hits

hvem er jeg?


N, nr jeg starter dette innlegget, er klokken 06:09 p morgenen. Jeg har ikke sovet hele natten. Jeg vet ikke om det er jetlag eller om det er tankene mine som holder meg vken. Alle dere sover vel sikkert akkurat n, hper jeg.

Psykologen min sa noe til meg som virkelig satte igang tankene mine. Forresten, nr jeg skrev "psykologen min" flte jeg meg gal for et lite sekund. Men det er jeg ikke, det er bra ha noen snakke med, et sted hvor man kan vre seg selv og slappe av, til tross for at personen i andre enden faktisk fr betalt for hre p deg. Uansett, da. Han sa "grunnen til at du fler det slik som du gjr, er fordi det er et s stort sprik mellom hvordan du faktisk har det, og hvordan folk tror du har det". Jeg vet ikke om det sier dere s mye, og jeg vet jo egentlig ingenting om hvordan dere tror jeg har det, s alle mine tanker blir egentlig bare et kaos og et virvarr for jeg vet jo egentlig ikke en dritt om hverken meg selv eller dere. Men, dette skal vre mitt forsk p gjre det skalte "spriket" litt mindre og fortelle dere om hvordan jeg har det - jeg synes for vre helt rlig at det er flt pne meg slik som dette. Det gjr meg kvalm, nervs og jeg fler meg litt "lett p trden", som om jeg bretter ut alt om mitt privatliv til fremmede mennesker. Unner dere meg noe godt? Vil dere at jeg skal ha det flt? Eller mener dere at jeg klager undvendig?

For ja, jeg fr hre at jeg ikke kan ha det kjipt. Jeg forstr at det fra utsiden m virke rart at jeg ikke skal ha det srlig bra. Man kan se det materialistiske, pengene, et spennende liv med reiser, shopping, kjrlighet, late dager som jeg styrer selv og opplevelser jeg kommer til glede meg over p gamlehjemmet. Og p snakk om gamlehjemmet, den gang jeg forhpentligvis blir s gammel at jeg skal mimre tilbake til denne tiden, vil jeg angre s fryktelig p at jeg ikke hadde det bedre med meg selv. At jeg ikke nyt alt. For det gjr jeg ikke.

Jeg fortjener ikke ha alt som jeg har, fordi jeg klarer ikke sette pris p det. Jeg nsker s gjerne fle geniun glede, men det skjer ikke. Jeg kan st p miami beach og betrakte alt jeg kun har sett p film, ha penger til all shoppingen jeg drmte om da jeg var yngre.. men hva fler jeg? Ikke s mye. Jeg forstr godt at vi ble tilbudt psykolog etter "mitt dansecrew" fordi den nedturen komme tilbake til hverdagen har vrt brutal for si det mildt, kanskje spessielt for meg som ikke har noen faste rutiner. S hva gjr jeg? Sker skole i hytt og pine, sker skole i LA, i oslo, jeg sker som makeupartist, fotograf, journalist, ALT. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg er desperat etter noe stabilt holde meg fast til. Jeg setter alarmen p 09, avtaler med meg selv at "i morgen skal jeg gjre snn og snn"; men s ligger jeg vken hele natta likevel og klarer liksom ikke flge rutinene jeg setter for meg selv.

Og samtidig blir dette feil skrive, fordi jeg ville jo ikke byttet bort livet mitt mot noe. Jeg vil vre usynlig, men samtidig vil jeg ikke legge ned bloggen og jeg vil ikke slutte med tv-jobbingen. Men jeg vil ikke at folk skal vite hvem jeg er. Gir det mening? Det blir jo totalt feil at jeg i det hele tatt skriver dette innlegget, for de som leser det trykker seg jo inn p bloggen min og ser trynet mitt over headeren og vet at "det der er sophie elise". Og s gir det meg noe, samtidig som det gjr meg redd... Og s elsker jeg oppmerksomheten, og s hater jeg den, og s blir jeg fanget i en midtvei hvor jeg lurer p hvem i all verden jeg egentlig er og hvordan jeg skal kunne uttale meg om noe som helst, fordi jeg endrer meg konstant.

Jeg fler meg omgitt av s mange forskjellige mennesker som seg meg p ulike mter og jeg innretter meg etter andres forventninger istedenfor stoppe opp og sprre meg selv - hvor ble det av meg? Sluttet jeg se p meg selv som menneske og begynte se p meg selv som "forbilde" og "blogger" og "offentlig person" i sekundet folk begynte kalle meg for det? Jeg er ikke et forbilde, en offentlig person eller en blogger. Jeg er meg, men problemet er at jeg ikke aner hvem det er lengre.

Jeg var fristet til sprre dere, hvem tror dere jeg er? Som om dere skulle ha peiling, kunne peike meg i rett rettning. Dere forteller meg hvilken hrfarge jeg br ha, hvor jeg br dra p ferie, hva jeg br gjre nr jeg er der, om jeg br vre sammen med kjresten min, hva jeg br mene og hva jeg br tenke. Og jeg gir dere respons og innretter meg, fordi det er det rette gjre nr livet ditt er jobben din. Jeg er ikke trist nr jeg skriver dette, langt ifra. Jeg er bare veldig apatisk. Jeg har blitt en negativ person. En fitte, snn egentlig. Alle liker jo framstille seg selv som "h jeg er s snill / god / omtenksom" men jeg er egentlig bare en kald idiot om jeg fr vre rlig. Selvinnsikt har jeg i det minste. Og samtidig s er jeg jo egentlig veldig snill, omtenksom og setter andre fr meg selv, PENBART, for det var slik jeg endte opp her. Alene i senga med tanker om hvem jeg er, mens andre sikkert sover etter en hard tur p fylla som jeg egentig skulle ha drept for, men det ender alltid med at jeg drar hjem tidlig fordi jeg orker ikke hre "du ser ut som en hore" og "du er et drlig forbilde" fra folk som har ftt seg et glass for mye.

Nei dere, jeg vet ikke hva jeg trenger. Rutiner? En klem? Eller kanskje jeg bare trenger svn. Kanskje jeg bare m sove, publisere dette innlegget, og late som om det aldri skjedde og s starte p ny i morgen med " dette har jeg gjort idag" og "alt er s bra".

For avslutte dette innlegget vil jeg linke to gamle innlegg. Frst dette, og s dette - jeg mtte smile litt av meg selv "jeg fr lov til blogge!" som overskriften var. S utrolig st, ung og teit jeg var. Savn.

194 kommentarer

Du m jo vre utrolig deprimert. Du som har alt, og kan gjre hva du vil, men er alltid sur og utakknemlig. Fortsett g til psykolog. Du har drmmelivet til mange! Begynn sett pris p ting.

jeg kjenner meg igjen i vanvittig mye av det du skriver her. Jeg er ingen offentlig person/kjendis eller whatever, men jeg tror det er vanlig komme til en slags identitetskrise i lpet av 20-rene. Selv sliter jeg vanvittig med nettopp det om dagen. Har vrt med kjresten i 10 r (er 24), og aaaaner ikke hvem jeg er, hva jeg driver med, hva jeg vil, hva jeg skal eller hvem jeg vil vre. Vil jeg gjre det slutt, vil jeg bli, hvorfor vil jeg bli, hvorfor vil jeg gjre det slutt? Faen for et liv. For et surr.

Det gjir faktisk veldig mye mening at du vil vre i rampelyset, samtidig som du vil vre usynlig de fleste offentlige mennesker fler det nok slik!

Hper alt gr bra med deg ellers Sophie, du er en utrolig herlig jente! :)

Serist Sophie, jeg brukte like deg! Se opp til deg, lese bloggen din vr dag, men i det siste har du gtt for langt!! Alts, du er en bortskjemt barbie! Du har alt du kan ha, og vet du hva? Du bryr deg ikke en gang! Bare fordi en av de 1000 kjrestene dine ikke passet deg, s skal du vre helt desperat, og ha det kjempe vondt?! Det finnes veldig mange andre i verden, som har det helt jvlig, ja mye verre en deg! Og de syter ikke, ikke s mye som du gjr. For har man det faktisk vondt, s holder man det inni seg, og velger og si det til s f som mulig, s de ikke skal ha drlig samvittighet, men Neida!!! Du skriver det p bloggen din foran tusenvis av mennesker, og regner med at de skal fle skyld, og synes synd p deg!? Nr du bare later som? Du vet, det du gjorde i Afrika var bullshit,, det eneste du gjorde var g rundt og ta bilder av fattige barn, du gjorde jo ikke en shit?! For du tok bare masse bilder, s folk skulle tro du var veldig snill og et englebarn, men det er du ikke!! Du burde skamme deg!

Stor respekt for deg! Gr selv til en psykolog og finner mye sttte og hjelp i det:)

Har hrt den nye sangen din et par ganger n og jeg m si at den var utrolig fin og du har en kjempe fin sangstemme :)

Ingerid Emilie

Ingerid Emilie

Hei! Det du opplever er helt vanlige flelser. Selv om jeg ikke hadde tilgang p like mye fint som deg da jeg var 20 r, opplevde jeg mange av de samme flelsene. Jeg har valgt kalle det for 20rs-krise. Nr man gr fra vre tenring til bli voksen, s mter man nye utfordringer som er tunge. Jeg var selv deprimert og hadde mye angst, forstod ikke hva som egentlig var meiningane med livet. Uansett s prver jeg bare si at dette er en vanlig periode i livet, og det oppleve for noen som en krise. Du str forran mange valg som man kan fle er helt avgjrende for framtiden. Det er likevel lov velge en vei, og ombestemme seg etterp og velge en ny :) st p!

Lille ste, vakre , gode vennen!! Ta vare p deg selv! Det viktigste du m huske p er at alle flelser er lov...Du har lov fle deg akkurat som du fler deg og det er helt greit. Noen perioder fler du deg bra, noen helt jvlig men uansett har du rett til fle deg akkurat som du fler deg. Ingen mennesker har rett til si at du ikke fr lov til fle snn og snn p grunn av det og det... <3 <3

Har hatt lten din p hjernen i hele dag, gratulerer s mye med slipp! Jeg satte den p rett over midnatt og den har surret p bde spotify (og i hodet) siden. Jeg vil pst det er er godt tegn for musikken din!

Beklager at dette er urealtert til innlegget, jeg mtte bare f sagt at jeg er imponert :)

Julie Angelita

Julie Angelita

Shit jeg kjenner meg s igjen i det du sier :( jeg har alt jeg noen gang kunne nske meg. Jeg er der jeg hpte. Har en jobb jeg elsker/hater, konomi som mange kam misunne meg p, samboer, hus, to hunder. Men hvorfor kjenner jeg at det ikke er nok? Er 25 r og har ingen fuckings ide om hvem jeg er eller hvem jeg vil vre. :( jeg har ingen ide om hva jeg skal gjre, tenke, tro eller hpe. </3

Den nye sangen din (som jeg har hrt p repeat den siste timen) treffer meg utrolig. Beskriver perfekt slik det er mellom meg og kjresten.

Du er en herlig person Sophie. Vi som er dine lesere kan ikke si deg hvem du er. Men det her tar tid. Ingen som har funnet seg selv i din alder. Tror ingen finner seg selv snn egentlig fr de er snn 50-60 r. Har ikke peiling. Alt jeg vet er at jeg sker etter noe jeg ikke helt har funnet enda og det gjr meg deprimert.

Jeg elsker at du skriver innlegg som dette Sophie! Du er s reflektert og alt kaoset du har inne i deg fr du beskrevet s utrolig godt, for jeg er 19 pr gammel og fler akkurat det samme. Jeg har mye, men mye vil ha mer. Og jeg blir liksom heller aldri tilfreds. Og jeg vet ikke hva jeg vil med livet heller, aller mest skulle jeg nske noen kunne planlagt det for meg, men nr jeg skriver dette skjnner jeg jo at herregud, jeg har den fantastiske muligheten til velge gjre akkurat hva jeg vil helt selv. Det er virkelig noe sette pris p. Nr jeg tenker over slikt fler jeg meg som en bortskjemt drittunge, men man m vel egentlig bare ta tak og innhente den positive energien og innse at vi er heldige. Ups skulle ikke skrive s mye egentlig, men nr disse kaotiske tankene blir skrevet ned, som de sjelden blir, kan det fort bli litt mye.. St p girl! Btw s spilles sangen din p fullt her n, den er nydelig!

Elsker lten. 😍😍😍

Det er for lite kjrlighet i verden, og noen mennesker merker det bedre enn andre tror jeg.

Jeg kunne virkelig nske at jeg kunne gi deg noen gode rd og hjelpe deg litt p veien, men jeg sliter nok litt med det samme som deg. Har alt, men samtidig ingenting. Kanskje det ville hjulpet f noen rutiner inn i livet ditt? Ikke vet jeg. Kanskje et ml? Noe du vil f til, og noe du kan jobbe mot? Selv er det nok det jeg sliter med. Og finne meningen med livet. Selv gr jeg i 10.klasse, har akkurat skt skole neste r, og aner ikke hva jeg vil med livet. Fler at "alle" p min alder vet hva de vil, hvilken linje og fag de vil g fr f utdanningen de nsker og f det livet de vil ha. Ogs er det meg, og jeg aner ikke hva jeg vil.

Vil bare si at jeg setter pris p slike innlegg. Det hjelper vite at alle ikke har det s perfekt som det frst kan virke som. Selv om man har det skalte "drmmelivet" er det ikke alltid man har det bra med seg selv. Bare tenkt, er det ikke slik at nesten alle i norge har alt de trenger, som mat, penger, familie, venner, et sted og bo, muligheten til utdanning osv.. Vi har det tusen ganger bedre enn mange barn og voksene mange andre steder i verden. Burde ikke da alle i Norge ha det bra hvis vi tenker det slik? Og det er jo overhode ikke alle i dette landet som har det bra. Uansett hvor mye man har og hvor bra man egentlig burde ha det, s er det ikke alltid man har det bra med seg selv.

Ogs m jeg bare si tilslutt at det er rart at jeg har lest bloggen din s lenge. Husker s godt at du postet de to innleggene, og jeg ble s lei meg nr jeg trodde at du skulle slutte blogge. Du fr bare st p videre! Hper du fr det bedre med deg selv snart, du fortjener det beste!

xoxo

til RagnhildSK:

- Unnskyld meg, men hvem tror du at du er? Tror du kan komme snakke dritt til Sophie, nr du egentlig ikke veit en dritt. Slike mennesker blir jeg s oppgitt av.. -.-

Hper alt gr bra Sophie, for du fortjener s mye bedre <3 Stay strong

Det blir s feil si, Ragnhildsk. At folk har det verre enn sophie, s da kan ikke hu ha det ille. Det blir det samme som si at Sophie ikke kan vre glad, for noen andre har det mye bedre.

Ta tiden du trenger, Sophie. Bruks psykologen din, bruk vennene dine, og bruk bloggen din. Uansett hvor mye hat du fr for vre lei deg, s er det din blogg og dine tanker!

Du er ett menneske som alle oss andre, som opplever oppturer og nedturer! Jeg kjenner meg mye igjen av hva du skriver , folk ser det ytre, folk ser hva du har og kanskje mange ganger folk ser det de nsker se! Ingen har rett til si at du er bortskjemt, at du ikke kan ha det vondt, oppleve vonde ting, fordi du har "alt" ! Og at du har ingenting klage p, for slik fungerer det ikke! Du kunne hatt alt i verden, men likevel hatt det tft. Hper du fr det bedre etterhvert og at det hjelper f prate med psykologen! Ingen kan komme fortelle hvordan du har det, for det er det kun du som kjenner p, kun du og ingen av oss andre her i verden. Jeg kjenner p mitt , en annen p sitt og du p ditt!

