Som noen av dere kanskje allerede er klar over ble jeg innlagt på sykehus forrige uke, og der ble jeg i fem dager. Innleggelsen skjedde ganske spontant så jeg rakk ikke ta med meg pc og kamera som jeg trenger for å oppdatere, men det hadde heller ikke hatt noe poeng ettersom formen var så elendig at jeg knapt klarte å se på mobilen. Det var fem tunge dager, men både under oppholdet og nå etterpå setter jeg skikkelig pris på det norske helsevesenet og ikke minst at jeg er frisk til vanlig. Jeg hadde bare et par dager på sykehus, mange på min alder har flere år. Det er forferdelig å tenke på, og krever en styrke jeg ikke klarer å se for meg en gang.
Det var først og fremst betennelse i nyrene jeg ble innlagt for, og jeg føler meg bedre nå selv om jeg ikke er helt frisk. Jeg har sykemelding i to uker, men jeg kommer bare til å holde meg unna jobb ut denne uken. Jeg klarer ikke lengre, og jeg føler meg sikkert helt fin om et par dager. Jeg er hos familien min på Ullern akkurat nå, jeg har vært her i et par dager for å slippe å være alene, men jeg reiser nok hjem igjen i morgen etter middag. Når alle andre er på jobb / skole sitter jeg bare og ser ut av vinduet og lever et liv som ikke eksisterer. Disse dagene finnes på en måte ikke, de bare passerer. Jeg snakker ikke med noen, jeg gjør ikke noe spesielt, jeg utretter ikke noe kult og jeg tenker heller ikke på noe som er særlig bra. Aller mest tenker jeg på all tiden jeg kaster bort, og at livet ikke er en generalprøve – det er selve forestillingen. Det gjør dager som dette vanskelige.
Sykeklærne. Shortsen er gammel fra nelly, genseren er fra M by M, tøflene tilhører min lille kusine som faktisk er i Harstad akkurat nå. Håper jeg får låne, Julie!
Boken jeg leser nå. Charles Bukowski – Post office. Den er bra, jeg elsker jo forfatteren, jeg tror vi hadde likt hverandre – eller ikke. Å lese enkle kapitler som handler om ligging, alkohol og poesi underholder meg. Jeg lurer på hva han ville ha skrevet om meg.
Jeg hater å klage, for jeg vet at dette humøret går over. Jeg er bare så avhengig av å jobbe. Gjøre noe. Utrette noe. Om det går en dag uten at jeg gjør noe produktivt eller bra blir jeg streng mot meg selv og kjefter i mitt eget hode, det spiller ingen rolle om jeg er syk. Det gjør at jeg blir enda sintere på meg selv, for nå har jeg vært skikkelig dårlig og har sykemelding, og likevel klarer jeg ikke slappe av.
Neste innlegg blir av det mer positive slaget. Det var bare godt å få det ut. ♥ ♥