hits

Sophie Elise

Sophie
Elise

hvem er jeg?

Kommenter her

Nå, når jeg starter dette innlegget, er klokken 06:09 på morgenen. Jeg har ikke sovet hele natten. Jeg vet ikke om det er jetlag eller om det er tankene mine som holder meg våken. Alle dere sover vel sikkert akkurat nå, håper jeg.

Psykologen min sa noe til meg som virkelig satte igang tankene mine. Forresten, når jeg skrev "psykologen min" følte jeg meg gal for et lite sekund. Men det er jeg ikke, det er bra å ha noen å snakke med, et sted hvor man kan være seg selv og slappe av, til tross for at personen i andre enden faktisk får betalt for å høre på deg. Uansett, da. Han sa "grunnen til at du føler det slik som du gjør, er fordi det er et så stort sprik mellom hvordan du faktisk har det, og hvordan folk tror du har det". Jeg vet ikke om det sier dere så mye, og jeg vet jo egentlig ingenting om hvordan dere tror jeg har det, så alle mine tanker blir egentlig bare et kaos og et virvarr for jeg vet jo egentlig ikke en dritt om hverken meg selv eller dere. Men, dette skal være mitt forsøk på å gjøre det såkalte "spriket" litt mindre og fortelle dere om hvordan jeg har det - jeg synes for å være helt ærlig at det er fælt å åpne meg slik som dette. Det gjør meg kvalm, nervøs og jeg føler meg litt "lett på tråden", som om jeg bretter ut alt om mitt privatliv til fremmede mennesker. Unner dere meg noe godt? Vil dere at jeg skal ha det fælt? Eller mener dere at jeg klager unødvendig?

For ja, jeg får høre at jeg ikke kan ha det kjipt. Jeg forstår at det fra utsiden må virke rart at jeg ikke skal ha det særlig bra. Man kan se det materialistiske, pengene, et spennende liv med reiser, shopping, kjærlighet, late dager som jeg styrer selv og opplevelser jeg kommer til å glede meg over på gamlehjemmet. Og på snakk om gamlehjemmet, den gang jeg forhåpentligvis blir så gammel at jeg skal mimre tilbake til denne tiden, vil jeg angre så fryktelig på at jeg ikke hadde det bedre med meg selv. At jeg ikke nøyt alt. For det gjør jeg ikke.

Jeg fortjener ikke å ha alt som jeg har, fordi jeg klarer ikke å sette pris på det. Jeg ønsker så gjerne å føle geniun glede, men det skjer ikke. Jeg kan stå på miami beach og betrakte alt jeg kun har sett på film, ha penger til all shoppingen jeg drømte om da jeg var yngre.. men hva føler jeg? Ikke så mye. Jeg forstår godt at vi ble tilbudt psykolog etter "mitt dansecrew" fordi den nedturen å komme tilbake til hverdagen har vært brutal for å si det mildt, kanskje spessielt for meg som ikke har noen faste rutiner. Så hva gjør jeg? Søker skole i hytt og pine, søker skole i LA, i oslo, jeg søker som makeupartist, fotograf, journalist, ALT. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg er desperat etter noe stabilt å holde meg fast til. Jeg setter alarmen på 09, avtaler med meg selv at "i morgen skal jeg gjøre sånn og sånn"; men så ligger jeg våken hele natta likevel og klarer liksom ikke å følge rutinene jeg setter for meg selv.

Og samtidig blir dette feil å skrive, fordi jeg ville jo ikke byttet bort livet mitt mot noe. Jeg vil være usynlig, men samtidig vil jeg ikke legge ned bloggen og jeg vil ikke slutte med tv-jobbingen. Men jeg vil ikke at folk skal vite hvem jeg er. Gir det mening? Det blir jo totalt feil at jeg i det hele tatt skriver dette innlegget, for de som leser det trykker seg jo inn på bloggen min og ser trynet mitt over headeren og vet at "det der er sophie elise". Og så gir det meg noe, samtidig som det gjør meg redd... Og så elsker jeg oppmerksomheten, og så hater jeg den, og så blir jeg fanget i en midtvei hvor jeg lurer på hvem i all verden jeg egentlig er og hvordan jeg skal kunne uttale meg om noe som helst, fordi jeg endrer meg konstant.

Jeg føler meg omgitt av så mange forskjellige mennesker som seg meg på ulike måter og jeg innretter meg etter andres forventninger istedenfor å stoppe opp og spørre meg selv - hvor ble det av meg? Sluttet jeg å se på meg selv som menneske og begynte å se på meg selv som "forbilde" og "blogger" og "offentlig person" i sekundet folk begynte å kalle meg for det? Jeg er ikke et forbilde, en offentlig person eller en blogger. Jeg er meg, men problemet er at jeg ikke aner hvem det er lengre.

Jeg var fristet til å spørre dere, hvem tror dere jeg er? Som om dere skulle ha peiling, kunne peike meg i rett rettning. Dere forteller meg hvilken hårfarge jeg bør ha, hvor jeg bør dra på ferie, hva jeg bør gjøre når jeg er der, om jeg bør være sammen med kjæresten min, hva jeg bør mene og hva jeg bør tenke. Og jeg gir dere respons og innretter meg, fordi det er det rette å gjøre når livet ditt er jobben din. Jeg er ikke trist når jeg skriver dette, langt ifra. Jeg er bare veldig apatisk. Jeg har blitt en negativ person. En fitte, sånn egentlig. Alle liker jo å framstille seg selv som "åh jeg er så snill / god / omtenksom" men jeg er egentlig bare en kald idiot om jeg får være ærlig. Selvinnsikt har jeg i det minste. Og samtidig så er jeg jo egentlig veldig snill, omtenksom og setter andre før meg selv, ÅPENBART, for det var slik jeg endte opp her. Alene i senga med tanker om hvem jeg er, mens andre sikkert sover etter en hard tur på fylla som jeg egentig skulle ha drept for, men det ender alltid med at jeg drar hjem tidlig fordi jeg orker ikke å høre "du ser ut som en hore" og "du er et dårlig forbilde" fra folk som har fått seg et glass for mye.

Nei dere, jeg vet ikke hva jeg trenger. Rutiner? En klem? Eller kanskje jeg bare trenger søvn. Kanskje jeg bare må sove, publisere dette innlegget, og late som om det aldri skjedde og så starte på ny i morgen med " dette har jeg gjort idag" og "alt er så bra".

For å avslutte dette innlegget vil jeg linke to gamle innlegg. Først dette, og så dette - jeg måtte smile litt av meg selv "jeg får lov til å blogge!" som overskriften var. Så utrolig søt, ung og teit jeg var. Savn.

Skriv en kommentar

194 kommentarer

Anonym

22.03.2015 kl.12:30

<3

Anonym

22.03.2015 kl.12:32

Du må jo være utrolig deprimert. Du som har alt, og kan gjøre hva du vil, men er alltid sur og utakknemlig. Fortsett å gå til psykolog. Du har drømmelivet til mange! Begynn å sett pris på ting.

emilie

22.03.2015 kl.12:33

Åå jeg kjenner meg igjen i vanvittig mye av det du skriver her. Jeg er ingen offentlig person/kjendis eller whatever, men jeg tror det er vanlig å komme til en slags identitetskrise i løpet av 20-årene. Selv sliter jeg vanvittig med nettopp det om dagen. Har vært med kjæresten i 10 år (er 24), og aaaaner ikke hvem jeg er, hva jeg driver med, hva jeg vil, hva jeg skal eller hvem jeg vil være. Vil jeg gjøre det slutt, vil jeg bli, hvorfor vil jeg bli, hvorfor vil jeg gjøre det slutt? Faen for et liv. For et surr.

Lill Falch <3

22.03.2015 kl.12:36

Det gjir faktisk veldig mye mening at du vil være i rampelyset, samtidig som du vil være usynlig de fleste offentlige mennesker føler det nok slik!

Håper alt går bra med deg ellers Sophie, du er en utrolig herlig jente! :)

RagnhildSK

22.03.2015 kl.12:41

Seriøst Sophie, jeg brukte å like deg! Se opp til deg, lese bloggen din vær dag, men i det siste har du gått for langt!! Altså, du er en bortskjemt barbie! Du har alt du kan ha, og vet du hva? Du bryr deg ikke en gang! Bare fordi en av de 1000 kjærestene dine ikke passet deg, så skal du være helt desperat, og ha det kjempe vondt?! Det finnes veldig mange andre i verden, som har det helt jævlig, ja mye verre en deg! Og de syter ikke, ikke så mye som du gjør. For har man det faktisk vondt, så holder man det inni seg, og velger og si det til så få som mulig, så de ikke skal ha dårlig samvittighet, men Neida!!! Du skriver det på bloggen din foran tusenvis av mennesker, og regner med at de skal føle skyld, og synes synd på deg!? Når du bare later som? Du vet, det du gjorde i Afrika var bullshit,, det eneste du gjorde var å gå rundt og ta bilder av fattige barn, du gjorde jo ikke en shit?! For du tok bare masse bilder, så folk skulle tro du var veldig snill og et englebarn, men det er du ikke!! Du burde skamme deg!

mkde

22.03.2015 kl.12:47

Stor respekt for deg! Går selv til en psykolog og finner mye støtte og hjelp i det:)

Tine Iren

22.03.2015 kl.12:55

Har hørt den nye sangen din et par ganger nå og jeg må si at den var utrolig fin og du har en kjempe fin sangstemme :)

Ingerid Emilie

22.03.2015 kl.12:56

Hei! Det du opplever er helt vanlige følelser. Selv om jeg ikke hadde tilgang på like mye fint som deg da jeg var 20 år, opplevde jeg mange av de samme følelsene. Jeg har valgt å kalle det for 20års-krise. Når man går fra å være tenåring til å bli voksen, så møter man nye utfordringer som er tunge. Jeg var selv deprimert og hadde mye angst, forstod ikke hva som egentlig var meiningane med livet. Uansett så prøver jeg bare å si at dette er en vanlig periode i livet, og det oppleve for noen som en krise. Du står forran mange valg som man kan føle er helt avgjørende for framtiden. Det er likevel lov å velge en vei, og ombestemme seg etterpå og velge en ny :) stå på!

Hilde

22.03.2015 kl.13:03

Lille søte, vakre , gode vennen!! Ta vare på deg selv! Det viktigste du må huske på er at alle følelser er lov...Du har lov å føle deg akkurat som du føler deg og det er helt greit. Noen perioder føler du deg bra, noen helt jævlig men uansett har du rett til å føle deg akkurat som du føler deg. Ingen mennesker har rett til å si at du ikke får lov til å føle sånn og sånn på grunn av det og det... <3 <3

nettothoughts

22.03.2015 kl.13:06

Har hatt låten din på hjernen i hele dag, gratulerer så mye med slipp! Jeg satte den på rett over midnatt og den har surret på både spotify (og i hodet) siden. Jeg vil påstå det er er godt tegn for musikken din!

Beklager at dette er urealtert til innlegget, jeg måtte bare få sagt at jeg er imponert :)

Julie Angelita

22.03.2015 kl.13:06

Shit jeg kjenner meg så igjen i det du sier :( jeg har alt jeg noen gang kunne ønske meg. Jeg er der jeg håpte. Har en jobb jeg elsker/hater, økonomi som mange kam misunne meg på, samboer, hus, to hunder. Men hvorfor kjenner jeg at det ikke er nok? Er 25 år og har ingen fuckings ide om hvem jeg er eller hvem jeg vil være. :( jeg har ingen ide om hva jeg skal gjøre, tenke, tro eller håpe. </3

Den nye sangen din (som jeg har hørt på repeat den siste timen) treffer meg utrolig. Beskriver perfekt slik det er mellom meg og kjæresten.

Du er en herlig person Sophie. Vi som er dine lesere kan ikke si deg hvem du er. Men det her tar tid. Ingen som har funnet seg selv i din alder. Tror ingen finner seg selv sånn egentlig før de er sånn 50-60 år. Har ikke peiling. Alt jeg vet er at jeg søker etter noe jeg ikke helt har funnet enda og det gjør meg deprimert.

Juliane

22.03.2015 kl.13:09

Jeg elsker at du skriver innlegg som dette Sophie! Du er så reflektert og alt kaoset du har inne i deg får du beskrevet så utrolig godt, for jeg er 19 pr gammel og føler akkurat det samme. Jeg har mye, men mye vil ha mer. Og jeg blir liksom heller aldri tilfreds. Og jeg vet ikke hva jeg vil med livet heller, aller mest skulle jeg ønske noen kunne planlagt det for meg, men når jeg skriver dette skjønner jeg jo at herregud, jeg har den fantastiske muligheten til å velge å gjøre akkurat hva jeg vil helt selv. Det er virkelig noe å sette pris på. Når jeg tenker over slikt føler jeg meg som en bortskjemt drittunge, men man må vel egentlig bare ta tak og innhente den positive energien og innse at vi er heldige. Ups skulle ikke skrive så mye egentlig, men når disse kaotiske tankene blir skrevet ned, som de sjelden blir, kan det fort bli litt mye.. Stå på girl! Btw så spilles sangen din på fullt her nå, den er nydelig!

Sophie

22.03.2015 kl.13:10

Elsker låten. 😍😍😍

Andrea

22.03.2015 kl.13:12

Det er for lite kjærlighet i verden, og noen mennesker merker det bedre enn andre tror jeg.

Karina

22.03.2015 kl.13:29

Jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne gi deg noen gode råd og hjelpe deg litt på veien, men jeg sliter nok litt med det samme som deg. Har alt, men samtidig ingenting. Kanskje det ville hjulpet å få noen rutiner inn i livet ditt? Ikke vet jeg. Kanskje et mål? Noe du vil få til, og noe du kan jobbe mot? Selv er det nok det jeg sliter med. Og finne meningen med livet. Selv går jeg i 10.klasse, har akkurat søkt skole neste år, og aner ikke hva jeg vil med livet. Føler at "alle" på min alder vet hva de vil, hvilken linje og fag de vil gå får å få utdanningen de ønsker og få det livet de vil ha. Også er det meg, og jeg aner ikke hva jeg vil.

Vil bare si at jeg setter pris på slike innlegg. Det hjelper å vite at alle ikke har det så perfekt som det først kan virke som. Selv om man har det såkalte "drømmelivet" er det ikke alltid man har det bra med seg selv. Bare tenkt, er det ikke slik at nesten alle i norge har alt de trenger, som mat, penger, familie, venner, et sted og bo, muligheten til utdanning osv.. Vi har det tusen ganger bedre enn mange barn og voksene mange andre steder i verden. Burde ikke da alle i Norge ha det bra hvis vi tenker det slik? Og det er jo overhode ikke alle i dette landet som har det bra. Uansett hvor mye man har og hvor bra man egentlig burde ha det, så er det ikke alltid man har det bra med seg selv.

Også må jeg bare si tilslutt at det er rart at jeg har lest bloggen din så lenge. Husker så godt at du postet de to innleggene, og jeg ble så lei meg når jeg trodde at du skulle slutte å blogge. Du får bare stå på videre! Håper du får det bedre med deg selv snart, du fortjener det beste!

xoxo

Anonym

22.03.2015 kl.13:31

til RagnhildSK:

- Unnskyld meg, men hvem tror du at du er? Tror du kan komme å snakke dritt til Sophie, når du egentlig ikke veit en dritt. Slike mennesker blir jeg så oppgitt av.. -.-

Håper alt går bra Sophie, for du fortjener så mye bedre <3 Stay strong

ida

22.03.2015 kl.13:33

<3

Anonym

22.03.2015 kl.13:33

Det blir så feil å si, Ragnhildsk. At folk har det verre enn sophie, så da kan ikke hu ha det ille. Det blir det samme som å si at Sophie ikke kan være glad, for noen andre har det mye bedre.

Ta tiden du trenger, Sophie. Bruks psykologen din, bruk vennene dine, og bruk bloggen din. Uansett hvor mye hat du får for å være lei deg, så er det din blogg og dine tanker!

Mille

22.03.2015 kl.13:33

Du er ett menneske som alle oss andre, som opplever oppturer og nedturer! Jeg kjenner meg mye igjen av hva du skriver , folk ser det ytre, folk ser hva du har og kanskje mange ganger folk ser det de ønsker å se! Ingen har rett til å si at du er bortskjemt, at du ikke kan ha det vondt, oppleve vonde ting, fordi du har "alt" ! Og at du har ingenting å klage på, for slik fungerer det ikke! Du kunne hatt alt i verden, men likevel hatt det tøft. Håper du får det bedre etterhvert og at det hjelper å få prate med psykologen! Ingen kan komme å fortelle hvordan du har det, for det er det kun du som kjenner på, kun du og ingen av oss andre her i verden. Jeg kjenner på mitt , en annen på sitt og du på ditt!

Lykke til videre :)

Silje

22.03.2015 kl.13:41

Sophie det du beskriver er HELT normalt! Penger kan ikke kjøpe lykke.. det er ikke uten grunn at alt for mange internasjonale kjendiser drikker og doper seg til selvmord. Presset med å være en "karakter", med å alltid være interessant, alltid være PÅ..alltid være perfekt..jeg sa det til kjæresten i går og jeg står fast ved det; kjendisrollen er den siste rollen jeg vil ha, for jeg vet hvor mye det hadde slitt på meg.

Det handler ikke om at du ikke verdsetter det du har, man kan ha all verdens rikdom men fortsatt være ulykkelig.. det handler ikke om at du skal verdsette alt du eier og alle mulighetene du får..det handler om at du skal verdsette deg selv!

Anonym

22.03.2015 kl.13:47

HVORFOR ER IKKE LOVE LIKE THAT PÅ YOUTUBE ELLER EIMP ELLER SPOTUYFII

Linda

22.03.2015 kl.13:53

Kjære Sophie Elise.. Jeg snakker av erfaring. Jeg var i et forhold med en som hadde mye mye penger og jeg også fikk alt jeg pekte på i en veldig ung alder. Jeg hadde ikke fått år på å jobbe meg opp å kjenne på det og spare til noe over lang tid.. Det ER vanskelig å være deg, jeg skjønner det, men du finner ut av det etterhvert.

Selv ga jeg slipp på mannen. Jeg ville kjenne hvordan det var å bo alene og passe på hver krone..

It sucks, men det eneste som hjelper er tiden😘

Love love;)

Anonym

22.03.2015 kl.13:54

Omtrent ingen har det BRA i dagens samfunn - du er ikke unik. Farlig utvikling at alle mister seg selv i møte med forventninger og press..

Håper så inderlig noe snart skjer, for samfunnet dreper og torturerer sjeler sakte men sikkert

Anonym

22.03.2015 kl.14:00

"Mens andre sikkert sover etter en hard tur på fylla", hva får deg til å tro at så mange unge er på fylla og at livet for dem kun handler om fester. Når jeg gikk på skolen var det de populære som var invitert til fester, som drakk og røyka. Har du tenkt på alle de som aldri ble invitert? De som ikke har venner og de som føler seg utenfor? Du er ikke den eneste som tar avstand til alkohol. Det er faktisk mange der ute som ikke drikker alkohol i det heletatt, meg inkludert. Det virker som om du jobber så hardt for å skille deg ut av mengden og være annerledes. Mene ting du tror ikke så mange mener, stå for ting du tror ikke så mange står for, du prøver rett og slett for hardt. Du er ikke unik i denne verden, det er mange som deg. Du er ikke den eneste som filosoferer over verden og livet. Du er ikke den eneste som tenker, har det kjipt, vondt osv. Det er helt normalt, det er menneskelig. Hvorfor prøver du så hardt å overbevise oss om at du er unik, "smart" og annerledes? Og hvorfor søker du medfølelse hos oss? Hvor skal vi gå når vi har det vondt? Det virker som om du har et stort behov for å være et midtpunkt og et stort ønske om å være det man kaller "perfekt". Det finnes ikke noe sånt som "perfekt", så slutt å søk etter det. Du er bra nok, Sophie Elise. Du trenger ikke å være noen andre og du trenger heller ikke å brette ut alt om livet ditt til oss. Vi har alle det vondt på et eller annet tidspunkt og noen sliter gjennom hele sitt liv. Ja, du er kjent. Ja, folk vet hvem du er. Men jeg er helt sikker på at du ikke er den eneste kjendisen der ute som er deprimert til tider og du er helt klart ikke den eneste med andre verdier en fest og "morro". Du er heldig stilt og du har mange muligheter, men det betyr ikke at du må være lykkelig til en hver tid. Du er under alt bare et menneske du også. Det er ikke det materialistiske som avgjør hvor lykkelig man er, men man kunne med fordel sette pris på det man har. Du må jobbe med deg selv, Sophie. Ikke prøv å imponer oss. Det virker som om du stadig vekk kommer med ny informasjon om deg selv. At du prøver å forandre synet vi har på deg fra før. "Jeg er så filosofisk", "jeg liker ikke å feste", "jeg er oppdatt av dyr og natur", "jeg sliter psykisk". Det er så mange som er slik og har der akkurat som deg. Ikke fremstill deg selv som annerledes og unik. Du måler deg selv med andre bloggere, fremfor å måle deg selv med alle oss andre. Hvis du åpner øynene vil du fort se at det er mange der ute som har de samme verdiene som deg. Du er et menneskke du også og du trenger ikke å overbevise oss om det. Mulig det er jeg som virker kald nå, men igjen - jeg er også kun et menneske. Håper selvfølgelig ting ordner seg for deg. Stå på og vær deg selv! DU ER BRA NOK SOM DU ER!

