En god blanding!

Haha, så morsomt å se gamle bilder. På en måte så minner du meg om meg selv på den alderen, selv om vi stilmessig var helt ulike, var jeg også en person som skilte meg veldig ut. Jeg passet aldri inn, og fikk en del stygge blikk. Jeg var veldig opptatt av å kle meg fint og voksent, mens de fleste gikk i adidas eller bulabukse gikk jeg i dressbukse, høye hæler og bluser. Men jeg husker den stolthetsfølelsen jeg fikk når jeg klarte å gå imot strømmen, det er kanskje det jeg husker best fra ungdomskoletiden. Når jeg ser tilbake på gamle bilder, eller tenker tilbake på starten av tenårene får jeg alltid en slags klump i magen. Det er ikke det at det gjør så vondt, jeg husker stortsett alt det fine best jeg også, men jeg vet det var mye vondt, mye mer vondt enn jeg husker. Likevel kjenner jeg veldig på et savn fra den tiden, jeg savner på en måte å leve som jeg gjorde da, alt var så nytt og spennende, og man hadde så mye følelser, både på det gode og det vonde, det gjør egentlig ganske vondt å tenke på at man aldri kan få den tiden tilbake.

Jeg var utrolig heldig med barndommen min og har nesten kun gode minner fra oppveksten skolen <3 Trist å tenke på at ikke alle har det sånn, men fint å se at det kan gå bra likevel, som med deg 🙂 klem!

Svevende koselig å hyggelig innlegg synes jeg jeg hører musikk i hodet og når jeg sover så ser jeg alt jeg har opplevd i klar film å når jeg går for by en rose hekken så springe ut å Nydelig Drømmens rose duft som Lokta skikkelig godt synes jeg ønsker deg alt godt og en riktig god kveld sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀♥️

Jeg har mange gode minner fra gode øyeblikk, det har jeg. Vi fikk oppleve ganske mye med foreldre som nektet å dra til “Syden” som alle andre, men som heller tok oss med på campingturer rundt om i Europa. Det var fint å vokse opp midt ute i skogen, helt til man ble tenåring og ville ut xD
Barndommen er også litt forvirrende og mørk å tenke på. Jeg følte meg aldri helt tilpass, jeg sleit med å få venner og følte meg ofte som et romvesen. Nå i voksen vet jeg hvorfor jeg hadde det sånn (Asperger-diagnose som 30-åring). Så avogtil kan jeg være litt trist over at ingen “så” meg og det jeg strevde med.

Barndommen min husker jeg som usedvanlig lykkelig og fin. For uten om mine foreldres skilsmisse, har jeg omtrent kun gode minner. Jeg tenker ofte over hvilket privilegium jeg har som har hatt en så fin oppvekst.
Digresjon, hva er månetegnet ditt? Er det tilfeldigvis skorpion?

Av og til kan situasjoner eller mennesker i fra visse perioder i livet mitt røre til minnene og få meg til å føle meg 14/17/19 osv igjen. Det er dritt fordi jeg vil jo være den sterke personen jeg har jobbet meg frem til i dag. Da må jeg trekke pusten og minne meg selv på hvor jeg er, hvem jeg er og at det er ok at ting har vært annerledes. Dessuten hjelper det å ikke henge med de menneskene som fremskynder usikkerhet i fra «fortiden» 🙂 Vi er alle en «work in progress», men tror det gjelder å være ærlig med seg selv når disse følelsene kommer snikende og ta de på alvor for å kunne gå videre 🙂

Litt kjedelig innlegg akkurat dette her synes jeg og det gjør gjerne at jeg ikke får lyst til å legge igjen kommentar også (sånn siden du spurte i går). Men siden du etterlyste flere kommentarer tenkte jeg at jeg skulle legge igjen en allikevel.. Søte bilder, men sånne gamle bilder har vi sett veldig mye av på bloggen før (selvom det ikke nødvendigvis er akkurat de samme). Faktisk litt trist å se hvor mye du har forandret på utseendet, selvfølgelig kommer noe av forandringen av at du har blitt eldre, men du er jo nesten ugjenkjennelig:(

Jente 28: Takk for en veldig klok kommentar! <3 Det trengte jeg å høre.