Lykke til videre :)

Sophie det du beskriver er HELT normalt! Penger kan ikke kjpe lykke.. det er ikke uten grunn at alt for mange internasjonale kjendiser drikker og doper seg til selvmord. Presset med vre en "karakter", med alltid vre interessant, alltid vre P..alltid vre perfekt..jeg sa det til kjresten i gr og jeg str fast ved det; kjendisrollen er den siste rollen jeg vil ha, for jeg vet hvor mye det hadde slitt p meg.

Det handler ikke om at du ikke verdsetter det du har, man kan ha all verdens rikdom men fortsatt vre ulykkelig.. det handler ikke om at du skal verdsette alt du eier og alle mulighetene du fr..det handler om at du skal verdsette deg selv!

HVORFOR ER IKKE LOVE LIKE THAT P YOUTUBE ELLER EIMP ELLER SPOTUYFII

Kjre Sophie Elise.. Jeg snakker av erfaring. Jeg var i et forhold med en som hadde mye mye penger og jeg ogs fikk alt jeg pekte p i en veldig ung alder. Jeg hadde ikke ftt r p jobbe meg opp kjenne p det og spare til noe over lang tid.. Det ER vanskelig vre deg, jeg skjnner det, men du finner ut av det etterhvert.

Selv ga jeg slipp p mannen. Jeg ville kjenne hvordan det var bo alene og passe p hver krone..

It sucks, men det eneste som hjelper er tiden😘

Love love;)

Omtrent ingen har det BRA i dagens samfunn - du er ikke unik. Farlig utvikling at alle mister seg selv i mte med forventninger og press..

Hper s inderlig noe snart skjer, for samfunnet dreper og torturerer sjeler sakte men sikkert

"Mens andre sikkert sover etter en hard tur p fylla", hva fr deg til tro at s mange unge er p fylla og at livet for dem kun handler om fester. Nr jeg gikk p skolen var det de populre som var invitert til fester, som drakk og ryka. Har du tenkt p alle de som aldri ble invitert? De som ikke har venner og de som fler seg utenfor? Du er ikke den eneste som tar avstand til alkohol. Det er faktisk mange der ute som ikke drikker alkohol i det heletatt, meg inkludert. Det virker som om du jobber s hardt for skille deg ut av mengden og vre annerledes. Mene ting du tror ikke s mange mener, st for ting du tror ikke s mange str for, du prver rett og slett for hardt. Du er ikke unik i denne verden, det er mange som deg. Du er ikke den eneste som filosoferer over verden og livet. Du er ikke den eneste som tenker, har det kjipt, vondt osv. Det er helt normalt, det er menneskelig. Hvorfor prver du s hardt overbevise oss om at du er unik, "smart" og annerledes? Og hvorfor sker du medflelse hos oss? Hvor skal vi g nr vi har det vondt? Det virker som om du har et stort behov for vre et midtpunkt og et stort nske om vre det man kaller "perfekt". Det finnes ikke noe snt som "perfekt", s slutt sk etter det. Du er bra nok, Sophie Elise. Du trenger ikke vre noen andre og du trenger heller ikke brette ut alt om livet ditt til oss. Vi har alle det vondt p et eller annet tidspunkt og noen sliter gjennom hele sitt liv. Ja, du er kjent. Ja, folk vet hvem du er. Men jeg er helt sikker p at du ikke er den eneste kjendisen der ute som er deprimert til tider og du er helt klart ikke den eneste med andre verdier en fest og "morro". Du er heldig stilt og du har mange muligheter, men det betyr ikke at du m vre lykkelig til en hver tid. Du er under alt bare et menneske du ogs. Det er ikke det materialistiske som avgjr hvor lykkelig man er, men man kunne med fordel sette pris p det man har. Du m jobbe med deg selv, Sophie. Ikke prv imponer oss. Det virker som om du stadig vekk kommer med ny informasjon om deg selv. At du prver forandre synet vi har p deg fra fr. "Jeg er s filosofisk", "jeg liker ikke feste", "jeg er oppdatt av dyr og natur", "jeg sliter psykisk". Det er s mange som er slik og har der akkurat som deg. Ikke fremstill deg selv som annerledes og unik. Du mler deg selv med andre bloggere, fremfor mle deg selv med alle oss andre. Hvis du pner ynene vil du fort se at det er mange der ute som har de samme verdiene som deg. Du er et menneskke du ogs og du trenger ikke overbevise oss om det. Mulig det er jeg som virker kald n, men igjen - jeg er ogs kun et menneske. Hper selvflgelig ting ordner seg for deg. St p og vr deg selv! DU ER BRA NOK SOM DU ER!

Herregud, vkne opp jente, "dere bestemmer hvilken hrfarge jeg skal ha", du tror ikke dette er roten til problemet kanskje? Du prver leve opp til hva alle andre syns og tenker om deg. Du kan jo starte med ta alle avgjrelser selv heller enn la alle andre avgjre hvordan du skal se ut, hvem du er og hva du br fle. I tillegg er det ptide legge vekk denne "hvem er jeg" greia, "er vi de eneste i universett" og alle andre mulige sprsml som faktisk ikke har noe reelt svar. Som mennesker er vi alltid i forandring, p vei fra et sted til et annet, fra en dag til den neste og til til sist p vei mot dden. Hva med heller leve yeblikkene enn lure p hva yeblikket egentlig er eller kommer av. Du kjrer deg selv og hode ditt inn i disse utallige "livskrisene" du har. Bare slutt, slutt la deg diktere av andre, slutt bry hode ditt med sprsml som ikek har svar, slutt sutre, slutt. Og gjr noe meningsfult med live ditt, det spiller faktisk en stor rolle for oss som mennesker, at man fler at man gjr noe med ml og mening, det er dessverre noe det er lite i ved drive en blogg, en blogg du i hovedsak driver for alle andre enn deg selv. Kan du ikke danse da, eller gjre noe annet, p fast basis eller bare skaff deg en vanlig jobb (jada blogg er ogs jobb), men du kan jo jobbe som frivillig da, gjre noe for noen andre enn deg selv for en gang skyld. Det er rett og slett veldig mange ting du gjr og tenker som gjr at du fler det som du fler.

Var ogs helt lost, hadde hatt to jobber rett etter hverandre hvor jeg hadde det helt jvlig. Var helt delagt og full av angst etter de opplevelsene. Satt inne i 3 mnd og turte svidt ta tlf og g ut dra. Har slitt med depresjon i 5 r, gtt p antidepressiva og til psykolog. Men i jula bestemte jeg meg bare for hoppe p et frisrkurs, hvor jeg kan g ut i lre etter 5 mnd p skole. N har jeg 3 mnd igjen, er forlovet med kjresten min som jeg har hatt i 4 r, og vi prver ogs og f barn. Jeg tror at man skaper sin egen lykke. Trenger du rutiner, s hopp ut i noe. Trenger du en mening med livet, hva med oppske Jesus? Trenger du fle glede, hvem lrer deg ikke mer fle glede enn et lite barn? N sier jeg ikke at en br f seg barn om en ikke er klar for det, men poenget er der jo. Du er sjefen i ditt eget liv. Fler du deg ulykkelig, g ut av din egen komfortsone, og bare gjr det du tror vil hjelpe deg selv. Tror aldri jeg kommer til vre helt foruten depresjonen, men jeg vil fortsatt leve, vil ikke kaste bort dette dyrebare livet jeg er s heldig ha ftt. Selv om jeg verken er kjent, srlig pen eller smart, s er jeg er meg, og jeg vil gjre det beste utav det. Det br du ogs <3

det var p tide at du kom deg til psykolog

jeg gidder ikke lese innlegget , sikkert bare bullshit hele greia men hpe psykologen fr deg til skjerpe deg

Dette ga faktisk mye mening. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, annet at jeg skjnner, og kanskje det er nok kanskje ikke? For hva betyr egentlig en ynkelig anonym kommentar? jeg kan vre 30 eller 12 r for alt du vet, jeg hper bare du finner ut av det og om du fr den klemmen, den svnen eller hva det m vre som skal f deg opp g igjen. Alle har sine nedturer og akkurat n kom din, hvorfor? Jeg aner ikke, men du kommer opp igjen, for du er sterk. Og hvordan kan jeg vite det? Fordi er det noe jeg har lrt etter lest bloggen din i mange r s er det at du er sterk. Og sterke mennesker har sterke sjeler og de kommer seg alltid opp igjen.

Jeg skjnner deg s alt for godt! Men ber om at alt en gang vil bli bra...

Forstr godt hva du mener med kald idot, men er samtidig snill osv.. Jeg er selv der.

Man mister hpet om en god verden nr man mter mennsker som behandler deg drlig. De kaller deg drlig forbilde, men sannheten er at de er drlige forbilder. De mener de "hjelper" et mennsker som de mener er et drlig forbilde med trykke de ned? Nei.. De angriper mennsker pga ytre ting, men glemmer at du handler om s mye mer. De har skylapper p, de har ingen forstlese for helheten hos et menneske. Sophie ditt indre er godhet derfor blir du kald nr du ser s lite godhet i verden.

Beskytt deg sophie, det er viktig at mennsker som deg er her <3

Hei, Sophie!

Jeg ville bare fortelle deg at du gjr en fantastisk jobb. Jeg har lest bloggen din i flere r, og det er ikke fr n det siste ret at jeg virkelig har begynt likt den. Du har vokst opp og blitt mer moden. Det kan vi se p hvordan du skriver. Du utdyper deg p en bedre mte og legger sjela de inn i viktige ting. Jeg kan ikke huske sist gang jeg tenkte at "dette innlegget var overfladisk." For det er det eneste jeg fler jeg ser p 90% av bloggene for tiden. Mens du? Nei, du leverer! Det vises s godt at du vil alt godt. St p videre! For dette er noe du er virkelig flink til. Hold fast til det og bygg det opp videre, for en dag kan det vre for sent.

Ha en fin dag videre, Sophie!

dette m vre et av de beste innleggene du har skrevet noen gang, var utrolig ekte og man merket at det kom fra hjertet. Du er du, og du er god.

Jeg sender en klem over nettet, og hvis jeg hadde mtt deg etter et par glass for mye s ville jeg fortalt deg at du er god nok. :) Hper du har en fin dag.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg er verken en offentlig person eller et forbilde, men presset er der fra alle kanter. Den eneste mten bli lykkelig p er ta valg for din egen del og ikke for andre. Jeg hadde ekstrem motgang fra familie og "venner" i starten, nr jeg begynte ta valg for min egen del uten tanke for andres forventninger og rd. Jeg hrer p dem, men til syvende og sist er det mitt liv og mitt valg, og ingen kan andre kan bestemme hva som passer for meg eller hvordan jeg nsker leve livet mitt. Det er langt fra A4 og langt fra forventningene, men det er snn jeg trenger ha det n. Og jo flere valg jeg tar p mine egne vegne, jo bedre har jeg det.. Dessuten blir protestene mindre etterhvert. Det er ikke noe vits i hate valgene jeg gjr, for jeg gjr dem for meg selv og ikke for noen andre :)

Jeg har fortsatt nedturer, og om dagen har depresjonene og angsten litt overtaket. Men det gr fint, for jeg vet det gr over og trives ganske godt med livet mitt ^^

Jeg er jo tross alt ung og har masse tid til ta valg p egne vegne, finne ut hva jeg nsker og forandre meg.. Det har du ogs, det haster ikke :)

Det er ikke bare du som har det snn at du ikke vill ting som ange andre jevngammle vill.. Jeg mista helt lysten drikke alkohol nr jeg var 19, fikk plutselig helt andre verdier. Har slutta syns at det er like gy reise p ferier osv.. Trodde ogs at jeg var deprimert hadde angst, men det er jo bare hjernen din som utvikler seg blir voksen.

Jeg kommenterer aldri, men ville bare si at du er bra som du er. Vi er ikke like mennesker, du og jeg. Jeg er ogs litt eldre enn deg, s dette kommer til hres litt ovenfra-og-ned ut. Beklager det. Jeg begynte lese bloggen din av og til for noen r siden, og det er utrolig imponerende og gy se hvor mye du har utviklet deg siden da. Du tar opp spennende og viktige temaer, du tr vise intellektet ditt. Merker at det er et intelligent menneske som sitter bak rosabloggpakka.

Det var forresten ogs veldig gy se klippene du postet fra Dansecrewet, for du virka s glad og stolt (med god grunn, jeg kan s vidt danse macarena..). Og jeg blir veldig lei meg nr jeg ser hvor mye dritt du fr fra triste mennesker med triste liv. Det er s absurd tenke p hva folk kan f seg til si til en ung kvinne. Det er ingen som skal mtte finne seg i f hre s mye som du mottar. Folk har s mye bitterhet, og tar enhver sjanse til spy den ut. Folk som velger presisere at de ikke gidder lese innlegget ditt, men likevel klikker seg inn for hive inn en sur kommentar? Hva skjer med det? Du er den du er, og det er faktisk mer enn godt nok. Bare st p. Jeg begriper ikke hvor sterk du m vre for klare st mot s mange hatere som det du gjr.

Men du er mer enn bra nok.

Jeg fler veldig likt som deg, faktisk. Jeg klarer ikke sette ordentlig pris p ting, og fler meg veldig apatisk jeg ogs. Det har jeg gjort lenge! :/

Er et r eldre enn deg, og fler ikke jeg har helt funnet min plass her i verden, enda. Jeg forandrer meninger hele tiden, og n plutselig f.eks haater jeg klesstilen jeg hadde for et r siden. Alt forandrer seg, og jeg tror det har noe med at vi begynner bli mer voksen. Nr man er 19-25 r forandrer man seg og vokser myyye, det fles nesten vanskeligere enn puberteten da man var 13! Blir sykt forvirret av meg selv, herregud.. :( hper uansett det gr bra med deg, elsker deg og bloggen din! Du virker som en utrolig snill person, synes n jeg.

Skjnner det er vanskelig, og bli voksen, vre i endring mens du blir sett/ment noe om/kritisert/dyrket som forbilde osv. Du m vre utrolig sterk, frst og fremst, tenker jeg. Samtidig vet jeg ikke om det er det beste for deg akkurat n og gi s mye av deg selv til andre. Kanskje du trenger en pause? Bare du m bestemme det. Jeg liker deg veldig godt- selv om jeg bare kjenner deg fra bloggen. Du har utrolig mye bra innabords, og kan bli/gjre det meste du setter deg som ml tror jeg. Vr din egen beste venn, fr noe som helst annet. Da blir du en god datter,kjreste og venninne. Klem fra Christina

Jeg er ikke en person som bretter ut om mitt privatliv... egentlig mitt lov overhode...

