hits

Jeg kan ikke hjelpe deg!


"I harstad kaller vi enhjrning for en hest med pinne i panna".

Boom, s var jeg borte. Inn i drmmeland, inn i narkose. Det var mine siste ord med cupsize 70B. Idiotiske ord, for aldri i mitt liv har jeg hrt noen kalle en enhjrning for en hest med pinne i panna.

18 r var jeg. Bursdagen min. Damen i resepsjonen p klinikken hadde sagt at fordi jeg hadde bursdag skulle jeg f noe ekstra godt spise nr jeg vknet. Det fikk jeg s klart ikke, jeg fikk tr brdskive med norvegia som jeg ikke ville ha. Og s fikk jeg beskjed om kjappe meg, for jeg mtte dra fra klinikken. 40 000 kr hadde jeg betalt, og jeg mtte "kjappe meg".

Jeg hrte p musikk i taxien p vei til hotellet mens jeg dupper fram og tilbake mellom vken og svn. For tre timer siden hadde jeg vrt i narkose. N satt jeg i taxi. 18 r gammel, vondt i puppene. Jeg husker til og med sangen jeg hrte p, marijuhana - kid cudi. Herregud. Jeg ba taxisjfren skru litt opp, men det var jo ikke han som hrte p musikk, det var jo meg. Helt fjern.

De neste dagene var det smertehelvette. Jeg satt i rullestol p flyplassen med mamma som rullet meg fram til gaten. Jeg hadde s vondt, men jeg hadde likevel kjempet meg til f p extensions. Det hadde jeg aldri orket den dag idag, men da var jeg 18 r. Jeg kastet opp p flyet. Jeg hallisunerte.

Hjem p jenterommet i Harstad stupte jeg ned i rosa sengetrekk og sov. Jeg savner den tiden. Det varme rommet hjemme i Harstad. Ugly Betty p dvd som jeg s om og om igjen. Venninnene mine kom med kake og gaver, fordi jeg hadde jo hatt bursdag. De fikk se de nye puppene mine. Ikke minst var det jo helt sinnsykt f vise dem til min davrende kjreste, haha. Jeg tenkte, som jeg tenkte med alt annet om meg selv - at det ikke var s veldig spessielt. Jeg holdt kjeft om det p bloggen. Jeg ville ikke at noen skulle vite, for jeg ville ikke at det skulle bli koblet mot meg som person. Det har jo ikke noe med meg p innsiden gjre.

Men jeg skrev det, likevel.

Og lite visste jeg da at mine avgjrelser skulle prege s mange.

Ikke bare har jeg mtte forsvare meg p uttalige familiemiddager, jeg ble ogs truet med bli kastet ut av huset av mamma og pappa om jeg tok silikon (dette har vi blitt venner igjen for n, og de endte jo opp med sttte meg likevel - de ville vel bare skremme meg fra ikke gjre det). Jeg m hver eneste dag svare p mailer fra foreldre til barn som har bestemt seg for operere seg. Fordi jeg har gjort det.

S kjre jenter.

Jeg er 21 r.

Jeg er like lost in space som alle andre. Jeg har ikke svar p alt. Jeg har faktisk svar p veldig lite. Ja jeg opererte puppene. Det gjorde vondt. Jeg ble fornyd. Livet gr videre. Det er en stor sak, men det endret ikke meg. Blir jeg tatt mer serist? Nei. Er jeg mer elsket? Nei. Er det vondt? Ja. Ser det bra ut?Ja. Fikk jeg bedre selvtilitt? Nei.

Det er alt jeg kan si, og det endrer vel ikke meningen din p noe som helst slags mte. For vre et "godt forbilde" m jeg vel ta ut silikonen, og det kommer ikke til skje.

Da vil jeg heller si noe til deg, mammaer som sender meg mailer fordi dattra skal ta silikon. Du som er s redd barnet ditt skal vre en "sophie elise wannabe", men likevel velger du n sende denne Sophie Elise en mail for rd, som du som forelder ikke klarer gi.

Du burde heller snakke med barnet ditt, og forst hvorfor hun tenker som hun gjr, istedenfor sprre dette grusomme menneske, dette drlige forbildet, dette forferdelige idealet for dine barn, om rd. Sophie Elise, hun er forjvlig. La oss sperre henne av internett.

Men frst, fr du gjr noe mot denne Sophie Elise, s foreslr jeg flgende. Logg av pcen, og snakk med barnet ditt. Det hjelper nok mye mer.



Design laget av Kine Skjerpen