Anonym

22.03.2015 kl.14:01

Herregud, våkne opp jente, "dere bestemmer hvilken hårfarge jeg skal ha", du tror ikke dette er roten til problemet kanskje? Du prøver å leve opp til hva alle andre syns og tenker om deg. Du kan jo starte med å ta alle avgjørelser selv heller enn å la alle andre avgjøre hvordan du skal se ut, hvem du er og hva du bør føle. I tillegg er det påtide å legge vekk denne "hvem er jeg" greia, "er vi de eneste i universett" og alle andre mulige spørsmål som faktisk ikke har noe reelt svar. Som mennesker er vi alltid i forandring, på vei fra et sted til et annet, fra en dag til den neste og til til sist på vei mot døden. Hva med å heller leve øyeblikkene enn å lure på hva øyeblikket egentlig er eller kommer av. Du kjører deg selv og hode ditt inn i disse utallige "livskrisene" du har. Bare slutt, slutt å la deg diktere av andre, slutt å bry hode ditt med spørsmål som ikek har svar, slutt å sutre, slutt. Og gjør noe meningsfult med live ditt, det spiller faktisk en stor rolle for oss som mennesker, at man føler at man gjør noe med mål og mening, det er dessverre noe det er lite i ved å drive en blogg, en blogg du i hovedsak driver for alle andre enn deg selv. Kan du ikke danse da, eller gjøre noe annet, på fast basis eller bare skaff deg en vanlig jobb (jada blogg er også jobb), men du kan jo jobbe som frivillig da, gjøre noe for noen andre enn deg selv for en gang skyld. Det er rett og slett veldig mange ting du gjør og tenker som gjør at du føler det som du føler.

Annie

22.03.2015 kl.14:08

Var også helt lost, hadde hatt to jobber rett etter hverandre hvor jeg hadde det helt jævlig. Var helt ødelagt og full av angst etter de opplevelsene. Satt inne i 3 mnd og turte såvidt ta tlf og gå ut døra. Har slitt med depresjon i 5 år, gått på antidepressiva og til psykolog. Men i jula bestemte jeg meg bare for å hoppe på et frisørkurs, hvor jeg kan gå ut i lære etter 5 mnd på skole. Nå har jeg 3 mnd igjen, er forlovet med kjæresten min som jeg har hatt i 4 år, og vi prøver også og få barn. Jeg tror at man skaper sin egen lykke. Trenger du rutiner, så hopp ut i noe. Trenger du en mening med livet, hva med å oppsøke Jesus? Trenger du å føle glede, hvem lærer deg ikke mer å føle glede enn et lite barn? Nå sier jeg ikke at en bør få seg barn om en ikke er klar for det, men poenget er der jo. Du er sjefen i ditt eget liv. Føler du deg ulykkelig, gå ut av din egen komfortsone, og bare gjør det du tror vil hjelpe deg selv. Tror aldri jeg kommer til å være helt foruten depresjonen, men jeg vil fortsatt leve, vil ikke kaste bort dette dyrebare livet jeg er så heldig å ha fått. Selv om jeg verken er kjent, særlig pen eller smart, så er jeg er meg, og jeg vil gjøre det beste utav det. Det bør du også <3

Anonym

22.03.2015 kl.14:09

det var på tide at du kom deg til psykolog

jeg gidder ikke å lese innlegget , sikkert bare bullshit hele greia men håpe psykologen får deg til å skjerpe deg

Anonym

22.03.2015 kl.14:13

Dette ga faktisk mye mening. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, annet at jeg skjønner, og kanskje det er nok kanskje ikke? For hva betyr egentlig en ynkelig anonym kommentar? jeg kan være 30 eller 12 år for alt du vet, jeg håper bare du finner ut av det og om du får den klemmen, den søvnen eller hva det må være som skal få deg opp å gå igjen. Alle har sine nedturer og akkurat nå kom din, hvorfor? Jeg aner ikke, men du kommer opp igjen, for du er sterk. Og hvordan kan jeg vite det? Fordi er det noe jeg har lært etter å lest bloggen din i mange år så er det at du er sterk. Og sterke mennesker har sterke sjeler og de kommer seg alltid opp igjen.

Anonym

22.03.2015 kl.14:14

Jeg skjønner deg så alt for godt! Men ber om at alt en gang vil bli bra...

Anonym

22.03.2015 kl.14:18

Forstår godt hva du mener med kald idot, men er samtidig snill osv.. Jeg er selv der.

Man mister håpet om en god verden når man møter mennsker som behandler deg dårlig. De kaller deg dårlig forbilde, men sannheten er at de er dårlige forbilder. De mener de "hjelper" et mennsker som de mener er et dårlig forbilde med å trykke de ned? Nei.. De angriper mennsker pga ytre ting, men glemmer at du handler om så mye mer. De har skylapper på, de har ingen forstålese for helheten hos et menneske. Sophie ditt indre er godhet derfor blir du kald når du ser så lite godhet i verden.

Beskytt deg sophie, det er viktig at mennsker som deg er her <3

Charlotte

22.03.2015 kl.14:20

Hei, Sophie!

Jeg ville bare fortelle deg at du gjør en fantastisk jobb. Jeg har lest bloggen din i flere år, og det er ikke før nå det siste året at jeg virkelig har begynt å likt den. Du har vokst opp og blitt mer moden. Det kan vi se på hvordan du skriver. Du utdyper deg på en bedre måte og legger sjela de inn i viktige ting. Jeg kan ikke huske sist gang jeg tenkte at "dette innlegget var overfladisk." For det er det eneste jeg føler jeg ser på 90% av bloggene for tiden. Mens du? Nei, du leverer! Det vises så godt at du vil alt godt. Stå på videre! For dette er noe du er virkelig flink til. Hold fast til det og bygg det opp videre, for en dag kan det være for sent.

Ha en fin dag videre, Sophie!

Irene

22.03.2015 kl.14:25

dette må være et av de beste innleggene du har skrevet noen gang, var utrolig ekte og man merket at det kom fra hjertet. Du er du, og du er god.

Vanja

22.03.2015 kl.14:25

Jeg sender en klem over nettet, og hvis jeg hadde møtt deg etter et par glass for mye så ville jeg fortalt deg at du er god nok. :) Håper du har en fin dag.

Marion

22.03.2015 kl.14:27

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg er verken en offentlig person eller et forbilde, men presset er der fra alle kanter. Den eneste måten å bli lykkelig på er å ta valg for din egen del og ikke for andre. Jeg hadde ekstrem motgang fra familie og "venner" i starten, når jeg begynte å ta valg for min egen del uten tanke for andres forventninger og råd. Jeg hører på dem, men til syvende og sist er det mitt liv og mitt valg, og ingen kan andre kan bestemme hva som passer for meg eller hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Det er langt fra A4 og langt fra forventningene, men det er sånn jeg trenger å ha det nå. Og jo flere valg jeg tar på mine egne vegne, jo bedre har jeg det.. Dessuten blir protestene mindre etterhvert. Det er ikke noe vits i å hate valgene jeg gjør, for jeg gjør dem for meg selv og ikke for noen andre :)

Jeg har fortsatt nedturer, og om dagen har depresjonene og angsten litt overtaket. Men det går fint, for jeg vet det går over og trives ganske godt med livet mitt ^^

Jeg er jo tross alt ung og har masse tid til å ta valg på egne vegne, finne ut hva jeg ønsker og å forandre meg.. Det har du også, det haster ikke :)

Anonym

22.03.2015 kl.14:27

Det er ikke bare du som har det sånn at du ikke vill ting som ange andre jevngammle vill.. Jeg mista helt lysten drikke alkohol når jeg var 19, fikk plutselig helt andre verdier. Har slutta å syns at det er like gøy å reise på ferier osv.. Trodde også at jeg var deprimert å hadde angst, men det er jo bare hjernen din som utvikler seg å blir voksen.

Si

22.03.2015 kl.14:29

Jeg kommenterer aldri, men ville bare si at du er bra som du er. Vi er ikke like mennesker, du og jeg. Jeg er også litt eldre enn deg, så dette kommer til å høres litt ovenfra-og-ned ut. Beklager det. Jeg begynte å lese bloggen din av og til for noen år siden, og det er utrolig imponerende og gøy å se hvor mye du har utviklet deg siden da. Du tar opp spennende og viktige temaer, du tør å vise intellektet ditt. Merker at det er et intelligent menneske som sitter bak rosabloggpakka.

Det var forresten også veldig gøy å se klippene du postet fra Dansecrewet, for du virka så glad og stolt (med god grunn, jeg kan så vidt danse macarena..). Og jeg blir veldig lei meg når jeg ser hvor mye dritt du får fra triste mennesker med triste liv. Det er så absurd å tenke på hva folk kan få seg til å si til en ung kvinne. Det er ingen som skal måtte finne seg i å få høre så mye som du mottar. Folk har så mye bitterhet, og tar enhver sjanse til å spy den ut. Folk som velger å presisere at de ikke gidder å lese innlegget ditt, men likevel klikker seg inn for å hive inn en sur kommentar? Hva skjer med det? Du er den du er, og det er faktisk mer enn godt nok. Bare stå på. Jeg begriper ikke hvor sterk du må være for å klare å stå mot så mange hatere som det du gjør.

Men du er mer enn bra nok.

M

22.03.2015 kl.14:29

Jeg føler veldig likt som deg, faktisk. Jeg klarer ikke sette ordentlig pris på ting, og føler meg veldig apatisk jeg også. Det har jeg gjort lenge! :/

Er et år eldre enn deg, og føler ikke jeg har helt funnet min plass her i verden, enda. Jeg forandrer meninger hele tiden, og nå plutselig f.eks haater jeg klesstilen jeg hadde for et år siden. Alt forandrer seg, og jeg tror det har noe med at vi begynner å bli mer voksen. Når man er 19-25 år forandrer man seg og vokser myyye, det føles nesten vanskeligere enn puberteten da man var 13! Blir sykt forvirret av meg selv, herregud.. :( håper uansett det går bra med deg, elsker deg og bloggen din! Du virker som en utrolig snill person, synes nå jeg.

Christina

22.03.2015 kl.14:30

Skjønner det er vanskelig, og bli voksen, være i endring mens du blir sett/ment noe om/kritisert/dyrket som forbilde osv. Du må være utrolig sterk, først og fremst, tenker jeg. Samtidig vet jeg ikke om det er det beste for deg akkurat nå og gi så mye av deg selv til andre. Kanskje du trenger en pause? Bare du må bestemme det. Jeg liker deg veldig godt- selv om jeg bare kjenner deg fra bloggen. Du har utrolig mye bra innabords, og kan bli/gjøre det meste du setter deg som mål tror jeg. Vær din egen beste venn, før noe som helst annet. Da blir du en god datter,kjæreste og venninne. Klem fra Christina

Anine

22.03.2015 kl.14:31

Jeg er ikke en person som bretter ut om mitt privatliv... egentlig mitt lov overhode...

Jeg er avlorlig deprimert og sliter med angst. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver... du setter planer for deg selv, som du skal gjøre dagen etter, så blir du heller liggende i senga. Det gjør jeg hver eneste dag. Jeg setter ofte opp en liste over ting jeg skal gjøre, også orker jeg ikke. jeg har virkelig ikke energi til det. Psykologen min sa da, at du skal bare være stolt over at du faktisk er her. Jeg hadde et svakt øyeblikk i februar der jeg prøvde å ta mitt eget liv. jeg feilet.. alle dager er tunge, men jeg har ikke prøvd på nytt. det er hvertfall 1 ting å være stolt over. jeg lever! Hun sa også at den listen jeg skriver? drit i den. har du ryddet ut av oppvaskmaskinen, så har du hvertfall gjort 1 ting av de 10 tingene som står der. Det skal jeg være stolt over. Det tenker jeg med deg også.. Drit i de planene. har du lagt 7 planer for dagen, men orker bare å gjøre 1 ting, skal du være stolt! Det å skrive et blogginnlegg bare skal du være stolt over, Sophie. Du gjør en fantastisk jobb og du virker utrolig jordnær.. det kan du være stolt over. Det gjelder å finne de tingene som du fakltisk klarer å utføre, ikke tenke på alt du ikke klarte å utføre. Dette ble en ekstremt rotete kommentar, det vet jeg... det jeg vil frem til er at du har grunn til å være stolt! stolt over at du faktisk sto opp den ene dagen, selvom du vil ligge under dyna! Det er en kamp i seg selv. Du er fantastisk, det må du aldri glemme

Marlene

22.03.2015 kl.14:31

jeg gir deg en Internett klem jeg, Sophie <3 Ta vare på deg selv, sett deg selv foran det meste. Vi har forståelse for dette (utenom hønsehjernene som absolutt må tråkke deg ned, skulle ønske jeg kunne spytte dem i trynet og gi dem et realt bitch slap. De viser kun at de ikke har empati for sine medmennesker)

Det verste jeg vet når jeg selv er i denne perioden (jeg er 2 år eldre bare) er når folk sier at det vil bli bedre med tiden. Jeg hater å høre det, hater det så intenst. Men de har rett, samtidig som de tar feil. Ja, det vil bli bedre med tiden, men kun i en periode. Så vil det faktisk bli tungt igjen and so on. Jeg vet at du er sterk nok til å klare dette <3

Jeg kjenner meg igjen i dette med å ikke føle noe glede over ting. Jeg er sånn selv. Hver bursdag og jul så gruer jeg meg til å pakke opp gaver fordi jeg virker så utakknemlig. Men jeg er ikke det, jeg klarer bare ikke å vise hvor glad jeg blir fordi jeg er så tom inni meg. Jeg føler ingenting.

Vet ikke helt hva jeg prøver å oppnå med dette, men jeg forstår deg <3

vilde vatn

22.03.2015 kl.14:33

Ut I fra å ha lest bloggen din lenge, og sett deg på TV føler jeg at jeg forstår hvem du er. Men det er sikkert mye annet som vi tilskuere ikke får vite om, og det spiller jo en god Rolle. Den jeg tolker deg som, er en jente som har blitt så utrolig utseendefokusert pga mye press ved fortid, og så blitt en person som flere tusen følger hver dag. Jeg tror det har gitt deg selvtillit, men dessverre også litt prestasjonsangst. Når jeg ser deg på tv, så ser jeg at du fokuserer så mye på hvordan du er, at du glemmer og leve I nuet, og for deg selv. Det er greit at du vil legge mye jobb I bloggen, og det vises også. Men du må begynne å sette av tid til å tenke på hva du har fått gjort, som andre bare drømmer om. Lev ikke bare for bloggen. Du er en jente som ønsker å gjøre alt så bra, med store ambisjoner og en klok jente med en sterk interesse for dyrevern. Du gjør en forskjell I forhold til andre blogger som ikke tar nytte av at som en person som kan nå ut til mange, kan ha en effekt på feks dyrevern, hungersnød osv. Du må også huske på at du har en utrolig fin kropp. Du er brun, slankommet, har fine pepper, rope, mage og bein, ja jeg vet..man ser det ikke selv, men du er virkelig det, og jeg har tendenser til å se negative ting med alle, men ikke hos deg. Du tenker sikkert men du glemte den urene huden min.. ja, men så er det så mye annet som veier opp for det, og hva har vi ikke sminke for? Og urenheter er ofte kun en liten periode av livet. I tillegg må det jo være noe med deg, når du med en gang du blir singel, ender opp I et nytt forhold.. og ofte med kjekke gutter også. Nå håper ikke jeg du velger gutter kun etter utseende, da min personlige mening er a det indre betyr så ekstremt mye, men det er hver sin smak. I tillegg har du en fin sangstemme og har gitt ut to låter. Du er med på en tv-serie, du har reist masse til forskjellige plasser I verden, og du har til og med vært med på et tv-program som ble sendt på den mest populære sendetida, nemlig tv2 på en fredagskveld. Jeg føler nesten jeg blir litt sjalu, når jeg kommer på så mye bra, for hvem klarer vel det om seg selv? Er ganske sikker på at det er slike mennesker som gir deg de litt mindre hyggelige kommentarene. Hvem hadde vel ikke ønsker at de hadde så mye guts som deg. Mange drømmer men drømmene blir bare en drøm, du oppfyller dem. Så mitt tips til deg er å leve mer I nuet. Bry deg om dine nærmeste, Vær omsorgsfull, og kanskje veiled noen av dine yngre lesere med erfaringer du har, som de kan ha bruk for, for å ikke begå samme tabbene. Du harmuligheten til å påvirke stort, og for alt du vet, er det hele slutt om et år.

Jente, 16, Stavanger

22.03.2015 kl.14:34

Eg kjenne eg blir provosert av det folk kommentere "folk har det mye verre enn deg", "sett pris på det du har" og "du trenge ikkje vær deprimert"

Altså for det førsta, det e alltid nogen som har det verre enn deg, men betyr det at de ikkje skal vær lov å ha de dårlig? Du kan ikkje sammenlikne et barn i Afrika med en person med depresjoner. Det er lov å ha problem, det er lov å ha det vondt. Det blir bare altfor dumt å si noe sånn.

Og for det andre, "sett pris på det du har". E jo akkurat det hu skrive her, at hu vett at hu bør vær takknemlige, men hu klare det ikkje!? Sophie e fullt klar øve at hu bør vær takknemlige, men det går bare ikkje. Som sannsynligvis er pga. sånn hun faktisk har det. Så please ikkje kom med sånne dumme kommentara, når hu klart og tydelig har skreve at hu e klar øve det.

"Du trenge ikkje vær deprimert", dette e bare så wow. Viss du trur Sophie, eller kem andre som helst i verden hadde hatt et valg om di vil vær deprimert eller ikkje. Trur du ikkje at alle hadde valgt å våre glad året rundt? Dette e igjen ikkje et valg.

Eg heie på deg Sophie Elise, ta vare på deg sjøl og husk at du e en stor inspirasjon.

Hedda

22.03.2015 kl.14:36

<3 masse luftklemmer

Håper du finner ut av ting om ikke så alt for lenge, er så fælt å se folk som ikke har det bra.

Hadde vært så interessant om du skrev en slags dagbok som du kanskje ville utgitt etter et par år, der man kan se hvordan det går opp-/nedover. Litt som Linnéa sin bok/bøker, egentlig. Det er noen av de beste jeg har lest, og jeg vet det hadde blitt så bra. Om du tørr/ønsker da, det er jo utrolig personlig/privat.

Helin

22.03.2015 kl.14:38

Hei kjempe fin blogg du har og du må vite at du må ikke høre på hva folk sier folk er folk . Noen er sjalu, andre har lite liv og er lei av sitt eget og vil

Ødelegge eller såre andre. Så lenge man er et godt menneske selv er det alt

Som teller . Du må tenke på hva som er best for deg selv og ikke gjøre ting eller prøve å være en annen fordi andre vil at du skal det . Husk det viktigste er at du er lykkelig . Håper du får det bedre og at du aldri har det vondt . Jeg ønsker alle mennesker kun godt og lykke . Stå på du klarer det en klem fra meg :))

Elisa

22.03.2015 kl.14:39

Jeg og føler det slik i blant. Forresten, sangen din er utrolig smask!! Elsker den! Du må fortsette å lage flere sanger! Gratulere!

Bare finn på noe du har lyst å skape selv. Være frivillig? Gjør noe du liker som får deg i godt humør! Og at du kan slappe av litt utenfor bloggen.

Du skaper din egen lykke. Du har alt du har behov for, og finn ut hva du vil gjøre etter hvert. Er det å ta språkkurs i et annet land? Eller studerer det du har lyst til? Du har plenty av muligheter! Jeg må bare si i fra at studier er veldig hardt. Skal du studere etter hvert, må du ha ekstrem selvdisiplin. Det er ingen som maser at du må gjøre leksene. Alt er ditt ansvar. Ditt problem om du får en F på en eksamen. Universitet er hardere enn videregående, men samtidig kjempekjekt. Du må øve deg på å ha disiplin før du begynner å studere. Det er viktig. Ellers klarer du ikke studie, for du må lese pensum til viss tid, og god planlegging før eksamener.

Alt er opp til deg og hva du velger å leve ditt liv.

Jeg må si at du er fantastisk og at jeg er imponert av deg og ditt arbeid. Jeg vil tro journalist passer deg veldig godt, eller noe i tv bransjen som du er allerede innom.

Reklame, markedsføring liker du også. Så alt er opp til deg.

Å få barn er også meningsfullt med livet. Du har ansvar for et individ. Men du er ikke på dette stadiet enda. Vent med barn til du er klar for det <3

Ingrid

22.03.2015 kl.14:40

Kjære Sophie.