Jeg er avlorlig deprimert og sliter med angst. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver... du setter planer for deg selv, som du skal gjre dagen etter, s blir du heller liggende i senga. Det gjr jeg hver eneste dag. Jeg setter ofte opp en liste over ting jeg skal gjre, ogs orker jeg ikke. jeg har virkelig ikke energi til det. Psykologen min sa da, at du skal bare vre stolt over at du faktisk er her. Jeg hadde et svakt yeblikk i februar der jeg prvde ta mitt eget liv. jeg feilet.. alle dager er tunge, men jeg har ikke prvd p nytt. det er hvertfall 1 ting vre stolt over. jeg lever! Hun sa ogs at den listen jeg skriver? drit i den. har du ryddet ut av oppvaskmaskinen, s har du hvertfall gjort 1 ting av de 10 tingene som str der. Det skal jeg vre stolt over. Det tenker jeg med deg ogs.. Drit i de planene. har du lagt 7 planer for dagen, men orker bare gjre 1 ting, skal du vre stolt! Det skrive et blogginnlegg bare skal du vre stolt over, Sophie. Du gjr en fantastisk jobb og du virker utrolig jordnr.. det kan du vre stolt over. Det gjelder finne de tingene som du fakltisk klarer utfre, ikke tenke p alt du ikke klarte utfre. Dette ble en ekstremt rotete kommentar, det vet jeg... det jeg vil frem til er at du har grunn til vre stolt! stolt over at du faktisk sto opp den ene dagen, selvom du vil ligge under dyna! Det er en kamp i seg selv. Du er fantastisk, det m du aldri glemme

jeg gir deg en Internett klem jeg, Sophie <3 Ta vare p deg selv, sett deg selv foran det meste. Vi har forstelse for dette (utenom hnsehjernene som absolutt m trkke deg ned, skulle nske jeg kunne spytte dem i trynet og gi dem et realt bitch slap. De viser kun at de ikke har empati for sine medmennesker)

Det verste jeg vet nr jeg selv er i denne perioden (jeg er 2 r eldre bare) er nr folk sier at det vil bli bedre med tiden. Jeg hater hre det, hater det s intenst. Men de har rett, samtidig som de tar feil. Ja, det vil bli bedre med tiden, men kun i en periode. S vil det faktisk bli tungt igjen and so on. Jeg vet at du er sterk nok til klare dette <3

Jeg kjenner meg igjen i dette med ikke fle noe glede over ting. Jeg er snn selv. Hver bursdag og jul s gruer jeg meg til pakke opp gaver fordi jeg virker s utakknemlig. Men jeg er ikke det, jeg klarer bare ikke vise hvor glad jeg blir fordi jeg er s tom inni meg. Jeg fler ingenting.

Vet ikke helt hva jeg prver oppn med dette, men jeg forstr deg <3

Ut I fra ha lest bloggen din lenge, og sett deg p TV fler jeg at jeg forstr hvem du er. Men det er sikkert mye annet som vi tilskuere ikke fr vite om, og det spiller jo en god Rolle. Den jeg tolker deg som, er en jente som har blitt s utrolig utseendefokusert pga mye press ved fortid, og s blitt en person som flere tusen flger hver dag. Jeg tror det har gitt deg selvtillit, men dessverre ogs litt prestasjonsangst. Nr jeg ser deg p tv, s ser jeg at du fokuserer s mye p hvordan du er, at du glemmer og leve I nuet, og for deg selv. Det er greit at du vil legge mye jobb I bloggen, og det vises ogs. Men du m begynne sette av tid til tenke p hva du har ftt gjort, som andre bare drmmer om. Lev ikke bare for bloggen. Du er en jente som nsker gjre alt s bra, med store ambisjoner og en klok jente med en sterk interesse for dyrevern. Du gjr en forskjell I forhold til andre blogger som ikke tar nytte av at som en person som kan n ut til mange, kan ha en effekt p feks dyrevern, hungersnd osv. Du m ogs huske p at du har en utrolig fin kropp. Du er brun, slankommet, har fine pepper, rope, mage og bein, ja jeg vet..man ser det ikke selv, men du er virkelig det, og jeg har tendenser til se negative ting med alle, men ikke hos deg. Du tenker sikkert men du glemte den urene huden min.. ja, men s er det s mye annet som veier opp for det, og hva har vi ikke sminke for? Og urenheter er ofte kun en liten periode av livet. I tillegg m det jo vre noe med deg, nr du med en gang du blir singel, ender opp I et nytt forhold.. og ofte med kjekke gutter ogs. N hper ikke jeg du velger gutter kun etter utseende, da min personlige mening er a det indre betyr s ekstremt mye, men det er hver sin smak. I tillegg har du en fin sangstemme og har gitt ut to lter. Du er med p en tv-serie, du har reist masse til forskjellige plasser I verden, og du har til og med vrt med p et tv-program som ble sendt p den mest populre sendetida, nemlig tv2 p en fredagskveld. Jeg fler nesten jeg blir litt sjalu, nr jeg kommer p s mye bra, for hvem klarer vel det om seg selv? Er ganske sikker p at det er slike mennesker som gir deg de litt mindre hyggelige kommentarene. Hvem hadde vel ikke nsker at de hadde s mye guts som deg. Mange drmmer men drmmene blir bare en drm, du oppfyller dem. S mitt tips til deg er leve mer I nuet. Bry deg om dine nrmeste, Vr omsorgsfull, og kanskje veiled noen av dine yngre lesere med erfaringer du har, som de kan ha bruk for, for ikke beg samme tabbene. Du harmuligheten til pvirke stort, og for alt du vet, er det hele slutt om et r.

Jente, 16, Stavanger

Jente, 16, Stavanger

Eg kjenne eg blir provosert av det folk kommentere "folk har det mye verre enn deg", "sett pris p det du har" og "du trenge ikkje vr deprimert"

Alts for det frsta, det e alltid nogen som har det verre enn deg, men betyr det at de ikkje skal vr lov ha de drlig? Du kan ikkje sammenlikne et barn i Afrika med en person med depresjoner. Det er lov ha problem, det er lov ha det vondt. Det blir bare altfor dumt si noe snn.

Og for det andre, "sett pris p det du har". E jo akkurat det hu skrive her, at hu vett at hu br vr takknemlige, men hu klare det ikkje!? Sophie e fullt klar ve at hu br vr takknemlige, men det gr bare ikkje. Som sannsynligvis er pga. snn hun faktisk har det. S please ikkje kom med snne dumme kommentara, nr hu klart og tydelig har skreve at hu e klar ve det.

"Du trenge ikkje vr deprimert", dette e bare s wow. Viss du trur Sophie, eller kem andre som helst i verden hadde hatt et valg om di vil vr deprimert eller ikkje. Trur du ikkje at alle hadde valgt vre glad ret rundt? Dette e igjen ikkje et valg.

Eg heie p deg Sophie Elise, ta vare p deg sjl og husk at du e en stor inspirasjon.

<3 masse luftklemmer

Hper du finner ut av ting om ikke s alt for lenge, er s flt se folk som ikke har det bra.

Hadde vrt s interessant om du skrev en slags dagbok som du kanskje ville utgitt etter et par r, der man kan se hvordan det gr opp-/nedover. Litt som Linna sin bok/bker, egentlig. Det er noen av de beste jeg har lest, og jeg vet det hadde blitt s bra. Om du trr/nsker da, det er jo utrolig personlig/privat.

Hei kjempe fin blogg du har og du m vite at du m ikke hre p hva folk sier folk er folk . Noen er sjalu, andre har lite liv og er lei av sitt eget og vil

delegge eller sre andre. S lenge man er et godt menneske selv er det alt

Som teller . Du m tenke p hva som er best for deg selv og ikke gjre ting eller prve vre en annen fordi andre vil at du skal det . Husk det viktigste er at du er lykkelig . Hper du fr det bedre og at du aldri har det vondt . Jeg nsker alle mennesker kun godt og lykke . St p du klarer det en klem fra meg :))

Jeg og fler det slik i blant. Forresten, sangen din er utrolig smask!! Elsker den! Du m fortsette lage flere sanger! Gratulere!

Bare finn p noe du har lyst skape selv. Vre frivillig? Gjr noe du liker som fr deg i godt humr! Og at du kan slappe av litt utenfor bloggen.

Du skaper din egen lykke. Du har alt du har behov for, og finn ut hva du vil gjre etter hvert. Er det ta sprkkurs i et annet land? Eller studerer det du har lyst til? Du har plenty av muligheter! Jeg m bare si i fra at studier er veldig hardt. Skal du studere etter hvert, m du ha ekstrem selvdisiplin. Det er ingen som maser at du m gjre leksene. Alt er ditt ansvar. Ditt problem om du fr en F p en eksamen. Universitet er hardere enn videregende, men samtidig kjempekjekt. Du m ve deg p ha disiplin fr du begynner studere. Det er viktig. Ellers klarer du ikke studie, for du m lese pensum til viss tid, og god planlegging fr eksamener.

Alt er opp til deg og hva du velger leve ditt liv.

Jeg m si at du er fantastisk og at jeg er imponert av deg og ditt arbeid. Jeg vil tro journalist passer deg veldig godt, eller noe i tv bransjen som du er allerede innom.

Reklame, markedsfring liker du ogs. S alt er opp til deg.

f barn er ogs meningsfullt med livet. Du har ansvar for et individ. Men du er ikke p dette stadiet enda. Vent med barn til du er klar for det <3

Kjre Sophie.

Tusen takk for alt du har gitt opp for oss. Du har virkelig vrt en flink blogger. Du har jo helt tydelig ikke et perfekt liv: penger, klr, reiser - alt det der er jo bare midlertidig glede, ikke lykke. Det er treverket rundt en blyant. Det er jo graffiten (det sorte) i blyanten som er kjernen, som er deg. Og hvis du ikke kan tegne eller skrive slik som du nsker, er ogs meningen din borte. Og det du prver tegne og skrive er jo for oss - leserne dine - ikke for deg selv. Da er det ikke vanskelig forst at du er lei og forvirret. Men tenk at du n spisses. Som blyanten m menneskene gjennom skarpe, harde tider ogs fungerer de mye bedre etterp. Det viktigste du m tenke p er at du er et godt menneske. Det er det som betyr noe. Du er et godt menneske for for vennene dine, for Robin, for familien, og for samfunnet som en helhet. Den eneste du ikke er god mot, er deg selv. Du bringer mye godt med deg. Mange av innleggene dine er intelligente og vitner om ei jente som har snring p det samfunnet hun lever i. Ta vare p deg selv. Jeg str her og heier.

Har du vurdert studere psykologi? Jeg gjr det selv og det er veldig givende. Man fr mye innblikk i seg selv som person, og andre. Og du har s fin tankegang, og empati for andre mennesker, kanskje det hadde vrt noe for deg?

Sender all sttte, hper du har det bra, eller eventuelt fr det bedre.

<3

Sophie.. hvis du ser rundt deg, s kan du se at det er veldig mange som bryr seg om deg, og det m vell vre en grunn til det? Fantastiskt innlegg og du finner nok ut av hvem du er nr det er meningen at du skal det, s ikke stress med det;)) mange kjenner seg jo igjen, og fler det samme^^;)

Jeg ser p deg som en inteligeng, pen, jordnr og fantastisk jente. Jeg skulle s inderlig nske jeg kjente deg personlig, ogs fordi du er et stort forbilde for meg. Du er bare fdt litt over et halvt r fr meg men du er fortsatt et stort forbilde for meg.

Det er godt hre at du har noen prate med s du fr sette en viss pekepinn p ting her i livet! Jeg kan ikke si s mye om deg siden jeg kun flger deg her. Men kjenner meg igjen i mye av deg du skriver. Du er en omtenksom person som jeg sitter igjen av inntrykk... men ja det er viktig sette pris p det man har og dem man har rundt seg nr enn lever mange piker drm om det gir mening?:)! Har troa p deg at du vil finne din indre ro:)! St p og Vr deg selv:) for det er 1 av mange grunner til at jeg flge bloggen din:)!

St p!! 👍❤️

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

Du har klart det!:)

Jeg nsker deg alt godt, Sophie!

Og til alle dere som kaller henne utakknemlig og bortkjemt fordi hun ikke har det bra; man kan ikke bruke det som et argument mot en som er deprimert. Det er ikke s lett. Man kan ha gull og hele verden, men det er ikke med det sagt at man er det lykkeligste mennesket i verden. Folk er forskjellig, og nr Sophie pner seg p denne mten, synes jeg det er drlig gjort vre s slemme. Hun har lov til ha det vondt p lik linje med alle andre. Hun har like mye rett til grte som dere har.

Forventet ikke s mange idiot kommentarer under dette innlegget men der tok jeg feil... Alle dere som elsker slenge dritt anonymt eller under et falskt navn.. f dere et liv! Og slutt lese bloggen til Sophie viss dere mener s mye stygt om hun. Er bedre fokusere p ting som gir oss glede istedenfor sitte her p en sndag og trykke hun stakkars jenta enda lenger ned. Hva faen som er vitsen med det?!

Ikke godt hre at du fler det snn! Rutiner i hverdagen er veldig viktig. Da fler man virkelig at man klarer noe. Kanskje du br ha hunden din hos deg i noen mneder, snn at du m st opp tidlig, fordi du m g tur med den? Kan vre en id :-)

Uansett. St p videre! nsker deg alt det beste <3

Rutiner kan sikkert vre lurt ja, men en ting jeg tenkte p ; din jobb er livet ditt. Jeg tror de frreste som ikke er kjent klarer forst hvordan det er.

S lurer jeg p; er det pillene som fr deg til skrive slik? Er det de som fr deg til tenke?

Uansett s tror jeg at du har en liten jobb forran deg, med tanke p finne deg selv, bli glad, og bare ha en mening med livet samtidig som du ikke har det.

Som fast leser s liker jeg godt nr du skriver slik, og skjnner godt at du synes dette er ekkelt pne seg slik. Det jeg ikke synes noe om er det at du m ha det slik med deg selv vr gang du skal skrive slikt.

Kan du ikke prve forhndsskrive et innlegg til hver dag som kommer nesteuke? Ta noen sprsml, svar p de, lag et mine drmmer innlegg eller noe slikt. Det er gy for leseren og du kan ta helt fri en hel uke.

Et sprsml; nr var sist du ikke tenkte p bloggen p en uke?

h elsker dette innlegget<333333 synes du burde finne ut av hvem de slemme er(er mange flinke der ute som gjerne ville ha hjelpet deg tenker jeg) og rett og slett oppske dem/foreldrene og konfrontere dem/vise ting de har skrevet, eventuelt filmet det og lagt ut p bloggen xD i mine yne tror jeg helt rlig dette er eneste mte en faktisk kan f stoppet mobbing... Man m dessverre vre like brutal som dem...

Kristine Mikkelsen 92

Kristine Mikkelsen 92

Jeg hadde ogs vrt sykt deprimert om jeg var deg. Du har faktisk et sykt lite sosialt liv, ingen utdanning og du har faktisk ikke klasse. Helt siden du var 16 har du promotert kroppen din for likes og flgere. Og nr du gr rundt og prver si noe politisk eller har meninger som kanskje kan gjre deg "litt mer intelletkuell", ja s har jo du tydeligvis ikke googlet mer en enn gang. Ingenting av det du sier er sammenheng med livstilen din. Hvem faen er egentlig Sophie Elise? Annsiktet ditt idag, hadde lurt meg for vre en annen person enn deg selv som 16 ring. Du ser s mye mer eldre, slitnere ut og mye mindre pen og naturlig. Det er ikke noe synd p deg Sophie.

Vet du hva du er? Du og hvordan du fler deg og ser ut, er resultatet av en jente som har fokusert p seg selv og kroppen sin siden hu var 16: Hvordan trodde du helt rlig at dette skulle g nr du hver dag skriver om deg selv, tar selfier og er kanskje oppratt av andre ting enn deg selv i noen f siuasjoner?(slik som det tpelige pskeegg greiene). Du er en bivirkning av en jente med billig behov for oppmerksomhet, Og ser jeg p deg idag s m jeg virkelig si at du ser helt delagt ut i fhorhold til hvor sunn og pen du kunne vrt uten silikon, michael jackson nese og kinnben som en transvisitt. Og s har du det vanskelig oppi alt dette her? Uffda. Du ser jo selv hvor mange som reagerer p hvordan du egentlig ser ut? Etter du var med p tv, synes ignen av vennidenne mine at du er superfin lenger, for det viste bare det falske motive du utgir deg selv for vre p bloggen. Du poser,redigerer og sminker det ut som en person som virkelig ikke ligner seg selv ute p gaten.

