vi må ha en debatt om hevnporno




 

Dette er et utrolig vanskelig innlegg for meg å skrive. Vanligvis løper fingrene mine løpsk over tastaturet og ordene bare triller ut, men akkurat denne opplevelsen sitter så langt inne for meg. Det er så ekkelt. Det er forferdelig, det er ydmykende, nedverdigende og jeg føler meg krenket. Jeg er jo krenket. Jeg har holdt munnen min lukket om det så lenge fordi jeg hadde vel et håp om at alt skulle forsvinne, om jeg ikke snakket om det så eksisterte det ikke. Men etter at saken omsider ble henlagt tenkte jeg at jeg er NØDT til å bruke min stemme og min posisjon til å dra igang en debatt rundt hevnporno og slutshaming. Om jeg kan hjelpe noen, så hjelper det også meg. 

Dagen etter vixen blogawards burde vel ha vært en av de fineste dagene i mitt liv. Da fikk jeg landet litt i alt som hadde skjedd, men jeg rakk å nyte suksessen i kun et par timer. Jeg våknet, og det første jeg blir møtt av er en melding fra en venninne. "Du må ringe meg. Viktig". Hun forklarer kort at det har kommet ut et bilde av meg. Bilde? Hvilket bilde? Hjernen min jobber på høygir, jeg blir kvalm, jeg forstår ikke hva hun snakker om. "Et bilde der jeg er veldig full..?" spør jeg. Jeg aner ikke hva hun snakker om. Men nei, et bilde av meg av seksuell karakter, for å si det sånn. Hun sender meg bildet, jeg zoomer inn og ut, studerer og kan for det første ikke forstå at det er meg, for jeg har aldri tatt et slikt bilde eller godtatt at noen har fotografert meg i en slik setting. Jeg klarer for det andre ikke å forstå hvem som har hjerte til å sende det ut - og spre det rundt. Hvem kan være så jævlig? Jo, en gutt jeg stolte på, var glad i og hadde gjort alt for, men slått opp med da forholdet ikke fungerte. Hevnporno. 

I løpet av den dagen får jeg sikkert 20 lignende telefonsamtaler. De påfølgende dagene blir det verre. Og enda verre. Mamma og pappa får høre om det, hele familien min, alle vennene mine.. ALLE har sett det. Det var helt forferdelig. Dette var i Januar, og enda i dag - seks måneder senere - må jeg snakke om det nesten hver dag. Det er så forbanna slitsomt og unødvendig, det er energi jeg kunne ha brukt på kule ting og istedenfor må man ta hånd om dritt som det her. 

I en liten periode etterpå følte jeg at jeg bodde i Oslo tingrett. Jeg var der kontinuerlig, jeg hadde lange samtaler med politiet og jeg fikk advokat. Jeg anmeldte, og det er jeg glad for. Men til tross for masse beviser, hvor et av dem er en innrømmelse fra gjerningsmannen skriftlig, så ble saken henlagt. Etter denne perioden mistet jeg evnen min til å være åpen og skrive fritt på bloggen, det har dere kanskje merket. Mye av det på grunn av media som i ettertid ringte meg og sa "om du ikke uttaler deg om denne saken nå, så skriver vi om det uansett og printer bildet", kun for å få en uttalelse fra meg. Jeg måtte personlig ringe redaktører å gråte over telefonen for at de skulle la være.. Ikke minst ble jeg truet flere ganger av privatpersoner som sa "30 000 kr, eller så sender vi bildet til alt av medier i Norge / legger det ut på denne nettsiden / i dette forumet" osv. 



 

Dette eskalerte kanskje og ble mye større enn det hadde trengt å være fordi jeg er offentlig, men likevel er det ikke bare meg som blir utsatt for såkalt "hevnporno" og det føles ikke mindre ille uansett hvem du er. Jeg tror faktisk jeg hadde taklet dette verre om jeg var yngre og ikke hadde et så svært support-system rundt meg. Folk tar selvmord over saker som dette, når skal man få en lov som gjør at man føler seg trygg? Ikke minst, når skal slike allerede eksisterende lover faktisk fungere? Jeg leste her om dagen at en gutt hadde blitt dømt for å vise fram bilder av exen sin til noen. Det er bra, men grunnen til at det kom i avisen er fordi det er unntaket og ikke regelen, dessverre. 

Det er så viktig i situasjoner som det her å huske på at DU som blir utsatt for hevnporno ikke har gjort noe galt. Det er helt normalt å ha sex, det er ikke noen big deal. Hva så, liksom? Jeg bryr meg egentlig ikke om det. Men jeg bryr meg om at seksualiteten min ble "tatt fra meg" på en eller annen måte. Det høres kanskje rart ut, men jeg følte at en av de få tingene jeg har som kun er mitt plutselig ble alle sitt. Om så du ligger med 10 ulike menn i uka eller 1 i året, det har ikke noe å si - noen ting vil man ha for seg selv. Det er helt greit å ta bilder av seg selv frivillig også, og selv om jeg har tatt lettkledde bilder før er ikke dette fortjent. Det er ikke greit at en person jeg stolte på og delte et helt liv med har gjort dette mot meg, og det hadde ikke vært greit om han var en random fyr. Dette er kanskje en drøy sammenligning, men om du har sex flere ganger frivillig, og så blir du voldtatt, så er det uansett en voldtekt. Om du tar bilder av deg selv frivillig, men så blir noe tatt og spredt mot din vilje, så er det også et overgrep og det burde det ikke være noen tvil om, uansett hvilken type person man er.

En ting som også sjokkerte meg var at jeg ble framstilt, og snakket til som om jeg var en hore. Hvor blir det av gutten i bildet? Han er jo der, han også, men han fikk man aldri hørt noe om og han seilte videre til tross for at han 1. har tatt et bilde uten tillatelse. 2. har spredt det videre. 3. også er med på bildet, og var fullt klar over det. Men JEG er den som har gjort noe galt? Det er ikke greit! Denne slutshamingen kommer fra både menn og kvinner, som "jaja hun fortjener det". Skal man da la være å ha en seksualitet eller en kropp? Jeg ELSKER kropp og sex, men det er MIN kropp og MIN seksualitet. 

Om du noen gang får et bilde som du forstår ikke er helt heldig for personen involvert - gjør deg selv en karmatjeneste og ikke send det videre. La det være. Be personen som har sendt deg det om å slutte å være så jævla patetisk, og så kan du i det minste leve videre med god samvittighet. 

Takk for all støtte, forresten.



0  
    05.06.2016 - 16:06
     









Bloggdesign laget av Kine Skjerpen



hits