Hele fjoråret føles som en tåke, men i det siste har energinivået mitt begynt å stige. Endelig har jeg godt mot over fremtiden som gjør at jeg orker mer. Jeg har hatt mange tanker i det siste, og mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort en så god jobb med bloggen. Men de siste ukene har jeg prøvd å kjøre på og blogge mer, bygge den mer opp liksom. Jeg vet ikke om dere har merket det, men jeg har i alle fall lagt ned mye mer tid her. Det har gått fint og plutselig har jeg begynt å tenke i gamle baner igjen. Har jeg det egentlig helt fantastisk? Har jeg bare klaget over ingenting det siste året? Alt går jo fantastisk fint!! 

Men nei. Jeg vet at følelsene mine har vært, og er reelle men jeg er stolt av meg selv som har jobbet hardt for å bli mer.. glad. Eller i det minste mer rolig på innsiden. Man kan ikke klare alt. Jeg er ikke et supermenneske og må innse det. Jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ønsker bussturen hjem bare skal vare i flere timer for jeg orker ikke å gå av. Og jeg har mange dager hvor jeg ligger og stirrer i taket fordi jeg ikke har motivasjon eller styrke til å gjøre noe. Jeg kan se på meg selv i speilet og virkelig bli sur på meg selv fordi jeg er irritert over personen som møter meg. Men det går bedre! 

Og det gjør ingenting å ha denne lille mannen ved min side i et par dager til. Selv om han er sint og hater Kasper, haha.