Akkurat nå sitter jeg sammen med min Anette-Marie på waynes coffee. Bildene i dette innlegget knipset vi i sta rett utenfor her, og nå sitter vi med hver vår mac og oppdaterer hver vår blogg. Jeg er glad jeg har mennesker som Anette i livet mitt som beriker det med noe annet enn drama, hun har alltid vært en skulder jeg kan gråte på og jeg er det samme for henne. Jeg takler at andre har det kjipt veldig dårlig så jeg prøver heller å løfte opp stemningen med en humor, masse junkfood og samtaler om absolutt alt og ingenting. Det ser ut til å funke sånn halvveis ihvertfall! Og om ikke så kan man alltids drukne seg selv i jobb..
En fin frøken <3
Toppen min finner dere her (adlink)
Forresten så elsker jeg virkelig håret mitt om dagen, jeg har nok ikke vært så her fornøyd på flere år. Jeg har virkelig funnet en farge som passer meg, og det har gjort at jeg elsker militærgrønt også, haha. Det ser man jo på nesten alle plaggene jeg har hatt på meg den siste tiden, grønt etter grønt etter grønt.. Livet ellers da. Det fortsetter sin vanlige gang, hva nå enn det er. For hver sving jeg runder er jeg på et nytt sted og på en ny vei jeg skal gå. Det er ikke kjedelig ihvertfall, men det kan noen ganger være litt krevende for et lite hode. På en side ønsker jeg meg kun stabilitet, på en annen side liker jeg litt å bare eksistere. Ikke vet jeg. Men det vet vel ingen av oss?