Tusen takk for alt du har gitt opp for oss. Du har virkelig vært en flink blogger. Du har jo helt tydelig ikke et perfekt liv: penger, klær, reiser - alt det der er jo bare midlertidig glede, ikke lykke. Det er treverket rundt en blyant. Det er jo graffiten (det sorte) i blyanten som er kjernen, som er deg. Og hvis du ikke kan tegne eller skrive slik som du ønsker, er også meningen din borte. Og det du prøver å tegne og skrive er jo for oss - leserne dine - ikke for deg selv. Da er det ikke vanskelig å forstå at du er lei og forvirret. Men tenk at du nå spisses. Som blyanten må menneskene gjennom skarpe, harde tider også fungerer de mye bedre etterpå. Det viktigste du må tenke på er at du er et godt menneske. Det er det som betyr noe. Du er et godt menneske for for vennene dine, for Robin, for familien, og for samfunnet som en helhet. Den eneste du ikke er god mot, er deg selv. Du bringer mye godt med deg. Mange av innleggene dine er intelligente og vitner om ei jente som har snøring på det samfunnet hun lever i. Ta vare på deg selv. Jeg står her og heier.

Anonym

22.03.2015 kl.14:43

Har du vurdert å studere psykologi? Jeg gjør det selv og det er veldig givende. Man får mye innblikk i seg selv som person, og andre. Og du har så fin tankegang, og empati for andre mennesker, kanskje det hadde vært noe for deg?

Sender all støtte, håper du har det bra, eller eventuelt får det bedre.

<3

Brit

22.03.2015 kl.14:43

Sophie.. hvis du ser rundt deg, så kan du se at det er veldig mange som bryr seg om deg, og det må vell være en grunn til det? Fantastiskt innlegg og du finner nok ut av hvem du er når det er meningen at du skal det, så ikke stress med det;)) mange kjenner seg jo igjen, og føler det samme^^;)

Anonym

22.03.2015 kl.14:45

Jeg ser på deg som en inteligeng, pen, jordnær og fantastisk jente. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kjente deg personlig, også fordi du er et stort forbilde for meg. Du er bare født litt over et halvt år før meg men du er fortsatt et stort forbilde for meg.

Monica

22.03.2015 kl.14:45

Det er godt å høre at du har noen å prate med så du får sette en viss pekepinn på ting her i livet! Jeg kan ikke si så mye om deg siden jeg kun følger deg her. Men kjenner meg igjen i mye av deg du skriver. Du er en omtenksom person som jeg sitter igjen av inntrykk... men ja det er viktig å sette pris på det man har og dem man har rundt seg når enn lever mange piker drøm om det gir mening?:)! Har troa på deg at du vil finne din indre ro:)! Stå på og Vær deg selv:) for det er 1 av mange grunner til at jeg følge bloggen din:)!

Lise

22.03.2015 kl.14:46

Stå på!! 👍❤️

Christine

22.03.2015 kl.14:47

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

Du har klart det!:)

Carina

22.03.2015 kl.14:47

Jeg ønsker deg alt godt, Sophie!

Og til alle dere som kaller henne utakknemlig og bortkjemt fordi hun ikke har det bra; man kan ikke bruke det som et argument mot en som er deprimert. Det er ikke så lett. Man kan ha gull og hele verden, men det er ikke med det sagt at man er det lykkeligste mennesket i verden. Folk er forskjellig, og når Sophie åpner seg på denne måten, synes jeg det er dårlig gjort å være så slemme. Hun har lov til å ha det vondt på lik linje med alle andre. Hun har like mye rett til å gråte som dere har.

Patrycja

22.03.2015 kl.14:49

Forventet ikke så mange idiot kommentarer under dette innlegget men der tok jeg feil... Alle dere som elsker å slenge dritt anonymt eller under et falskt navn.. få dere et liv! Og slutt å lese bloggen til Sophie viss dere mener så mye stygt om hun. Er bedre å fokusere på ting som gir oss glede istedenfor å sitte her på en søndag og trykke hun stakkars jenta enda lenger ned. Hva faen som er vitsen med det?!

STINA BLOGG

22.03.2015 kl.14:51

Ikke godt å høre at du føler det sånn! Rutiner i hverdagen er veldig viktig. Da føler man virkelig at man klarer noe. Kanskje du bør ha hunden din hos deg i noen måneder, sånn at du må stå opp tidlig, fordi du må gå tur med den? Kan være en idè :-)

Uansett. Stå på videre! Ønsker deg alt det beste <3

Anonym

22.03.2015 kl.14:52

Rutiner kan sikkert være lurt ja, men en ting jeg tenkte på ; din jobb er livet ditt. Jeg tror de færreste som ikke er kjent klarer å forstå hvordan det er.

Så lurer jeg på; er det pillene som får deg til å skrive slik? Er det de som får deg til å tenke?

Uansett så tror jeg at du har en liten jobb forran deg, med tanke på å finne deg selv, bli glad, og bare ha en mening med livet samtidig som du ikke har det.

Som fast leser så liker jeg godt når du skriver slik, og skjønner godt at du synes dette er ekkelt å åpne seg slik. Det jeg ikke synes noe om er det at du må ha det slik med deg selv vær gang du skal skrive slikt.

Kan du ikke prøve å forhåndsskrive et innlegg til hver dag som kommer nesteuke? Ta noen spørsmål, svar på de, lag et mine drømmer innlegg eller noe slikt. Det er gøy for leseren og du kan ta helt fri en hel uke.

Et spørsmål; når var sist du ikke tenkte på bloggen på en uke?

Anonym

22.03.2015 kl.14:53

Åh elsker dette innlegget<333333 synes du burde finne ut av hvem de slemme er(er mange flinke der ute som gjerne ville ha hjelpet deg tenker jeg) og rett og slett oppsøke dem/foreldrene og konfrontere dem/vise ting de har skrevet, eventuelt filmet det og lagt ut på bloggen xD i mine øyne tror jeg helt ærlig dette er eneste måte en faktisk kan få stoppet mobbing... Man må dessverre være like brutal som dem...

Kristine Mikkelsen 92

22.03.2015 kl.14:53

Jeg hadde også vært sykt deprimert om jeg var deg. Du har faktisk et sykt lite sosialt liv, ingen utdanning og du har faktisk ikke klasse. Helt siden du var 16 har du promotert kroppen din for likes og følgere. Og når du går rundt og prøver å si noe politisk eller har meninger som kanskje kan gjøre deg "litt mer intelletkuell", ja så har jo du tydeligvis ikke googlet mer en enn gang. Ingenting av det du sier er sammenheng med livstilen din. Hvem faen er egentlig Sophie Elise? Annsiktet ditt idag, hadde lurt meg for å være en annen person enn deg selv som 16 åring. Du ser så mye mer eldre, slitnere ut og mye mindre pen og naturlig. Det er ikke noe synd på deg Sophie.

Vet du hva du er? Du og hvordan du føler deg og ser ut, er resultatet av en jente som har fokusert på seg selv og kroppen sin siden hu var 16: Hvordan trodde du helt ærlig at dette skulle gå når du hver dag skriver om deg selv, tar selfier og er kanskje oppratt av andre ting enn deg selv i noen få siuasjoner?(slik som det tåpelige påskeegg greiene). Du er en bivirkning av en jente med billig behov for oppmerksomhet, Og ser jeg på deg idag så må jeg virkelig si at du ser helt ødelagt ut i fhorhold til hvor sunn og pen du kunne vært uten silikon, michael jackson nese og kinnben som en transvisitt. Og så har du det vanskelig oppi alt dette her? Uffda. Du ser jo selv hvor mange som reagerer på hvordan du egentlig ser ut? Etter du var med på tv, synes ignen av vennidenne mine at du er superfin lenger, for det viste bare det falske motive du utgir deg selv for å være på bloggen. Du poser,redigerer og sminker det ut som en person som virkelig ikke ligner seg selv ute på gaten.

Det er helt latterlig desperat og selvsagt kommer dette til å ikke bare gjøre deg deprimert nå, men resten av livet. Skal du bare leve på bloggen helt til du er 80? Ok, du har føglere og fans her, men er det alt? Hva har skjedd med deg selv og bare se hvor mye du har ødelagt av kroppen din, du var jo aldri stygg... Og de leserene dine klikker banalt om noen sier noe "dritt" eller sier i mot deg. De svarer jo frekkere enn det andre kommenterer til deg uansett. Når du er så jævlig kåt på å være offentlig på alt, ja så må du høre flere meninger. Og kanskje du en dag kan se tilbake og se det som folk har prøvd å si og varsle deg om, stopp med de fæle operasjonene, stopp å være falsk, vær deg selv. Hvem er du? Slutt å lat som du er noe annet enn slik du er utenom selfiene dine. Sophie, nå skal jeg ikke plage deg mer, men bare slutt.. Du må gjøre det før eller senere.

Anonym

22.03.2015 kl.14:57

Bare en ting; vær så snill og ikke skriv et normalt innlegg etter dette. Føles som om at det du skrev nå ikke er viktig, og at du bare går tilbake til hverdagen uten at dette innlegget betyr noe.

Hvis jeg må sammenligne dette med noe fra hverdagen må det være;

Det blir som et onenights stand som man tror betyr noe. Innlegget du skrev nå er veldig intimt, og det virker som at noe mere spennende kommer fremover. Men når du da neste innlegg, eller morgen, skriver et helt normalt innlegg blir det som at man bare glemmet ONS:et, og at det ikke betyr noe.

Håper dette ga noe mening.

Sofia Bernhardt

22.03.2015 kl.15:01

stor respekt for deg og for at du tørr og hvere så ærlig. Du er sterk og modig, og jeg håper ting blir bedre for deg snart!❤️❤️

Helene

22.03.2015 kl.15:01

Du er så fantastisk at jeg ikke har ord for å beskrive det. At du har det vondt gjør faktisk meg vondt, for jeg vet hvordan det er å være deprimert, å ikke finne seg selv. Stå på, Sophie, du er magisk!

Og den nye låten din var bare helt fantastisk, den var så nydelig at jeg fikk tårer i øynene!

Anonym

22.03.2015 kl.15:02

Hei! Jeg tenker at du er deg. Rett og slett. Hvem det er, det er ikke så viktig å definere. Man er ikke enten "sånn" eller "sånn", man er seg selv; en herlig miks av ingredienser, som ikke ligner noen andre. Samtidig tenker jeg at det å være nedfor/deprimert (eller en annen form for psykisk syk) er en tilstand som går over; det er ikke en del av personligheten din. Å definere alt og alle har ikke så mye fornuftig for seg. Man blir ikke nødvendigvis lykkeligere av å definere seg selv. Det kan bli feil fokus. Hva som er riktig fokus vet jeg ikke, men har personlig erfart at det å søke etter seg selv, fører til mer uvitenhet.

Tore

22.03.2015 kl.15:06

Sophie, jeg tror jeg vet hvordan du føler det - i det minste tror jeg at jeg har følt det på en veldig lik måte en gang. Det å ha "alt", utad ha "det perfekte livet"... Men inni deg kjenner du ingen glede over alt du har / har oppnådd. Det mangler noe.

Kanskje dette er et resultat av at du modnes. Kanskje er det et tegn på at det "perfekte livet" du lever ikke er så perfekt - for deg?

Vi som sitter her bak trøkketuret "forventer" at du skal være lykkelig fordi du har "alt" (eller alt vi tror du ønsker deg). Men hvordan har Sophie det egentlig?

Du skriver at du ikke vil slutte med bloggen/whatnot. Hva hadde skjedd om du gjorde det da? Hvorfor er det så viktig med bloggen og all oppmerksomhets-jobbingen du driver med?

Jeg sier ikke nå at du gjør noe feil eller at du tar gale valg i livet, men våg å tenke radikalt innimellom. Ikke vær redd for å leke med tanker og ideer som i utgangspunktet kan virke helt fjerne. Men aldri, aldri gjør noe overilt! Det er viktig å tenke gjennom ting og la ting modnes.

Kanskje din "plass" her i livet ikke er i søkelyset. Kanskje det er. Kanskje din rolle ikke har noe som helst med det du gjør NÅ å gjøre?

Uansett hva du gjør i livet, sørg for å være lykkelig! Og ikke definer dine mål i livet ut fra hva ANDRE måtte føle eller mene!!! Det er hva DU trives med som er viktig.

Dessverre er det så veldig mange unge i dag som er sjukt opptatt av å framstå som A4 perfekte og suksessfulle. Og glemmer at livet leves NÅ, så du må gjøre deg selv lykkelig ut fra dine premisser. Og så er det ikke dumt å huske på kardemommeloven. :)

Lykke til!

Daniel Lorentz Pedersen

22.03.2015 kl.15:08

Kan du gjøre alle en stor tjeneste og skyte deg selv i hodet? Du er en verdiløs hore som jenter kun ser opp til fordi de er tilbakestående og som gutter kun er interessert i fordi de ønsker å komme ned i trusa di, noe som tydeligvis ikke er veldig vanskelig. Dø, så kan verden bli et litt bedre sted!

Anonym

22.03.2015 kl.15:09

Kanskje du trenger å finne noen verdier? Hater å si det men kanskje kristine mikkelse har litt rett? Bygd et liv på noen små verdier? Du har alle muligheter åpne, bruk dem! Eller ikke gjør det. Uansett er det du som må velge.

Det er sikkert mange blogglesere som hadde gitt deg en klem nå om de kunne, og kanskje det gjør det i litt bedre humør?

Anonym

22.03.2015 kl.15:10

forstår deg veldig godt, for jeg vil heller ikke at noen skal vite hvem jeg er..

Anonym

22.03.2015 kl.15:11

Jeg tenkte du kansje hadde likt å lese dette? Hvis du ikke allerede har lest det da :)

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

:)

22.03.2015 kl.15:12

Jeg ser en ung jente som ikke helt klarer og finne seg selv, dine verdier og samfunnets forventninger krasjer litt og fører til at du blir litt misforstått. ikke bare for oss, men kanskje for deg selv også? Du trenger ikke være den ene eller den andre "typen".. Du kan være deg selv,og bygge opp et godt selvbilde rundt det. Det vil nok falle deg mer naturlig når du blir eldre. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en blogger, det virker som en skummel verden og bli fanget i. Livet er jobben, hvordan skal du klare og slutte? Det blir som en guilty addiction! Håper at ting faller på plass for deg, ikke alt på en gang. Men litt og litt etterhvert. Kanskje gjør det tilogmed uten at du merker det selv? :)

Man får bare et liv, og det er ganske sårbart hva man ønsker og gjøre med livet sitt. Du har valgt og leve livet ditt som "Bloggeren Sophie Elise" Og jeg forstår godt at det er vanskelig i perioder. Ønsker deg all lykke!

Mirjam

22.03.2015 kl.15:12

Det er helt vanlig å lure på hva meningen med livet er! Det er et tomrom i livet som bare Jesus kam fylle. Det har han laget med vilje. Noen prøver å fylle det med stort hus, mye penger, høy status.. Osv. Det er ikke noe som gjør deg lykkelig i lengden. Det er bare Jesus som kan møte alle dine behov og gjøre livet ditt helt. Gud skapte oss fordi han ønsket å ha felleskap og relasjon med oss mennesker! Etter jeg valgte å ta imot Jesus som Herre i livet mitt så har alt forandret seg. Da kan jeg få ha fokus på han i stedenfor meg selv! Er ikke det fantastisk? Vet du at hvor mer du er fokusert på deg selv, hvor mer ulykkelig blir du!? Om jeg var deg ville jeg begynt å gjøre noe for andre å slutte å fokusere på deg selv og hva andre mener du skal gjøre.

En dag vil du finne ut av sannheten. Enten det er i dag eller den dagen du forlater jorden. Jesus finnes faktisk. Han vil ha en relasjon med deg. Ikke fordi du fortjener det, men fordi han elsket deg først. Før ham visste om du kom til å avise han eller ikke. Han venter bare på at du skal opne døren opp for han.

Som du sikkert har funnet ut så er den usynlige verden like virkelig og ekte seg den verden som vi kan se med våre øyne. Hvorfor er det så vanskelig å tro at Gyd finnes da? Gi han en sjanse og jeg og alle de andre milliarder kristne i verden kan garantere deg at du ikke vil angre. Vi kristne bærer på sannheten. Alle fortjener å høre den. Jeg vil ikke være så egoistisk at jeg vil fortelle noen andre om denne fantastiske hemmeligheten. Jeg vet at jeg vet at jeg vet at Gud finnes, og har erfart så mye at det er umulig å ike tro. Lykke til videre. ❤️

Nathalie

22.03.2015 kl.15:15

Stå på!

Sjangsen for at du får med deg rådet jeg svært gjerne vil gi deg, er antageligvis minimal. Jeg oppfatter deg som en reflektert, oppegående, sterk og spirituell person.

Om du får tid, vil jeg så gjerne anbefale deg å google "Silva kurs"! Det finnes mange som holder slike kurs i Norge, men jeg vil gjerne at du skal gi det en sjangse selv, lese om det og kanskje ta et kurs, uten å føle at jeg driver reklame. Selvom jeg absolutt mener helt seriøst at JEG VET du ville fått et enormt annerledes liv med et slikt kurs. Søk litt på google og youtube.

Sender deg gode klemmer og et tonn med god energi.

Anonym

22.03.2015 kl.15:22

Åpenbart er leserne her altfor unge og umodne til å forstå på noen som helst måte hvordan du egentlig har det. Personer som har "alt" kan også være ulykkelige, men ikke mange forstår dette, spesielt ikke de unge. Det er forståelig at du sliter med diverse ting, du er fortsatt ung og i læreprosessen. Å være midt mellom barn og voksen-fasen er ufattelig tungt, og det tærer på psyken. Det er veldig flott at du har en psykolog du kan snakke med, og som kan hjelpe deg på veien. All den oppmerksomheten du får - både positiv og negativ - er med på å sverte psyken din, så det du føler er definitivt rett å føle.

Hvis du føler at du sliter så passe mye at det hindrer deg i å sove eller gjøre ting du egentlig har lyst til å gjøre, så kan det være en idé å legge seg inn på et rehabiliterings-senter hvor man får rutiner samtidig som man får slappet av og snakket med en psykolog eller lignende. Rehabilitering er ikke bare for rusmisbrukere og folk med alvorlige psykiske problemer.

En annen ting du kan prøve er yoga eller healing. Akupunktur kan også hjelpe. Du kan også prøve å drikke te. Det finnes mange ulike typer te som hjelper på diverse ting, enten det er å slappe av eller sove eller vanndrenering (you name it!)

Ønsker deg all lykke! :)

Anonym

22.03.2015 kl.15:22

Hei, jeg pleier aldri å kommentere noe men dette innlegget fikk meg til å tenke. Jeg vet AKURRAT hva du mener. Jeg er den " penste og mest populære " på trinnet mitt. Og derfor har jeg mistet ALT jeg "eier" vet ikke hvem jeg er lenger, fordi jeg må oppføre meg så bra jeg kan for at folk ikke skal tenke " shit hun har feila så sykt nå" . Jeg må alltid tenke på de andre før meg og sette de før meg for ellers blir jeg sett på som en dritt. Man mister seg selv, man mister seg selv så mye at man blir en annen person. Men tenker først på hva de andre tenker før man tenker på seg selv og sine egne meninger. Jeg har mange venner men likevell føler jeg meg helt alene fordi ingen kjenner meg egentlig. Ingen kjenner den perosnen jeg var før jeg ble " den er jeg idag " " den de ser opp til " eller den de kaller for den fitta. Foreldrene mine kjenner meg ikke, ingen kjenner meg lenger, de tror bare at de kjenner meg. Jeg forstår deg helt, jeg står opp klokka 6 og stapper masse sminke i ansiktet og sjuler alt og tar på meg maska og går på skolen. Jeg har opperert nesa fordi jeg følte meg som en dritt. Men det hjalp ikke, det er noe vi må jobbe med innvendig. Jeg forstår deg så godt. Skulle ønske jeg kunne kontakte deg. Alle tror de kjenner deg men det gjør de ikke.

Katrine

22.03.2015 kl.15:29

Jeg synes det er flott at du skriver så åpent og ærlig, selv om det gjør vondt for deg å gjøre deg selv så sårbar. Kanskje er det også litt terapi i å sette ord på det selv? Jeg tror i alle fall at du setter ord på det veldig mange unge jenter føler. Det å gå fra å være tenåring til ung kvinne i 20-årene er en stor overgang, selv for de av oss som gjennomgått dette uten en toppblogg og tv-team på slep og all den oppmerksomheten det innebærer.

Jeg håper du finner fortsetter å gå til psykolog, og får den hjelpen du trenger. Jeg regner med at du har fantastiske mennesker rundt deg som er vanvittig glad i deg for den du er (selv om du er usikker på hvem du egentlig er) - bruk dem i den tunge tiden! Om jeg skal få gi deg et lite tips: finn en liten hverdagsting som gir deg glede og får deg til å smile, og gjør det hver dag!

Og ikke minst er jeg dypt sjokkert over hva folk får seg til å skrive i kommentarfeltet ditt. Fy søren, det er i sånn øyeblikk at jeg lurer på om det er håp for menneskeheten...

Anonym

22.03.2015 kl.15:34

Ta vare på deg selv ❤️❤️

Gabriela

22.03.2015 kl.15:38

Jeg tror du bare er en liten jente som har gått seg bort, se deg rundt og du finner utveien er det eneste jeg kan si egentlig. Håper du finner ut av det, klem <3

Danielle

22.03.2015 kl.15:44

Når kommer love like that på youtube?

