Jeg vet ikke hva klokken er i Norge akkurat nå, her er det i alle fall tidlig formiddag. Og med ?her?, så mener jeg et eller annet sted i sentral-Asia. Jeg får ikke lov av produksjonen å si nøyaktig hvor jeg er, men såpass kan jeg vel få dele. Jeg spiller som sagt inn et program med NRK, vi har holdt på i snart to døgn og jeg er allerede sliten selv om det er en uke igjen. Men jeg er sliten på en god måte, det er så mange inntrykk å ta innover seg som sikkert gjør meg meg er sliten enn det fysiske. I går møtte vi blant annet mange små barn, vi lekte med snapchat-filteret på telefonen min, det syntes de var veldig stas. Jeg tok meg selv i å tenke “stakkars de som ikke vet om noe mer”, men hva vet de egentlig ikke noe om? Snapchat? Hverdagen vi har, hvor vi går rundt som zombier med ansiktene plantet i hver vår telefon uten å leve livet vi har blitt tildelt? Jeg skammet meg over å i det hele tatt tenke den tanken, det var veldig naivt av meg. Det vi gjør til vanlig, hjemme i Norge, er ikke å leve. Det er å være passiv tilskuer til alle andre sine liv, og det kan man ikke si om de jeg møter her.
Altså wow! Hit ville jeg aldri ha dratt på egenhånd, så stor takk til NRK som tar meg med. 🙂 
I går var vi også høyt oppe i fjellene, utsikten var magisk men det fineste av alt var stillheten. Ikke en eneste bil, menneske eller byggearbeid. Å meditere her hadde virkelig vært noe, over alt ellers er det jo forstyrrelser. Jeg blir sjeldent imponert av fjell og sånt, er jo fra nord-norge vet dere, men dette var virkelig noe annet..
Nå skal vi reise videre. Jeg håper vi kommer oss ut av dette landet her snart, haha. Jeg liker ikke maten så godt, å være vegetarianer her er latterlig ensformig så jeg har spist potetgull i to dager. Huff..