Det er helt latterlig desperat og selvsagt kommer dette til ikke bare gjre deg deprimert n, men resten av livet. Skal du bare leve p bloggen helt til du er 80? Ok, du har fglere og fans her, men er det alt? Hva har skjedd med deg selv og bare se hvor mye du har delagt av kroppen din, du var jo aldri stygg... Og de leserene dine klikker banalt om noen sier noe "dritt" eller sier i mot deg. De svarer jo frekkere enn det andre kommenterer til deg uansett. Nr du er s jvlig kt p vre offentlig p alt, ja s m du hre flere meninger. Og kanskje du en dag kan se tilbake og se det som folk har prvd si og varsle deg om, stopp med de fle operasjonene, stopp vre falsk, vr deg selv. Hvem er du? Slutt lat som du er noe annet enn slik du er utenom selfiene dine. Sophie, n skal jeg ikke plage deg mer, men bare slutt.. Du m gjre det fr eller senere.

Bare en ting; vr s snill og ikke skriv et normalt innlegg etter dette. Fles som om at det du skrev n ikke er viktig, og at du bare gr tilbake til hverdagen uten at dette innlegget betyr noe.

Hvis jeg m sammenligne dette med noe fra hverdagen m det vre;

Det blir som et onenights stand som man tror betyr noe. Innlegget du skrev n er veldig intimt, og det virker som at noe mere spennende kommer fremover. Men nr du da neste innlegg, eller morgen, skriver et helt normalt innlegg blir det som at man bare glemmet ONS:et, og at det ikke betyr noe.

Hper dette ga noe mening.

Sofia Bernhardt

Sofia Bernhardt

stor respekt for deg og for at du trr og hvere s rlig. Du er sterk og modig, og jeg hper ting blir bedre for deg snart!❤️❤️

Du er s fantastisk at jeg ikke har ord for beskrive det. At du har det vondt gjr faktisk meg vondt, for jeg vet hvordan det er vre deprimert, ikke finne seg selv. St p, Sophie, du er magisk!

Og den nye lten din var bare helt fantastisk, den var s nydelig at jeg fikk trer i ynene!

Hei! Jeg tenker at du er deg. Rett og slett. Hvem det er, det er ikke s viktig definere. Man er ikke enten "snn" eller "snn", man er seg selv; en herlig miks av ingredienser, som ikke ligner noen andre. Samtidig tenker jeg at det vre nedfor/deprimert (eller en annen form for psykisk syk) er en tilstand som gr over; det er ikke en del av personligheten din. definere alt og alle har ikke s mye fornuftig for seg. Man blir ikke ndvendigvis lykkeligere av definere seg selv. Det kan bli feil fokus. Hva som er riktig fokus vet jeg ikke, men har personlig erfart at det ske etter seg selv, frer til mer uvitenhet.

Sophie, jeg tror jeg vet hvordan du fler det - i det minste tror jeg at jeg har flt det p en veldig lik mte en gang. Det ha "alt", utad ha "det perfekte livet"... Men inni deg kjenner du ingen glede over alt du har / har oppndd. Det mangler noe.

Kanskje dette er et resultat av at du modnes. Kanskje er det et tegn p at det "perfekte livet" du lever ikke er s perfekt - for deg?

Vi som sitter her bak trkketuret "forventer" at du skal vre lykkelig fordi du har "alt" (eller alt vi tror du nsker deg). Men hvordan har Sophie det egentlig?

Du skriver at du ikke vil slutte med bloggen/whatnot. Hva hadde skjedd om du gjorde det da? Hvorfor er det s viktig med bloggen og all oppmerksomhets-jobbingen du driver med?

Jeg sier ikke n at du gjr noe feil eller at du tar gale valg i livet, men vg tenke radikalt innimellom. Ikke vr redd for leke med tanker og ideer som i utgangspunktet kan virke helt fjerne. Men aldri, aldri gjr noe overilt! Det er viktig tenke gjennom ting og la ting modnes.

Kanskje din "plass" her i livet ikke er i skelyset. Kanskje det er. Kanskje din rolle ikke har noe som helst med det du gjr N gjre?

Uansett hva du gjr i livet, srg for vre lykkelig! Og ikke definer dine ml i livet ut fra hva ANDRE mtte fle eller mene!!! Det er hva DU trives med som er viktig.

Dessverre er det s veldig mange unge i dag som er sjukt opptatt av framst som A4 perfekte og suksessfulle. Og glemmer at livet leves N, s du m gjre deg selv lykkelig ut fra dine premisser. Og s er det ikke dumt huske p kardemommeloven. :)

Lykke til!

Daniel Lorentz Pedersen

Daniel Lorentz Pedersen

Kan du gjre alle en stor tjeneste og skyte deg selv i hodet? Du er en verdils hore som jenter kun ser opp til fordi de er tilbakestende og som gutter kun er interessert i fordi de nsker komme ned i trusa di, noe som tydeligvis ikke er veldig vanskelig. D, s kan verden bli et litt bedre sted!

Kanskje du trenger finne noen verdier? Hater si det men kanskje kristine mikkelse har litt rett? Bygd et liv p noen sm verdier? Du har alle muligheter pne, bruk dem! Eller ikke gjr det. Uansett er det du som m velge.

Det er sikkert mange blogglesere som hadde gitt deg en klem n om de kunne, og kanskje det gjr det i litt bedre humr?

forstr deg veldig godt, for jeg vil heller ikke at noen skal vite hvem jeg er..

Jeg tenkte du kansje hadde likt lese dette? Hvis du ikke allerede har lest det da :)

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

Jeg ser en ung jente som ikke helt klarer og finne seg selv, dine verdier og samfunnets forventninger krasjer litt og frer til at du blir litt misforsttt. ikke bare for oss, men kanskje for deg selv ogs? Du trenger ikke vre den ene eller den andre "typen".. Du kan vre deg selv,og bygge opp et godt selvbilde rundt det. Det vil nok falle deg mer naturlig nr du blir eldre. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en blogger, det virker som en skummel verden og bli fanget i. Livet er jobben, hvordan skal du klare og slutte? Det blir som en guilty addiction! Hper at ting faller p plass for deg, ikke alt p en gang. Men litt og litt etterhvert. Kanskje gjr det tilogmed uten at du merker det selv? :)

Man fr bare et liv, og det er ganske srbart hva man nsker og gjre med livet sitt. Du har valgt og leve livet ditt som "Bloggeren Sophie Elise" Og jeg forstr godt at det er vanskelig i perioder. nsker deg all lykke!

Det er helt vanlig lure p hva meningen med livet er! Det er et tomrom i livet som bare Jesus kam fylle. Det har han laget med vilje. Noen prver fylle det med stort hus, mye penger, hy status.. Osv. Det er ikke noe som gjr deg lykkelig i lengden. Det er bare Jesus som kan mte alle dine behov og gjre livet ditt helt. Gud skapte oss fordi han nsket ha felleskap og relasjon med oss mennesker! Etter jeg valgte ta imot Jesus som Herre i livet mitt s har alt forandret seg. Da kan jeg f ha fokus p han i stedenfor meg selv! Er ikke det fantastisk? Vet du at hvor mer du er fokusert p deg selv, hvor mer ulykkelig blir du!? Om jeg var deg ville jeg begynt gjre noe for andre slutte fokusere p deg selv og hva andre mener du skal gjre.

En dag vil du finne ut av sannheten. Enten det er i dag eller den dagen du forlater jorden. Jesus finnes faktisk. Han vil ha en relasjon med deg. Ikke fordi du fortjener det, men fordi han elsket deg frst. Fr ham visste om du kom til avise han eller ikke. Han venter bare p at du skal opne dren opp for han.

Som du sikkert har funnet ut s er den usynlige verden like virkelig og ekte seg den verden som vi kan se med vre yne. Hvorfor er det s vanskelig tro at Gyd finnes da? Gi han en sjanse og jeg og alle de andre milliarder kristne i verden kan garantere deg at du ikke vil angre. Vi kristne brer p sannheten. Alle fortjener hre den. Jeg vil ikke vre s egoistisk at jeg vil fortelle noen andre om denne fantastiske hemmeligheten. Jeg vet at jeg vet at jeg vet at Gud finnes, og har erfart s mye at det er umulig ike tro. Lykke til videre. ❤️

St p!

Sjangsen for at du fr med deg rdet jeg svrt gjerne vil gi deg, er antageligvis minimal. Jeg oppfatter deg som en reflektert, oppegende, sterk og spirituell person.

Om du fr tid, vil jeg s gjerne anbefale deg google "Silva kurs"! Det finnes mange som holder slike kurs i Norge, men jeg vil gjerne at du skal gi det en sjangse selv, lese om det og kanskje ta et kurs, uten fle at jeg driver reklame. Selvom jeg absolutt mener helt serist at JEG VET du ville ftt et enormt annerledes liv med et slikt kurs. Sk litt p google og youtube.

Sender deg gode klemmer og et tonn med god energi.

penbart er leserne her altfor unge og umodne til forst p noen som helst mte hvordan du egentlig har det. Personer som har "alt" kan ogs vre ulykkelige, men ikke mange forstr dette, spesielt ikke de unge. Det er forstelig at du sliter med diverse ting, du er fortsatt ung og i lreprosessen. vre midt mellom barn og voksen-fasen er ufattelig tungt, og det trer p psyken. Det er veldig flott at du har en psykolog du kan snakke med, og som kan hjelpe deg p veien. All den oppmerksomheten du fr - bde positiv og negativ - er med p sverte psyken din, s det du fler er definitivt rett fle.

Hvis du fler at du sliter s passe mye at det hindrer deg i sove eller gjre ting du egentlig har lyst til gjre, s kan det vre en id legge seg inn p et rehabiliterings-senter hvor man fr rutiner samtidig som man fr slappet av og snakket med en psykolog eller lignende. Rehabilitering er ikke bare for rusmisbrukere og folk med alvorlige psykiske problemer.

En annen ting du kan prve er yoga eller healing. Akupunktur kan ogs hjelpe. Du kan ogs prve drikke te. Det finnes mange ulike typer te som hjelper p diverse ting, enten det er slappe av eller sove eller vanndrenering (you name it!)

nsker deg all lykke! :)

Hei, jeg pleier aldri kommentere noe men dette innlegget fikk meg til tenke. Jeg vet AKURRAT hva du mener. Jeg er den " penste og mest populre " p trinnet mitt. Og derfor har jeg mistet ALT jeg "eier" vet ikke hvem jeg er lenger, fordi jeg m oppfre meg s bra jeg kan for at folk ikke skal tenke " shit hun har feila s sykt n" . Jeg m alltid tenke p de andre fr meg og sette de fr meg for ellers blir jeg sett p som en dritt. Man mister seg selv, man mister seg selv s mye at man blir en annen person. Men tenker frst p hva de andre tenker fr man tenker p seg selv og sine egne meninger. Jeg har mange venner men likevell fler jeg meg helt alene fordi ingen kjenner meg egentlig. Ingen kjenner den perosnen jeg var fr jeg ble " den er jeg idag " " den de ser opp til " eller den de kaller for den fitta. Foreldrene mine kjenner meg ikke, ingen kjenner meg lenger, de tror bare at de kjenner meg. Jeg forstr deg helt, jeg str opp klokka 6 og stapper masse sminke i ansiktet og sjuler alt og tar p meg maska og gr p skolen. Jeg har opperert nesa fordi jeg flte meg som en dritt. Men det hjalp ikke, det er noe vi m jobbe med innvendig. Jeg forstr deg s godt. Skulle nske jeg kunne kontakte deg. Alle tror de kjenner deg men det gjr de ikke.

Jeg synes det er flott at du skriver s pent og rlig, selv om det gjr vondt for deg gjre deg selv s srbar. Kanskje er det ogs litt terapi i sette ord p det selv? Jeg tror i alle fall at du setter ord p det veldig mange unge jenter fler. Det g fra vre tenring til ung kvinne i 20-rene er en stor overgang, selv for de av oss som gjennomgtt dette uten en toppblogg og tv-team p slep og all den oppmerksomheten det innebrer.

Jeg hper du finner fortsetter g til psykolog, og fr den hjelpen du trenger. Jeg regner med at du har fantastiske mennesker rundt deg som er vanvittig glad i deg for den du er (selv om du er usikker p hvem du egentlig er) - bruk dem i den tunge tiden! Om jeg skal f gi deg et lite tips: finn en liten hverdagsting som gir deg glede og fr deg til smile, og gjr det hver dag!

Og ikke minst er jeg dypt sjokkert over hva folk fr seg til skrive i kommentarfeltet ditt. Fy sren, det er i snn yeblikk at jeg lurer p om det er hp for menneskeheten...

Ta vare p deg selv ❤️❤️

Jeg tror du bare er en liten jente som har gtt seg bort, se deg rundt og du finner utveien er det eneste jeg kan si egentlig. Hper du finner ut av det, klem <3

Nr kommer love like that p youtube?

Utrolig modig av deg faktisk trre skrive noe s personlig! Jeg vet akkurat hvordan det er ikke klare finne gleden i noe som helst, selv om man har "alt". Men hper du ser selv at du trenger hjelp, og at det er noe som er galt. Det er INGEN skam i f hjelp, og hvis det er det som skal til for at du skal bli genuint lykkelig - so why not.

Fler at du og eg er litt p samme plass (ikkje ta meg som ein psykopatisk fan som gjer alt ho kan for sammanlikne seg med deg, haha), men eg har p ein mte ein liten "identitetskrise" sjlv. Eg er ikkje ein "kjendis" og har ikkje akkurat samme problemet som deg, men eg har vore nesten konstant i forhold sia eg flytta heimafr (som var d eg var 15) og no er eg 20 og eg veit eigentleg ikkje heilt kem eg er.. Med andre ord s er eg den type person som sakte men sikkert tilpasse seg etter forholdet man er i. S grunn av dette har eg skt og gtt p litt forskjellig; eg studerte eitt r med dans og eit halvt r med grafisk design, men det som eg trudde eg virkelig elska drive med, var virkelig ikkje det eg virkelig ville drive med.. No vil eg eigentleg berre reise ut aleine i verda og gjere noke for meg sjlv. Eg har ikkje heilt bestemt meg for kva akkurat det eg skal gjere er for noke end, men eg hpe virkelig at eg finne det ut snart. Er s sjukt irriterande ikkje vete heilt kem ein er.

Men eg trur du er ei snill jente, som penbart setter andre framfor deg og str for meiningane dine. For vere rleg s nske at det var fleire som deg; jordnre og som faktisk kunne sj forbi sin eigen eksistens. Men eg nske deg lykke til p din "pursuit of happiness" (<-klissete, iknow)

Hei, du er en fantastisk person. Og den nye singelen din er veldig bra. Liker sangen veldig godt. Hper du finner noen rutiner!

