I dag har jeg vært i flere møter på rad, og i ett av dem fikk jeg et merkelig kompliment.. “Du er selvgod, på en bra måte”. Jeg fikk vondt i magen først og skjønte ikke hvordan det kunne være bra, det er ikke sånn jeg ville ha beskrevet meg selv. Han fikk utdype og da forsto jeg etterhvert, han mente at jeg er veldig rett frem. Jeg er veldig på. Der kjenner jeg meg igjen, jeg har et mål med alt jeg gjør. Det skjer ikke spontane møter bare for at, jeg hater å småprate og kommer til poenget med en gang. Det høres kanskje negativt ut men det er ikke sånn ment, jeg ønsker bare at vi alle skal få utnyttet tiden vår best mulig. Kanskje man kan kalle det selvgod, men jeg vet bare hva jeg vil. Og jeg er ydmyk. De egenskapene tror jeg funker bra sammen, og det er en fullt mulig kombinasjon. Jeg er veldig takknemlig for alt som skjer i livet mitt, men jeg vet min egen verdi. Så ja – ofte når kvinner vet sin egen verdi blir de trampet på og kalt “bitchy”, men da får det bare være. Heller det, enn å bli tatt utnyttelse av. Og jeg tåler om noen kaller meg sur tross alt. 

Jeg er glad for alt jeg har gjort, men det betyr ikke at alt har gått bra. Det er ikke alltid jeg blir fornøyd med resultatet, men jeg er likevel fornøyd med alt jeg har gjort – fordi jeg har gjort det selv og jeg har turt.

Takk for fine kommentarer angående serien i går. Jeg ler meg ihjel av de som kommenterer at Fetisha snakker for mye engelsk.. Hun er jo Amerikansk? Så det er jo ikke noe rart. Men hun burde ta det som et kompliment, at folk ikke finner noe verre å klage på. Uansett, i kveld skal jeg og kjæresten på show og så ut på middag. Gøy!