Anonym

22.03.2015 kl.15:44

Utrolig modig av deg å faktisk tørre å skrive noe så personlig! Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke klare å finne gleden i noe som helst, selv om man har "alt". Men håper du ser selv at du trenger hjelp, og at det er noe som er galt. Det er INGEN skam i å få hjelp, og hvis det er det som skal til for at du skal bli genuint lykkelig - so why not.

Julie

22.03.2015 kl.15:48

Føler at du og eg er litt på samme plass (ikkje ta meg som ein psykopatisk fan som gjer alt ho kan for å sammanlikne seg med deg, haha), men eg har på ein måte ein liten "identitetskrise" sjølv. Eg er ikkje ein "kjendis" og har ikkje akkurat samme problemet som deg, men eg har vore nesten konstant i forhold sia eg flytta heimafrå (som var då eg var 15) og no er eg 20 og eg veit eigentleg ikkje heilt kem eg er.. Med andre ord så er eg den type person som sakte men sikkert tilpasse seg etter forholdet man er i. Så grunn av dette har eg søkt og gått på litt forskjellig; eg studerte eitt år med dans og eit halvt år med grafisk design, men det som eg trudde eg virkelig elska å drive med, var virkelig ikkje det eg virkelig ville drive med.. No vil eg eigentleg berre reise ut aleine i verda og gjere noke for meg sjølv. Eg har ikkje heilt bestemt meg for kva akkurat det eg skal gjere er for noke endå, men eg håpe virkelig at eg finne det ut snart. Er så sjukt irriterande å ikkje vete heilt kem ein er.

Men eg trur du er ei snill jente, som åpenbart setter andre framfor deg og står for meiningane dine. For å vere ærleg så ønske at det var fleire som deg; jordnære og som faktisk kunne sjå forbi sin eigen eksistens. Men eg ønske deg lykke til på din "pursuit of happiness" (<-klissete, iknow)

Anne Sofie

22.03.2015 kl.15:50

Hei, du er en fantastisk person. Og den nye singelen din er veldig bra. Liker sangen veldig godt. Håper du finner noen rutiner!

Klem:)

Anonym

22.03.2015 kl.15:50

Du burde komme deg dort fra Oslo, og Norge generelt, her hvor "alle" vet hvem du er. Da får du kanskje mer fred? Tilbringe ett år eller to i et annet land, jobbe som frivillig eller kanskje ta å studere et semester. Da kommer du deg bort fra de som kaller deg "hore" og "dårlig forbilde" på byen, og kommer til et sted hvor ingen kjenner deg og hvor du kan starte litt på nytt. Jeg har lest bloggen din et stund nå og kjenner deg overhodet ikke bare på grunn av det du skriver men jeg tror likevel at det kunne ha vært godt for deg å komme deg bort litt. Ikke bare en tur til Harstad eller en weekend til Miami, men ordentlig bort. Norge er et land fullt av folk som dømmer og er ute etter drama, spesielt i Oslo, og spesielt mot mennesker som deg som "har alt". Tror det kunne ha vært bra for deg Sophie! :)

Anonym

22.03.2015 kl.15:52

Haha WOW skulle trodd du prøver å ligne henne:

http://veronicarov.blogg.no/

Haha

Hanne Lisa

22.03.2015 kl.15:53

Love like that - Jeg må si jeg ELSKER den nye låten din! Du har uten tvil utviklet deg masse siden første låt! Lurer litt på hvem som synger litt sammen med deg er? Du burde legge ut at sangen nå ligger på Spotify! Vet denne kommentaren ikke passet til innlegget, men måtte bare.fortelle deg hva jeg mente. Denne låten er uten tvil en skikkelig bra låt, bedre enn hva de store stjernene kommer med. Håper og tror at du slår gjennom med denne. Gratulerer med en total perfekt låt Sophie. Totten i været for deg!👍

Anine

22.03.2015 kl.15:55

Jeg håper, fra bunnen i mitt hjertet, at dette bare er en fase og at det snur snart for deg Sophie. Nei jeg håper ikke, jeg vet! Jeg kan relatere til mye av det du skriver, men husk at uansett så går tiden og tiden leger mye. Hold ut, prøv å tenk positive tanker om deg selv, si høyt hva du er fornøyd med også begynner du å tro på det selv til slutt. Mye kjærlighet fra meg til deg. klem <3

Anonym

22.03.2015 kl.16:08

Spør psykologen din om narsissisme.

SE HER@@@@@@@@@@@@@@@@@@

22.03.2015 kl.16:13

SOPHIE ELISE

SJEKK ut videoene til ECKHART TOLLE pa youtube.

DET KOMMER TIL A HJELPE DEG!

ECKART TOLLE - THE POWER OF NOW.

anbefaler han til alle sma jenter og gutter i norges land som foler seg slik som sophie.

<3

32 år

22.03.2015 kl.16:13

Det kalles livet . Og du er ung og det er normalt og tenke akkurat det du gjør nå. Hvem er jeg ? Hva vil jeg? Det vil forfølge deg hele livet. Livet er godt og livet er helt jævlig noenganger. Det er bare .. Livet. Lykke til.

Ida Tveit

22.03.2015 kl.16:18

Huff nei det er ikke lett... vi bor i et av verdens aller beste land å bo i, men allikevel så er vi ikke fornøyd! Jeg er selv inne i en periode hbor jeg ikke vet hva jeg skal med livet, har få rutiner og ser generelt mørkt på livet akkuratt nå.. har en kjæreste som elsker meg som jeg harvært med i snart 5 år nå, men er usikker på alt! Selvom jeg vet jeg har det godt, så syntes jeg ofte "synd" på meg selv haha... har søkt på sånn 7 forskjellige studier fordi jeg ikke har peiling! Jeg tror egentlig bare vi er unge og trenger fortsatt å finne oss selv, og at det kommer sikkert til å falle på plass etter hvert! Det er så sykt tungt å være i en slik mørk plass, men heier på deg og tror at du kommer ut av det snart! Kan godt hende det hjelper å gå på skole :) penger og ting tar så alt alt ALT for mye plass i livene våre....

Anonym

22.03.2015 kl.16:23

Slutt å blogg, du er håpløs å kjeder oss !

Dessuten ser du bare sinnsykt latterlig ut med alt kosmetiske inngrep 😂😂😂😂😂

Siren

22.03.2015 kl.16:24

Jeg synes du er skjønn 😊

Ameli

22.03.2015 kl.16:28

Sophie, for meg høres det ut som om du føler du "sitter fast", selv om du har komt langt og utviklet deg til det bedre så er det alltid en indre uro som plager deg om kveldene, og du er apatisk om dagene selv om du gjør mye gøy. Jeg tror at du ikke har konfrontert orntlig vonde opplevelser i ung alder, og dette har gjort deg distansert for å ikke kjenne på smerte, noe som også gjør at du ikke klarer å kjenne på glede, gir det mening?

Masse lykke til, det blir bedre.

Therese F.

22.03.2015 kl.16:29

Har følt på AKKURAT samme følelsen i flere år, og har spekulert over dette lenge, så lenge at jeg nesten trodde jeg var gal, og følte meg helt alene. Følte jeg løyv folk rett oppi trynet hver dag. Ikke fordi jeg sa noe som ikke stemte, jeg var bare ikke glad, og likevell smilte jeg. Jeg var bare ikke sånn ordentlig glad som jeg husker jeg var før. Jeg tenker på det konstant hver dag og holder så sterkt igjen på den følelsen jeg hadde for lenge siden da jeg var glad at jeg klarer ikke prøve å slippe tak i det å gå videre for å prøve å bli glad igjen. Var ikke noe kjørlighetssorg inni bildet eller noe. Men så har jeg tenkt på noe.. At kanskje grunnen til at du ikke er genuint glad, er fordi du fokuserer for mye på å faktisk være glad? Fokuserer man for mye på det så blir det jo på en måte falsk igjen det og kanskje? Hvis man bare prøver å ikke fokusere på det, så kommer kanskje gleden etterhvert?

heisann

22.03.2015 kl.16:31

http://m.side2.no/underholdning/--skal-vi-finne-oss-et-sted-a-elske/8556130.html er det du som sitter helt foran til høyre? Synes det ligna veldig. Elsker bloggen btw :) har mange av de samme tankene og meningene som deg.

SE HER @@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

22.03.2015 kl.16:35

SE ECKHART TOLLE pa youtube!

Sophie elise du budre lage et innlegg der du legger ut videoer av han sann at andre kan finne ut om han og bli hjulpet de og!

bloggen din kan bli et fantastisk vapen mot den eksistensielle krisen vi alle foler pa! spesielt alle de unge jentene som er her innom bloggen din, a vaere kvinne i vart samfunn er noe som er helt utrolig vanskelig med tanke pa hvor mange ganger om dagen vi far beskjed indirekte om at vi ikke er bra nok, pen nok, smart nok, ung nok... etc.

det er en grunn til at du er der du er! til at du er den du er og at du har de opplevelsene du har hatt. alt har sin mening, jeg tror sjela de velger en vei for fodselen med oppturer og nedturer, hva enn vi ma igjennom for a finne var mening i livet. din mening i livet tror jeg du kommer naermere og naermere a finne for hver dag! drit kult a se!:)

dette her er bare starten for deg! DU er kjempe heldig og du kommer til a ha sa positiv innvirkning pa folk hvis du spiller kortene dine riktig, selv om du er "en kald" person som du sier... jeg tror ikke pa deg, du er sikkert bare utrolig sliten. hvem som helst hadde vaert deppa i din situasjon, jeg skjonner ikke hvordan du klarer a hore kommentarer om at du er stygg, dum, hore OSV... fy faen. du er sterk. skriv en fuckings bok om hvilken rar verden vi lever i hvor du har vokst opp pa en blogg foran hele norge og her er vi raringene og leser hver dag! du er faen meg toff, skikkelig nordlending og du kommer til a gjore noe STORT!!!!!!!!!!!!!

LOVE YOU! <3

Anonym

22.03.2015 kl.16:39

Jeg visste ikke at det var et problem en gang. Men det er ganske vanlig, i helgene, når jeg ikke har skole, er jeg på akkurat samme måten: lenge våken, null rutine osv.

Charlotte

22.03.2015 kl.16:48

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har selv innsett at jeg har mistet kontakten med meg selv og mitt eget følelsesliv pga mye motgang i barndommen og ungdomsårene. Jobbet selv med å ta hensyn til meg selv og sette pris på livet. At du innser at noe er galt, et første skritt! Du har i tillegg funnet ut av hva du tror er årsaken. Jeg tenker at å ta tak i rota til problemet er den beste løsningen. Er ikke sikkert at det finnes en fasit heller, men jeg har troa på at du finner en løsning! Du kommer til å vokse på motgang, selv om det rett og slett er dritt. Føler med deg <3

Mia

22.03.2015 kl.16:50

Gjør det du ville ha gjort hvis du ikke var redd for hva andre tenker og sier. Jeg tror det er nøkkelen til å finne seg selv og å få det bedre. Det har det hvertfall vært for meg. Jeg heier på deg, Sophie og jeg vet at du kommer til å finne ut av dette og få det bedre. :)

- Hanne Lisa -

22.03.2015 kl.16:53

Å kjære flotte du! Du er en flott person Sophie og jeg Skjønner at du sliter! Du har bygget opp en status som du ikke klarer og holde.lengre og Da får du deg en liten smell. Bruk tid på og finne deg selv, hvem er du, hva vil du gjøre osv. Slutt å fokuser på hva leserne dine vil at du skal skrive om, hvordan farge du vil ha på.håret osv. Ta dine egen valg og lev DITT eget liv så blir kanskje det ikke så.tungt lengre. Hadde jeg bodd i Oslo skulle du fått min.skulder å gråte på men jeg sitter i Nordland. Jeg har skjønt at du ikke har så mange rundt deg så da blir ting som dette så utrolig mye verre enn for de som har noen og snakke med! Men jeg lytter hvis du vil snakke på Facebook, telefon etc. Jeg støtter og hjelper deg gjerne så godt jeg kan, hvorfor?- Fordi jeg ønsker deg alt godt og har vært ganske nedenfor selv.

Anonym

22.03.2015 kl.16:59

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

^en liten oppmuntring, jeg vet ikke hvem du "egentlig" er, men dette viser i alle fall en side av deg, en som bryr seg, har pågangsmot og får ting til å skje:)

Malin

22.03.2015 kl.17:02

Du e fantastisk. D e lov å ha d vanskelig. Bruk den tida du treng på å finn ut kem du e og ka du vil, men prøv å ikke la at utenfor påvirk kordan du skal framstå. E e mektig imponert over kor mye du har vokst og kor reflektert du e. Fortsett å gå til psykolog, finn deg faste rutine og prøv alt du kan å vær glad og sett pris på d du har rundt deg. Bor i Oslo og e fra Nord-Norge skjøl, og skjønna den identitetskrisa som kommer når du e vant tel å vær "anonym", men kommer inn i et heilt nytt samfunn. Serriøst, om du har løst på en venn så send me en mail. Stå på Sophie! <3

M

22.03.2015 kl.17:07

Feigt å slette alle kommentarene som har med deg å kjæresten din å gjøre... Ja du er en "offentlig" person, så da er det klart folk vil kommentere å være nysgjerrig på hvordan forholdet deres er for tiden. Er ikke det like greit at du kommenterer det selv slik at du slipper å slette slike innlegg...

Anonym

22.03.2015 kl.17:17

Love like that, absolutt min nye favorittsang🙌 Ønsker deg en fin dag😚

Cecilie

22.03.2015 kl.17:18

Skulle ønske vi kunne skru tiden tilbake..

Marte

22.03.2015 kl.17:32

RagnhilsSK:

Hvem tror du at du er? Tror du at du er så jævla mye bedre enn Sophie? Der tar du feil. Noen ganger er det faktisk bedre å snakke ut om sine problemer, få tips isteden for å holde det inne i seg. Hvordan kan du vite av det i Afrika er bullshit? Si meg en ting, var du der? Bare et grusomt menneske ville kun ha tatt bilder og latet som, men ikke Sophie.. For hun er ikke et grusomt menneske! Hun er en av de beste, mest morsomste og kuleste personen og blogger jeg har sett selv om jeg aldri har møtt henne eller snakket med henne. Hun har gått ifra å være en barbie bitch til å bli et utrolig fantastisk menneske.. Det du sier derimot er bullshit! Den kommentaren kunne du spart deg for! Lavmål.

Stå på Sophie!!<3

Lene-Cathrin Grongstad

22.03.2015 kl.17:53

Hei, Sophie Elise. Jeg syns bloggen din er fin, og du er flink til å skrive, men jeg bytter på nesten for hver dag som går om jeg liker deg eller ikke. Og som noen skrev over, hvorfor søker du medfølelse og støtte hos oss når du ikke er til å få hjelp av om noen av oss lesere trenger en liten tanke? Du tenker sikkert at det er fordi det er lettere for deg å skrive et innlegg til oss enn det er for deg å la oss kunne sende epost eller melding noen plasser for å kunne FÅ hjelp av deg og ikke bare gi til deg. Det handler om å gi og ta, og jeg syns ikke du gir så mye om jeg skal være ærlig.

Har du tenkt på å ha en Facebooksamtale eller telefonsamtale med leserne dine noen ganger? Sette av en hel dag til å snakke med de som sender deg en melding? Det tror jeg hadde hjulpet mer enn et innlegg som alle kan lese, mer privat betyr kanskje litt mer. Egne, og unike ord til kun personen du snakker med der og da.

Og til alle som tror dette er en klage eller drittkommentar, dere tar feil. Vi som mener noe annet enn at hun er perfekt og verdens forbilde har lov å skrive vår mening også uten at det er drittslenging. Peace ✌️

?

22.03.2015 kl.18:13

Takk for et fint innlegg, godt noen klarer å sette ord på det. Kjente meg igjen, har også en slik identitetskrise. Tror det er vanlig i den alderen. Det som har hjulpet meg er å slutte å gruble. Du vil ikke finne svar uansett hvor mye du tenker. I stedet bør du bare gjøre ting du liker og fokusere på det. Kan være vanskelig når alt bare føles tomt, men det kommer nok til å gå opp igjen. Rutiner er også lurt tror jeg :)

Anonym

22.03.2015 kl.18:14

Så utrolig bra skrevet! Du er uten tvil den mest åpne og ærlige bloggeren vi har i Norge, og det er derfor du har de mest unike leserne, det er jeg helt sikker på <3 Du skriver helt fantastisk bra og jeg er sikker på at alle kjenner seg igjen i situasjonen din, selv om ingen egentlig er i den. Stå på videre, du er utrolig sterk! <3

JEG VIL OGSÅ VEKK FRA HELVETTE

22.03.2015 kl.18:32

Everyone thinks that I have it all,

But it's so empty living behind these castle walls.

If I should tumble if I should fall; would any one hear me screaming behind these castle walls?

Sophie (LES): THERE'S NO-ONE HERE AT ALL, BEHIND THESE CASTLE WALLS!!

Du ødelegger deg selv ved å være der du ikke burde. KOM DEG VEKK fra søkelyset og media. INGEN menneske bør være i søkelyset til media. Som om ikke verden er ille nok fra før.

Det mange ikke vet er at helvette er ikke et sted vi kommer etter døden, vi er der nemlig allerede. Samfunnet er helvette. Hvorfor er det ingen som skjønner det?

PENGER KAN IKKE GI DEG EN DRITT!!!! PENGER ER LAPPER. -VERDIEN-DIN ER EKTE LYKKE. SELVRESPEKT OG KJÆRLIGHET ER ALT SOM BETYR NOE. MEN SNART ER DET INGEN I DENNE VERDEN SOM HAR DET LENGRE, meg selv inkludert.

Flytt tilbake til Harstad. Naturen der er din bestevenn. Ingenting er bedre for sjelen en natur.

You can't fix something that you can't see; it's the SOUL that needs the surgery.

Sandra

22.03.2015 kl.18:38

Så utrolig bra skrevet Sophie! Du er så unik,god og så nydelig tvers i gjennom. Men du har dårlig dager som alle andre. Dårlig perioder omså. Det er menneskelig. Det er helt normalt. Når du er en sånn offentlig person kan jeg forstå at det kan være vanskelig. Gjør som du vil. Vil du være åpen om det meste med oss,så gjør det. Hvis ikke du vil så er det greit også. Jeg bryr meg om deg uansett hva du gjør. Du er så ekte,og er ikke redd for og være deg selv. Alltid likt deg,og kommer alltid til og gjøre. Stå på Sophie! Jeg er så stolt av deg,at du har kommet så langt som du har gjort. <3

Silje

22.03.2015 kl.18:47

Hvem er du? Hm, jo - du er lille Sophie fra lille Harstad, som plutselig ble kjent i blogg-Norge. Og nå både på tv-fronten og musikk-fronten.

Du er ei jente det står stor respekt av, med egne (sterke, ærlige, gjennomtenkte) meninger. Du gjennomfører alt hva du står for!

Jeg tror at hvis alle hadde fått den muligheten du hadde fått, ville de også sittet igjen uten å føle en stor glede for alt man får.. Det blir som en slags vane tror jeg..

Du har foreldre med hjerte av gull, som jeg selv skulle ønske jeg kjente. Og de hjertene de har av gull har smittet ordentlig over på deg! Du virker som ei god-jente, virkelig. JA, du kan virke overlegen kanskje til tider, MEN hvem gjør IKKE det? Har jeg en dårlig dag, kan jeg la vær å svare mine nærmeste. Er ikke vi alle sånn?

Jeg kommenterer sjeldent her, men jeg kommenterer OFTE venner/kompiser når de sier negativt om deg. Mange tror du bare er ei bimbo hore, pga puppene og håret. Men da sier jeg i mot, for det vet jeg du ikke er. Du er reflektert, smart, flink til det du gjør og du ser FANTASTISK UT!!!!!!

Onkel Fysen

22.03.2015 kl.18:53

Du skriver bra, det må jeg si. Når det er sagt tror jeg de fleste 20-åringer føler seg sånn i en periode uansett hvor mye penger man har. Nå er jeg 44 selv, og jeg er glad jeg slipper alt det dramaet som fulgte med det å være i 20-årene. Så mitt budskap er; den følelsen av å ikke kjenne hvem man er går faktisk over av seg selv etterhvert. Til dels lever du jo av utseendet ditt, men jeg ser ikke helt problemet med det. Det er det faktisk veldig mange som gjør. De som kaller deg hore p.g.a. det er selvfølgelig bare misunnelige, og du kan med rette se ned på dem og tenke "get a life". På mange måter er det en hore i oss alle.... :)

Helle

22.03.2015 kl.19:23

Hei Sophie Elise. Jeg har aldri lest bloggen din men har jo sett deg i mediene flerfoldige ganger. Jeg leste noen kommentarer over som kalte deg utakknemlig, som om det å ha tilgang til materialistiske ting er roten til all glede. Det er ingen regler for hvem som "får lov" til å ha det kjipt og være deprimerte. Hvordan ting ser ut utad trenger ikke ha noe med hvordan du føler deg innad. Du er IKKE utakknemlig, du er bare en ung kvinne som har mistet seg selv. Det skjer med ekstremt mange i den perioden av livet du er i nå, og har ingen ting med hvor mange minutter du er på tv eller hvor mye du tjener. Det norske folk elsker å hate folk som stikker seg ut, og blir misunnelige på de som tjener godt på "lettvinte" måter. Det norske folk kjenner ikke deg som person, så drit i hva de sier (meg selv inkludert hvis du er uenig) og snakk med familie og venner som har kjent deg for alltid. Bare spør om meninger fra mennesker du respekterer meningene til, de andre vil kanskje bare gjøre deg mer forvirret. Gjør det som gjør deg lykkelig, ikke alle andre, man er nødt til å være egoist noen ganger. Hilsen jente som fikk alt hun pekte på og følte seg like tom som skapet var fullt!

