hits

det tok meg 4 r og 477749 kommentarer


N begynner det bli et par uker siden jeg mtte ta valget. Sperre kommentarfeltet, eller slutte blogge for alltid. Det hres kanskje ut som noe veldig lite, en bagatell, eller at jeg klager og ikke vet hva ekte mobbing er. Fordi det er jo tross alt bare et kommentarfelt.. Men tro meg, slik er det ikke.

Jeg har alltid sagt at stygge kommentarer ikke bryr meg, og det var fordi jeg oppriktig trodde det. De stygge kommentarene hadde jo vrt en del av min hverdag i fire r, jeg var s vandt til det at jeg kjente ikke til en dag uten f hre om alt som var feil p meg, bde utseendemessig og personlighetsmessig. Fr jeg skulle trykke publiser p et innlegg satt jeg alltid og leste igjennom teksten flere ganger. Hadde jeg skrevet noe som kunne stte noen? Ville noen mene dette var dumt? Hadde jeg skrivefeil? Har jeg skrevet noe som er selvmotsigende? Og slik kunne det fortsette i evigheten. Jeg visste at jeg ikke kunne gjre alle fornyde, men man prver jo likevel. Og til slutt legger man alt over p seg selv. Jeg gikk rundt og flte meg p generell basis ikke god nok, hele jvla tiden. Og kommentarer om utseendet er aldri noe som har brydd meg mest, det er p det personlige det gjr vondt.

Jeg ELSKER derimot konstruktiv kritikk. Konstruktiv kritikk fr du av noen som bryr seg om deg. De nsker at du skal gjre det bra, s de kommer med en konstruktiv pekepinn p hva som kan vre bedre og hvorfor - gjerne ogs hva du allerede gjr bra. Slike har jeg absolutt ikke ftt mange av i min tid som blogger. Konstruktiv kritikk er ikke "du har et jvlig stygt ansikt / du er en hore / hrte dette og dette skjedde / jeg vet hvor du bor og skal komme voldta deg". De kommentarene der, var en del av min hverdag. Dere aner ikke hvor mange kommentarer som bare har blitt slettet eller ikke godkjent p grunn av for grov sprkbruk. Om enhver dag var full av konstruktiv kritikk hadde jeg hoppet av glede.

Jeg fler vi som bloggere selv m ta et ansvar over mobberne. Vi M faktisk ikke finne oss i det. Jeg har ogs et ansvar ovenfor meg selv, jeg har et ansvar ovenfor mine foreldre som blir triste av lese kommentarfeltet mitt og jeg har et ansvar ovenfor menneskene i livet mitt som blir innkludert p bloggen. Jeg str jo med den egentlig makten her, og n har jeg sperret kommentarfeltet muligens for alltid. Det tok meg 4 r og 477749 kommentarer. Men n har jeg makten, endelig.

Det har vrt s utrolig godt for meg stenge kommentarfeltet, og om du er en av de som sliter med daglig anonym drittslenging - gjr det samme! Bare steng hele greia ned, de som vil fortelle deg noe fint / lurer p noe kan like gjerne gjre det p fanpagen p facebook eller mail, s har vi heller en pen og rlig dialog der. Jeg har det s utrolig mye bedre n.. Men jeg vet enda ikke hvor lang tid det kommer til ta fr jeg innkluderer mer av privatlivet mitt p bloggen, en eller annen gang kommer det jo. Kjrlighet har jeg jo trukket helt vekk fra bde her og instagram fordi jeg fler at den delen av livet mitt er s mye bedre privat. Savner jeg skrive om det? Ja, jeg gjr jo det, men jeg har vel bare ftt en slags sperre. En sperre jeg setter opp for n beskytte det jeg bryr meg mest om. Nr jeg blir litt vandt til at hverdagen min ikke lengre innkluderer masse fle kommentarer, da.. Da kommer alt p plass igjen



Design laget av Kine Skjerpen