Klem:)

Du burde komme deg dort fra Oslo, og Norge generelt, her hvor "alle" vet hvem du er. Da fr du kanskje mer fred? Tilbringe ett r eller to i et annet land, jobbe som frivillig eller kanskje ta studere et semester. Da kommer du deg bort fra de som kaller deg "hore" og "drlig forbilde" p byen, og kommer til et sted hvor ingen kjenner deg og hvor du kan starte litt p nytt. Jeg har lest bloggen din et stund n og kjenner deg overhodet ikke bare p grunn av det du skriver men jeg tror likevel at det kunne ha vrt godt for deg komme deg bort litt. Ikke bare en tur til Harstad eller en weekend til Miami, men ordentlig bort. Norge er et land fullt av folk som dmmer og er ute etter drama, spesielt i Oslo, og spesielt mot mennesker som deg som "har alt". Tror det kunne ha vrt bra for deg Sophie! :)

Haha WOW skulle trodd du prver ligne henne:

http://veronicarov.blogg.no/

Haha

Love like that - Jeg m si jeg ELSKER den nye lten din! Du har uten tvil utviklet deg masse siden frste lt! Lurer litt p hvem som synger litt sammen med deg er? Du burde legge ut at sangen n ligger p Spotify! Vet denne kommentaren ikke passet til innlegget, men mtte bare.fortelle deg hva jeg mente. Denne lten er uten tvil en skikkelig bra lt, bedre enn hva de store stjernene kommer med. Hper og tror at du slr gjennom med denne. Gratulerer med en total perfekt lt Sophie. Totten i vret for deg!👍

Jeg hper, fra bunnen i mitt hjertet, at dette bare er en fase og at det snur snart for deg Sophie. Nei jeg hper ikke, jeg vet! Jeg kan relatere til mye av det du skriver, men husk at uansett s gr tiden og tiden leger mye. Hold ut, prv tenk positive tanker om deg selv, si hyt hva du er fornyd med ogs begynner du tro p det selv til slutt. Mye kjrlighet fra meg til deg. klem <3

Spr psykologen din om narsissisme.

SE HER@@@@@@@@@@@@@@@@@@

SE HER@@@@@@@@@@@@@@@@@@

SOPHIE ELISE

SJEKK ut videoene til ECKHART TOLLE pa youtube.

DET KOMMER TIL A HJELPE DEG!

ECKART TOLLE - THE POWER OF NOW.

anbefaler han til alle sma jenter og gutter i norges land som foler seg slik som sophie.

<3

Det kalles livet . Og du er ung og det er normalt og tenke akkurat det du gjr n. Hvem er jeg ? Hva vil jeg? Det vil forflge deg hele livet. Livet er godt og livet er helt jvlig noenganger. Det er bare .. Livet. Lykke til.

Huff nei det er ikke lett... vi bor i et av verdens aller beste land bo i, men allikevel s er vi ikke fornyd! Jeg er selv inne i en periode hbor jeg ikke vet hva jeg skal med livet, har f rutiner og ser generelt mrkt p livet akkuratt n.. har en kjreste som elsker meg som jeg harvrt med i snart 5 r n, men er usikker p alt! Selvom jeg vet jeg har det godt, s syntes jeg ofte "synd" p meg selv haha... har skt p snn 7 forskjellige studier fordi jeg ikke har peiling! Jeg tror egentlig bare vi er unge og trenger fortsatt finne oss selv, og at det kommer sikkert til falle p plass etter hvert! Det er s sykt tungt vre i en slik mrk plass, men heier p deg og tror at du kommer ut av det snart! Kan godt hende det hjelper g p skole :) penger og ting tar s alt alt ALT for mye plass i livene vre....

Slutt blogg, du er hpls kjeder oss !

Dessuten ser du bare sinnsykt latterlig ut med alt kosmetiske inngrep 😂😂😂😂😂

Jeg synes du er skjnn 😊

Sophie, for meg hres det ut som om du fler du "sitter fast", selv om du har komt langt og utviklet deg til det bedre s er det alltid en indre uro som plager deg om kveldene, og du er apatisk om dagene selv om du gjr mye gy. Jeg tror at du ikke har konfrontert orntlig vonde opplevelser i ung alder, og dette har gjort deg distansert for ikke kjenne p smerte, noe som ogs gjr at du ikke klarer kjenne p glede, gir det mening?

Masse lykke til, det blir bedre.

Har flt p AKKURAT samme flelsen i flere r, og har spekulert over dette lenge, s lenge at jeg nesten trodde jeg var gal, og flte meg helt alene. Flte jeg lyv folk rett oppi trynet hver dag. Ikke fordi jeg sa noe som ikke stemte, jeg var bare ikke glad, og likevell smilte jeg. Jeg var bare ikke snn ordentlig glad som jeg husker jeg var fr. Jeg tenker p det konstant hver dag og holder s sterkt igjen p den flelsen jeg hadde for lenge siden da jeg var glad at jeg klarer ikke prve slippe tak i det g videre for prve bli glad igjen. Var ikke noe kjrlighetssorg inni bildet eller noe. Men s har jeg tenkt p noe.. At kanskje grunnen til at du ikke er genuint glad, er fordi du fokuserer for mye p faktisk vre glad? Fokuserer man for mye p det s blir det jo p en mte falsk igjen det og kanskje? Hvis man bare prver ikke fokusere p det, s kommer kanskje gleden etterhvert?

http://m.side2.no/underholdning/--skal-vi-finne-oss-et-sted-a-elske/8556130.html er det du som sitter helt foran til hyre? Synes det ligna veldig. Elsker bloggen btw :) har mange av de samme tankene og meningene som deg.

SE HER @@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

SE HER @@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

SE ECKHART TOLLE pa youtube!

Sophie elise du budre lage et innlegg der du legger ut videoer av han sann at andre kan finne ut om han og bli hjulpet de og!

bloggen din kan bli et fantastisk vapen mot den eksistensielle krisen vi alle foler pa! spesielt alle de unge jentene som er her innom bloggen din, a vaere kvinne i vart samfunn er noe som er helt utrolig vanskelig med tanke pa hvor mange ganger om dagen vi far beskjed indirekte om at vi ikke er bra nok, pen nok, smart nok, ung nok... etc.

det er en grunn til at du er der du er! til at du er den du er og at du har de opplevelsene du har hatt. alt har sin mening, jeg tror sjela de velger en vei for fodselen med oppturer og nedturer, hva enn vi ma igjennom for a finne var mening i livet. din mening i livet tror jeg du kommer naermere og naermere a finne for hver dag! drit kult a se!:)

dette her er bare starten for deg! DU er kjempe heldig og du kommer til a ha sa positiv innvirkning pa folk hvis du spiller kortene dine riktig, selv om du er "en kald" person som du sier... jeg tror ikke pa deg, du er sikkert bare utrolig sliten. hvem som helst hadde vaert deppa i din situasjon, jeg skjonner ikke hvordan du klarer a hore kommentarer om at du er stygg, dum, hore OSV... fy faen. du er sterk. skriv en fuckings bok om hvilken rar verden vi lever i hvor du har vokst opp pa en blogg foran hele norge og her er vi raringene og leser hver dag! du er faen meg toff, skikkelig nordlending og du kommer til a gjore noe STORT!!!!!!!!!!!!!

LOVE YOU! <3

Jeg visste ikke at det var et problem en gang. Men det er ganske vanlig, i helgene, nr jeg ikke har skole, er jeg p akkurat samme mten: lenge vken, null rutine osv.

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har selv innsett at jeg har mistet kontakten med meg selv og mitt eget flelsesliv pga mye motgang i barndommen og ungdomsrene. Jobbet selv med ta hensyn til meg selv og sette pris p livet. At du innser at noe er galt, et frste skritt! Du har i tillegg funnet ut av hva du tror er rsaken. Jeg tenker at ta tak i rota til problemet er den beste lsningen. Er ikke sikkert at det finnes en fasit heller, men jeg har troa p at du finner en lsning! Du kommer til vokse p motgang, selv om det rett og slett er dritt. Fler med deg <3

Gjr det du ville ha gjort hvis du ikke var redd for hva andre tenker og sier. Jeg tror det er nkkelen til finne seg selv og f det bedre. Det har det hvertfall vrt for meg. Jeg heier p deg, Sophie og jeg vet at du kommer til finne ut av dette og f det bedre. :)

kjre flotte du! Du er en flott person Sophie og jeg Skjnner at du sliter! Du har bygget opp en status som du ikke klarer og holde.lengre og Da fr du deg en liten smell. Bruk tid p og finne deg selv, hvem er du, hva vil du gjre osv. Slutt fokuser p hva leserne dine vil at du skal skrive om, hvordan farge du vil ha p.hret osv. Ta dine egen valg og lev DITT eget liv s blir kanskje det ikke s.tungt lengre. Hadde jeg bodd i Oslo skulle du ftt min.skulder grte p men jeg sitter i Nordland. Jeg har skjnt at du ikke har s mange rundt deg s da blir ting som dette s utrolig mye verre enn for de som har noen og snakke med! Men jeg lytter hvis du vil snakke p Facebook, telefon etc. Jeg sttter og hjelper deg gjerne s godt jeg kan, hvorfor?- Fordi jeg nsker deg alt godt og har vrt ganske nedenfor selv.

http://www.frederikguttormsen.no/2015/03/21/utrolig-sophies-spontane-innfall-far-1-million-nordmenn-til-a-boikotte-freia-paskeegg/

^en liten oppmuntring, jeg vet ikke hvem du "egentlig" er, men dette viser i alle fall en side av deg, en som bryr seg, har pgangsmot og fr ting til skje:)

Du e fantastisk. D e lov ha d vanskelig. Bruk den tida du treng p finn ut kem du e og ka du vil, men prv ikke la at utenfor pvirk kordan du skal framst. E e mektig imponert over kor mye du har vokst og kor reflektert du e. Fortsett g til psykolog, finn deg faste rutine og prv alt du kan vr glad og sett pris p d du har rundt deg. Bor i Oslo og e fra Nord-Norge skjl, og skjnna den identitetskrisa som kommer nr du e vant tel vr "anonym", men kommer inn i et heilt nytt samfunn. Serrist, om du har lst p en venn s send me en mail. St p Sophie! <3

Feigt slette alle kommentarene som har med deg kjresten din gjre... Ja du er en "offentlig" person, s da er det klart folk vil kommentere vre nysgjerrig p hvordan forholdet deres er for tiden. Er ikke det like greit at du kommenterer det selv slik at du slipper slette slike innlegg...

Love like that, absolutt min nye favorittsang🙌 nsker deg en fin dag😚

Skulle nske vi kunne skru tiden tilbake..

RagnhilsSK:

Hvem tror du at du er? Tror du at du er s jvla mye bedre enn Sophie? Der tar du feil. Noen ganger er det faktisk bedre snakke ut om sine problemer, f tips isteden for holde det inne i seg. Hvordan kan du vite av det i Afrika er bullshit? Si meg en ting, var du der? Bare et grusomt menneske ville kun ha tatt bilder og latet som, men ikke Sophie.. For hun er ikke et grusomt menneske! Hun er en av de beste, mest morsomste og kuleste personen og blogger jeg har sett selv om jeg aldri har mtt henne eller snakket med henne. Hun har gtt ifra vre en barbie bitch til bli et utrolig fantastisk menneske.. Det du sier derimot er bullshit! Den kommentaren kunne du spart deg for! Lavml.

St p Sophie!!<3

Lene-Cathrin Grongstad

Lene-Cathrin Grongstad

Hei, Sophie Elise. Jeg syns bloggen din er fin, og du er flink til skrive, men jeg bytter p nesten for hver dag som gr om jeg liker deg eller ikke. Og som noen skrev over, hvorfor sker du medflelse og sttte hos oss nr du ikke er til f hjelp av om noen av oss lesere trenger en liten tanke? Du tenker sikkert at det er fordi det er lettere for deg skrive et innlegg til oss enn det er for deg la oss kunne sende epost eller melding noen plasser for kunne F hjelp av deg og ikke bare gi til deg. Det handler om gi og ta, og jeg syns ikke du gir s mye om jeg skal vre rlig.

Har du tenkt p ha en Facebooksamtale eller telefonsamtale med leserne dine noen ganger? Sette av en hel dag til snakke med de som sender deg en melding? Det tror jeg hadde hjulpet mer enn et innlegg som alle kan lese, mer privat betyr kanskje litt mer. Egne, og unike ord til kun personen du snakker med der og da.

Og til alle som tror dette er en klage eller drittkommentar, dere tar feil. Vi som mener noe annet enn at hun er perfekt og verdens forbilde har lov skrive vr mening ogs uten at det er drittslenging. Peace ✌️

Takk for et fint innlegg, godt noen klarer sette ord p det. Kjente meg igjen, har ogs en slik identitetskrise. Tror det er vanlig i den alderen. Det som har hjulpet meg er slutte gruble. Du vil ikke finne svar uansett hvor mye du tenker. I stedet br du bare gjre ting du liker og fokusere p det. Kan vre vanskelig nr alt bare fles tomt, men det kommer nok til g opp igjen. Rutiner er ogs lurt tror jeg :)

S utrolig bra skrevet! Du er uten tvil den mest pne og rlige bloggeren vi har i Norge, og det er derfor du har de mest unike leserne, det er jeg helt sikker p <3 Du skriver helt fantastisk bra og jeg er sikker p at alle kjenner seg igjen i situasjonen din, selv om ingen egentlig er i den. St p videre, du er utrolig sterk! <3

JEG VIL OGS VEKK FRA HELVETTE

JEG VIL OGS VEKK FRA HELVETTE

Everyone thinks that I have it all,

But it's so empty living behind these castle walls.

If I should tumble if I should fall; would any one hear me screaming behind these castle walls?

Sophie (LES): THERE'S NO-ONE HERE AT ALL, BEHIND THESE CASTLE WALLS!!

Du delegger deg selv ved vre der du ikke burde. KOM DEG VEKK fra skelyset og media. INGEN menneske br vre i skelyset til media. Som om ikke verden er ille nok fra fr.

Det mange ikke vet er at helvette er ikke et sted vi kommer etter dden, vi er der nemlig allerede. Samfunnet er helvette. Hvorfor er det ingen som skjnner det?

PENGER KAN IKKE GI DEG EN DRITT!!!! PENGER ER LAPPER. -VERDIEN-DIN ER EKTE LYKKE. SELVRESPEKT OG KJRLIGHET ER ALT SOM BETYR NOE. MEN SNART ER DET INGEN I DENNE VERDEN SOM HAR DET LENGRE, meg selv inkludert.

Flytt tilbake til Harstad. Naturen der er din bestevenn. Ingenting er bedre for sjelen en natur.

You can't fix something that you can't see; it's the SOUL that needs the surgery.

S utrolig bra skrevet Sophie! Du er s unik,god og s nydelig tvers i gjennom. Men du har drlig dager som alle andre. Drlig perioder oms. Det er menneskelig. Det er helt normalt. Nr du er en snn offentlig person kan jeg forst at det kan vre vanskelig. Gjr som du vil. Vil du vre pen om det meste med oss,s gjr det. Hvis ikke du vil s er det greit ogs. Jeg bryr meg om deg uansett hva du gjr. Du er s ekte,og er ikke redd for og vre deg selv. Alltid likt deg,og kommer alltid til og gjre. St p Sophie! Jeg er s stolt av deg,at du har kommet s langt som du har gjort. <3

Hvem er du? Hm, jo - du er lille Sophie fra lille Harstad, som plutselig ble kjent i blogg-Norge. Og n bde p tv-fronten og musikk-fronten.

Du er ei jente det str stor respekt av, med egne (sterke, rlige, gjennomtenkte) meninger. Du gjennomfrer alt hva du str for!

Jeg tror at hvis alle hadde ftt den muligheten du hadde ftt, ville de ogs sittet igjen uten fle en stor glede for alt man fr.. Det blir som en slags vane tror jeg..

