skulle ønske den fantes da jeg enda bodde hjemme og ba mamma og pappa om penger, haha 🙂 Det gjør alt så mye lettere, jo!
♥ Alle kan bruke appen, du trenger kun et mobilnummer! ♥ Den er gratis å bruke, UANSETT beløp. ♥ Alle over 15 kan bruke appen, uansett hvilken bank du har. ♥ Dere kan lese mer HER.
Nå kan du også laste ned appen å være med i en veldig fin premie! Om du laster ned appen og utfører en transaksjon er du automatisk med i trekningen av 1000 kr hver eneste uke, og hver uke er det 20 vinnere. Vinneren blir kontaktet via nummeret som er registrert i appen, og konkurransen pågår i en måned.
Om du vil vite mer info, kan du sjekke det ut HER! MobilePay er nordens ledende mobilbetalingsapp, og det er ikke uten grunn 🙂
.. Så skulle det ha vært en victorias secret butikk i Oslo! Om jeg ikke tar helt feil finnes det jo en nå i både Danmark og Sverige, så hvorfor ikke her i landet? Jeg elsker body minstene deres, men viktigst av alt er jo at undertøyet deres er det eneste som virkelig alltid passer meg perfekt uten å koste en million. Bare å gå rundt å se i en victoriassecret butikk er gøy, fordi det er så fint innredet som en stor jentedrøm.
Kanskje vi skal starte en gruppe eller noe for å få en slik butikk her til lands? Da gjør vi jo nesten alle gutter en tjeneste også, med tanke på hvor mye lettere det blir å kjøpe gaver til kjæresten sin
Jeg er med min venninne Fetisha hos meg, vi har spist burger fra Illegal og stått litt på hver vår classy walk, haha. Det er altså hva man gjør om man er på besøk hos meg! det er så gøy, og Fetisha fikk det til etter et par minutter så nå vil hun at vi skal gå ut å stå litt på det. Vi har sett gamle episoder av “total blackout” på youtube, så når vi er ferdig med en episode her skal vi gå ut i bakgården og øve litt, hehe 🙂
Hehe, ikke så lett det her i starten, nei…Min fine venninne!! Gruer meg sånn til hun skal reise jorda rundt snart 🙁
Og forresten, om dere er vegetarianere, burde dere dra på illegal burger! Det er et utrolig godt utvalg av burgere der, og jeg liker alle sammen. Så dette har blitt vår lunsj / middag / kvelds idag!
Nå er det tid for å rulle litt rundt ute! Snakkes litt senere, dere.
Er det en ting jeg er sjeleglad jeg ikke hadde i oppveksten, så er det instagram. Takk gud for at det ikke fantes sier jeg bare, for nå som 20-åring har jeg til og med til tider et problem med å håndtere bildene jeg ser der på rett måte. Jeg følger en hel haug av såkalte “inspirasjonskontoer”, faktisk tror jeg det begynner å bli opp mot 300 ulike som jeg følger hvor jeg får servert alt fra dyre biler, vesker, reiser, kropper og forhold som man bare drømmer om. Man ser perfekte øyenbryn, lepper, hår, klær og det “verste” av alt er at dette er jo ikke kjendiser, dette er relativt vanlige jenter som tydeligvis er et par hakk over alle oss andre på skalaen.
Jeg tror ikke det er kjendiser som gir oss dårlig selvfølelse nå om dagen, for om du har en IQ som går over det steget at du kan åpne en dør, da tror jeg også du forstår at svære kjendiser har stylister som får deg til å være den beste versjonen av deg selv til alle tider. Det er de “vanlige” jentene, som plutselig ikke er så vanlige likevel. De er jo perfekte! Perfekt filter, perfekt hår, perfekt pose. Kanskje det ligger 100 bilder bak det ene de valgte å poste, ikke vet du og ikke vet jeg – men du forbanner deg selv likevel for at du ikke tar deg tiden til å finne akkurat den perfekte selfien, du også.
