hits

vi i komfortzonen og de utenfor = feil


Hver eneste dag tenker jeg p hvor utrolig heldige vi som er fdt og oppvokste i Norge er. Vi har vunnet i livets lotteri i verdens beste land hvor en sak for regjeringen kan vre noe s lite som om segway skal vre lovlig eller ikke, og da bomben smalt 22. juli var det ingen av oss som tenkte terror med en gang. Jeg tenkte bankran, mange tenkte krsj mellom trikk og buss. Spass heldige er vi, at selv nr faren intreffer frykter man ikke for sitt eget liv for man er s vandt til trygghet.

I gr da jeg skulle sove mente jeg hre en pistol g av, og jeg sa til Robin "oj det der hrtes rart ut" hvor han svarte "fr vel bare sjekke vg i morgen, da". S klart var det ikke en pistol. Det var vel bare noen som mistet noe, og spass heldige er vi alts. Vi kan sovne trygt i senga vr etter ha hrt et smell rett utenfor vinduet. Samtidig er dette virkeligheten for mange.

Bildekilde.

Jeg skal vre helt rlig si at jeg aldri har engasjert meg i asylpolitikken. Jeg, som de fleste andre, sitter fra komfortzonen i sofaen og sender en melding n og da til kirkens ndhjelp hvor man donerer 200 kr.

Men n har jeg bestemt meg for hva jeg skal gjre. Jeg skal beske mitt lokale mottak, mest sannsynlig nr jeg er hjemme i Harstad for hjelpe til i intregreringsprosessen til flyktninger. Jeg vil gjerne lre bort norske normer og regler til de som kommer, jeg vil lre dem norsk, jeg vil stille som leksehjelp til de unge og jeg vil sprre hvordan de har det. Jeg vil stille opp som eventuell barnevakt og jeg vil leke i snen. Jeg skal ta med meg leker, masse leker. De trenger noe gjre. En gammel playstation, gamle bker.. Hva som helst.

Vi kan alle donere penger, men det jeg nsker gjre, er noe aktivt. Om du jobber p mottak / i rde kors / kirkens ndhjelp eller lignende og har tips til hva jeg kan gjre fysisk, vre til stede, s mail meg gjerne p sophieeliseblogg@hotmail.coms finner vi ut noe som kan engasjere flere.

Design laget av Kine Skjerpen