Du har foreldre med hjerte av gull, som jeg selv skulle nske jeg kjente. Og de hjertene de har av gull har smittet ordentlig over p deg! Du virker som ei god-jente, virkelig. JA, du kan virke overlegen kanskje til tider, MEN hvem gjr IKKE det? Har jeg en drlig dag, kan jeg la vr svare mine nrmeste. Er ikke vi alle snn?

Jeg kommenterer sjeldent her, men jeg kommenterer OFTE venner/kompiser nr de sier negativt om deg. Mange tror du bare er ei bimbo hore, pga puppene og hret. Men da sier jeg i mot, for det vet jeg du ikke er. Du er reflektert, smart, flink til det du gjr og du ser FANTASTISK UT!!!!!!

Du skriver bra, det m jeg si. Nr det er sagt tror jeg de fleste 20-ringer fler seg snn i en periode uansett hvor mye penger man har. N er jeg 44 selv, og jeg er glad jeg slipper alt det dramaet som fulgte med det vre i 20-rene. S mitt budskap er; den flelsen av ikke kjenne hvem man er gr faktisk over av seg selv etterhvert. Til dels lever du jo av utseendet ditt, men jeg ser ikke helt problemet med det. Det er det faktisk veldig mange som gjr. De som kaller deg hore p.g.a. det er selvflgelig bare misunnelige, og du kan med rette se ned p dem og tenke "get a life". P mange mter er det en hore i oss alle.... :)

Hei Sophie Elise. Jeg har aldri lest bloggen din men har jo sett deg i mediene flerfoldige ganger. Jeg leste noen kommentarer over som kalte deg utakknemlig, som om det ha tilgang til materialistiske ting er roten til all glede. Det er ingen regler for hvem som "fr lov" til ha det kjipt og vre deprimerte. Hvordan ting ser ut utad trenger ikke ha noe med hvordan du fler deg innad. Du er IKKE utakknemlig, du er bare en ung kvinne som har mistet seg selv. Det skjer med ekstremt mange i den perioden av livet du er i n, og har ingen ting med hvor mange minutter du er p tv eller hvor mye du tjener. Det norske folk elsker hate folk som stikker seg ut, og blir misunnelige p de som tjener godt p "lettvinte" mter. Det norske folk kjenner ikke deg som person, s drit i hva de sier (meg selv inkludert hvis du er uenig) og snakk med familie og venner som har kjent deg for alltid. Bare spr om meninger fra mennesker du respekterer meningene til, de andre vil kanskje bare gjre deg mer forvirret. Gjr det som gjr deg lykkelig, ikke alle andre, man er ndt til vre egoist noen ganger. Hilsen jente som fikk alt hun pekte p og flte seg like tom som skapet var fullt!

Kjre Sophie, du har bare et problem: Du setter ikke grenser. Du kan ikke gi alle alt du har og er, og forvente at det er noe igjen til deg selv.

Du bryr deg for mye om hva andre synes om deg. Her mangler det en grense. I hovedsak er det hva DU synes om deg som er viktig. Det er en tung lekse, men ikke en gang hva dine nrmeste synes om deg er viktigere enn hva du synes selv. Nr du lar hvem som helst definere deg er det ikke rart du er usikker. Du vil aldri finne deg selv fr du lukker igjen dra, og starter dyrke deg selv fra innsiden.

Du skiller ikke godt nok p hva som er jobb og hva som er privat. Her mangler det en grense. Du blogger om alt. For eksempel, p mandag er du rosablogger, p tirsdag reiseblogger, p onsdag miljaktivist, p torsdag filosof, og s videre. Her mangler det en grense. Du kan blogge om livet ditt, uten selge alle detaljene. Bestem deg for hva du vil blogge om, og hva du vil beholde hellig for deg selv. Du trenger ha noe som er bare er ditt ogs.

Snakker gjerne med deg om dette, hvis du vil.

Sofie :) Hva med en liten pause?

Sofie :) Hva med en liten pause?

Mitt frste mte med deg var p bloggerne, og med frste yeblikk var jeg ... skeptisk, til lese bloggen din. Men s begynte jeg gjre det likevel, og n er jeg blitt fast leser! Jeg kjenner deg ikke, har aldri mtt deg, og vet ingenting om deg bortsett fra det du skriver p bloggen og det du har gjort av tv. Men du virker for meg klok, reflektert, og ikke minst modig. Og det mener jeg virkelig. Du skriver bra, og jeg synes den sangen din er s fin! Men, til syvende og sist, hva betyr det for egentlig for deg hva jeg mener? Du vet ikke hvem jeg er, og kommer mest sannsynlig aldri til mte meg. S hvorfor bry deg? Min og andres oppfattelse av deg burde ikke bety noe for hvem du er, men jeg skjnner at det pvirker deg. Jeg elsker lese bloggen din, men nr det er sagt- har du tenkt p ta en liten pause fra alt som setter deg i skelyset? Ikke for alltid, bare for en liten stund til du rekker "finne tilbake" til den du er/vil vre. ha en oppfatning av deg selv som er uavhengig av alle vre andres oppfatning, som til sist ikke burde ha noe si? Kanskje studere noe, reise (meditasjon/yoga i India?), eller hva som helst, bare uten medias skelys. Uten alle oss. Bare deg. Tenk p det :)

Jeg skjnner deg godt hvordan du tenker. Jeg sliter litt med det samme som du beskriver selv. Unntatt det du fr av blogge da. Men det med tenke ut rutiner for morgendagen,og s blir man liggende vre vken hele nattta.. Det kjenner jeg meg veldig godt i. N gr jeg p sovetabletter, s jeg sover jo. Men n er jeg ikke akkurat hjemme heller. N er jeg innlagt p en dgnenhet p DPS fordi jeg sliter. Men nr jeg er hjemme, s tenker jeg mye p hvordan jeg vil at morgendagen skal bli. Jeg m vaske klr, stvsuge, skal g meg en tur osv. Nr morgendagen kommer, s skjer ingenting av det jeg planlegger. Utrolig irriterende, for man vil jo veldig gjerne holde orden og f igang rutiner. Jeg har skt skole til hsten selv. Jeg hper virkelig at jeg kommer inn, s jeg kan f generell studiekompetanse med flere muligheter. Hper det ordner seg for deg. Det er sikkert ikke en dans p roser f det man nsker seg i lengden. Kanskje er det sunt drmme litt ogs?

Du er bra nok. Du er reflektert, tr vre deg selv og har hjulpet s mange med finne sin vei. Jeg tror at du har mistet litt av motivasjonen din til noe.. Men vet ikke hva❤️ Det kommer til g helt fint, nyt livet ditt og se p de sm yeblikkene som store😊 Besk familien din og bare kos deg, g ut med hunden din og nyt yeblikkene du har❤️du er fantastisk og kjempe st.

Klem😚😚

Hei Sofie<3 Woah. S nydelig at du er s rlig! Det er noe fint med det finne ut at ikke det materielle eller opperksomhet fra mennesker kan tilfredstille en helt. Jeg er musiker selv, og har en ustrukturert hverdag, s kjenner meg igjen i det du skriver<3 M Gud velsigne deg videre, ogs ber jeg at du skal f kjenne den freden bare Han kan gi.. Du er nydelig! Klem fra Oslo

N er jeg imponert, dette var et flott, rlig og pent innlegg. Du reflekterer over hvem du er, det gjr vi vel alle, men ikke alle fr satt ord p det. Jeg hper alle de som leser her, bde de som roser uansett og de som kritiserer uansett greier ta inn over seg hva du sier. Du er et menneske, p godt og vondt, akkurat som alle oss andre. Alle burde ha en betalt samtalepartner (psykolog). Fortsett med dine tanker og refleksjoner, du er ung, du finner ogs din vei, veien blir til mens du gr...

Det er ikke rart at du har det som du har det, nr ser all driten folk fr s te skrive te d..... e sjokkert. har et godt rd gi d. Gi f. I hre p "gode rd" du er god nok i deg selv. Det er ikke andre som skal bestemme hvordan du skal vre. Det er du. Bare du. Vr deg selv og st for det. Er du usikker p hva du vil med livet sitt ta kontakt med en coach. Det finnes mange slike som er god til f deg selv til se ditt eget potensialet og gjre noe ut av det. Forvrig er ltene dine du har gitt ut kjempebra, du var veldig flink i mitt dansecrew. Det er artig se deg i Bloggerne. Dette er ikke et fjortisinnlegg, men et innlegg fra ei voksen dame. Og ja jeg leser bloggen din. Jeg er stolt av hva du har ftt til. Du overrasker stadig, i positiv forstand. Nyt ferien din Sophie Elise. Kjenn p den friheten du har til vre akkurat deg. Jeg nsker deg all lykke. Klem

Tiril Marie Jrstad

Tiril Marie Jrstad

hei!

Jeg har ogs flt meg apatisk. Jeg tror det kommer fordi man har ftt nok. Man har vrt lei seg, man har vrt sint, man har vrt alt for glad. Men s er det nok, man klarer ikke mer. Jeg har ikke fasiten, men det var slik JEG flte det.

P en murbygging mellom Levanger og Trondheim str det skrevet av en person med maling eller stein (ligner p kritt) 'hvor har jeg vrt i hele mitt liv'. Det er den setningen jeg tenker p nr jeg tenker p tiden jeg var apatisk. Setningen fascinerer meg. Hvem skrev det? Hvorfor skrev han det? Hvem var han? Var han syk? Eller var han psyk? Eller var det p grunn av religion. Uansett, tenk p setningen, og husk den. Funker den p deg, som p meg vil den en dag hjelpe deg, og vre beskrivende.

Jeg vil ikke at denne kommentaren skal handle om meg, men bevise at du ikke et alene, og at noen har flt kanskje noe lingnende (ikke samme), men noen som forstr tomheten.

Pass p deg selv, ta vare p deg selv.

Du er kald fordi du er deprimert. Du er deprimert fordi du trenger rutiner som du sier, og fordi du nok fler deg overvket og presset p alle kanter. Alt jeg kan si er at jeg har vrt deg, og at det ordner seg. Gi det tid <3

Dette var trist lese... Hper du kan f det bedre med deg selv ved fortsette g til psykolog, og ved jobbe med deg selv! Du er god, st p <3

Og til alle dere som kommenterer at andre har det verre. SELVFLGELIG er det andre som har det verre. Det betyr ikke at man ikke kan vre lei seg, eller at problemet man har ikke er viktig. Blir s idiotisk si at folk ikke kan vre lei seg, fordi andre har det verre. Er akkurat som si "du kan ikke ha det bra, andre har det MYYE bedre", og det sier man jo faen meg ikke. HERREgud.

M bare sprre, hvorfor skriver Robin p instagram at han har vrt en drlig kjreste?

Liker forresten den nye lta :-)

Emilie Lvestad

Emilie Lvestad

Du m gjre som du vil, og vre den du vil vre. Bloggen skal vre etter hvordan du er, ikke hvordan leserne vil at du skal vre. Syntes de ikke noe om deg, s fr de heller la vre g innom bloggen? Jeg ser ikke problemet. Du er et menneske som alle oss andre, du burde ha rett til vre den DU har lyst til vre. Selv om du har mange hundretusen lesere om dagen. Problemet er jo ikke egentlig at du ikke vet hvem du er, problemet er at du ikke klarer sette opp en vegg mellom ta ting inn til deg eller ikke. For det handler egentlig om drite i hva andre sier, selv om det er vanskeligere enn det hres ut som.

Jeg tror at mye av grunnen for at du sliter med identiteten er at du faktisk har valgt vokse opp med blogge, uten selv vre klar over p hvilken mte det har formet deg?

Blogging er "nytt" fenomen og ingen visste vel da hvordan dette pvirker en? Du begynte da du var 14 og har nok opplevd strre ytre pvirkninger enn en annen ungdom. Alle ungdom gr gjennom identitetskriser, men en blogg krever en helt annen type press og i en annen dimensjon. Ja en ungdom kan oppleve press fra miljet og samfunnet rundt, men oppleve et konstant renn av kritikk, jeg kaller mye av det ren mobbing, bde p sitt ytre og indre gjr noe med hodet. Aldri hrt at noen som blir mobbet over tid, og s lang tid som deg, ikke har tatt skade av det. Mange vil ogs bre det med seg hele livet. Du prver kompensere med overfladiske ting. Hvordan har det funket?

Det er ikke vanlig at man i en alder av 20 faktisk fikse s mye p utseende som du har gjort. Du har jo selv sagt at du har utviklet en slags avhengighet.

Man skal ikke lese mye mellom linjene at du er en ekstrem usikker person. Selvflgelig tar du innover deg de negative kommentarene. Det ville alle gjort!

Tror den eneste mten du kan finne deg selv p er legge bort bloggen langt bort, den forgifter livet mer en den gjr deg godt p det nvrende tidspunkt. Et menneske kan bare takle press til et visst punkt.

Tror en behandler vil vre god p bevisstggjre deg p og hva som virkelig er viktig og hvordan du skal ta valg som fyller deg som person.

Hei Sophie Elise,

Jeg leser innleggene dine n og da, men dette er det frste jeg har flt trang til kommentere.

Det er LOV fle det slik du gjr. Det er ikke feil eller sprtt eller galt. Alle disse tingene du opplever, alt du tenker, alt du gjr... Det er bare LIVET. Alle opplever vi det forskjellig.

Jeg har ingen lsning for deg, for det er det bare du som kan finne ut av. Men jeg tror du kommer langt med forske s godt du kan vre tro mot deg selv og det som skjer inne i deg.

Lykke til, med det du gjr veldig godt. Nemlig leve DITT liv.

<3 klem

Kjre Sophie :)

Jeg kan kjenne meg igjen i alt du skriver. Jeg tenker ogs slik som deg, hver dag, og jeg syns det er bde slitsomt samtidig som jeg fler at jeg ogs vokser p det p en mte. Jeg prver alltid finne ut av meg selv, hvem jeg er og hva som er meningen med at jeg er som jeg er. Hvorfor ser jeg ut som jeg gjr, hvorfor er jeg her, hvorfor har jeg ftt den familien jeg har osv. Og jeg tror det er en mening med alt. Jo mer vi klarer forst om oss selv, hvilke ressurser vi selv har, jo mer vi klarer forst av livet, jo lengre p vei kommer vi.

Jeg tror man kan gruble p dette nesten bestandig, men spesielt nr vi er unge. Du er helt normal! Det er jammen ikke lett skjnne seg p oss mennesker og dette livet, men jeg tror vi alle har en rolle i livet. Og nr vi forstr hva den er, tror jeg vi fler oss p rett vei og ting faller litt mer p plass. Det handler nok om; hva gir livet mitt verdi? Og ta det derfra :)

Jeg er selv 28 r og grubler enda. Men har endelig lrt meg selv kjenne, og jeg vet best hvem jeg er, ikke andre. Jeg har funnet ut at jeg er introvert, hysensitiv, men samtidig har jeg et nske om uttrykke meg, vises. Samtidig som jeg vil vre skjult, snn som deg. Jeg har lest mange av dine innlegg, og p meg virker det som at du kan vre litt slik selv. Tenkende, sensitiv, og samtidig ville vre i rampelyset. forst seg selv er ikke gjort p en dag, men man lrer hele tiden. Og det trre vre rlig mot seg selv og den man er, er nok veldig verdifullt.

Jeg kunne nok ha skrevet mye mer, men det blir nok litt for mye :)

Jeg ville bare skrive noen ord, og hper de var til nytte :)

Mine rd til deg er; vr sann mot deg selv og bli bedre kjent med deg selv. Hva er et godt liv for deg? Hva er viktig for deg? Kanskje du kan ha en idemyldring og lage et tankekart, samtidig som du kan beskrive deg selv som person, hvordan er du.

