I går var siste dag med intense opptak, og jeg feiret med å dra på Lemaitre-konsert på kvelden. Det var veldig gøy, og jeg fikk se en litt annen side av Los Angeles enn jeg har gjort tidligere. Jeg har egentlig følt at alle her er på jobbintervju konstant og prøver å bevise seg selv, men i går var det ikke sånn. Jeg har vel bare hengt på feil steder.. Selv om jeg er sliten i dag er jeg glad for at jeg dro, jeg har hengt litt med Ketil fra bandet når han er i Norge og det gjør det jo ekstra gøy å se dem live. De er flinke og jeg er veldig imponert over alt de får til 🙂 

Ellers har jeg en litt rar følelse i kroppen. Det er begravelsen til vennen min Henrik om en uke, og jeg har blitt bedt om å holde tale. Det skal jeg så klart gjøre, og det er det største ansvaret jeg har hatt så langt i mitt liv, på mange måter. Jeg gruer meg så klart, men jeg har begynt å skrive nå, og tror den blir veldig fin. Så klart kan man aldri skrive noe bra nok, noe som er nok verdig for et helt liv, men.. Jeg er veldig takknemlig for å bli spurt. Det føles litt surrealistisk, hele greia.