Oppa

22.03.2015 kl.19:24

Kjære Sophie, du har bare et problem: Du setter ikke grenser. Du kan ikke gi alle alt du har og er, og forvente at det er noe igjen til deg selv.

Du bryr deg for mye om hva andre synes om deg. Her mangler det en grense. I hovedsak er det hva DU synes om deg som er viktig. Det er en tung lekse, men ikke en gang hva dine nærmeste synes om deg er viktigere enn hva du synes selv. Når du lar hvem som helst definere deg er det ikke rart du er usikker. Du vil aldri finne deg selv før du lukker igjen døra, og starter å dyrke deg selv fra innsiden.

Du skiller ikke godt nok på hva som er jobb og hva som er privat. Her mangler det en grense. Du blogger om alt. For eksempel, på mandag er du rosablogger, på tirsdag reiseblogger, på onsdag miljøaktivist, på torsdag filosof, og så videre. Her mangler det en grense. Du kan blogge om livet ditt, uten å selge alle detaljene. Bestem deg for hva du vil blogge om, og hva du vil beholde hellig for deg selv. Du trenger å ha noe som er bare er ditt også.

Snakker gjerne med deg om dette, hvis du vil.

Sofie :) Hva med en liten pause?

22.03.2015 kl.19:26

Mitt første møte med deg var på bloggerne, og med første øyeblikk var jeg ... skeptisk, til å lese bloggen din. Men så begynte jeg å gjøre det likevel, og nå er jeg blitt fast leser! Jeg kjenner deg ikke, har aldri møtt deg, og vet ingenting om deg bortsett fra det du skriver på bloggen og det du har gjort av tv. Men du virker for meg klok, reflektert, og ikke minst modig. Og det mener jeg virkelig. Du skriver bra, og jeg synes den sangen din er så fin! Men, til syvende og sist, hva betyr det for egentlig for deg hva jeg mener? Du vet ikke hvem jeg er, og kommer mest sannsynlig aldri til å møte meg. Så hvorfor bry deg? Min og andres oppfattelse av deg burde ikke bety noe for hvem du er, men jeg skjønner at det påvirker deg. Jeg elsker å lese bloggen din, men når det er sagt- har du tenkt på å ta en liten pause fra alt som setter deg i søkelyset? Ikke for alltid, bare for en liten stund til du rekker å "finne tilbake" til den du er/vil være. Å ha en oppfatning av deg selv som er uavhengig av alle våre andres oppfatning, som til sist ikke burde ha noe å si? Kanskje studere noe, reise (meditasjon/yoga i India?), eller hva som helst, bare uten medias søkelys. Uten alle oss. Bare deg. Tenk på det :)

Charlotte Hagen Edvardsen

22.03.2015 kl.19:38

Jeg skjønner deg godt hvordan du tenker. Jeg sliter litt med det samme som du beskriver selv. Unntatt det du får av å blogge da. Men det med å tenke ut rutiner for morgendagen,og så blir man liggende å være våken hele nattta.. Det kjenner jeg meg veldig godt i. Nå går jeg på sovetabletter, så jeg sover jo. Men nå er jeg ikke akkurat hjemme heller. Nå er jeg innlagt på en døgnenhet på DPS fordi jeg sliter. Men når jeg er hjemme, så tenker jeg mye på hvordan jeg vil at morgendagen skal bli. Jeg må vaske klær, støvsuge, skal gå meg en tur osv. Når morgendagen kommer, så skjer ingenting av det jeg planlegger. Utrolig irriterende, for man vil jo veldig gjerne holde orden og få igang rutiner. Jeg har søkt skole til høsten selv. Jeg håper virkelig at jeg kommer inn, så jeg kan få generell studiekompetanse med flere muligheter. Håper det ordner seg for deg. Det er sikkert ikke en dans på roser å få det man ønsker seg i lengden. Kanskje er det sunt å drømme litt også?

Kristina

22.03.2015 kl.19:40

Du er bra nok. Du er reflektert, tør å være deg selv og har hjulpet så mange med å finne sin vei. Jeg tror at du har mistet litt av motivasjonen din til noe.. Men vet ikke hva❤️ Det kommer til å gå helt fint, nyt livet ditt og se på de små øyeblikkene som store😊 Besøk familien din og bare kos deg, gå ut med hunden din og nyt øyeblikkene du har❤️du er fantastisk og kjempe søt.

Klem😚😚

Kristine Kilvik

22.03.2015 kl.20:07

Hei Sofie<3 Woah. Så nydelig at du er så ærlig! Det er noe fint med det å finne ut at ikke det materielle eller opperksomhet fra mennesker kan tilfredstille en helt. Jeg er musiker selv, og har en ustrukturert hverdag, så kjenner meg igjen i det du skriver<3 Må Gud velsigne deg videre, også ber jeg at du skal få kjenne den freden bare Han kan gi.. Du er nydelig! Klem fra Oslo

Inger

22.03.2015 kl.20:11

Nå er jeg imponert, dette var et flott, ærlig og åpent innlegg. Du reflekterer over hvem du er, det gjør vi vel alle, men ikke alle får satt ord på det. Jeg håper alle de som leser her, både de som roser uansett og de som kritiserer uansett greier å ta inn over seg hva du sier. Du er et menneske, på godt og vondt, akkurat som alle oss andre. Alle burde ha en betalt samtalepartner (psykolog). Fortsett med dine tanker og refleksjoner, du er ung, du finner også din vei, veien blir til mens du går...

Anonym

22.03.2015 kl.20:12

Det er ikke rart at du har det som du har det, når æ ser all driten folk får sæ te å skrive te dæ.....æ e sjokkert. æ har et godt råd å gi dæ. Gi f. I å høre på "gode råd" du er god nok i deg selv. Det er ikke andre som skal bestemme hvordan du skal være. Det er du. Bare du. Vær deg selv og stå for det. Er du usikker på hva du vil med livet sitt ta kontakt med en coach. Det finnes mange slike som er god til å få deg selv til å se ditt eget potensialet og å gjøre noe ut av det. Forøvrig er låtene dine du har gitt ut kjempebra, du var veldig flink i mitt dansecrew. Det er artig å se deg i Bloggerne. Dette er ikke et fjortisinnlegg, men et innlegg fra ei voksen dame. Og ja jeg leser bloggen din. Jeg er stolt av hva du har fått til. Du overrasker stadig, i positiv forstand. Nyt ferien din Sophie Elise. Kjenn på den friheten du har til å være akkurat deg. Jeg ønsker deg all lykke. Klem

Tiril Marie Jørstad

22.03.2015 kl.20:13

hei!

Jeg har også følt meg apatisk. Jeg tror det kommer fordi man har fått nok. Man har vært lei seg, man har vært sint, man har vært alt for glad. Men så er det nok, man klarer ikke mer. Jeg har ikke fasiten, men det var slik JEG følte det.

På en murbygging mellom Levanger og Trondheim står det skrevet av en person med maling eller stein (ligner på kritt) 'hvor har jeg vært i hele mitt liv'. Det er den setningen jeg tenker på når jeg tenker på tiden jeg var apatisk. Setningen fascinerer meg. Hvem skrev det? Hvorfor skrev han det? Hvem var han? Var han syk? Eller var han psyk? Eller var det på grunn av religion. Uansett, tenk på setningen, og husk den. Funker den på deg, som på meg vil den en dag hjelpe deg, og være beskrivende.

Jeg vil ikke at denne kommentaren skal handle om meg, men bevise at du ikke et alene, og at noen har følt kanskje noe lingnende (ikke samme), men noen som forstår tomheten.

Pass på deg selv, ta vare på deg selv.

jeanette

22.03.2015 kl.20:20

Du er kald fordi du er deprimert. Du er deprimert fordi du trenger rutiner som du sier, og fordi du nok føler deg overvåket og presset på alle kanter. Alt jeg kan si er at jeg har vært deg, og at det ordner seg. Gi det tid <3

Christina

22.03.2015 kl.20:22

Dette var trist å lese... Håper du kan få det bedre med deg selv ved å fortsette å gå til psykolog, og ved å jobbe med deg selv! Du er god, stå på <3

Og til alle dere som kommenterer at andre har det verre. SELVFØLGELIG er det andre som har det verre. Det betyr ikke at man ikke kan være lei seg, eller at problemet man har ikke er viktig. Blir så idiotisk å si at folk ikke kan være lei seg, fordi andre har det verre. Er akkurat som å si "du kan ikke ha det bra, andre har det MYYE bedre", og det sier man jo faen meg ikke. HERREgud.

Anonym

22.03.2015 kl.20:24

Må bare spørre, hvorfor skriver Robin på instagram at han har vært en dårlig kjæreste?

Liker forresten den nye låta :-)

Emilie Løvestad

22.03.2015 kl.20:31

Du må gjøre som du vil, og være den du vil være. Bloggen skal være etter hvordan du er, ikke hvordan leserne vil at du skal være. Syntes de ikke noe om deg, så får de heller la være å gå innom bloggen? Jeg ser ikke problemet. Du er et menneske som alle oss andre, du burde ha rett til å være den DU har lyst til å være. Selv om du har mange hundretusen lesere om dagen. Problemet er jo ikke egentlig at du ikke vet hvem du er, problemet er at du ikke klarer å sette opp en vegg mellom å ta ting inn til deg eller ikke. For det handler egentlig om å drite i hva andre sier, selv om det er vanskeligere enn det høres ut som.

Katrine

22.03.2015 kl.20:37

Jeg tror at mye av grunnen for at du sliter med identiteten er at du faktisk har valgt å vokse opp med å blogge, uten selv å være klar over på hvilken måte det har formet deg?

Blogging er "nytt" fenomen og ingen visste vel da hvordan dette påvirker en? Du begynte da du var 14 og har nok opplevd større ytre påvirkninger enn en annen ungdom. Alle ungdom går gjennom identitetskriser, men en blogg krever en helt annen type press og i en annen dimensjon. Ja en ungdom kan oppleve press fra miljøet og samfunnet rundt, men å oppleve et konstant renn av kritikk, jeg kaller mye av det ren mobbing, både på sitt ytre og indre gjør noe med hodet. Aldri hørt at noen som blir mobbet over tid, og så lang tid som deg, ikke har tatt skade av det. Mange vil også bære det med seg hele livet. Du prøver kompensere med overfladiske ting. Hvordan har det funket?

Det er ikke vanlig at man i en alder av 20 å faktisk fikse så mye på utseende som du har gjort. Du har jo selv sagt at du har utviklet en slags avhengighet.

Man skal ikke lese mye mellom linjene at du er en ekstrem usikker person. Selvfølgelig tar du innover deg de negative kommentarene. Det ville alle gjort!

Tror den eneste måten du kan finne deg selv på er å legge bort bloggen langt bort, den forgifter livet mer en den gjør deg godt på det nåværende tidspunkt. Et menneske kan bare takle press til et visst punkt.

Tror en behandler vil være god på å bevisstggjøre deg på og hva som virkelig er viktig og hvordan du skal ta valg som fyller deg som person.

Audhild

22.03.2015 kl.21:04

Hei Sophie Elise,

Jeg leser innleggene dine nå og da, men dette er det første jeg har følt trang til å kommentere.

Det er LOV å føle det slik du gjør. Det er ikke feil eller sprøtt eller galt. Alle disse tingene du opplever, alt du tenker, alt du gjør... Det er bare LIVET. Alle opplever vi det forskjellig.

Jeg har ingen løsning for deg, for det er det bare du som kan finne ut av. Men jeg tror du kommer langt med å forsøke så godt du kan å være tro mot deg selv og det som skjer inne i deg.

Lykke til, med det du gjør veldig godt. Nemlig å leve DITT liv.

Hanne

22.03.2015 kl.21:07

<3 klem

Anonym

22.03.2015 kl.21:13

Kjære Sophie :)

Jeg kan kjenne meg igjen i alt du skriver. Jeg tenker også slik som deg, hver dag, og jeg syns det er både slitsomt samtidig som jeg føler at jeg også vokser på det på en måte. Jeg prøver alltid å finne ut av meg selv, hvem jeg er og hva som er meningen med at jeg er som jeg er. Hvorfor ser jeg ut som jeg gjør, hvorfor er jeg her, hvorfor har jeg fått den familien jeg har osv. Og jeg tror det er en mening med alt. Jo mer vi klarer å forstå om oss selv, hvilke ressurser vi selv har, jo mer vi klarer å forstå av livet, jo lengre på vei kommer vi.

Jeg tror man kan gruble på dette nesten bestandig, men spesielt når vi er unge. Du er helt normal! Det er jammen ikke lett å skjønne seg på oss mennesker og dette livet, men jeg tror vi alle har en rolle i livet. Og når vi forstår hva den er, tror jeg vi føler oss på rett vei og ting faller litt mer på plass. Det handler nok om; hva gir livet mitt verdi? Og ta det derfra :)

Jeg er selv 28 år og grubler enda. Men har endelig lært meg selv å kjenne, og jeg vet best hvem jeg er, ikke andre. Jeg har funnet ut at jeg er introvert, høysensitiv, men samtidig har jeg et ønske om å uttrykke meg, vises. Samtidig som jeg vil være skjult, sånn som deg. Jeg har lest mange av dine innlegg, og på meg virker det som at du kan være litt slik selv. Tenkende, sensitiv, og samtidig ville være i rampelyset. Å forstå seg selv er ikke gjort på en dag, men man lærer hele tiden. Og det å tørre å være ærlig mot seg selv og den man er, er nok veldig verdifullt.

Jeg kunne nok ha skrevet mye mer, men det blir nok litt for mye :)

Jeg ville bare skrive noen ord, og håper de var til nytte :)

Mine råd til deg er; vær sann mot deg selv og bli bedre kjent med deg selv. Hva er et godt liv for deg? Hva er viktig for deg? Kanskje du kan ha en idemyldring og lage et tankekart, samtidig som du kan beskrive deg selv som person, hvordan er du.

Jeg ønsker deg lykke til, hadde vært spennende å sett hva du kom fram til :)

Ha en fin kveld! <3

Et medmenneske

22.03.2015 kl.21:24

Hei Sophie.

Du vet ikke hvem jeg er, og jeg vet forsåvidt ikke hvem du er heller. Når jeg tenker etter så er det nesten som du er en fiktiv person, og ikke noen som faktisk finnes. Jeg har lest bloggen din av og på i mange år, og den åpne personen som du viser på denne bloggen nå, er med på å få meg til å se på deg som et medmenneske. Misforstå meg rett, jeg har alltid respektert den personen du er, og jeg synes det er fint å ha mennesker i verden som stikker seg litt ut, og ikke er som alle andre.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, og jeg er ikke sikker på om du faktisk kommer til å lese det. Jeg håper bare at du kommer til å få det bedre, og at det i det minste er litt lys selv i dine dypeste daler. Jeg sier detter fordi jeg er en person som har en genuin interesse for hvordan folk har det med seg selv, for å av og til finne ut hvordan jeg har det med meg selv. Jeg blir på en måte inspirert av å lese en sånn tekst som du skriver her. Jeg gleder meg ikke over din "elendighet" men du lærer meg hvordan du tenker, og ikke bare dei, alle de andre som ikke har det helt fint med seg selv. Jeg tror det er med på å få dine lesere til å reflektere mer over seg selv, noe som jeg tror er med på å hjelpe.

Jeg håper virkelig det skal gå bra med deg, og at du har noen som kan gi deg en god klem når du trenger det. Jeg blir inderlig opprørt over å lese hva enkelte skriver i kommentarfeltet, og jeg kan faktisk ikke skjønne det. Fordi jeg dessverre har en oppfatning av at ingen vil noen noenting vondt. Noe som jeg hver dag får bevist at det ikke er slik. Stå på! Du er ein stor inspirasjon. Du trigger noe i meg med slike tekster, hvor jeg på så mange punkt kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg føler meg automatisk ikke så «gal» lenger, men som en person som deler denne «angsten» med mange andre mennesker. jeg er ikke alene. Du er ikke alene. Men selv om vi er mange så skal alle sin «situasjon» bli tatt med like stor alvor.

Du er et menneske som går mot strømmen, og dessverre får en slik sterk person mange i mot seg. Men husk at det er du som kommer ut som den bedre personen, du er den som til slutt kommer sterkest ut av situasjonen. «Den sterkeste mann i verden, det er han som står aleine».

Jente 19 år

Anonym

22.03.2015 kl.21:30

Hei!

Anbefaler deg følgende, ta deg en real time-out og lær deg selv til å sette deg selv først. Sett grenser og fokuser på å ikke sette andre før deg selv. Etter min erfaring er det eneste måten å begynne å nyte ting igjen og glede seg over ting i livet. Deretter må du sakte men sikkert bygge deg opp igjen. Finn de små gledene og fin ut hva som gjør deg glad og gir deg overskudd. Dritt i alle andre. Når du etter hvert finner gleden igjen, så får du også mer overskudd til å omgås andre folk på en positiv måte. Sett deg små mål daglig (som du vet du kan mestre uansett tilstand/form) og øk gradvis på etter hvert som du mestrer ting. En liten ting, hver dag blir mange ting i løpet av et år. "Motivation get you started and routine keep you going". Lag deg gode og konstruktive vaner/rutiner, så kommer mye av seg selv etter hvert. Det gjelder å få troen tilbake og bygge seg opp igjen, steg for steg.

Dette er nå min erfaring. Og min erfaring er at ting blir enklere og mindre komplisert når man blir eldre (30+) og man får et annet perspektiv på ting. Hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Livet handler om å nye det. Ikke gjøre alle andre til lags på sin egen bekostning.. klem.

VanjaP

22.03.2015 kl.21:31

Du er på mange måter et godt forbilde. Du har alltid gjort hva du vil, samtidig som jeg personlig synes du tar mye hensyn til de yngre som ser opp til deg.

Jeg kjenner meg så sykt igjen i alt du skriver, man føler man ikke vet hva slags person man er, hva andre egentlig tenker om deg og det kan virke som om alle har funnet seg selv og vet hva de vil. Og noen har det også, men jeg kab si ganske sikkert at i denne alderen vet de fleste ikke hvem de er, men er på vei til å finne det ut - som du! Og tror egentlig ikke man vet helt hvem man er før man er sånn 40 år og har et etablert liv. Ta tiden du trenger og forsett med å stille spørsmål, sug inn kunnskap og impulser og du vil finne flere og flere svar:) du er en god jente med gode intensjoner, og burde sikkert hatt mye mer kredit for hvor åpen du er. Du er utrolig modig Sophie Elise, og du får 20-åringer til å vite at de ikke er de eneste som tenker slik, jeg er en av de:) forsett å gjøre det du elsker, du har vett i hodet og jeg vet at du vil klare deg fint:) er bare denne 20-års krisen som er forvirrende, nesten som de tidlige tenårene (bare bedre da).

Love!

Hedda Ingeborgvik

22.03.2015 kl.21:33

<3

ann kristin

22.03.2015 kl.21:35

Blir så sint når jeg leser alle kommentarene om hvor utakknemlig du er. De kommer åpenbart fra uvitende, sjalu mennesker. Ut ifra det du skriver, virker det som du sliter med en lett depresjon, og da handler det ikke om hvor heldig du er, hvor mye penger du har og hva du får oppleve, for det er en helt ekte psykisk lidelse som ofte er uavhengig av omstendighetene rundt deg. Det er bra at du går til en psykolog, så du får satt ting i litt perspektiv og forhåpentligvis forstår at du ikke må føle deg skyldig for å ikke ha det bra. Bare ta deg tid, og jobb deg oppover igjen. Om du har avtaler med andre tidlig på morgenen, kan det hjelpe deg å holde resten av avtalene den dagen. Ellers er trening en skikkelig boost, både for energi og humør, så sett av mye tid til det. Det er nok vanskelig å jobbe seg oppover når det stadig er mennesker som trykker deg ned og vil deg vondt, men jeg håper at du klarer å se på det som at det er dem det er synd på. Tenk å ha det så ille med seg selv at man bruker dagene sine på å kommentere dritt til en person man ikkje kjenner. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, Sophie! Jeg håper du får det bedre etter hvert :)

G

22.03.2015 kl.21:52

Skjedd med deg og robin da?

Maria

22.03.2015 kl.22:12

Æ håpe og trur at uansett kor tong og negativ du syns dagan dine e, at du aldri glømme kor fantastisk kul du e! Du mene kanskje at du ikke e et forbilde, men d e du bokstavelig talt førr mæ! Bloggen din og alt du skriv, uansett ka d handle om, syns æ e utrulig spennanes å lese om. Og førr å være helt ærlig så e du den eneste bloggern æ like! Alle andre blogga æ har læst har aldri vært så åpen og ærlig som d du e, og du ska vite at d hjelpe ikke bare dæ å få ut alle følelsan dine. Men det er også flere folk som les, og som kanskje finn trøst i d du skriv. Så sel om at du føle dæ usikker på kem du e, så ska du vite at d e 100% sikkert at du e et utrulig bra forbilde!