Jeg nsker deg lykke til, hadde vrt spennende sett hva du kom fram til :)

Ha en fin kveld! <3

Et medmenneske

Et medmenneske

Hei Sophie.

Du vet ikke hvem jeg er, og jeg vet forsvidt ikke hvem du er heller. Nr jeg tenker etter s er det nesten som du er en fiktiv person, og ikke noen som faktisk finnes. Jeg har lest bloggen din av og p i mange r, og den pne personen som du viser p denne bloggen n, er med p f meg til se p deg som et medmenneske. Misforst meg rett, jeg har alltid respektert den personen du er, og jeg synes det er fint ha mennesker i verden som stikker seg litt ut, og ikke er som alle andre.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, og jeg er ikke sikker p om du faktisk kommer til lese det. Jeg hper bare at du kommer til f det bedre, og at det i det minste er litt lys selv i dine dypeste daler. Jeg sier detter fordi jeg er en person som har en genuin interesse for hvordan folk har det med seg selv, for av og til finne ut hvordan jeg har det med meg selv. Jeg blir p en mte inspirert av lese en snn tekst som du skriver her. Jeg gleder meg ikke over din "elendighet" men du lrer meg hvordan du tenker, og ikke bare dei, alle de andre som ikke har det helt fint med seg selv. Jeg tror det er med p f dine lesere til reflektere mer over seg selv, noe som jeg tror er med p hjelpe.

Jeg hper virkelig det skal g bra med deg, og at du har noen som kan gi deg en god klem nr du trenger det. Jeg blir inderlig opprrt over lese hva enkelte skriver i kommentarfeltet, og jeg kan faktisk ikke skjnne det. Fordi jeg dessverre har en oppfatning av at ingen vil noen noenting vondt. Noe som jeg hver dag fr bevist at det ikke er slik. St p! Du er ein stor inspirasjon. Du trigger noe i meg med slike tekster, hvor jeg p s mange punkt kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg fler meg automatisk ikke s gal lenger, men som en person som deler denne angsten med mange andre mennesker. jeg er ikke alene. Du er ikke alene. Men selv om vi er mange s skal alle sin situasjon bli tatt med like stor alvor.

Du er et menneske som gr mot strmmen, og dessverre fr en slik sterk person mange i mot seg. Men husk at det er du som kommer ut som den bedre personen, du er den som til slutt kommer sterkest ut av situasjonen. Den sterkeste mann i verden, det er han som str aleine.

Jente 19 r

Hei!

Anbefaler deg flgende, ta deg en real time-out og lr deg selv til sette deg selv frst. Sett grenser og fokuser p ikke sette andre fr deg selv. Etter min erfaring er det eneste mten begynne nyte ting igjen og glede seg over ting i livet. Deretter m du sakte men sikkert bygge deg opp igjen. Finn de sm gledene og fin ut hva som gjr deg glad og gir deg overskudd. Dritt i alle andre. Nr du etter hvert finner gleden igjen, s fr du ogs mer overskudd til omgs andre folk p en positiv mte. Sett deg sm ml daglig (som du vet du kan mestre uansett tilstand/form) og k gradvis p etter hvert som du mestrer ting. En liten ting, hver dag blir mange ting i lpet av et r. "Motivation get you started and routine keep you going". Lag deg gode og konstruktive vaner/rutiner, s kommer mye av seg selv etter hvert. Det gjelder f troen tilbake og bygge seg opp igjen, steg for steg.

Dette er n min erfaring. Og min erfaring er at ting blir enklere og mindre komplisert nr man blir eldre (30+) og man fr et annet perspektiv p ting. Hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Livet handler om nye det. Ikke gjre alle andre til lags p sin egen bekostning.. klem.

Du er p mange mter et godt forbilde. Du har alltid gjort hva du vil, samtidig som jeg personlig synes du tar mye hensyn til de yngre som ser opp til deg.

Jeg kjenner meg s sykt igjen i alt du skriver, man fler man ikke vet hva slags person man er, hva andre egentlig tenker om deg og det kan virke som om alle har funnet seg selv og vet hva de vil. Og noen har det ogs, men jeg kab si ganske sikkert at i denne alderen vet de fleste ikke hvem de er, men er p vei til finne det ut - som du! Og tror egentlig ikke man vet helt hvem man er fr man er snn 40 r og har et etablert liv. Ta tiden du trenger og forsett med stille sprsml, sug inn kunnskap og impulser og du vil finne flere og flere svar:) du er en god jente med gode intensjoner, og burde sikkert hatt mye mer kredit for hvor pen du er. Du er utrolig modig Sophie Elise, og du fr 20-ringer til vite at de ikke er de eneste som tenker slik, jeg er en av de:) forsett gjre det du elsker, du har vett i hodet og jeg vet at du vil klare deg fint:) er bare denne 20-rs krisen som er forvirrende, nesten som de tidlige tenrene (bare bedre da).

Love!

Blir s sint nr jeg leser alle kommentarene om hvor utakknemlig du er. De kommer penbart fra uvitende, sjalu mennesker. Ut ifra det du skriver, virker det som du sliter med en lett depresjon, og da handler det ikke om hvor heldig du er, hvor mye penger du har og hva du fr oppleve, for det er en helt ekte psykisk lidelse som ofte er uavhengig av omstendighetene rundt deg. Det er bra at du gr til en psykolog, s du fr satt ting i litt perspektiv og forhpentligvis forstr at du ikke m fle deg skyldig for ikke ha det bra. Bare ta deg tid, og jobb deg oppover igjen. Om du har avtaler med andre tidlig p morgenen, kan det hjelpe deg holde resten av avtalene den dagen. Ellers er trening en skikkelig boost, bde for energi og humr, s sett av mye tid til det. Det er nok vanskelig jobbe seg oppover nr det stadig er mennesker som trykker deg ned og vil deg vondt, men jeg hper at du klarer se p det som at det er dem det er synd p. Tenk ha det s ille med seg selv at man bruker dagene sine p kommentere dritt til en person man ikkje kjenner. Ellers nsker jeg deg masse lykke til, Sophie! Jeg hper du fr det bedre etter hvert :)

Skjedd med deg og robin da?

hpe og trur at uansett kor tong og negativ du syns dagan dine e, at du aldri glmme kor fantastisk kul du e! Du mene kanskje at du ikke e et forbilde, men d e du bokstavelig talt frr m! Bloggen din og alt du skriv, uansett ka d handle om, syns e utrulig spennanes lese om. Og frr vre helt rlig s e du den eneste bloggern like! Alle andre blogga har lst har aldri vrt s pen og rlig som d du e, og du ska vite at d hjelpe ikke bare d f ut alle flelsan dine. Men det er ogs flere folk som les, og som kanskje finn trst i d du skriv. S sel om at du fle d usikker p kem du e, s ska du vite at d e 100% sikkert at du e et utrulig bra forbilde!

Hpe du omringe d me riktige folk, som hjelpe d se positivt p dagan. Og at du kommer t storkose d masse!

kommer allti t vre en fast lser her, uansett ka. <3

Gode,fine,fantastiske deg <3 Jeg har ikke kommentert mye her,men jeg har lest bloggen din noen r!Og du er en unik person,Sophie! <3 Det finne seg selv tar tid,mange mange r! Og nr man tror man er p riktig sted i livet s er man ikke det likevel, og snn blir man deprimert av. Du har like stor rett i vre fortvilet lei av alt som alle andre. Det at du har drmme livet har ikke noe si s lenge man ikke vet hvem man er. Du m bare ikke gi opp hpet kjre deg <3 Du er bra,du gjr bra ting livet skal bli bra! St p, vi er mange som heier p deg! <3

Har stor respekt for penheten din, og jeg vil si at du er et stort forbilde. Det at du ytrer deg om din psykiske helse, viser unge som sliter med psykiske problemer at det er normalt. Det at en av Norges strste bloggere viser sin svake side, istedet for prve fremst som et glansbilde av seg selv fremmer bare tanken om at ingen er perfekte. Da jeg slet med depresjon, var deg ingen som fortalte meg at dette var helt normalt. Jeg s p meg selv som en feilproduksjon som aldri skulle hendt samfunnet. Dette gjorde at jeg ikke klarte pne meg til noen, i frykt for negative sanksjoner jeg var overbevist at skulle komme. Du vet det kanskje ikke selv, men penheten din hjelper flere unge med pne seg, noe som gjr det lettere f hjelp s kke si at du ikke er et forbilde, for det er du!

Studier viser at mennesker med et mer realistisk verdensbilde, ogs er mer ulykkelige enn de evige optimistene som ser p verden med urealistiske yne. Jeg tror du er en snn en, snn som meg. Intelligent og realist.

Men vet du, det blir bedre. Ting ordner seg med tiden - i alle fall litt.

Hilsen psykologistudent!

Jeg forstr det du skriver her veldig godt! For jeg har havnet i den samme situasjonen som deg. Jeg prver f en fungerende rutine som jeg kan leve med. Jeg ble syk i Desember og deretter ble det bare verre og verre psykisk har for ikke mer enn 3 uker skt etter hjelp. Og som sagt s fikk jeg oppgaver fullfre som st opp kl 7 hver morgen, ha et mltid midt p dagen og g tur hver dag. Og jeg klarer ikke fullfre dem. Jeg utsetter det hele tiden og det gjr meg ikke bedre om kvelden, men akkurat da s er det helt greit.

Men det som er viktigt er at du prver hver dag det gjr ingenting om du ikke klarer st opp kl 9 hver dag for du fr en ny sjangse neste dag. S st p og vr deg selv!

ps! Den nye sangen din er helt fantastisk! Digger den! Hper du har hatt en fin tur og har hatt en fin i dag. Og at du klarer finne motivasjon til prve forbedre deg med rutinene at du klarer f det til for jeg og mange andre har troen p deg! For dette kommer du til klare 😊

Hei p deg, Sophie Elise.

For meg er det ikke vanskelig forst at du kan fle slik du fler. Jeg har gjennom hele livet, i alle fall fra barneskolen og frem til n (27 r gammel) ftt hre at jeg er annerledes (har ingen diagnoser, er helt "normal") og fordi familien har gode ressurser burde jeg fle "det og det", og at jeg har ingenting klage p. Jeg har ingenting klage p, jeg vet det bedre enn noen andre, men selv om jeg, og ogs du, vet at det ikke er noe klage p, snn rent materialistisk, s er det uansett noe som gjr at vi ikke kjenner at vi strekker til.

Gjennom mange r tenke jeg at jeg mtte senke meg selv, helt ned, til bunnen... Jeg tenkte at dette var det som ville f meg opp igjen. Jeg stengte ute alt og alle, bortsett fra hundene mine, det kunne jeg ikke. Jeg slo opp med kjresten gjennom mange r, jeg skjv venninnene mine bort. Jeg ville, mtte, bare sitte igjen med meg selv og kjenne p hva jeg da hadde igjen. Jeg hadde dessuten ikke samvittighet til at alle rundt meg mtte ha noe med meg gjre, det var kanskje det verste.

Heldigvis fungerte denne "planen" for meg, men det tok altfor mange r. Jeg fant meg selv, min styrke, mitt hele "jeg". Det er helt sikkert bedre mter fikse dette p, men for meg var dette veien.

I dag har jeg samme kjreste, samme venninner og samme hunder, men mest av alt - jeg har meg selv. Det var vanskelig mtte finne ut at jeg er god nok p denne mten, men slik ble det bare...

N har jeg snakket meg bort, men jeg nsker s inderlig at du kan kunne tenke at du er fantastisk bra akkurat snn som du er. Du er herlig rlig, du har gode verdier og du er rett og slett bra nok! I massevis!

Ikke vet jeg om dette "ga" deg noe, men taket vre deg fikk jeg lettet p mine tanker. Det har jeg aldri gjort fr, hverken skriftlig eller muntllig. S, tusen takk for at du er til og for at jeg kunne "puste ut" litt i kommentarfeltet ditt :)

nsker deg alt godt.

Hei Sophie! Et par ting jeg vil si etter ha lest dette her:

1. Wow. Det str sinnsykt stor respekt av at du deler som du gjr. Takk for det. Og jeg hper det hjelper, og veldig bra du sker hjelp og gr til psykolog, det er tabu og du gjr noe med det. BRA!

2. Det vil alltid vre haters der ute som vil prve dra deg ned, det er et faktum. Folk som hater har veldig ofte usikkerheter selv og projeserer det p andre, og da er en offentlig person som ikke er redd for vise seg frem et lett bytte. Jeg skjnner at det kan g inn p deg, som det helt sikkert ville p meg ogs, men bare husk og prv minn deg selv p deres hat og kommentarer han INGEN TING med deg gjre, men det er deres egne greier/missunnelse/bitterhet. S prv ikke hr p eller ta til deg kommentarene av de som sier du er utakknemmlig eller whatever.

3.Vr snill med deg selv. Det hres ut som du har en del tanker rundt det dele, og du kaller deg selv en fitte og snn. Du er ikke det. Det er greit vre nede, det er menneskelig og statistisk sett er det veldig mange av oss som kommer til oppleve knekker en eller flere ganger i lpet av livet. Du er ikke unormal, du er ikke dust, og det er helt greit ikke fle seg 100% happy hele tiden. ha drlig samvittighet for at man ikke er glad er forstelig, men du trenger ikke ha det. Det er naturlig, og bare prv slipp den ekstra pkjenningen det er.

4. Du er kul og jeg respekterer deg! :)

Jeg har lest bloggen din i mange r. Det er sjeldent jeg har lagt igjen kommentarer, fordi jeg har aldri flt jeg "har noe jeg skulle sagt". Men, du spurte, "hvem tror dere jeg er?". Jeg vet ikke hvordan du er, hva favorittmaten din er, hvilke "guilty pleasure" sanger du har, hvilket sitat som er din yeblikkelige favoritt eller om du foretrekker roser eller liljer.

Men kjre sophie, du virker som en fantastisk person. Du er omtenksom, du er spesiell, du har unik tankegang og du virker utrolig rlig. Det er snn jeg oppfatter deg.

Det at du fler deg "kald" og utakknemlig - det er lov. Du skal ikke stresse p grunn av det. Du er bare 19 r enda. Du har lov vre en utakknemlig drittunge noen ganger, det er lov vre apatisk ikke fle. Noen finner lykke i materielle ting, andre finner lykke i f skrive dikt.

Jeg selv har ADHD og er "hypersensitiv" i tillegg, jeg fler ekstremt, spesielt empati - og de gangene jeg stammer og ikke fr fram ett ord nr jeg grter fordi for eksempel moren min hadde en drlig dag p jobb, da vil jeg vre apatisk. For det er jo galskap grte over noe s hverdagslig?

Men ja Sophie, du har lov til vre lei deg. Du har lov til vre utakknemlig. Du har lov til vre en kald fitte. Alle har slike dager, rik og fattig, kjente og ukjente, hye og lave, unge og eldre.

Hvorfor begynner du ikke danse for deg selv? Det finnes mange "klubber" som holder p med dansing for gy og har forestillinger. Det virket som om du fant genuin glede i danse. Jeg har ogs ftt hre at rutiner hjelper mot depresjon.

Jeg personlig foretrekker skrive noveller og dikt, f flelsene mine p papir. Tror jeg har 15 notatbker full av skriblerier med bare dritt. Men jeg liker lese det i etterkant og har funnet mye glede, latter og trer i disse notatbkene.

