hits

MIN ERFARING MED HEALER



 

For snart to mneder siden begynte jeg g til healer, og det er en av de bedre avgjrelsene jeg har tatt det siste ret. Psykolog i all re, jeg gr til det ogs (det burde alle gjre, helt serist), men g til healer er noe helt annet. 

Som dere vet har jeg slitt en del med eksistensiell angst - og jeg vet helt rlig ikke om det er rett betegnelse lengre, for nr jeg leser om eksistensiell angst s klarer jeg ikke relatere meg helt, og jeg relaterer meg heller ikke til "vanlig" angst. Kan det ha vrt en liten psykose, mon tro? Jeg skal ikke g inn p detaljer,  men jeg har virkelig tenkt og flt p de sykeste ting, som er veldig surrealistisk tenke p n som jeg er ute av det. 

Etter at jeg begynte g til healer har jeg ikke hatt angst en eneste gang. Det er mulig det er en slags "placebo" effekt, men hva s om det ikke er ekte p ordentlig- for om jeg tror p det, og det funker for meg - da er det jo plutselig ekte likevel? 

Jeg skal prve forklare s godt det lar seg gjre. Jeg har ftt en pendel av healeren min, det er en slags stein (krystall?) som henger fra et kjede. Dere kan se bilde av hvordan min ser ut HER. Pendelen er koblet opp mot min underbevissthet, det vil si - det er kun jeg som fr ta p pendelen min og jeg bruker den flere ganger i uken. Jeg holder stenen over en hndflate og holder i kjedet med den andre, og s stiller jeg sprsml. For eksempel "er denne personen en bra innflytelse i mitt liv", og s begynner pendelen svaie enten den ene veien for "ja", eller den andre veien for "nei". Hele poenget her er jo at pendelen beveger seg av seg selv og blir styrt av min energi, men om jeg underbevisst beveger p hendene uten at jeg merker det s har det jo egentlig ingenting si - for da er det jo jeg som svarer, om dere skjnner? Da har jeg jo svaret mitt! Hva s om det ikke er energier, tankekraft eller noe "magisk" som styrer den, er det jeg som beveger den, s er det jo enda bedre for da vet jeg jo hva jeg m gjre. Pendelen har dermed hjulpet meg ta mange avgjrelser, og i bunn og grunn er det jo jeg som tar dem. Ah, dette ble vanskelig forklare kjente jeg, jeg hper virkelig dere forstr hva jeg mener.

Jeg anser ikke meg selv som religis, men jeg tror p universet og jeg tror p tankens kraft. Jeg er ogs veldig glad i vitenskap og fakta, men jeg fler det er helt umulig klamre seg fast til kun tall og matematikk nr vi tross alt svever p en kule i verdensrommet og ikke aner noe om hvorfor vi er her, hvordan vi ble til, hva vrt forml er osv. Hvordan kan man da sl seg til ro med at det ikke finnes mer enn hva vi vet? 

Jeg tror p at vi er p en reise og at dden ikke er siste stopp. Jeg tror p noe annet enn fysiske former og jeg tror det er en strre intelligens enn oss. Jeg tror p se inn i seg selv og at energiene vre aldri dr, derfor er jeg heller ikke spesielt redd for, men mer klar for dden nr den skulle komme.

Jeg forstr ikke at folk er religise men jeg kan relatere meg til at det er fint tro p noe. Vitenskap er ogs en tro - du velger tro p det du blir forklart og det som blir lagt frem og bevist for deg. Jeg er lei meg for at mange som er glade i dokumentarer og vitenskap (som jeg ogs er!) ofte snakker nedlatende til de som er litt mer "flytende" og pne, for jeg for eksempel er litt av alt. Jeg gr til healer, men jeg gr ogs til psykolog. Jeg elsker dokumentarer, og jeg elsker lese konspirasjonsteorierer. Jeg tror p energier, og jeg tror p karma. Derimot tror jeg ikke p spkelser, se energier til de som er dde osv.. S ja, man trenger ikke vre kun en ting.

Ha respekt for at alle har ulike erfaringer og behov, vi finner trst i ulike ting og godt er det.. ♥ 

Design laget av Kine Skjerpen