Håpe du omringe dæ me riktige folk, som hjelpe dæ å se positivt på dagan. Og at du kommer t å storkose dæ masse!

Æ kommer allti t å være en fast læser her, uansett ka. <3

Ingvild

22.03.2015 kl.22:14

Gode,fine,fantastiske deg <3 Jeg har ikke kommentert mye her,men jeg har lest bloggen din noen år!Og du er en unik person,Sophie! <3 Det å finne seg selv tar tid,mange mange år! Og når man tror man er på riktig sted i livet så er man ikke det likevel, og sånn blir man deprimert av. Du har like stor rett i å være fortvilet å lei av alt som alle andre. Det at du har drømme livet har ikke noe å si så lenge man ikke vet hvem man er. Du må bare ikke gi opp håpet kjære deg <3 Du er bra,du gjør bra ting å livet skal bli bra! Stå på, vi er mange som heier på deg! <3

Åsa

22.03.2015 kl.22:17

Har stor respekt for åpenheten din, og jeg vil si at du er et stort forbilde. Det at du ytrer deg om din psykiske helse, viser unge som sliter med psykiske problemer at det er normalt. Det at en av Norges største bloggere viser sin svake side, istedet for å prøve å fremstå som et glansbilde av seg selv fremmer bare tanken om at ingen er perfekte. Da jeg slet med depresjon, var deg ingen som fortalte meg at dette var helt normalt. Jeg så på meg selv som en feilproduksjon som aldri skulle hendt samfunnet. Dette gjorde at jeg ikke klarte å åpne meg til noen, i frykt for negative sanksjoner jeg var overbevist at skulle komme. Du vet det kanskje ikke selv, men åpenheten din hjelper flere unge med å åpne seg, noe som gjør det lettere å få hjelp så kke si at du ikke er et forbilde, for det er du!

Therese

22.03.2015 kl.23:07

Studier viser at mennesker med et mer realistisk verdensbilde, også er mer ulykkelige enn de evige optimistene som ser på verden med urealistiske øyne. Jeg tror du er en sånn en, sånn som meg. Intelligent og realist.

Men vet du, det blir bedre. Ting ordner seg med tiden - i alle fall litt.

Hilsen psykologistudent!

AC

22.03.2015 kl.23:16

Jeg forstår det du skriver her veldig godt! For jeg har havnet i den samme situasjonen som deg. Jeg prøver å få en fungerende rutine som jeg kan leve med. Jeg ble syk i Desember og deretter ble det bare verre og verre psykisk å har for ikke mer enn 3 uker søkt etter hjelp. Og som sagt så fikk jeg oppgaver å fullføre som å stå opp kl 7 hver morgen, ha et måltid midt på dagen og gå tur hver dag. Og jeg klarer ikke å fullføre dem. Jeg utsetter det hele tiden og det gjør meg ikke bedre om kvelden, men akkurat da så er det helt greit.

Men det som er viktigt er at du prøver hver dag å det gjør ingenting om du ikke klarer å stå opp kl 9 hver dag for du får en ny sjangse neste dag. Så stå på og vær deg selv!

ps! Den nye sangen din er helt fantastisk! Digger den! Håper du har hatt en fin tur og har hatt en fin i dag. Og at du klarer å finne motivasjon til å prøve å forbedre deg med rutinene at du klarer å få det til for jeg og mange andre har troen på deg! For dette kommer du til å klare 😊

Anonym

22.03.2015 kl.23:18

Hei på deg, Sophie Elise.

For meg er det ikke vanskelig å forstå at du kan føle slik du føler. Jeg har gjennom hele livet, i alle fall fra barneskolen og frem til nå (27 år gammel) fått høre at jeg er annerledes (har ingen diagnoser, er helt "normal") og fordi familien har gode ressurser burde jeg føle "det og det", og at jeg har ingenting å klage på. Jeg har ingenting å klage på, jeg vet det bedre enn noen andre, men selv om jeg, og også du, vet at det ikke er noe å klage på, sånn rent materialistisk, så er det uansett noe som gjør at vi ikke kjenner at vi strekker til.

Gjennom mange år tenke jeg at jeg måtte senke meg selv, helt ned, til bunnen... Jeg tenkte at dette var det som ville få meg opp igjen. Jeg stengte ute alt og alle, bortsett fra hundene mine, det kunne jeg ikke. Jeg slo opp med kjæresten gjennom mange år, jeg skjøv venninnene mine bort. Jeg ville, måtte, bare sitte igjen med meg selv og kjenne på hva jeg da hadde igjen. Jeg hadde dessuten ikke samvittighet til at alle rundt meg måtte ha noe med meg å gjøre, det var kanskje det verste.

Heldigvis fungerte denne "planen" for meg, men det tok altfor mange år. Jeg fant meg selv, min styrke, mitt hele "jeg". Det er helt sikkert bedre måter å fikse dette på, men for meg var dette veien.

I dag har jeg samme kjæreste, samme venninner og samme hunder, men mest av alt - jeg har meg selv. Det var vanskelig å måtte finne ut at jeg er god nok på denne måten, men slik ble det bare...

Nå har jeg snakket meg bort, men jeg ønsker så inderlig at du kan kunne tenke at du er fantastisk bra akkurat sånn som du er. Du er herlig ærlig, du har gode verdier og du er rett og slett bra nok! I massevis!

Ikke vet jeg om dette "ga" deg noe, men taket være deg fikk jeg lettet på mine tanker. Det har jeg aldri gjort før, hverken skriftlig eller muntllig. Så, tusen takk for at du er til og for at jeg kunne "puste ut" litt i kommentarfeltet ditt :)

Ønsker deg alt godt.

JJ

22.03.2015 kl.23:32

Hei Sophie! Et par ting jeg vil si etter å ha lest dette her:

1. Wow. Det står sinnsykt stor respekt av at du deler som du gjør. Takk for det. Og jeg håper det hjelper, og veldig bra du søker hjelp og går til psykolog, det er tabu og du gjør noe med det. BRA!

2. Det vil alltid være haters der ute som vil prøve å dra deg ned, det er et faktum. Folk som hater har veldig ofte usikkerheter selv og projeserer det på andre, og da er en offentlig person som ikke er redd for å vise seg frem et lett bytte. Jeg skjønner at det kan gå inn på deg, som det helt sikkert ville på meg også, men bare husk og prøv å minn deg selv på deres hat og kommentarer han INGEN TING med deg å gjøre, men det er deres egne greier/missunnelse/bitterhet. Så prøv å ikke hør på eller ta til deg kommentarene av de som sier du er utakknemmlig eller whatever.

3.Vær snill med deg selv. Det høres ut som du har en del tanker rundt det å dele, og du kaller deg selv en fitte og sånn. Du er ikke det. Det er greit å være nede, det er menneskelig og statistisk sett er det veldig mange av oss som kommer til å oppleve knekker en eller flere ganger i løpet av livet. Du er ikke unormal, du er ikke dust, og det er helt greit å ikke føle seg 100% happy hele tiden. Å ha dårlig samvittighet for at man ikke er glad er forståelig, men du trenger ikke ha det. Det er naturlig, og bare prøv å slipp den ekstra påkjenningen det er.

4. Du er kul og jeg respekterer deg! :)

Christine

22.03.2015 kl.23:37

Jeg har lest bloggen din i mange år. Det er sjeldent jeg har lagt igjen kommentarer, fordi jeg har aldri følt jeg "har noe jeg skulle sagt". Men, du spurte, "hvem tror dere jeg er?". Jeg vet ikke hvordan du er, hva favorittmaten din er, hvilke "guilty pleasure" sanger du har, hvilket sitat som er din øyeblikkelige favoritt eller om du foretrekker roser eller liljer.

Men kjære sophie, du virker som en fantastisk person. Du er omtenksom, du er spesiell, du har unik tankegang og du virker utrolig ærlig. Det er sånn jeg oppfatter deg.

Det at du føler deg "kald" og utakknemlig - det er lov. Du skal ikke stresse på grunn av det. Du er bare 19 år enda. Du har lov å være en utakknemlig drittunge noen ganger, det er lov å være apatisk å ikke føle. Noen finner lykke i materielle ting, andre finner lykke i få skrive dikt.

Jeg selv har ADHD og er "hypersensitiv" i tillegg, jeg føler ekstremt, spesielt empati - og de gangene jeg stammer og ikke får fram ett ord når jeg gråter fordi for eksempel moren min hadde en dårlig dag på jobb, da vil jeg være apatisk. For det er jo galskap å gråte over noe så hverdagslig?

Men ja Sophie, du har lov til å være lei deg. Du har lov til å være utakknemlig. Du har lov til å være en kald fitte. Alle har slike dager, rik og fattig, kjente og ukjente, høye og lave, unge og eldre.

Hvorfor begynner du ikke å danse for deg selv? Det finnes mange "klubber" som holder på med dansing for gøy og har forestillinger. Det virket som om du fant genuin glede i å danse. Jeg har også fått høre at rutiner hjelper mot depresjon.

Jeg personlig foretrekker å skrive noveller og dikt, å få følelsene mine på papir. Tror jeg har 15 notatbøker full av skriblerier med bare dritt. Men jeg liker å lese det i etterkant og har funnet mye glede, latter og tårer i disse notatbøkene.

Anonym

22.03.2015 kl.23:49

Wow, du kan verkeleg skrive! Eg elskar når du skriver slike innlegg om korleis du har det, for du har verkeleg talent for å skrive! Eg hugar fyrste gongen eg las ein av innlegga dine der du skreiv om tankane dine og livet, eg fekk heilt hakeslepp. Eg som trudde du berre var ein annan bloggar som berre skreiv om kor perfekt livet hennar er, kor fine klede ho har osb. men eg tok grundig feil! Please, aldri stopp å skrive slike innlegg!!!

Tonje

22.03.2015 kl.23:51

Vet du hva, Sophie Elise. Etter hva jeg har lest på bloggen din gjennom alle disse årene husker jeg at du har vært gjennom mange faser gjennom livet, noe alle gjør. Du er deg, men du er også en offentlig person, en person som alle har muligheten til å hakke ned på, en person som folk kan rose og beundre. Du er en offentlig person, du er Sophie Elise.

Du er en person som blottlegger hele livet på en nettside, en nettside der alle kan kommentere anonymt. De som ikke tørr og si noe til deg personlig, kan bare klikke seg inn på bloggen din og skrive ekle og fæle kommentarer.

Min oppfatning av deg er at du er en person som bryr deg for mye. Det er både positivt og negativt. Jeg tror du bryr deg for mye om mennesker, dyr, universet, generelt alt. MEN, du er ingen superkvinne, det er det ingen som er.

Jeg tror du har mange tanker? Du legger deg om kvelden, tankene starter å surre i hodet. DU starter kanskje å tenke på Robin, går over hva som har skjedd i løpet av dagen. Hvor har alle dagene blitt av? Hvordan kan ungdomsårene bare fly så fort? Hvordan har jeg som person forandret meg? Også hopper du over til å tenke på andre ting. Kanskje du tenker på dyrene. Hvordan skal jeg klare å hjelpe alle de stakkars dyrene i verden, hvordan skal jeg bli hørt og hvordan skal jeg formulere meg for å bli hørt og godtatt, jeg er bare en jente fra Harstad. En ingenting.

Kan noe av dette stemme?

Jeg føler at jeg har det på samme måte, men jeg er meg. Jeg er usynlig, jeg er ingen offentlig person. Ingen tørr å komme til meg å si stygge ting personlig, jeg har ingen blogg der alle kan kommentere hver eneste lille ting. Jeg er bare meg.

Jeg skal ikke si til deg hva du bure og ikke burde gjøre, det må du prøve å finne ut selv. Det er da de får de svarene som er best. Best for deg.

Vi som leser bloggen din hver dag, får ikke med oss halvparten av hva du gjør en dag, vi vet ikke hvordan du egentlig er. Vi kjenner deg gjennom en blogg, en blogg med bilder. På den måten du fremstiller deg selv.

Jeg er av den oppfatningen at du er en meget ærlig person som gjerne vil hjelpe alle, men du glemmer deg selv oppi alt sammen. Du glemmmer å ta vare på deg selv.

Turer i inn og utland, god økonomi. Det spiller ingen rolle så lenge man ikke har det bra med seg selv, bra med tankene, bra med psyken.

Jeg tror vi kan være like, men samtidig ulike. Du har mye mer å tenke på en hva jeg har.

Men jeg tror vi går igjennom noen av de samme ''uvanene''. Det å legge seg ned, for så å begynne å tenke. Det er ikke godt å få sove. Dette går gjerne i en ond sirkel. Neen dager er bra, andre er helt.. Ja, fæle.

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem, og si at det kommer til å ordne seg. Det er lettere sagt en gjort. Det kan være vanskelig å jobbe med seg selv, samtidig som du har flere hundre tusen mennesker som venter på å høre fra deg. Blogg er ikke bare en blogg. Det er hardt arbeid og denne jobben får du ikke pause fra, ikke en fridag engang.

Jeg tror ikke alle skjønner hvor mye jobb man faktisk må legge ned i en blogg.

Huff, nå vet jeg ikke helt hva jeg har skrevet selv, men det kommer fra hjertet.

Prøv så godt du kan og ta vare på seg selv og dine egne verdier. Ta vare på hva som gjør deg til en person, og ikke la deg påvirke av noen andre.

Du er en vanvittig sterk person, en person som man burde se opp til.

Du er deg, du er Sophie Elise. Det er mer enn bra nok.

Anonym

23.03.2015 kl.00:20

... alt for opptatt av deg selv, kanskje? Via bloggen har du fått et skrudd selvbilde, det må du gjøre noe med skal det bli bra. Det virker som om du forventer at livet skal være en konstant opptur.

Marthe

23.03.2015 kl.00:54

Det må være utrolig frustrerende å høre fra så mange at du ikke har noen grunn til å ha det vondt fordi andre har det værre. Alle kan ha det vondt iblant, og det må man bare akseptere. De som får mange muligheter i livet kan være like lost som de som må slåss og kjempe for de. Det er vondt og det er vanskelig å ikke vite helt hvem man er eller hva man vil. Jeg har vært der, og jeg vet at velidg mange andre har hatt det sånn også. Ting blir enda værre når man ikke får sove, noe som fort blir en kosekvens av å ha mye å tenke på. For meg endret ting seg når jeg fant noe å holde på med som passet for meg. Jeg skjønte det ikke da, men når jeg ser tilbake nå på bilder, dagboksnotater og lignende fra 3-4 år siden ser jeg hvor forvirret jeg var, og hvor vondt jeg egentlig hadde det.

Bruk tiden og mulighetene du har til å ta deg litt fri. Prøv å sett opp en oversikt over hva DU interesserer deg for, ikke hva du føler at ALLE andre vil at du skal holde på med. Vil du reise jorden rundt, gjør det! Vil du flytte, gjør det! Vil du studere, gjør det! Og du trenger ikke være helt sikker heller, spesielt ikke med studiene. Gi det et ordentlig forsøk, passer det ikke, så slutter du bare. Ikke tenk på hva folk vil si om det, det er ditt valg.

Og ikke bry deg så fælt med hva folk tenker om deg. Hver ditt beste selv, så er det mer enn nok :) Vi må slutte å ta så hensyn til hva folk muligens tror og tenker om oss. Du har vist at du er sterk, og du kommer deg gjennom dette også. Det er lov å ha noen nedturer, det er utrolig vanlig. Det viktigste er lærdommen du tar med deg når du reiser deg igjen. Og for hver eneste gang livet byr på en nedtur så blir man sterkere.

Gjør det du selv ønsker å gjøre, ikke gjør det alle andre vil. <3

Pelle

23.03.2015 kl.05:31

Når du ikke var lykkelig før du ble "rik og berømt", så blir du heller ikke lykkelig etterpå. Hvis det da ikke var mangel på rikdom og berømmelse som sto i veien for din lykke. Men det er det sjelden.

Cecilie

23.03.2015 kl.05:52

Siden du nesten kan gjøre hva du vil uten å bli lykkelig, hva med å gjøre noe helt annet, uten materielle goder.

Bli med på noe ut i naturen, noe du må jobbe hardt med, som ikke kommer gratis, samle inn penger til en eller annen organisasjon.

Møt forskjellige mennesker og nyt frisk luft og andre opplevelser!!

Mari

23.03.2015 kl.07:32

Jeg syntes alle som har skrevet Dritt om Sophie Elise skal skjerpe seg litt,skal dere tru at dere er så mere modnere en Sophie Elise? nei! Dere blir aldri noe bedre av det!😠Kanskje det er dere som måtte til physokolog (er det sånn det skrives😂?) På grunn av oppførselen deres over nettet....Jeg vil bare si at.....Man blir aldri noe bedre....Jeg syntes at Sophie Elise kan være den henne er....henne ble faktisk ikke født for å få et helt"jævelig liv" Det er hennes liv ikke deres... Jeg liker egentlig ikke å skrive sånne ting på nettet...Hilsen en jente med litt god og litt dårlig samvittighet for det jeg har skrevet nå💧❤️

Elize

23.03.2015 kl.07:53

Det er ikke dumt/feil/bortskjemt å ha "alt man har drømt om", men ikke være lykkelig. ting gjør en ikke lykkelig, ikke sånn på ordentlig. Jeg er ikke en offentlig person, men jeg har en ganske god livsstil i forhold til en del, og jeg kan med hånden på hjertet si at shopping hjelper helt til en kommer hjem og sitter der alene og har det kjipt. Det er ingen skam og ingen mennesker burde dømme deg for det. Jeg synes du er kjempemodig som skriver dette. Jeg tror ikke mange forstår at dette krevde voldsomt mye av deg på mange måter. Stå på, du har lov til å ha det kjipt, jeg håper bare du klarer å en dag bli lykkelig på ordentlig, i livet, og samtidig kunne gjøre det du liker best! Alle mennesker fortjener lykke, og dem som tråkker på andre og omtrendt sier at "har man penger, så kan en ikke ha det vondt", de vet nok temmelig lite om hva vondt faktisk er.

Ane

23.03.2015 kl.08:20

Mange andre som har kommentert det også - men værsåsnill: ikke ta til deg de kommentarene som sier at du er bortskjemt, ikke ser hva du har osv. For det er helt feil! En depresjon fungerer ikke slik. Uansett hva man har, så føler man seg langt, langt nede! Mange forskere tror at depresjon skyldes at det er feil med forbindelser og overføringer av nevrotransmitter i hjernen - så det er faktisk noe som bunner i noe fysisk. Da skjønner man at det ikke bare er til å fortelle deg "vær glad nå da", og så blir du glad igjen. Man ER kald, man ER utakknemlig når man er deprimert - rett og slett fordi man er syk, og det er en konsekvens av denne sykdommen. Men den evnen du har til å se at "jeg er ikke sånn egentlig" og "jeg vil ikke ha det sånn", vitner om at du som frisk er verken kald eller utakknemlig.

Begynn å tenke på hva er det DU trenger? Hva kunne du gjort for å få det LITTEGRANN bedre med deg selv nå? Er det det å blogge litt mindre? Reise bort et sted i Norge? Med eller uten noen? Jeg vet at det kan være vanskelig å se lyspunkt i noe som helst når en har det slik, men prøv å gjør det som har gitt deg genuin glede før. Og etterhvert, med hjelp av psykolog, prioritering av å sette deg selv først, mye avslapping, morsomme sosiale happeninger (ikke bare jobb!) - så vil du se at du sakte men sikkert begynner å bli glad og glede deg over ting. Det vil ta tid - og det vil være igjen som et spor og en del av livet du aldri blir kvitt - men du vil være glad igjen!

Stor klem!

Trine

23.03.2015 kl.09:01

Klem til deg, det er fælt å føle seg "lost". Det er nok som du sier, at folk klamrer seg til rutiner osv fordi "det er det man skal". Jeg har gjort alt jeg skal, jeg har ufllførtn skolen, fullført studiene, og fått meg jobb. Nå sitter jeg og gruer meg til å gå på jobb i dag fordi det er mye stress, lav lønn, og ikke hva jeg egentlig vil - men så føler jeg meg så bundet til den. Jeg sitter og tenker hvor bra det hadde vært å kunne jobbe hjemmefra, styre min egen hverdag og være min egen sjef - gjør ting jeg vil og leve av det. Litt av grunnen til at jeg klikket meg inn på bloggen din denne mandagsmorgen før jeg hopper på et stappfullt tog til jobb.

Det er lett å tenke at gresset er grønnere på den andre siden, både for meg og deg.. Det er vanskelig å vite hva som gjør deg glad, men det er alltid noe som skulle vært annerledes. Hvorfor er man ikke glad?

Jeg har sett noen dokumentarer på netflix i det siste om happiness, jeg følte det hjalp litt. Kanskje det hjelper deg også.

Leana

23.03.2015 kl.09:08

Begynn å studer.. Tving deg selv til det.. Du kommer til å klare det.. Velg et studie som er litt over hva du tror du klarer.. Da må du strekke deg, bryne deg selv, utfordre deg.. Premien er mestringsopplevelser som gjør at du får bedre kontakt med deg selv og mer bakkekontakt så og si.

