For rundt ett år siden var jeg tynn. Veldig tynn. Jeg er enda slank, men på den tiden veide jeg 15 kilo mindre enn hva jeg gjør nå. Det er ikke noe galt i å ha lav BMI så lenge man er sunn og tar vare på seg selv – men det var ikke tilfellet for meg. Da jeg veide som minst hadde jeg det ikke noe bra, jeg hadde ikke noe problematisk forhold til mat, men jeg ønsket ikke å spise fordi jeg hadde en klump i magen som ikke forsvant, og jeg følte meg mett av sorg. Hva fikk jeg høre på den tiden? “Du er så pen / fin / flink / vakker” når jeg egentlig bare var helt sykt tynn og tom i blikket og hva det nå enn måtte være.. Og da tenkte jeg for meg selv, “yes, da er det vel sånn her det skal være da”. Takk gud for at jeg har vokst så mye psykisk på ett år.
Kroppen min er naturlig slik at jeg har fått anlegg for å kunne legge på meg, men det skjer vel for de fleste når man blir litt eldre? Det er en naturlig del av det å bli eldre! Og hvordan blir det møtt? At jeg konstant blir sammenlignet MED MEG SELV. “Du var finere før / nå er du en hore / bloggen din burde få 18årsgrense” fordi jeg legger ut relativt uskyldige bilder av en kropp som for første gang på sykt lenge faktisk har det bra. Og jeg har det bra.
Det er en ny kropp å vende seg til. Jeg har alltid hatt såkalt “tigh-gap”, altså mellomrom mellom lårene, men jeg har ikke det lengre nå. Lårene mine holder seg tett sammen, armene mine er større og jeg passer ikke lengre størrelse xs. Jeg kan kjenne at fettet mitt rister når jeg sitter i en bil som humper, for eksempel, og om jeg går kan jeg kjenne at lårene mine lager bølger i noen sekunder etter at jeg har stoppet å bevege meg. Og vet dere hva? JEG elsker det, og det er synd at folk ikke lar meg. For jeg er en “JÆVLA HORE” og et “DÅRLIG FORBILDE”.
Jeg får skylden for å legge et kroppspress på jenter, men pekefingeren blir peket rett tilbake på meg og presser meg i retninger som at “dette er ikke rett, du er ikke bra nok”. FOLKENS, jeg kommer sikkert til å legge på meg 5, kanskje til og med 10 kg i årene som kommer, og hvem vet – kanskje mer. Om jeg en dag får barn kommer jeg ikke til å bli den type mor som stresser med å slanke meg rett etter graviditet, jeg kommer heller aldri til å slanke meg for å passe inn i en brudekjole, og jeg liker ikke grovt brød så da spiser jeg hvitt brød – og det er meg. Jeg trener mye (det går alltid i perioder), men jeg liker å holde meg i aktivitet og det gjør meg glad akkurat nå – men om jeg ikke føler for å trene hele resten av 2016, så gjør jeg ikke det heller. Likevel ser jeg ut som jeg gjør og det kommer jeg til å fortsette med.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg vet bare at jeg har en så enormt stor respekt for dere som støtter meg og heier på meg for det er beklageligvis sjelden vare. Jeg er en av de bloggerne som får mest hat, men jeg får også ekstremt mye kjærlighet. Til dere som trykker ned på andres kropper – ikke vær så usikre. Det er en klisje, men det er sant. Ta en lettkledd photoshoot, ha sex med lyset på, lær deg å kjenne din egen kropp, se på deg selv i speilet og se hvor vakker du kan være og hvor vakker du faktisk er – og om du ikke klarer eller ønsker å gjøre noen av disse tingene – så gi faen i å hate på de som faktisk klarer.