Jeg for min del har aldri vært interessert i rumper, men etter at jeg begynte å følge så mange inspirasjonsbrukere så er jeg plutselig jævlig interessert i å ha en svær rumpe og en liten midje. Det er NESTEN fysisk umulig å få en kropp som man ser ofte på instagram, visste dere at man kan ta fillers (som restylane, ca ) bare i rumpe og hofter også, i tillegg til at man kan drive med “freezing” som former midja di perfekt? Men dette tar man jo inn, man sluker det som om det er normalen og lurer til seg selv “hvorfor er ikke jeg sånn?” Eller hvorfor klarer ikke JEG å tegne slike perfekte bryn, ha den tynne magen, det lange håret eller en oppkjørsel full av porscher? Jeg merke jo selv at til og med venninner av meg begynner å strebe etter å se ut som en inspirasjonsbruker på instagram. Bilder av fancy lunsj, en dyr pengebok, roser på bordet og hva man nå enn måte finne på, kun for å måle opp til et slags glansbilde. Det gjør meg gal, og jeg fatter virkelig ikke hvordan jeg kan ha så mange følgere når instagrammen min ser såpass uinspirerende ut som den gjør.
Når kvelden kommer er jeg som regel veldig sliten, men de jentene man ser på instagram som er slitne, de har den perfekte dotten på hodet, perfekte bryn likevel og en oversized t-shirt med et kult quote, med det perfekte filteret over. Jeg kommer hjem og ser ut som en bilulykke, er sur og gretten, prøver å være deilig i det samme undertøyet kjæresten har sett en million ganger før, kose, sove. Thats life right there, og det har ikke noe filter på seg. Men det er på en måte noe mer vakkert med det enn en rosebukett oppstilt på et bord, men det glemmer man jo. Nå som til og med bloggere gjør sitt ytterste for å se ut som et interiørmagasin blandet med noe plantasjen har spydd ut, da blir man lett påvirket og føler seg ikke god nok, selv om man har et bra liv.
Jeg personlig jobber dødshardt hver eneste dag med å bli den beste versjonen av meg selv, oog jeg har virkelig måtte kjempe for at det skal bety noe annet enn å være tynnest, penest og med de flotteste formene på kroppen. Når man scroller igjennom instagram er man nødt til å tenke “men hva er egentlig viktig for meg?”. Det som er viktig for MEG er å spare penger til jeg blir gammel, sikre barna mine en god framtid og å leve et liv med små hverdagsluksuser. Nå som jeg jobber med både tv, musikk, egen extensionskolleksjon, bloggen OG en bok, da holder jeg faktisk på å bli gal men jeg strever på – ikke for å kunne legge ut fine bilder av det jeg kjøper, men fordi jeg vil ha en sikker framtid. Jeg føler det er viktig å legge fokus på å jobbe hardt for tryggheten sin del, for stabilitet, ikke for å vise verden at du har råd til ditt og datt. Alle og enhver kan få kjøpt seg en chanel om de bare vil, men ikke alle har aksjefond, en lang og hard studietid med gode karakterer, et forhold som har klart seg igjennom enorme hinder eller en stor sparekonto til dine framtidlige barn for det kan man jo ikke legge ut bilde av – og da er det plutselig ikke kult overhodet. Jeg liker det materialistiske, og det er deler av hva som holder meg fra å flykte ut i skogen i en trehytte for å tenke på livet. Jeg tenker så mye på universet at om jeg ikke hadde det overfladiske som holder meg tilbake ville jeg blitt sprø. Men jeg håper bare det en dag blir like kult med ambisjoner og fokus i livet, som perfekte øyenbryn og en fin veske. Desverre er øyenbryn som Cara mer #goals enn å forandre verden.
Håret er satt opp i en “messy bun” og jeg er i totalt slappe-av-modus. Dere vet når man sånn ca er ferdig med alle dagens gjøremål og kan slappe av med en serie resten av kvelden uten å føle at man misslykkes i livet som prioriterer avslapping over alt annet? Det er SÅ deilig! Og på snakk om håret mitt, så spør veldig mange av dere hvordan jeg setter det opp på denne måten når jeg har clip in extensions. Det er faktisk veldig lett, og jeg skal vise dere bedre når min egen extensionskolleksjon kommer ut!