Eeelsker når du deler gamle bilder!!!

Morsomme bilder! Du har forandret deg mye, men heldigvis har også styling en del å gjøre med det. Man blir heldigvis flinkere med både hår og sminke med årene 😀
Jeg vokste opp med rus og vold i hjemmet, så mye av livet mitt frem til jeg var 16-17 har jeg rett og slett fortrengt. Men det er jo heldigvis noen gode minner derfra med venner og kjæreste! Det er det jeg husker best. Men kjenner til den følelsen av en sang eller lukt som bare sluker deg og vipps så er man nesten tilbake.

Så gøy med gamle bilder. Artige øyeblikk 🙂
Jeg liker ikke så godt å se bilder fra min egen oppvekst. Selvom jeg er glad og smiler på bildene ligger det en mørk historie bak. Bråk, vold, vond skillsmisse, mobbing, sexuelle overgrep. Jeg er blitt voksen, men den vesle jenta inni meg existerer enda. I perioder og øyeblikk oftere enn andre dager . Jeg er blitt mer selvsikker, men lite skal til for å dra meg ned igjen. Mørket i meg lever tett under overflaten .Unngår triggerne så godt jeg kan. Prøver å fokusere på hvem jeg er nå, at da var da og at jeg kanskje er blitt en bra person med bra personlighet på grunn av alt. Jeg setter pris på “store” små øyeblikk i hverdagen og alt jeg faktisk klarer. Jeg har blitt mer glad i meg selv med årene. Jeg liker å være annerledes ,noe jeg hatet før. Jeg liker å smile og le mye. Samtidig er jeg en alvorlig person ved siden av den barnslige personen jeg kan være.

Likte dette innlegget! Kjekt å se gamle bilder og gratulerer med dagen til Anne-Sofie!! Så fint at du har en venn gjennom så mange år.
Når jeg tenker tilbake på barndommen er det nesten kun gode tanker, så føler meg veldig heldig på det punktet!
Vgs var ikke like lett, men man lærer mye om seg selv ved å være gjennom både mørke og lyse tider i livet!

Herregud då gøy å se! Man ser at dere storkoser dere og det er alltid like gøy å se 😁 Gratulerer med dagen til henne 🎉

dette innlegget traff meg rett i hjerteroten. hadde de 3 jævligste årene på ungdomskolen, og lukter jeg parfymen jeg brukte på den tiden får jeg helt angst og masse flashbacks. takler det ikke! så jeg skjønner absolutt hva du mener og det suger skikkelig.

Ikke så veldig bra. Vokst opp med ei mor som er alcoholiker. Mobbet fra 2:e klasse til 10:ene. Jeg byttet skole 3 ganger men brev likevel mobbet. Dem gjorde aldri noe med dem som mobbet uten jeg måtte bytte skole så jeg har hele livet slitt med lav selvtillit. Men når jeg snakker med andre så fortell dem at det var mye verre enn det jeg husker så man kan vel være glad for at hjernen velger å kutte ut mye av det vonde.

Jeg kan ikke si at barndommen min har vært perfekt, men jeg kan heller ikke si at det har vært en helvete heller. Mye skjedde og ikke alt endte like godt, dessverre, men skjedd er skjedd og livet går fremover. Når man er voksen tar man et valg i sitt eget liv og jeg har fortsatt mange ting som må repareres selv om jeg er 19. Folk kan si jeg har hele livet foran meg, så vi får se. Har klart mye bare på 2 år! ❤️

Det kan være utrolig vondt for meg hvertfall å tenke på fortiden, men det er også morsomt og spennende å tenke alt en har gått igjennom og hvor mye man har vokst siden det. I tillegg er det alltid gøy og cringe å se hvordan man så ut på den tiden haha!

Det bildet med rettetang rett, helbleket og sideskille hår, tynne oppover bryn og stort skjerf tar meg såå tilbake til tidlig 00 😂 minner meg om meg selv på den tiden 😂 herlig å se tilbake på gamle bilder!