Du vil møte motgang og du vil måtte gjennomføre ting som du i utgangspunktet tenker "Ikke faen" om..

Men så gjør du det.. Og vokser.

Til slutt står du der med en bachelorgrad(f.eks) i hånden og lurer litt på hvordan du egentlig klarte dette ;) Samtidig som du tenker "jeg er faen meg flinkere enn jeg trodde og her er håndfast bevis"

Det vil gjøre noe med deg.

Tenk litt på det.. Ok? Klem

Ingvild

23.03.2015 kl.09:24

Kjære søte deg.

Er det ikke på tide at du begynner å leve for deg selv? Jeg skjønner at du ønsker å beholde alle de type jobbene og oppdragene du får i media, men hadde det ikke hjulpet å kanskje ta en pause fra bloggingen å begynne å tenke på hva du ønsker å få utifra livet ditt istedenfor alle andre du prøver å gjøre fornøyde? Jeg tror kanskje det er det eneste som kan hjelpe :) Å fikse på utsiden kan aldri få deg til å føle det godt innvendig. Det er bare midlertidig glede som alle tingene, reisene og "godene" man får av å være en offentlig person. Hvis du vil ha mening med livet må du nok gå inn i deg selv å finne ut av hva DU vil. Ingen kan vite det utenom deg lille venn. Å gå til psykolog er veldig sunt, så du trenger ikke føle deg gal, Hehe. Husk at den som har lite er ofte rik innvendig, mens den som har mye ofte blir tom innvendig fordi fokuset blir feil. Jeg skjønner veldig godt at du føler det slik, og det er ikke så sunt. Du ønsker å føle seg sett og elsket, samtidig som det gjør deg sårbar og redd for å ikke bli godtatt. Gå litt inn i deg selv Sophie, kanskje be en bønn til Gud hvis du ønsker. Tror mange i våre samfunn føler et slik fordi vi har blitt for materialistiske. Du er der inne :) Du er en orginal kjære, så hvorfor oppfører du deg som en kopi så mange ganger? Du er smart og intelligent, du har selvinnsikt og er snill - ta vare på de tingene, for det tror jeg er den "ekte" Sophie. Men bare du kan vite hvem du er. Klem jente 23

1001Lista

23.03.2015 kl.10:30

Sender deg en virtuell klem jeg. <3

Ida Emilie Kjær

23.03.2015 kl.12:07

Hei. Jeg er en jente på 24 år gammel. Jeg Har fulgt bloggen din i alle år. Du fascinerer meg. I starten så likte jeg deg ikke helt tror jeg, fordi jeg var så misunnelig på livet du hadde.. kroppen din.. alle pengene etc.. Men, etter fylte tyve ble jeg noe klokere og etter det har jeg bare digget deg! Du gjør din greie, du ser fantastisk ut.. samtidig er du litt tøff i kjeften.. men likevel er du ydmyk.

Jeg kommenterer sjeldent, men nå følte jeg at jeg måtte. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det er normalt å føle at man "må" være lykkelig, men faktisk ikke kjenne på det. Jeg vil anbefale deg å undersøke "mindfullness" teorien litt. Den går ut på å lære seg å legge merke til små ting, leve i nuet etc. Hjalp meg veldig, da jeg følte at jeg hele tiden levde i fortiden eller fremtiden. Hvis det gir noen mening?

Det er i hvert fall perioder i livet, det vil bli bedre, verre og alt på en gang :) hvis det er noen trøst.

Klem

ida emilie kjær

23.03.2015 kl.12:08

som btw ikke klarer å skrive, stressa på jobb.

"jeg er en jente på 24 år gammel".. nube!

Lill

23.03.2015 kl.12:16

Hei Sophie Elise. Jeg har aldri kommentert bloggen din før, men titter innom den i blant, selv om jeg mest sannsynlig er litt eldre enn de fleste leserene dine. Trist og høre at du har det sånn. Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Du virker til å ha mange gode sider; fokuser på de. Finn deg noe du liker å holde på med, som du kan drive med litt hver dag - en avtale å gå til ( om du skjønner) slik at du får rutiner. Rutiner er veldig viktig for å komme ut av disse tunge periodene. Btw, den nye sangen din er kjempe bra! Jeg driver med musikk selv, og er mektig imponert! Tenk at du er bra nok, at du er flink, at du er snill - for det virker du til å være! Lykke til fremover. Dette klarer du :D

Psykologen

23.03.2015 kl.12:30

din er elendig om han/hun ikke har skjønt at du er narsissistisk og trenger MASSE hjelp.

Hellbunny

23.03.2015 kl.12:49

Det å begynne på skole, eller lignende, tror jeg er kjempebra for deg.

Jeg vet litt om hva du mener med de følelsene du beskriver - har vært i lignende situasjon som ung ( mye oppmerksomhet pga utseende etc., fremmede mennesker som bedømmer deg og helst leter etter feil.).

Det som hjalp meg var å finne en jobb som gir livet mening - noe som gir deg følelsen av å gjøre noe av betydning, noe som krever erfaring, kunnskap og talent.

Du har jo lært mye av det å blogge, du sitter inne med kunnskaper/erfaringer som få har.

Journalist f.eks er kjempebra - vet du, jeg kan godt se for meg deg jobbe i TV. Du har erfaring med kamera, avslappet forhold til berømmelse, penger, status osv.

Uansett, mye av det psykiske du sliter med er nok pga at folk ikke ser DEG, men den personen de tror du er - og gjerne en negativ versjon. Folk flest bare skjønner ikke hvor jævlig oppmerksomhet faktisk er. Du kommer til å vokse av deg mye av dette, helt sant :) Bare plukk opp erfaringer og kunnskaper, putt det i lomma, og ta det ut når en god sjangse byr seg !

Stor klem - jeg har troen på deg ! Du gjør mye bra. Det med palmeoljen var supert ! Stå på <3

Heidi

23.03.2015 kl.13:21

Dette er første gangen i mitt liv jeg viser interesse av et blogginnlegg. Til vanlig så skriver du om ting som er så lite spennede for meg, jeg er nemlig en jente som har lite interesse for mote og alle disse andre "jentetingene"

Men her skrev du et innlegg som fanget oppmerksomheten min.

Glem alle de taperene som skriver her at du må slutte å syte, du som har alt... (skam dere) Disse menneskene aner ikke hva det vil si å føle slik du føler det nå.

Først så er det viktig at du forstår at akkurat sånn du føler det nå har jeg følt i mange år nå....Men i motsetning til deg så har jeg VELDIG lite av klær, reiser og andre materialistiske saker. Jeg har vert så deprimert at å jobbe har vert umulig for meg. I over 7 år har jeg hatt så store søvnproblemer at jeg har pådratt meg angst og tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. Jeg ligger våken hele natten å tenker, det er da alt kommer frem. Når du ligger i et stille rom å skal sove, å lite søvn gjør problemene og tankene enda verre.

Jeg har gått et år hos psykolog nå og er på veg tilbake i arbeidslivet igjen. Endelig er det min tur til å tjene noen penger slik at jeg kan fylle klesskapet mitt med annet enn plagg som er arvet av venner og familie. Det som har reddet meg er SØVN!

Psykologen min forklarte meg hvor viktig søvn er for hjernen vår. får du ikke nok søvn vil hjernen gå helt i spinn. Alle blir deprimert i mangel på søvn, og i den situasjonen du er i nå så blir det åsså en vond sirkel. Du ligger våken om natten og blir sliten å deprimert dagen etter. å når du igjen skal gå å legge deg ligger du å grubler over alt som plager deg, noe som igjen holder deg våken en natt til. Når du igjen står opp igjen er du ennå mere sliten enn du var dagen før. Det er ekstremt viktig å bryte den sirkelen. Jeg ventet for lenge med å få ordentlig hjelp. de 3 første timene mine hos psykolog satt jeg bare å gråt, klarte ikke si navnet mitt en gang. til slutt klarte jeg pipe ut -jeg får ikke sove!

Da sa psykologen min at FØR vi starter med behandling her så må vi ordne søvnproblemene.

Jeg fikk utskrevet et preparat som heter Quetiapin, disse bremser tankekjøret og har søvndyssende effekt. jeg tok en pille ca 1 time før leggetid hver kveld. Jeg har aldri sovet en hel natt før, allerede etter 1 uke så merket jeg forskjell på psyken min. Og på neste time hos psykologen var jeg i stand til å prate litt.

Jeg sier ikke at piller er løsningen her. men SØVN er det aller viktigste kroppen vår trenger, uten den vil du ikke klare å ta tak i de tingene som holder deg våken om natten.

Jeg håper du finner en løsning på søvnvanskene dine. å når du ligger våken om natten å føler at du mangler tilhørighet til noe å gjøre, rutiner og slikt, så tenk at det kunne vert verre. Du har jo mye å glede deg over til tross for å ikke ha skole/jobb å gå til. Jeg har aldri råd til å reise på ferie. Jeg har ikke råd til å bli med venene mine på byen! og jeg har ikke hatt penger til å kjøpe meg et par nye sko eller oppdatere garderoben min på 2 år!

prøv å forestille deg hvor kjipt det er å føle seg så neffor som du beskriver her og ikke ha noe å trøste seg selv med. ingen gleder eller materialistiske ting å kose deg med...

Lykke til!

Silje

23.03.2015 kl.14:08

Det å ha en ytre struktur i hverdagen er noe av det viktigste man kan ha, selv om det kan til tider være utrolig kjedelig. Jeg har gått til psykolog i mange år, og hver gang sier han det samme. Uten de ytre strukturene vil ikke de indre fungere, og da ender man opp som forvirret, stressa, deprimert og utålmodig. Etter at jeg sluttet videregående ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og endte opp med å sitte alene hver dag i leiligheten mens typen var på jobb uten en dritt å ta for meg. De ytre strukturene var brutt helt ned. Det er av den grunn at jeg nå jobber 120% for 3000 kroner måneden. Det er utrolig slitsomt, lite motiverende og helt grunnløst dårlig betalt, men jeg er nødt til å ha et mål i hverdagen som jeg kan fullføre. Sier jeg til meg selv at "I dag SKAL jeg gjøre ferdig litt arbeid, gjøre husarbeid og ta meg en treningsøkt" så vet jeg veldig godt selv at det ikke blir noe av. Om jeg derimot er ansatt til å gjøre en jobb og veien til å bare være hjemme er mye vanskeligere bygger jeg opp de ytre strukturene, og av det følger de indre med.

Maren

23.03.2015 kl.14:34

Du er ikke alene. En identitetskrise (?), som jeg kanskje ville kalt det, er alle igjennom en eller annen gang. Gjerne i starten på 20-årene, hvor man har forlatt mye til fordel for noe helt nytt. Og man begynner plutselig å lure på om er jeg "hun", er jeg virkelig meg nå, eller hvem er "jeg"? Jeg har vært der selv, og er der delvis enda. Det har vært store forandringer i livet, kanskje har man flyttet til en annen plass enn vennene - og ikke har de hos seg lenger. kanskje streber man etter å være en som folk liker? en som er perfekt? en som er dannet? en som gjør ting folk verdsetter, og som kanskje har andre verdier enn den jenta som for noen måneder siden satt sammen med sine gode gamle venninner på jenterommet, eller den man er sammen med familien.. For min del ble det viktig å anerkjenne hva jeg faktisk vil med livet, hvilke ambisjoner jeg har, hvilke folk jeg egentlig vil være med, hva jeg egentlig vil gjøre - både i hverdagen og i fremtiden. Vil jeg virkelig være den jenta med den perfekte sminken, håret som er fabolous til enhver tid, og klærne som bare ser smashing ut, uten ett eneste løst hårstrå? Ja - hadde det bare vært MEG, men det er det overhode ikke. Jeg er jenta som gjerne ikke trenger perfekt sminke til enhver tid, håret kan gjerne være i hestehale for min del, eller kanskje gå rundt i treningsklær.

For meg var det svært viktig å tenke over om dette var nødvendig for meg, er det slik jeg vil være? Er det slik jeg føler meg vell? Kanskje vil jeg fremstå sånn, men hvorfor i helvete skulle jeg bry meg om hva andre synes om meg? Jo, det gnager enda, men jeg ser bare på mine medmennesker - er det nødvendig? Svaret er nei. Trenger alle å like meg? Nei. Burde jeg tenke på hvordan jeg føler meg og hva jeg vil og synes? JA!!! Men det tar tid å finne seg selv. Det tar virkelig tid til å leve i nuet - til å sette pris på det man gjør. Jeg kunne gjerne vært i London på shopping, men likevel vært 100 % likegyldig - verken følt på gleden eller noe. Tilogmed på jentekvelder er jeg ikke tilstede, jeg kjenner ingen glede, jeg har det ikke morsomt, jeg bryr meg egentlig ikke. Om noe som hlest. Av og til har jeg det sånn, det fører bare til at jeg føler meg ubrukelig. Bortskjemt. Men jeg er jo ikke det?? FAEN! tenker jeg. livet. KAN JEG IKKE SETTE PRIS PÅ TING, LEVE I NUET OG HA DET TOPP? Ikke bare være tilstede som en eller annen idiot som ikke setter pris på noe. Tankegangen fortsetter bare å spinne, og den lander ikke før man endelig har funnet seg selv - den man virkelig er - ikke den man vil være.

Sophie Elise, jeg må bare si at for meg fremstår du som en meget reflektert jente. Selv om du er kjent - så er du som alle oss andre. Og jeg - jeg ønsker deg alt godt her i verden!

Christine

23.03.2015 kl.14:46

Det gir mening det du skriver og det er ikke noe gøy å vite at du ikke kan gå på byen engang uten at folk skal være slemme med deg. Jeg er riktignok noen år eldre enn deg, men jeg har lest bloggen din noen år og det er fordi du har et fornuftig hode på skuldrene dine. Jeg beundrer hun jenta som jeg føler jeg ser gjennom linjene på bloggen. Første gang jeg skriver en kommentar på en blogg også når jeg tenker meg om, men du fortjener det. Om du trenger en klem, en ny venn eller en hyggelig kommentar en gang i blant så stiller jeg opp.

Marte

23.03.2015 kl.15:48

Kan ikke helt fatte at helt utenforstående mennesker kan sitte og si at sophie bare finner opp alt dette og at hun har alt og burde skamme seg fordi hun sutrer !? Hvordan i all verden kan folk vite hva hun tenker og føler, og man kan ha det jævelig med seg selv selvom man har alt man kunne ønske seg! ( penger gjør deg ikke lykkelig ) og det at det at det er tragisk at hun skriver hva hun føler på bloggen, så skal vi som blogglesere få dårlig samvittighet!? Og det at de som virkelig sliter psykisk pleier og holde plagene sine for seg selv og ikke skrive det til hundrevis av lesere! For og si det sånn, det verste man kan gjøre er og holde følelsene sine for seg selv. For det blir ikke borte av den grunn, det kommer bare sterkere tilbake etter em stund! Jeg selv holdt alt for meg selv og nå har jeg i en alder av 22 vært syk av me og angst i 2 år , så all ære til sophie som tør og være åpen på bloggen, til tross for en haug med idiotiske lesere som lever av og være med og trykke mennesker ned! Tenk dere godt om før dere uttaler dere om slike ting, for selvom det ikke synes på utsiden, er det ikke dermed sagt at man ikke har det vondt!

jeanett

23.03.2015 kl.16:31

Legg ned bloggen, gå inn i deg selv og slutt å vær "avhengi" av oppmerksomhet fra andre. Skriv din egen dagbok for deg selv som bare du ser på, jeg er helt sikker på at du vil få det bedre da. Finn på noe annet enn å legg ut hele livet på nett. Finn på noe du virkelig vil. Vær sammen med deg selv!

Emily

23.03.2015 kl.17:03

Jeg får direkte vondt i sjela mi når jeg leser alle de utrolig stygge kommentarene. Det er ikke alltid at det å ha alt man har drømt om gjør deg lykkelig hele tiden. Selv endrer jeg følelser for ting hele tiden. Den ene dagen er jeg sykt takknemlig for livet mitt, mens andre ganger vil jeg bare at alt skal være sånn det var før. Men vet du hva Sophie? Du trenger ikke være et forbilde. At du er deg selv er mer en bra nok, for selv om jeg ikke kjenner deg vet jeg at du er en bra person med mange positive sider! Du har helt sikkert negative sider også, for det har absolutt alle, men ingen har rett til spille på de negative sidene i deg for å rakke ned på deg! Og at noen synes det er dumt at du legger ut følelsene dine på bloggen bør du ikke bry deg noe om. Selv om jeg vet at det egentlig er umulig å ikke bli det minste såra av andre folks dritt, håper jeg du gjør det beste ut av det. Jeg kjenner deg ikke og aner ikke hvordan du er som person, men det gjør ingen av de som slenger dritt til deg heller! Tenk på så utrolig trist verden ville blitt hvis absolutt alle så det verste i folk! Jeg forstår utrolig godt at du har problemer med å forstå hvem du selv er. Det har jeg og av og til, men det er ingens rett til å fortelle deg det og hvert fall ikke på en så ufyselig måte som mange her har gjort. Dette har alle sikkert hørt en million ganger,men absolutt alle er like mye verdt. Ja det gjelder også de som slenger dritt,men hva er vitsen i å rakke ned på folk som ikke har gjort noe mot dem? Det jeg prøver å si, Sophie, er hvert fall at du trenger ikke være et forbilde selv om du blogger og er på tv. Ingen har rett til å kreve noe mer av deg enn det man krever av alle andre. Jeg sa at der er bra du er deg selv og kanskje du blir litt irritert fordi det er vanskelig å vite hvem man selv er, det har jeg jo egentlig tenkt utroooolig mange ganger selv, men uansett så håper jeg du finner ut av det en gang. Kanskje det ikke er et bestemt svar på det? Men en ting er viktig og det er at du hever deg over alt negativt i livet ditt så godt du kan. Det er ikke alltid lett å sette pris på alt man har, og ingen har rett til å kreve at du gjør det heller. Jeg håper allikevel du finner gleden i tingene du gjør i livet ditt, for det fortjener du!

Caroline

23.03.2015 kl.17:07

HALLO, bare se på alle de lange, flotte kommentarene leserne legger igjen til deg. Du er superheldig. Men skjønner godt hvor vanskelig dette føles, får utrolig vondt av deg:( Jeg har det vel litt på samme måte, smilet kommer liksom ikke naturlig lenger, jeg er superfjern og i min egen boble hele tiden. Jeg har så utrolig mye å glede meg til i år, likevel føler jeg ingenting.. Veldig merkelig. Jeg vil jo så gjerne! Så, ja, feel u. Du har jo alt dette presset på deg også, så om jeg var deg ville jeg tatt meg en liten bloggpause for å samle meg litt. Bloggen burde jo ikke gjøre deg syk. Fokuser på deg selv litt, kanskje det hjelper:)

<3 klem

Anonym

23.03.2015 kl.17:52

Du har nok sagt JA flere ganger enn NEI :( Underholdningsverdenen utnytter deg til å delta på det meste i en alder av 20 år. Hva fikk deg til å delta i Master Chef Norge f.eks. Vi må alle tjene penger, men de som utnytter oss tjener mer. En dag kommer da det kommer en ny stjerne/blogger som ALLE vil ha, da snur de ryggen til deg. Sats på å få deg en utdannelse, så du ikke kommer i økomomisk uføre, men får en god jobb. Hvis det dukker opp noen freelanceoppdrag, da kan du bare se på de pengene som bonus. Ønsker deg det beste<3

En familie En inntekt

23.03.2015 kl.18:43

Å være tilfreds er nøkkelen til å ha det godt. Da spiller det ikke så stor rolle om man har mye eller lite. Men å bli tilfreds, det er det som er utfordringen. Nettopp dette kommer vi til å ta opp på bloggen vår i fremtiden. Hvordan bli tilfreds...

Masse lykke til søte deg. Du er en vakker ung dame!

Galellerikke

23.03.2015 kl.18:56

Hmm, kanskje feil men min første tanke går mot at du virker deprimert, for da blir man apatisk. Jeg har vært der selv, og du må bare holde ut. Men ikke bare hold ut, det kan føre til så mye verre.. Men finn små ting som gjør at du kan bygge sakte deg selv opp igjen, og ut av depresjonen :)

Kan det her ha med og gjøre at du begynte på noen piller mot hud problemer? husker du nevnte at man kunne bli deprimert av de. Bare en tanke.

Prøv og nyt resten av turen:)

Caroline

23.03.2015 kl.19:05

Jeg tror du har godt av å ta deg en tur hjem til Harstad en liten periode..slippe unna alt og alle. Ta ting litt rolig og være rundt familie og venner. Helt ærlig, ut i fra det du skriver så burde du heller hatt Mathias i livet ditt enn Robin (selv om vi lesere seff ikke vet hvordan Mathias var privat). Men han virket som en rolig, "kjedelig" type som var stabil og kun ville ha deg..han ville ikke ha mediesirkuset, bare et rolig liv med deg. Robin er stikk motsatt og elsker oppmerksomhet og media, og det tror jeg kan bli litt mye for deg noen ganger hvis du ikke ønsker "all eyes on you" midt oppi alt dette. Og håper virkelig ikke ryktene som går nå er sanne, og om de er det så skjønner jeg godt at du er deprimert..