Jeg har selskap i sjokomelka denne kvelden, og ellers leter jeg febrilsk etter kontrollen til apple-tven.. Den kontrollen er så liten at jeg mister den hele tiden og da blir det jo ikke noe tv på meg, haha.. Så i denne ellers vanlige mandagen kan jeg fortelle dere at Isac Elliot kommenterte bildet mitt på instagram tidligere, for å så slette kommentaren sin (???) og like bildet istedenfor. Jeg tok uansett screenshot av kommentaren hehe.. Selv om jeg har møtt Isac et par ganger er det jo litt stas når noen liker bildet ditt, og jeg har stor tro på at han kommer til å slå igjennom utenfor skandinavia snart
Vi snakkes om litt, dere! Nå må jeg finne den der kontrollen og få sett litt på tv..
Jeg har alltid vokst opp med felles middager, meg og familien min. Det dabbet kanskje litt ut etterhvert da jeg heller ville spise på rommet fordi jeg var for lat til å gå ned, og til tider ville kanskje jeg og søstra mi heller se på tv, men som regel var vi alle samlet der. Rundt et lite bord som etterhvert ble til delte middager fordi jeg og lillesøsteren min ville spise noe annet, en mamma som laget mat utifra hva vi ønsket oss uten å få et eneste takk. Og igår innså jeg faktisk noe. Det er middagene mine med familien som i størst grad har vært med på å forme den personen jeg er idag.
Jeg er veldig flink til å snakke for meg, argumentere å få fram mine synspunkter på en måte som treffer andre. Dette har jeg ikke lært på skolen, dette har jeg lært rundt middagsbordet. Jeg og pappa har alltid snakket om politikk, nyheter, miljøvern og dyrevern når vi har spist middag, og selv om meningene har vært delte har jeg lært masse. Jeg har lært hvordan jeg skal formulere meg, uten å egentlig bli fortalt det. Når man nesten hver eneste dag i 19 år får prøve seg på å diskutere, fremme sine synspunkter og blir utfordret til å tenke selv, da lærer man. Både jeg og lillesøsteren min er sterke individer og jeg har null tvil om at hun, som nå faktisk bor alene på andre siden av jorden, kommer til å klare seg. Derimot har vi aldri snakket om følelser, det har mest bare vært irritasjoner og provokasjoner vi har snakket om, noe som har gjort at jeg skygger unna krangler som går på det personlige. Jeg er elendig på å formulere hva jeg føler til andre mennesker og om mine følelser blir angrepet så løper jeg heller unna. Jeg har aldri sett mamma og pappa krangle, jeg har heller aldri sett dem gråte, noe som også har formet meg ekstremt. Jeg mener egentlig det er en bra ting, ingen bør se foreldrene sine ha det vondt selv om jeg gjerne skulle ha snakket mer om følelser noen ganger. Det var aldri et savn der og da, men per nå har det gjort endel med meg.. Jeg klarer jo ikke snakke om det innerste for meg selv, med de som betyr mest.
Jeg snakket med en venninne igår, og hun fortalte at rundt hennes middagsbord snakket de alltid om dagene deres, fortalte detaljer, lo og spøkte med hverandre. Det er også den personen hun er idag – hun prater masse, forteller detaljer om dagene sine og jeg er sikker på at ingen hverdagshendelse hun opplever går uhørt. Dette har hun jo lært akkurat der, med familien sin når de samles for et måltid. Jeg merket det også når jeg har spist middag med moren til Robin og han, hvordan de snakker om følelser, ting som har skjedd og hva som skjer på innsiden av en, noe som også har formet han mye. Det er totalt ulikt fra meg, noe som også har gjort at vi er veldig ulike i diskusjoner, jeg og han. Han er flink til å prate om følelser, jeg er elendig på det. Jeg er flink til å tenke ansvarlig og se andre enn meg selv, han er ikke så god på det. Nå som jeg tenker over det, de vennene jeg har som aldri har spist med familien sin egentlig, og som ikke snakker om noe spessielt, de er også elendige på å åpne seg opp til andre mennesker, snakke om følelser og vise hvem de er. Sprøtt, er det ikke?
