Jeg var i Harstad for en liten helg for å spille inn sommeråpent, og tok meg en liten tur ut med venninner etterpå. Jeg aaaaaner ikke hvor mye rart jeg har fått høre i etterkant om hvor mye rart jeg angivelig har gjort på byen, slosskamper jeg har vært i (??), og “jeg hørte du har sagt dette”. Jeg har aldri vært innblandet i noe drama da jeg bodde der, så hvorfor det plutselig skulle skje nå i folk sine hoder aner jeg ikke. Men, dette var ikke poenget. Jeg vil snakke litt om folk.
Det småbysyndromet der irriterer meg så jævlig, og det gjelder ikke bare Harstad, for så klart snakker folk i Oslo også. Men her har jeg takk gud funnet mennesker som er avslappa, og ikke bryr seg så mye over småting. Mennesker som bygger hverandre opp, og unner hverandre det beste. Drittfolk finnes over alt, men det virker som om de som kun har sett sin egen lille småby er litt mer trangsynte enn andre.
Jeg angrer sånn på alle gangene jeg ikke tok på meg høye hæler på skolen fordi folk ville syntes det hadde vært “teit”. Jeg angrer på alle menneskene jeg ikke tok kontakt med, fordi jeg var redd for hva folk skulle si. Jeg er lei for at jeg kastet bort år av livet mitt på venninner som sier “åh, tenk at han så meg nå, med HVITE converse som ikke matcher. Jeg er sååå flau”, eller venninner som sa “hæ, spiser du lunsj ute ALENE?! Tenk om folk tror du har blitt disset av en date?”. Ja, for TENK om. Det hadde jo vært katastrofe. Det hadde jo vært komplett underlag om ikke godteriposene og telysene var stilt systematisk opp på bildene du legger ut på instagram. Det hadde jo vært fiasko om snapchat-videoen der du så fint faket god stemning på vorshet ikke ble sett av rett person.
Jeg synes folk bør begynne å fokusere litt mer på å få seg en personlighet, istedenfor å bry seg om filleting. Jeg vet dette er å kaste stein i glasshus, men tenk om man brukte like mye tid på å pleie personligheten sin som utseendet. Tenk om man alltid tenkte “men hva ville jeg ha følt?”. Jeg missliker så sterkt når folk lener seg på tingene de har, istedenfor den de er. De snakker om bilene de har, klokkene eller pengene. Da står jeg igjen og lurer på hvem det egentlig var, for en personlighet var det jo ihvertfall ikke. Enhver person kan snakke om materialistiske ting. Tenk om jeg skulle ha fortalt dere noe, og bare “ja idag kom jeg hjem til leiligheten min som koster flere millioner som jeg kjøpte selv og så tok jeg ut macen min av veska som koster 20 000 og da så jeg en edderkopp”. Altså jeg ville jo ha virket som en komplett idiot, og totalt blottet for personlighet og ikke minst sosial intelligens. Slike folk finnes, tro meg! Jeg har møtt så jævlig mange av dem.
Jeg tror alle er god på bunnen, og at det er noe å hente hos alle. Desverre glemmer enkelte folk på å skape et godt inntrykk, for sorry – det får jeg ikke om alt du snakker om er hva andre gjør, eller hva du har. Få meg til å føle noe. Få meg til å lære noe. Der har du et vennskap.
