TING JEG ALDRI HAR SKREVET PÅ BLOGGEN


Jeg går til sangpedagog, healer, psykolog og kiropraktor en gang i måneden. Ooooog jeg skal begynne på trommekurs, hehe. Det er de "små tingene" jeg gjør for meg selv som er veldig ulike hverandre, men hjelper meg å ha det bra i hverdagen. Kanskje litt feil at jeg nevnte kiropraktor i denne sammenhengen siden det er fysisk og muskulært, men jeg har holdning som en potetsekk. 

Om jeg skal nevne en ting jeg liker best ved kroppen min kommer jeg ikke på noe, og jeg vet ikke om det er positivt eller deprimerende. Jeg er OK, liksom. Noen dager føler jeg meg skikkelig stygg og andre dager føler jeg meg pen, som det sikkert er for alle mennesker. Men jeg skal være ærlig, jeg føler som regel at andre er finere enn meg og sånn kommer det alltid til å være (jeg synes til gjengjeld at jeg er mye smartere enn flere andre jeg møter, lol).  

Jeg savner mer og mer å bo i Harstad for hvert år som går, men samtidig ville jeg ikke byttet bort livet mitt i Oslo med noe. Det jeg savner med Harstad er naturen, roen, at jeg føler meg så fri der, at jeg slapper av og så klart familien min. 

Jeg leser ingen nettaviser lengre, jeg scroller aldri igjennom facebookfeeden, jeg ser aldri på mystoryes og jeg sjekker ikke andres bilder på instagram, kun fordi jeg blir stressa av det og føler at livet mitt ikke er bra nok. Jeg leser vice.com og ellers leser jeg blogger til folk jeg liker

Til tross for hvor "rik" jeg er, så bytter jeg aldri ut telefonen min før den er helt ødelagt. Jeg har hatt iPhonen min i tre år nå og den fungerer overhodet ikke som den skal, men jeg NEKTER å bytte den ut. Skjermen har nesten falt av, for å nevne noe.. 

Jeg har ikke hatt en uvenn på flere år, og hadde fått full panikk om noen plutselig ble sinte på meg. Jeg aner ikke hvordan man håndterer sånt drama lengre, og jeg forstår ikke hvordan enkelte mennesker ser ut til å få energi av å befinne seg i et kaos av beskyldninger og baksnakking. 

Jeg har utrolig dårlig syn, og har både briller og kontaktlinser, men bruker svært sjeldent noen av delene. 



 

Jeg elsker å spørre folk "hvor mye penger skulle du hatt for å gjøre det og det", for eksempel melde seg på Paradise Hotel, uten å si til noen at man fikk betalt for å være med. Jeg personlig skulle hatt 20 mill for å være med på paradise. Minst. Jeg kunne gjerne ha jobbet på paradise med noe behind the scenes greier men jeg ville aldri ha vært med som deltager, fordi jeg 1. ikke takler å krangle med folk, 2. ikke er opptatt av å være kjent kun for å være kjent, 3. ikke har kontroll på hva jeg sier når jeg er full, 4. ikke hadde kommet overens med de andre folkene der. 

Jeg har alltid veldig "utypiske" låter på hjernen, akkurat nå er det kjerringa med staven.

Jeg har egne kosenavn istedenfor "kjære / baby / vennen", jeg sier hubi og schnubi istedenfor. Det begynte med at jeg kalte Charlie det, og nå har det blitt venner, kjæreste og alle jeg er glad i. Men aldri i offentlighet, hehe. Sånt gjør meg klein. 

Store ting gleder meg ikke noe særlig, men de bittesmå tingene gjør. Kan bli glad for en brødskive med noe jeg liker å spise, mens å få masse penger eller en kul invitasjon et eller anent sted er litt mer skuldertrekk for min del.

Jeg er ikke kresen på bilder av meg selv og ber aldri venner knipse 150 bilder av meg for at jeg skal bli fornøyd. Det holder som regel med 2-3! Det betyr ikke ta jeg selv synes jeg er så utrolig pen, men jeg har da viktigere ting å holde på med enn å skulle knipse førti selfies som ser helt like ut uansett.

Jeg håper på å blogge til jeg er gammel og grå! 



0  
    04.03.2017 - 13:04
     
    0    Kategori: -









Bloggdesign laget av Kine Skjerpen



hits