Jeg skal ikke si at dette er harde fakta, men jeg tror at akkurat den halvtimen man har med familien sin der er så utrolig viktig, og hvordan man velger å bruke den. Hvordan man snakker med hverandre, om man i det hele tatt gjør det, og hva man sier. Så jeg vil gjerne bruke dette siste avsnittet til å si TAKK til spessielt pappa som har utfordret meg så mye hver eneste dag, for at du har lært meg å formulere meg, for på det har jeg også bygd min karriere. Takk for at dere tvang oss til å spise med dere og takk for at du stilte spørsmålstegn ved tingene jeg sa, og takk for at jeg fikk stille spørsmål tilbake. Jeg har lært så mye av det, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det med mine barn. Takk for at du, pappa, har lært meg så mye om verden uten at jeg har trengt å forlate stua. Takk for at du har gitt meg den sterke stemmen jeg har, og takk til dere begge for at dere har delt så mye av meg som har gjort at jeg ser andre enn meg selv. Den halvtimen hver eneste dag hvor vi spiste sammen som kanskje virket så ubetydelig da har formet så mye av meg, og jeg hadde aldri klart meg uten.
Og til dere begge – takk for at dere har lært meg hvordan jeg skal bli mot mine barn, og det er mer verdt enn noe annet.
Som dere vet gikk jeg på noen sterke piller mot acne over en periode som man får utskrevet av lege. Jeg er ferdig med den kuren for en stund siden, og med en gang jeg avsluttet behandlingen ble jeg veldig redd for at alle urenhetene mine skulle komme tilbake. Jeg så etter noe jeg kunne bruke som ikke var like skadelig for kroppen, jeg ville ha et kosttilskudd som hjalp spessielt på huden. Og det fant jeg jo!
Skin Repair, som nå er min nye favoritt funker for alle hudtyper, men er også gunstig for å opprettholde en vakker hud etter bruk av medisin mot acne leste jeg på nettet før jeg selv startet. Og det er helt sant!
Pillene inneholder kollagen som utgjør den primære støttestrukturen i huden, og sørger for hudens fuktbalanse og smidighet, som faktisk på sikt hjelper mot rynker også. Vakker hud kommer først og fremst fra innsiden, og det er hva disse pillene hjelper med!
Etter at jeg gikk på den sterke acne-huden ble jeg kvitt kvisene, men huden min var veldig tørr, den så litt “blass” ut og jeg følte at huden var ganske skjør etter en hard behandling og mange år med sterke kurer og kremer. Etter at jeg begynte på Skin Repair har jeg merket at huden min ser mer “fresh” ut, jeg ser sunnere ut i huden og jeg får en finere glød / farge i ansiktet. Jeg er veldig fornøyd, og legger alltid pillene i sminkemappa mi slik at de blir tatt hver dag.
Skin Repair kan bestilles HER, til bare 149 kr. Lykke til ♥
Hei bloggen! Jeg er i sykt godt humør idag, og det beste er vel at jeg ikke har noen særlig grunn til å være ekstra glad idag – jeg bare er det. Nå høres det jo ut som om jeg er konstant sur, det er jeg ikke, men dette føles bare som en flott dag!
(reklamelenke) Genseren er Anne-Sofie sin / bukse finner dere her / veske louis vuitton
Det er overskyet i Tromsø idag, og når Anne-Sofie sier “det er 17 grader” betyr det egentlig mye kaldere så vi har gått en kjølig tur til butikken og tilbake for å handle inn godteri og pizza. Jeg reiser hjem idag, så vi skal bruke tiden på litt venninnekos før jeg må dra til flyplassen. Det har vært en veldig hyggelig helg her, men jeg gleder meg også til å komme hjem å sove med min kjæreste igjen.