Hver eneste dag får jeg stygge meldinger i innboks på facebook, innboks på instagram, under instagrambildene mine og på mail. Det er jo ikke noe sjokkerende og jeg blir til tider litt imponert av at folk tør, og forbauset over deres idioti, og underholdt av diskusjonene under mine egne bilder. Men idag bestemte jeg meg for å gjøre noe – som jeg nå har gjort i et par timer. Og dette er nok det enestes som fungerer.
Mange av de som kommenterer under bildene mine er mindreårige. Er de myndige og likevel idioter er det ikke så mye jeg kan gjøre, da er liksom løpet kjørt om du er voksen men likevel kommenterer dritt til folk. MEN, om du er 12, 13, 14 eller kanskje til og med 15 år og finner en slags pervers glede i å være slem mot andre på internett, hvem er det en sak for da?
Foreldrene dine. Og de vet garantert ingenting.
Men, i dag satt jeg meg ned og sørget for at foreldrene dine vet. At de vet hvilken drittunge du er på internett. For det er ikke noe som heter “på internett” og så “i det virkelige liv”. Det er de samme. Du er deg både her og der, og du må stå for det du gjør.
Foreldre fra alle kriker og kroker av norge har blitt kontaktet av meg idag og dette er et eksempel på en av de hyggelige meldingene jeg har sendt ut:
Og for å si det sånn, foreldrene blir ikke glade. Noen blir sure på meg, av en eller annen grunn. Men jeg regner med det blir et par runder med kjefting og smelling på hjemmebane rundt i norges land nå, og det håper jeg de får en liten støkk av.
Hei
Tenkte jeg skulle bruke muligheten for å stille deg et kritisk spørsmål, skjønner jo henvendelsen fra bloggen mot foreldre, og uoppdragne unger. Men hva med når du selv opptrer på denne måten, i media sammenheng.
Du hadde selv nettopp en runde med NRK, hvor en påstått sannhet for deg ble lagt frem i en egen podcast, du valgte meget bevist å unngå alle kritiske spørsmål fra eventuelle journalister, og satte en egen dagsorden.
Hvordan veier din opptreden i denne sammenhengen