Nora<3

23.03.2015 kl.19:28

Herreguud! blir helt målløs! dette er dt beste innlegge du noen gang har skrevet, følte meg helt inn i dt!elsker bloggen din, egentlig har jeg aldri skrevet en kommentar til deg men skal prøve nå for tiden.

jeg bare lurer på hvordan du får til å skrive så lange gode (selvfølgelig) innlegg? håper inndelig at du svarer meg♥ blir veldig glad for dt... ( men du har dt sikkert veeeldig travelt så, men dt er bare å håpe) ♥ ELSKER DEG♥

Mathilde nordlenningen

23.03.2015 kl.19:40

Jeg syns du er utrolig tøff som er så utrolig åpen om hvordan DU har det, og det står det stor respekt til. Utrolig bra at du går til en psykolog som kan hjelpe litt på vei med hvordan du har det. Jeg gikk selv til psykolog for rundt snart to år siden, og det hjalp meg virkelig, jeg ble en helt ny person. Som du skriver i innlegget så tror jeg du trenger å sove ordentlig ut og la deg selv få lov til å slappe av litt. Kanskje trenger du litt rutine og? Jeg går selv skole og ser hvor godt det er at jeg har noe å fylle dagen min med og ha rutine og vite hva jeg skal. Jeg skulle gjerne gitt deg EN STOR BAMSEKLEM for å gi deg litt trøst<3 Jeg ser så utrolig opp til deg Sophie, jeg blir så stolt :-) Klem fra Mathilde

Karoline

23.03.2015 kl.20:12

Håper jeg møter deg på byen etter ett glass for mye, da skal jeg fortelle deg hvor tøff jeg synes du er, at du må være stolt over alt du har oppnådd og at du sikkert har på deg en rålekker kjole;) Jeg trekker absolutt alderen på leserne dine opp, men jeg beundrer ærligheten og den gi-litt-faen holdningen du har. Og det er heelt naturlig å være usikker hvem du er og hva du vil i livet, tryggheten kommer med alderen :) stor klem til deg!

Anonym

23.03.2015 kl.20:54

jeg tror du formulerte deg litt feil som gjør at mange reagerer og syntes du er bortkjemt osv.. Jeg skjønner hva du mener. Hadde en perisode hvor jeg plutselig forandret meg og jeg visste ikke hva jeg mente lenger, og hadde ikke anelse hva jeg ville bli. Nå har jeg funnet ut hva jeg skal studere og har en plan for fremtiden. Det er kanskje det du også trenger, en plan for fremtiden, en jobb som er meningsfull for deg. Når du kun blogger, lager sanger, reiser, shopper kan det virke meningsløst... Finn en plan for hva som er viktig for deg.

Anonym

23.03.2015 kl.21:40

Hei! Jeg tror det er helt vanlig å ikke føle at man har kontroll hele tiden, eller være usikker på hvem man er. Forskjellen er at du konstant må forholde deg til hva andre sier og mener om deg. Ingen skal si deg hvem du er. Ingen skal definere ditt liv, eller fortelle deg at det du føler er feil eller teit. Jeg tror også at man må føle på sånne følelser som du gjør nå for å finne seg selv og bli trygg med tiden. Og du? Det du gjør med å engasjere deg i NOAH og bruke talerøret ditt til å si fra til Freia om at palmeolje ikke er akseptabelt - DET er meningsfullt det. Stå på.

Mariam Valentina

23.03.2015 kl.21:55

Hei Sophie Elise! Dette er en av mange kommentarer, og det er ikke sikkert du leser den en gang. Men jeg vil gi deg noen tips som har fungert for meg, og jeg tror at det kanskje kan hjelpe deg også.

1. Gå en hel dag uten å klage (også inni hodet, ikke vær negativ)

2. Skriv ned tre ting som har vært bra denne dagen, og tre ting du har gjort bra den dagen som menneske (eksempel at du har gitt et kompliment til noen, osv)

3. Gjør yoga. Og ikke bare yoga med fokus på trening, men yoga fokusert på pust og finne din indre ro. Jeg kan anbefale en fantastisk yoga video på 20 minutter som har vært terapi for sjela mi. Anbefaler også å tenne lys, skru av vibrasjon og alt av elektrisitet i rommet, bare gi beskjed til folk at du trenger de 20 min alene, og gjør yoga mens du virkelig fokuserer og tenker at du gjør yoga. Fokuser på at du vil conecte med verden, med jorda, med ja livet. Litt new age style, men dette har hjulpet meg. Her er yoga videoen: https://www.youtube.com/watch?v=qQZajLetem0&index=3&list=PLAG42wM165Spa1c8GT8fWF6LgQwe85NYL

4. GI DEG SELV SLÆKK. Gi litt slipp. Det du gjør er allerede godt nok.

5. Dette høres kanskje litt rart ut, men prøv å gå til en coach. Jeg har fått såå mye utbytte av det. En coach lærer deg å bruke de verktøyene du allerede har, og det er fantastisk hvor andereledes det kan være enn en psykolog. Når jeg gikk til psykolog selv ble jeg faktisk enda mer nede for fokuset på at det var noe galt var alltid der, mens en coach er veldig anderledes.

6. Jeg kunne skrevet utallige like tips som dette, men det siste tipse jeg har er egentlig å bare finne ut hva som du interesserer deg mer for, les om new age greier, begynn å juice, få litt hverdagsrutiner (rutiner er alfa omega), sov nok, spis relativt sunt, kom deg på trening, og ha noen konkrete mål i livet (ikke vær redd for å sette de i frykt om å ikke nå de, for det er mål som gjør livet verdt å leve.)

Jo, forresten et tips til har jeg. Se litt motivasjonsvideoer innimellom når du har mistet gnisten. Det gir meg alltid fantastisk motivasjon til å bare leve livet. Søk motivation, best motivation på youtube og det kommer opp mange fantastiske! Virkelig verdt det.

Husk på igjen å bare gi litt slipp innimellom. God påske, stor klem til deg kjære Sophie, du er en fantastisk blogger, men ikke minst en enda mer fantastisk person. Det kan jeg si ettersom alle de valgene du tar, som du fremstiller på bloggen. Stå på.

Ylva

23.03.2015 kl.21:59

Folk skriver at du ikke burde være utakknemlig og sette pris på hva du har. At du har drømmelivet til mange, og ja det har du sikkert, men jeg har selv hat det vanskelig. Kanskje ikke på helt samme måte, men noe i den duren. Og det er vanskelig p sette pris på alt det fine man har selv om man ønsker.

Jeg har jobbet mye med mine problemer og det hjelper, men jeg føler fortsatt at alt det negativt sitter i meg og jeg er redd det vil gjøre det for alltid:

Jeg har lest mange av kommentarene under her og jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å skrive så langt, me. Jeg har selv skrevet langt før så jeg vet ikke hvor langt dette blir, men det er jo ikke om og gjøre å skrive lengst. Skriver bare deg jeg har på hjertet.

Du skriver at du ikke er noe forbildet, men du er det. Du er det for meg, og også mange andre. Du har hjulpet meg med ting jeg ellers ikke ville klart. Du har gjort noe med meg. Gjort meg til en bedre person. Takk for alt!

Håper du klarer deg gjennom dette! Stå på! Skulle ønske jeg kunne hjelpe

Celia

23.03.2015 kl.22:37

Kjære Sophie

Du er ei smart og reflektert jente som jeg vet kommer til å finne ut av det! Det er fantastisk at du deler disse tankene med oss, fordi jeg tror det er flere som har vært i lignende situasjoner. Jeg tror at uten rutiner så blir vi rett å slett deppresive. Vi har det som regel best om vi får komt oss på skolen, trent litt og vært på cafe med ei venninne:) Heldigvis så kan du velge hva du vil! Hva med å ta årsstudium i filosofi? Du er flink til å skrive, og jeg kan love at du kommer over mange interessante temaer. Utnytt at du kan kombinere studier med jobb, at du er såpass ung og har hele livet foran deg. Drit i mennesker som snakker dritt, de ønsker seg bare det du har. Ser frem til et innlegg hvor du har funnet ut hva du ser for deg. Du er en karrierekvinne, jeg er nesten sikker! Lykke til :) Klem fra fast leser.

kristina

24.03.2015 kl.00:29

Vil bare legge igjen en klem fra et medmenneske <3

andrea

24.03.2015 kl.01:16

Dette høres helt ut som meg selv, og for min del ble det mye bedre etter jeg flytta utenlands, fordi jeg ble kvitt alle forventningene alle hadde til meg. Så gjør ting fordi det gjør deg glad, og gjør ting som gjør andre glade, fordi det gjør deg glad også. Men da er det viktig at du bryr deg om andres følelser og ikke dems meninger, fordi man gjør ikke folk glade av å gi dem rett eller å være enig. Drit i hva folk mener, men bry deg om dems følelser istede.

Også unngå negative folk(definasjonen finner du i Kendrick's "Cut you off"). Også få en badass motherfucker som bestekompis, som du kan gå ut med. Da blir det nok slutt på alle de bitchesene. Stiller gjerne!

Muligens er det også bare Malta som gjør meg ufattelig glad , så om dette andre ikke fungerer, så beklager jeg for det, så er det også en åpen ivitasjon til å komme hit entu om du vill. haha.

Stay cool babe!

Cassandra Lysgård

24.03.2015 kl.13:35

Føler det litt sånn selv, men så er ikke jeg akkurat noe kjent person. Men det har gått så langt at jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre eller meg håndtere noe så lite som hverdagslige ting.

Therese

24.03.2015 kl.15:05

Jeg vet ikke om det er noe leserne dine kan si som faktisk hjelper, men jeg er glad i deg. Noen ganger trenger man bare at mennesker er glade i deg og bryr seg mens du finner ut av ting. Alt ordner seg, gi det tid <3

Nea

24.03.2015 kl.16:37

For det første: Du skriver helt fantastisk! Jeg fikk nesten tårer i øynene. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen, jeg er en av dem.

Mitt tips til deg: Elsk deg selv, som du er! Prøv og tenk positive tanker uansett om du vil det eller ikke. Men noen ganger er livet en nedtur, men etter en nedtur kommer alltid en opptur! Husk det!

Maja Aleksandra

24.03.2015 kl.19:28

Utrolig bra skrevet Sophie, tror det er mange som kjener seg igjen på ihvertfall noe av det du skriver. Jeg møtte deg en gang på Grand hotell i Bodø i 2012, når du skulle på "We love the 90´s" det var på kveldsmaten. Jeg var der med mamma, og når jeg så deg ble jeg helt i ekstase. Jeg skulle springe bort å si hei til deg. Heldigvis som den lille spruddletnde 11 åringen jeg var sprang jeg bort. Jeg husker jeg ble SÅ glad da dere kom å satte dere med bordet ved sinden av oss, vi snakket med deg, og jeg ble mer og mer utadvent, for jeg var trygg på deg, du var så jordnærd og snill. Jeg fortalte deg at vi skulle hente den nye lille svarte toy puddelen vår neste morgen. Du var ikke sånn som jeg hadde sett for meg, du var ikke så anderledes enn meg, du var ei søt lita jente med store drømmer om å formidle et viktig budskap. Vi begge var nordleninger, du fra Harstad og jeg fra Lofoten. Du ga meg så mye inspirasjon, før det så jeg opp til deg på grunn av bloggen og utseende ditt, men nå ser jeg opp til deg som en fantastisk person som har gått igjennom mye , men fortsatt har motivasjon til å klare mye, og sprer mye positiv energi og hjelper andre. Jeg har gått igjenom mye tøft de siste årene, ut og inn av sykehus, både Bode, Tomsø og Gravdal, ingen fant ut noe. Jeg hadde ikke laktose intoleranse eller cølaki, de mente at dette kan bare bety en ting, jeg trivdes ikke på skolen eller hjeme. Det er ganske tøft når man hele tiden går å kjenner på det at barnevernte er det neste, jeg trives på skolen og hjemme, jeg har verdens beste venner og famillie. Av en stor tilfeldighet kom vi inn i noe som heter "norsk protein inntoleranse". De fant ut, at jeg hadde vondt imagen pga. jeg var hyper allergisk mot melk og skalldyr, jeg var og allergisk mot mel, sukker, soya, nøtter og oksatat (de fleste typer grønnsaker og frukt). Jeg hadde tiks, kramper og ekstreme magesmerter for at jeg fikk i meg allt for mye som jeg ikke tålte. Det var rart å gå rundt å tenke på at noen leger bare kunne "besteme" att jeg ikke trivdes hjemme eller på skolen bare for at jeg hadde vondt i magen. Nå tar jeg mye medesiner, det er selvfølgelig tøft, men jeg har det bra, har bedre selvtilit enn noen gang. Jeg har kommet meg inn i en rutine som funngerer for meg, ikke for alle rundt meg, men MEG. I løpet av et halvt år i 7. klasse hadde jeg ca.40 dager fravær, nå iløpet av et halvt år i 8.klasse har jeg ikke hatt en dag med fravær pga. mage smerter. Det som har reddet meg har vært å få snakket ut om problemene mine, og på en måte blitt ferdig med dem og ha bra folk rundt meg, som jeg kan stole på og være 100% meg selv rundt. En annen ting som har hjelpet meg mye er å bare stå på, gjøre det samme som før, uten å gå rundt å tenke på alt det domme. Stå på Sophie, Love U!!

Jente14, Kristiansund

24.03.2015 kl.21:08

Uten å skrive en veldig lang kommentar om hva jeg mener om dette, kan jeg oppsummere det i korte trekk.

Jeg kjenner deg ikke - men jeg respekterer deg veldig for at du utdyper deg på denne måten for så mange tusen lesere. Du kjenner ikke meg, og av den grunn er jeg nok ikke av interesse å prate med heller, og det skjønner jeg. Likevel vil jeg bare si at jeg forstår hvordan du har det, selv om jeg ikke har det likt selv. Jeg forrstår. Jeg forstår. Jeg forstår.

Det er greit å være deprimert, noen ganger må man litt dypt ned for å vise hvem man egentlig er, og det har du klart veldig godt Sophie. Husk at det er mange tusen her ute som heier på deg. You go girl <3

Anonym

24.03.2015 kl.22:02

Syns du bør skrive bok, jeg <3

julianne

25.03.2015 kl.02:14

skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å få deg til å føle deg bedre Sophie! Du fortjener alt du har, hvordan kan du si noe annet? Alt du har, det har du jobbet for, hardt også! Du jobber og jobber og at du skriver at du kan gjøre det du vil osv, ja men du jobber! Du jobber HELE tiden. Jeg setter selvførgelig stor pris på at du jobber, fordi det gir meg underholding, det å lese bloggen din, det er bedre enn ukeblader o.l . Det interriserer MEG, og så mange mange andre, men kanskje du trenger å ta deg pauser litt oftere? For du er veldig flink til å blogge, men kanskje du jobber litt for mye? Kanskje er det litt mye som skjer? Jeg hadde ikke taklet alt det du takler.

Når jeg ser på livet ditt, bildene dine, ordene dine, så tenker jeg ikke at du har ett perfekt liv, jeg tenker ikke at du har det så utrolig bra her i verden, for selvom du smiler og er fint sminket, så føler jeg selv at jeg noen ganger kan se en veldig sliten og trist jente bak smilet. En jente som egentlig ikke har lyst til å blogge den dagen, en jente som trenger en pause. For meg er Sophie Elise en utrolig smart jente, en jente som vet mye, og det hun ikke vet det vil hun gjerne lære seg, for det er det som er så fint med deg, du vil ha mer informasjon, du vil vite mer, lære mer, også fortelle det videre! Jeg har lært så mye av deg gjennom disse årene jeg har lest bloggen din. Og hver gang jeg ser du ikke har det bra, så vil jeg gi deg en klem, snakke med deg, å si at det skal bli bedre, men så kommer jeg på at du er jo ikke egentlig venninden min, du er en blogger som ikke engang kjenner meg. Men likevell, håper det kan gi deg noe godt å vite at jeg iallefall tenker på deg, og jeg vil ikke at du skal ha det vondt, jeg ønsker deg gode ting. Jeg sitter klar for å se bloggerne hver torsdag, hver fredag stemte jeg deg frem i Mitt Dansecrew, for jeg heier på DEG! Du er ett forbilde, iallefall for meg. Du er ekte. Du er en jente med så mange tanker i hodet, du er smart, du er nyskjerrig på informasjon, du tørr å si det du mener.

Igjen vil jeg bare si at JO! Du fortjener det du har, alt sammen, og mer! Du fortjener å ha det bra! Du har jobbet hardt, og du gjør det enda. Kanskje litt for mye? Bare vær så snill og vit at selvom det er noen som vil deg vondt, så er det så mange andre som meg, som sitter her hver dag og setter så stor pris på det du gjør, alt du deler. Som bryr seg om DEG.

Mange klemmer <3

Elvis

25.03.2015 kl.16:02

Sjekk ut diagnosen borderline min venn. <3

Karine

25.03.2015 kl.19:49

Hei!

Jeg vil bare si at dette var et ærlig og fint innlegg. Du spør "hvem tror dere jeg er"? Jeg kan fortelle deg hvem vi i vår familie synst du er (vi er i en alder fra 14 til 38):

Du fremstår som en veldig reflektert og tvers igjennom snill jente. Vi har fått så godt for deg etter å ha sett deg på Bloggerne og på Mitt Dansecrew! Du gir av deg selv, og er ydmyk. Det er mange av oss "voksne" som hadde hatt behov for å lære litt av deg angående dette!

Hilsen fra oss på 14, 22, 38 og 38 :-)

Tromsøjenta94 lol

25.03.2015 kl.21:30

Du har nok bare altfor mye tid til overs :-) Følte mye av det samme når æ gikk gravid og va sykemeldt på slutten. Overtenking og spekulering om alt mulig rart. Som du sir sjøl så trur æ du treng å få rutina. Nokka å stå opp til! Kan kanskje ikke sammenlignes med en graviditet, men straks babyen kom til verden hadde man plutselig en full agenda. Sir ikke at du skal få baby altså. Men ja, begynn å studer, tren osv. Og rett og slett bare gi mer faen enn du ellers gjør. Stå på :-)

Synnøve31

27.03.2015 kl.08:14

Ikke hør på de som skriver hatkommentarer og skal fortelle deg hvor sur eller utakknemlig du er, for selv om du har "alt" så er jo dette bare den mest klassiske livslærdom! Alt er relativt, vi ser bare livet gjennom våre egne øyne, og det å sammenligne livet sitt med noen som har mindre har ingen effekt på vårt sjeleliv! Har du vonde følelser, så er det sannheten. Det materielle har ingen betydning - surprise! Alle har sin egen vei å gå! De som skriver så mye dritt til deg har bare problemer med seg selv, hvis de føler så sterkt for å spy ut hat! Har du det bra med deg selv, så har du ikke behov for å være slem med andre. Da er man raus! Alle som har vært gjennom den identitetskrisen man ofte har i tidlig 20-åra kan fortelle deg at det blir bedre, og det er bra at du vakler litt nå! For du kommer ut av det på andre siden med en sterkere ryggrad og mer refleksjon. Det å føle seg som en kald idiot er også en slags utvikling som kommer til å ende opp i noe annet! :) Jeg skal gi deg mitt beste råd: Ha rutiner, regler, det gir oss trygghet, slik vi hadde som barn (forutsatt at man hadde en god barndom, men det har jeg kanskje inntrykk av at du har hatt)! Og gjør yoga (prøv youtube-kanalen "Yoga with Adriene". Yoga gjør at du konmer ut av hodet og inn i kroppen! Det er så viktig - å ikke kjøre rundt i tankebaner 24/7.

Lykke til Sophie! Jeg er ikke fast leser av bloggen din, men bare noen som satt å surfet ved frokostbordet før jobb. Og jeg blir så provosert av alt det drittet folk skriver til deg, de bør ikke ha noe makt, fordi det er aldri riktig å rakke ned på andre mennesker! De tar feil - jeg lover deg det!

Kine

27.03.2015 kl.22:42

Vet det er en stund siden du skrev innlegget, men må kommentere alikevel...

Jeg fikk bare helt vanvittig lyst til å gi deg en god og lang klem akkurat nå <3

Marthe

28.03.2015 kl.18:31

Du er midt mellom mange vegger. Ei jente med mange drømmer, håp og mye varme som har hatt for mye press på seg over for lang tid. Det har fulgt deg gjennom hele tenårene, når du egentlig skal være i en kamp der du forlater det å være barn og går over til å bli voksen.

Før du kan stå i rampelyset og svare hva du mener om det ene og det andre må du finne deg selv. Og hva betyr det egentlig å være i rampelyset og ha mange mennesker som ser opp til seg? Jeg er ei helt vanlig jente uten å se opp til kjendiser. For meg er du bare et menneske med mange sider, som de fleste andre av oss.

Husk det, Sophie. Noen klarer å se deg for det mennesket du er. Ikke rosabloggeren, ikke en noen forventer at skal leve opp til en hel masse ... Bare et helt vanlig menneske med gode og dårlige sider, med gode og dårlige dager :)

Ta vare på deg selv oppi alt dette og hold bena på bakken. Gjør det du må gjøre for å beholde bakkekontakten.