hits

JENTA MED SILIKONPUPPENE


Den strste delen av de som kommer bort til meg for et bilde, en klem eller en autograf, er unge jenter.Den yngste som ville ta bilde med meg var vel kanskje 5 r gammel, og for litt siden satt jeg med to sm jenter p bussen som fortalte meg at de er syv r, og deres hyeste nske hadde vrt mte meg. De hadde sett p alle filmene mine p youtube, de hadde stemt p meg i mitt dansecrew og de leste bloggen min hver eneste dag. Jeg er heldig som har en plattform hvor jeg nr ut til s mange mennesker, og den mest givende delen av min jobb m vre nettopp slike yeblikk som p bussen med de to jentene. Helt til hun ene spr "men hvorfor har du operert nesa?".

P siden av dem str moren deres. Hun ser p oss, og hun smilte i sta, men n slukker smilet hennes. Hun ser p meg med et studerende blikk, hun avventer hva jeg skal si n. Dette er som bli spurt om sex av barna sine, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si. Jeg hadde alltid tenkt at min penhet rundt at jeg har tatt plastiske operasjoner ville vrt en bra ting - det kunne jo vise at nei, jeg er ikke "fdt snn", jeg har brukt masse penger, masse tid, masse trer og hatt uendelige smerter fordi jeg var s forbanna missfornyd og ikke klarte jobbe med meg selv. Men akkurat her, i dette yeblikket, skulle jeg nske at jeg hadde holdt kjeft. Jeg leter etter ordene, jeg veier dem nye. Jeg sier "fordi jeg ikke var s fornyd med hvordan den s ut. Jeg skulle nske jeg var fornyd, og om jeg kunne g tilbake i tid hadde jeg nok gjort annerledes. Det var s vondt! Men tro meg, hadde jeg hatt din nese, s hadde jeg aldri rrt den". Det ble kanskje i overkant overfladisk og helt idiotisk si til en syv r gammel jente, men det var det eneste jeg flte jeg kunne sagt. Og hun godtok det vel, hun ble jo glad. Men n tenker en syv r gammel jente p nesa si, det tenkte ikke jeg over da jeg var s liten.

Og det gjr meg vondt. Det er ikke noe jeg nsker bidra til. Det er de punktene som er vanskelig ved vre et forbilde. Jeg vil vre et forbilde ved vise at man ikke skal vre redd for bruke stemmen sin. At nettopp du som leser dette, kan bli hrt. Uavhengig av hvor i landet du er fdt, hvor du kommer fra, hvem foreldrene dine er eller hvordan du ser ut. Akkurat du, du kan f fram det du mener. Du kan skape noe. Du som aldri ble hrt i skolegrden eller du som hadde en million venner, det har ingenting si. Din stemme er viktig. Det er min styrke og det er hva jeg nsker representere. Jeg lar meg ikke trkke p og jeg har sttt i uendelige stormer for det jeg mener er rett.

Det med plastisk kirurgi, det at jeg hadde (og til tider har) et s forvrengt syn p eget selvbilde at jeg mtte legge meg under kniven, det er min svake side. Det er ikke hva jeg nsker bli husket for. Det er mine "feil". Jeg ble alltid fortalt at "ja men du m lre deg elske deg selv" og det tolket jeg p flgende mte: at jeg mtte lre meg akseptere nesa jeg hatet, eller puppene jeg ikke likte. Det er feil, ikke tolk det slik. Tolk det som at du skal bruke de rene fram til du er myndig p finne din stemme. Du skal ha en sterk mening, du skal vite hvor du skal, og du skal rope hyest nr noen blir behandlet feil. Du skal oppleve at folk ser p deg og tenker "wow.. det der hadde jeg ikke tenkt p". Du skal oppleve at folk sitter igjen med noe etter ha mtt deg. Tro meg, fine ansikter og kropper ser man hver dag. Man glemmer et pent ansikt. Men man glemmer ikke den jenta som fikk deg til endre oppfattning, den jenta som fikk hele rommet til vre stille. Hun glemmer man aldri.

Desverre fant jeg ikke denne styrken i meg selv fr n nylig. Den styrken kom i r. Jeg jobbet ikke med den, jeg jobbet nesten utelukkende med mine komplekser for utseende og da blir man som man blir. Hvem vet hva som hadde skjedd med meg om jeg hadde funnet ut hvor sterk jeg er tidligere? S om mitt barn noen gang forteller meg at hun vurderer plastisk kirurgi, s skal jeg si OK. Det er greit. Men hva mener du forresten om flyktningsdebatten? Hva mener du om miljkrisene vi str ovenfor? Hva mener du om diskrimering av kvinner i samfunnet? Hva mener du om den gutten som str alene hver dag i skolegrden? Hva hadde du gjort om dette og dette skjedde? Det kan vi snakke om, fram til du blir 18 r. Det snakker vi om, og ikke hvorfor det er feil at du vil endre p deg, ikke at du m "akseptere" utseendet ditt, og heller ikke om hvor overfladisk du er. Vi skal heller snakke om mennesket du kan vre og bli p innsiden. S fr vi snakke om strre pupper igjen nr du er 18 r, om hun enda vil.

For nr alt fokuset p meg ble lagt over p kritikk, hvorfor jeg var dum som nsket gjre som jeg gjre, at jeg var overfladisk.. Da s jeg igjen bare mine feil. Jeg ble trykket enda mer ned, og jeg hatet meg selv enda mer. Det frte jo som kjent ingen andre veier enn rett p fornebuklinikken. Ikke legg fokuset der, dere som er mdre og leser denne bloggen. Eller du som er en storesster. Legg fokuset p mennesket p innsiden. S fr vi se hva som skjer.

Her var jeg vel fem eller seks r. Takk gud for at det ikke fantes blogg.

Design laget av Kine Skjerpen