Da jeg kom til Ullevåll var jeg i en ekstremt sårbar situasjon. Jeg var sliten, hadde høy feber og klarte nesten ikke formulere meg i hele setninger og datt veldig inn og ut av samtaler. Jeg hadde heldigvis min venninne Fetisha med meg der som kunne passe på, og hun merket hvor fjern jeg var. Etter en stund skulle jeg på gynekologisk undersøkelse, en mannlig lege undersøkte meg og det har jeg absolutt null problem med. Jeg har vært hos gynekolog x antall ganger og ser ikke på det som noe stressJeg hadde på dette tidspunktet 39,2 i feber, altså mindre enn jeg hadde hatt tidligere og klarte å følge med i samtaler.
Anyways, jeg var hos gynekologen og ble spurt disse standard-spørsmålene, blant annet når jeg hadde samleie sist, og jeg svarte som sant var at det hadde jeg hatt natt til dagen jeg ble lagt inn. Videre kom spørsmål på om det var en fast partner, om jeg har kjæreste, de normale spørsmålene som sagt. Undersøkelsen ble gjennomført og da gikk samtalen sånn her:
Lege: Føler du at du burde bli lagt inn?
Venninnen min: Ja, altså hun ligger jo og drømmer mens hun er våken og klarer ikke snakke, så klart burde hun bli lagt inn?
Meg: Ja, jeg har ikke helt klart å ta så godt vare på meg selv de siste dagene, og..
Lege: Nei, men sex klarer du å ha.
Jeg ble heeeeeeeeelt satt ut og mener at en lege IKKE har noen som helst rett til å snakke til en pasient på den måten eller i det hele tatt dømme hva en pasient gjør på fritiden sin, så da fortsatte det sånn her..
Meg: Herregud, så spydig du er *gråter og er helt ute av meg fordi jeg er så dårlig*
Lege: *trekker på skuldrene*.
Det fortsetter litt videre med diverse snakk, og legen er tydelig litt oppgitt over at jeg skal bli lagt inn selv om de på dette tidspunktet ikke ante hva som feilte meg, jeg var sykt dårlig og klarte ikke stå oppreist en gang..
Meg: Jeg har ingen som kan ta vare på meg, jeg bor alene, jeg er skikkelig stressa for å bli sendt bort herfra og være i sånn her form alene.
Lege: Kan ikke den eller de du ligger med passe på deg, tenkte jeg.
…….. Jeg ble jo lagt inn omsider, og jeg vet ikke om dette er normal men jeg ble så utrolig utilpass og følte meg som et ekkelt lite dyr. Jeg klarte jo ikke si noe i fra i den situasjonen jeg var i, og jeg hadde ikke ham som lege noe mer etter dette. Jeg bare håper ikke denne personen snakker slik til flere pasienter, det gjorde situasjonen der og da helt forferdelig for meg.