hits

HENRIK





 

De siste dagene har vrt tunge og rare. De frste rene av mitt liv var jeg bestevenn med en gutt som heter Henrik, vi holdt sammen i flere r (han var mitt frste kyss ogs!), og igjennom rene har vi hatt mye med hverandre gjre, hvert i samme gjeng i perioder osv. N har han vrt savnet siden torsdag.

Det er merkelig hvordan masse ting jeg hadde glemt plutselig kommer frem n. At jeg plutselig husker masse fra da jeg var veldig ung sammen med han. Alt som jeg bare har gjemt bort i hodet, og n husker jeg alt kjempegodt.. Jeg husker da vi var kjempesm og lp ute, lekte at "hufsa" fra mumidalen skulle ta oss. At vi tok all parfymen til pappa og sprayet over alt og fikk kjeft. Jeg husker den lille hnden som banker p vinduet for sprre om jeg ville vre med ut. Jeg husker at vi skulle rmme hjemmefra men ble lei etter to timer og kom tilbake til huset fr noen i det hele tatt hadde merket at vi var borte. Jeg husker at du flyttet og at jeg grt hver gang vi skulle skilles. Jeg husker at du viste meg min frste skrekkfilm og at jeg ble kjemperedd og ikke turte sove p lenge. Jeg husker at jeg og Charlotte var 14 r og bryt oss inn i huset ditt, men at du bare lot oss holde p, for det var snn vi var. At vi hoppet p trampolina. At vi har kranglet s mye. Blitt venner igjen. Sm ting som at du laget spotify-brukeren min. Og at vi det siste ret fant et bnd i   snakke om noe som svrt f forstr. Og at det siste vi snakket om var nettopp det - tid, eksistens og leve. Jeg grter masse nr jeg skriver dette og jeg vet ikke om det er rett skrive i det hele tatt, men det er kun det jeg tenker p. Det er helt forferdelig. 

De siste dagene har jeg vrt rare, og jeg har vrt rar. Stengt meg bort fra ting og vrt sur fordi jeg ikke klarer takle flelser som det her. Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Nei, jeg ville bare f det ut. Det fles s overfladisk og rart blogge om noe annet, nr dette er alt jeg tenker p uansett. Du er kjempehyt elsket av s mange, Henrik! 

Design laget av Kine Skjerpen