hits

det er bare kjrlighet


Etter skyteepisoden i Orlando har det vrt mange tanker, og jeg lurer veldig p hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vil ikke at det skal virke som en "greie" eller en "trend" eller rett tidspunkt, selv om det er nettopp det - rett tidspunkt. Men det er ogs rett for meg.

Det jeg skal fortelle dere n ser jeg ikke p som noen stor sak, for det er ikke det. Homofil, heterofil, bifil, lesbisk, jeg bryr meg ikke om hva man n enn er. Jeg blir helt rlig ganske irritert nr noen bruker det at de er homofile som et slags stempel p hvem de er som person, for det har ikke noe med personlighet gjre - det har med hvem du forelsker deg i gjre. vre homofil mener jeg ikke er en del av noens personlighetstrekk, det er en del av hvem de elsker og thats it.

Jeg blir ogs provosert nr noen sier "han virker litt gay", for hvordan virker man gay? Fortalte han deg at han er forelsket i en gutt? Ja, da virker han homofil. Om ikke, s kan man ikke virke p den ene eller den andre mten. Jeg forstr at enkelte kommer flyvende ut av skapet og det sikkert er en enorm lettelse for mange endelig komme ut, og derfor kringkaster de kanskje veldig hyt at de er nettopp homofile, men du kan se ut som hvem som helst, vre som hvem som helst, og likevel forelske deg i noen av samme kjnn.



 

Jeg har en venninne, Tinashe, som jeg beundrer veldig mye utifra hvordan hun oppdrar datteren sin India. Nr vi snakket om kjrlighet en gang skulle jeg sprre India, som p den tiden var 5 r, om rd slik at hun skulle fle seg inkludet i samtalen. Da sa Tinashe til datteren sin "om du var forelsket i en jente, gutt eller hva som helst, hva ville du gjort om du var usikker p om han, eller hun, likte deg?". Det er s fint at man ikke stempler med en gang at man skal vre forelsket i det ene eller det andre kjnnet, og det br man gjre fra START. Jeg skal snakke til mine barn om kjrlighet som en universell greie, og ikke noe som kun beregnes mellom motsatte kjnn.

For helt rlig? Ingen har noen gang spurt meg om jeg er heterofil, for jeg har kun vrt kjreste med gutter. Jeg har aldri spurt meg selv om jeg er heterofil heller, fordi det er ikke noe jeg har tenkt p - man blir forelsket i den man blir forelsket i, og jeg har vrt forelsket i to jenter - men jeg har ogs vrt forelsket i gutter. Jeg fikk sommerfugler i magen, ble nervs, og ble lei meg nr det ikke ble gjengjeldt. Hvorfor snakker jeg ikke om det? Fordi det er ikke vits, p en mte..? Det var forelskelse likt som om jeg er forelsket i en gutt, hadde det funket og jeg ble kjrester med en jente s hadde jeg ikke tenkt noe mer over det enn om jeg er kjreste med en gutt. Jeg flrter med jenter, har dratt hjem med jenter fra byen, jeg har vrt forelsket i jenter, jeg har gjort samme med gutter og det er helt OK. Det her er ikke noe "jeg str fram" opplegg for slik har jeg bare alltid vrt, og jeg fler ikke det er noe poeng i lage en sak ut av det. Det er en rliten del av den jeg er, for jeg er s utrolig mye mer enn den jeg blir forelsket i. Og da handler det - for meg - om personen, kjemi og timing. Om det er en gutt, jente, mann, kvinne, en trestokk (hper ikke det skjer) eller noe annet, s fr det bare vre. 


 

For gjett hva? Det er det fineste som finnes, og det er bare kjrlighet. Jeg gleder meg til PRIDE dagene i Oslo og jeg gleder meg til rene som kommer, hvor jeg hper alle kan vise forstelse for hverandre og slutte slenge ut ting som "du er s gay" eller "hun ser litt lesbisk ut". Det finnes ikke en snn greie. 

Design laget av Kine Skjerpen