Wow, du kan verkeleg skrive! Eg elskar nr du skriver slike innlegg om korleis du har det, for du har verkeleg talent for skrive! Eg hugar fyrste gongen eg las ein av innlegga dine der du skreiv om tankane dine og livet, eg fekk heilt hakeslepp. Eg som trudde du berre var ein annan bloggar som berre skreiv om kor perfekt livet hennar er, kor fine klede ho har osb. men eg tok grundig feil! Please, aldri stopp skrive slike innlegg!!!

Vet du hva, Sophie Elise. Etter hva jeg har lest p bloggen din gjennom alle disse rene husker jeg at du har vrt gjennom mange faser gjennom livet, noe alle gjr. Du er deg, men du er ogs en offentlig person, en person som alle har muligheten til hakke ned p, en person som folk kan rose og beundre. Du er en offentlig person, du er Sophie Elise.

Du er en person som blottlegger hele livet p en nettside, en nettside der alle kan kommentere anonymt. De som ikke trr og si noe til deg personlig, kan bare klikke seg inn p bloggen din og skrive ekle og fle kommentarer.

Min oppfatning av deg er at du er en person som bryr deg for mye. Det er bde positivt og negativt. Jeg tror du bryr deg for mye om mennesker, dyr, universet, generelt alt. MEN, du er ingen superkvinne, det er det ingen som er.

Jeg tror du har mange tanker? Du legger deg om kvelden, tankene starter surre i hodet. DU starter kanskje tenke p Robin, gr over hva som har skjedd i lpet av dagen. Hvor har alle dagene blitt av? Hvordan kan ungdomsrene bare fly s fort? Hvordan har jeg som person forandret meg? Ogs hopper du over til tenke p andre ting. Kanskje du tenker p dyrene. Hvordan skal jeg klare hjelpe alle de stakkars dyrene i verden, hvordan skal jeg bli hrt og hvordan skal jeg formulere meg for bli hrt og godtatt, jeg er bare en jente fra Harstad. En ingenting.

Kan noe av dette stemme?

Jeg fler at jeg har det p samme mte, men jeg er meg. Jeg er usynlig, jeg er ingen offentlig person. Ingen trr komme til meg si stygge ting personlig, jeg har ingen blogg der alle kan kommentere hver eneste lille ting. Jeg er bare meg.

Jeg skal ikke si til deg hva du bure og ikke burde gjre, det m du prve finne ut selv. Det er da de fr de svarene som er best. Best for deg.

Vi som leser bloggen din hver dag, fr ikke med oss halvparten av hva du gjr en dag, vi vet ikke hvordan du egentlig er. Vi kjenner deg gjennom en blogg, en blogg med bilder. P den mten du fremstiller deg selv.

Jeg er av den oppfatningen at du er en meget rlig person som gjerne vil hjelpe alle, men du glemmer deg selv oppi alt sammen. Du glemmmer ta vare p deg selv.

Turer i inn og utland, god konomi. Det spiller ingen rolle s lenge man ikke har det bra med seg selv, bra med tankene, bra med psyken.

Jeg tror vi kan vre like, men samtidig ulike. Du har mye mer tenke p en hva jeg har.

Men jeg tror vi gr igjennom noen av de samme ''uvanene''. Det legge seg ned, for s begynne tenke. Det er ikke godt f sove. Dette gr gjerne i en ond sirkel. Neen dager er bra, andre er helt.. Ja, fle.

Jeg skulle nske jeg kunne gitt deg en god klem, og si at det kommer til ordne seg. Det er lettere sagt en gjort. Det kan vre vanskelig jobbe med seg selv, samtidig som du har flere hundre tusen mennesker som venter p hre fra deg. Blogg er ikke bare en blogg. Det er hardt arbeid og denne jobben fr du ikke pause fra, ikke en fridag engang.

Jeg tror ikke alle skjnner hvor mye jobb man faktisk m legge ned i en blogg.

Huff, n vet jeg ikke helt hva jeg har skrevet selv, men det kommer fra hjertet.

Prv s godt du kan og ta vare p seg selv og dine egne verdier. Ta vare p hva som gjr deg til en person, og ikke la deg pvirke av noen andre.

Du er en vanvittig sterk person, en person som man burde se opp til.

Du er deg, du er Sophie Elise. Det er mer enn bra nok.

... alt for opptatt av deg selv, kanskje? Via bloggen har du ftt et skrudd selvbilde, det m du gjre noe med skal det bli bra. Det virker som om du forventer at livet skal vre en konstant opptur.

Det m vre utrolig frustrerende hre fra s mange at du ikke har noen grunn til ha det vondt fordi andre har det vrre. Alle kan ha det vondt iblant, og det m man bare akseptere. De som fr mange muligheter i livet kan vre like lost som de som m slss og kjempe for de. Det er vondt og det er vanskelig ikke vite helt hvem man er eller hva man vil. Jeg har vrt der, og jeg vet at velidg mange andre har hatt det snn ogs. Ting blir enda vrre nr man ikke fr sove, noe som fort blir en kosekvens av ha mye tenke p. For meg endret ting seg nr jeg fant noe holde p med som passet for meg. Jeg skjnte det ikke da, men nr jeg ser tilbake n p bilder, dagboksnotater og lignende fra 3-4 r siden ser jeg hvor forvirret jeg var, og hvor vondt jeg egentlig hadde det.

Bruk tiden og mulighetene du har til ta deg litt fri. Prv sett opp en oversikt over hva DU interesserer deg for, ikke hva du fler at ALLE andre vil at du skal holde p med. Vil du reise jorden rundt, gjr det! Vil du flytte, gjr det! Vil du studere, gjr det! Og du trenger ikke vre helt sikker heller, spesielt ikke med studiene. Gi det et ordentlig forsk, passer det ikke, s slutter du bare. Ikke tenk p hva folk vil si om det, det er ditt valg.

Og ikke bry deg s flt med hva folk tenker om deg. Hver ditt beste selv, s er det mer enn nok :) Vi m slutte ta s hensyn til hva folk muligens tror og tenker om oss. Du har vist at du er sterk, og du kommer deg gjennom dette ogs. Det er lov ha noen nedturer, det er utrolig vanlig. Det viktigste er lrdommen du tar med deg nr du reiser deg igjen. Og for hver eneste gang livet byr p en nedtur s blir man sterkere.

Gjr det du selv nsker gjre, ikke gjr det alle andre vil. <3

Nr du ikke var lykkelig fr du ble "rik og bermt", s blir du heller ikke lykkelig etterp. Hvis det da ikke var mangel p rikdom og bermmelse som sto i veien for din lykke. Men det er det sjelden.

Siden du nesten kan gjre hva du vil uten bli lykkelig, hva med gjre noe helt annet, uten materielle goder.

Bli med p noe ut i naturen, noe du m jobbe hardt med, som ikke kommer gratis, samle inn penger til en eller annen organisasjon.

Mt forskjellige mennesker og nyt frisk luft og andre opplevelser!!

Jeg syntes alle som har skrevet Dritt om Sophie Elise skal skjerpe seg litt,skal dere tru at dere er s mere modnere en Sophie Elise? nei! Dere blir aldri noe bedre av det!😠Kanskje det er dere som mtte til physokolog (er det snn det skrives😂?) P grunn av oppfrselen deres over nettet....Jeg vil bare si at.....Man blir aldri noe bedre....Jeg syntes at Sophie Elise kan vre den henne er....henne ble faktisk ikke fdt for f et helt"jvelig liv" Det er hennes liv ikke deres... Jeg liker egentlig ikke skrive snne ting p nettet...Hilsen en jente med litt god og litt drlig samvittighet for det jeg har skrevet n💧❤️

Det er ikke dumt/feil/bortskjemt ha "alt man har drmt om", men ikke vre lykkelig. ting gjr en ikke lykkelig, ikke snn p ordentlig. Jeg er ikke en offentlig person, men jeg har en ganske god livsstil i forhold til en del, og jeg kan med hnden p hjertet si at shopping hjelper helt til en kommer hjem og sitter der alene og har det kjipt. Det er ingen skam og ingen mennesker burde dmme deg for det. Jeg synes du er kjempemodig som skriver dette. Jeg tror ikke mange forstr at dette krevde voldsomt mye av deg p mange mter. St p, du har lov til ha det kjipt, jeg hper bare du klarer en dag bli lykkelig p ordentlig, i livet, og samtidig kunne gjre det du liker best! Alle mennesker fortjener lykke, og dem som trkker p andre og omtrendt sier at "har man penger, s kan en ikke ha det vondt", de vet nok temmelig lite om hva vondt faktisk er.

Mange andre som har kommentert det ogs - men vrssnill: ikke ta til deg de kommentarene som sier at du er bortskjemt, ikke ser hva du har osv. For det er helt feil! En depresjon fungerer ikke slik. Uansett hva man har, s fler man seg langt, langt nede! Mange forskere tror at depresjon skyldes at det er feil med forbindelser og overfringer av nevrotransmitter i hjernen - s det er faktisk noe som bunner i noe fysisk. Da skjnner man at det ikke bare er til fortelle deg "vr glad n da", og s blir du glad igjen. Man ER kald, man ER utakknemlig nr man er deprimert - rett og slett fordi man er syk, og det er en konsekvens av denne sykdommen. Men den evnen du har til se at "jeg er ikke snn egentlig" og "jeg vil ikke ha det snn", vitner om at du som frisk er verken kald eller utakknemlig.

Begynn tenke p hva er det DU trenger? Hva kunne du gjort for f det LITTEGRANN bedre med deg selv n? Er det det blogge litt mindre? Reise bort et sted i Norge? Med eller uten noen? Jeg vet at det kan vre vanskelig se lyspunkt i noe som helst nr en har det slik, men prv gjr det som har gitt deg genuin glede fr. Og etterhvert, med hjelp av psykolog, prioritering av sette deg selv frst, mye avslapping, morsomme sosiale happeninger (ikke bare jobb!) - s vil du se at du sakte men sikkert begynner bli glad og glede deg over ting. Det vil ta tid - og det vil vre igjen som et spor og en del av livet du aldri blir kvitt - men du vil vre glad igjen!

Stor klem!

Klem til deg, det er flt fle seg "lost". Det er nok som du sier, at folk klamrer seg til rutiner osv fordi "det er det man skal". Jeg har gjort alt jeg skal, jeg har ufllfrtn skolen, fullfrt studiene, og ftt meg jobb. N sitter jeg og gruer meg til g p jobb i dag fordi det er mye stress, lav lnn, og ikke hva jeg egentlig vil - men s fler jeg meg s bundet til den. Jeg sitter og tenker hvor bra det hadde vrt kunne jobbe hjemmefra, styre min egen hverdag og vre min egen sjef - gjr ting jeg vil og leve av det. Litt av grunnen til at jeg klikket meg inn p bloggen din denne mandagsmorgen fr jeg hopper p et stappfullt tog til jobb.

Det er lett tenke at gresset er grnnere p den andre siden, bde for meg og deg.. Det er vanskelig vite hva som gjr deg glad, men det er alltid noe som skulle vrt annerledes. Hvorfor er man ikke glad?

Jeg har sett noen dokumentarer p netflix i det siste om happiness, jeg flte det hjalp litt. Kanskje det hjelper deg ogs.

Begynn studer.. Tving deg selv til det.. Du kommer til klare det.. Velg et studie som er litt over hva du tror du klarer.. Da m du strekke deg, bryne deg selv, utfordre deg.. Premien er mestringsopplevelser som gjr at du fr bedre kontakt med deg selv og mer bakkekontakt s og si.

Du vil mte motgang og du vil mtte gjennomfre ting som du i utgangspunktet tenker "Ikke faen" om..

Men s gjr du det.. Og vokser.

Til slutt str du der med en bachelorgrad(f.eks) i hnden og lurer litt p hvordan du egentlig klarte dette ;) Samtidig som du tenker "jeg er faen meg flinkere enn jeg trodde og her er hndfast bevis"

Det vil gjre noe med deg.

Tenk litt p det.. Ok? Klem

Kjre ste deg.

Er det ikke p tide at du begynner leve for deg selv? Jeg skjnner at du nsker beholde alle de type jobbene og oppdragene du fr i media, men hadde det ikke hjulpet kanskje ta en pause fra bloggingen begynne tenke p hva du nsker f utifra livet ditt istedenfor alle andre du prver gjre fornyde? Jeg tror kanskje det er det eneste som kan hjelpe :) fikse p utsiden kan aldri f deg til fle det godt innvendig. Det er bare midlertidig glede som alle tingene, reisene og "godene" man fr av vre en offentlig person. Hvis du vil ha mening med livet m du nok g inn i deg selv finne ut av hva DU vil. Ingen kan vite det utenom deg lille venn. g til psykolog er veldig sunt, s du trenger ikke fle deg gal, Hehe. Husk at den som har lite er ofte rik innvendig, mens den som har mye ofte blir tom innvendig fordi fokuset blir feil. Jeg skjnner veldig godt at du fler det slik, og det er ikke s sunt. Du nsker fle seg sett og elsket, samtidig som det gjr deg srbar og redd for ikke bli godtatt. G litt inn i deg selv Sophie, kanskje be en bnn til Gud hvis du nsker. Tror mange i vre samfunn fler et slik fordi vi har blitt for materialistiske. Du er der inne :) Du er en orginal kjre, s hvorfor oppfrer du deg som en kopi s mange ganger? Du er smart og intelligent, du har selvinnsikt og er snill - ta vare p de tingene, for det tror jeg er den "ekte" Sophie. Men bare du kan vite hvem du er. Klem jente 23

Sender deg en virtuell klem jeg. <3

Ida Emilie Kjr

Ida Emilie Kjr

Hei. Jeg er en jente p 24 r gammel. Jeg Har fulgt bloggen din i alle r. Du fascinerer meg. I starten s likte jeg deg ikke helt tror jeg, fordi jeg var s misunnelig p livet du hadde.. kroppen din.. alle pengene etc.. Men, etter fylte tyve ble jeg noe klokere og etter det har jeg bare digget deg! Du gjr din greie, du ser fantastisk ut.. samtidig er du litt tff i kjeften.. men likevel er du ydmyk.

Jeg kommenterer sjeldent, men n flte jeg at jeg mtte. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det er normalt fle at man "m" vre lykkelig, men faktisk ikke kjenne p det. Jeg vil anbefale deg underske "mindfullness" teorien litt. Den gr ut p lre seg legge merke til sm ting, leve i nuet etc. Hjalp meg veldig, da jeg flte at jeg hele tiden levde i fortiden eller fremtiden. Hvis det gir noen mening?

Det er i hvert fall perioder i livet, det vil bli bedre, verre og alt p en gang :) hvis det er noen trst.

Klem

ida emilie kjr

ida emilie kjr

som btw ikke klarer skrive, stressa p jobb.

"jeg er en jente p 24 r gammel".. nube!

Hei Sophie Elise. Jeg har aldri kommentert bloggen din fr, men titter innom den i blant, selv om jeg mest sannsynlig er litt eldre enn de fleste leserene dine. Trist og hre at du har det snn. Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Du virker til ha mange gode sider; fokuser p de. Finn deg noe du liker holde p med, som du kan drive med litt hver dag - en avtale g til ( om du skjnner) slik at du fr rutiner. Rutiner er veldig viktig for komme ut av disse tunge periodene. Btw, den nye sangen din er kjempe bra! Jeg driver med musikk selv, og er mektig imponert! Tenk at du er bra nok, at du er flink, at du er snill - for det virker du til vre! Lykke til fremover. Dette klarer du :D

din er elendig om han/hun ikke har skjnt at du er narsissistisk og trenger MASSE hjelp.

Det begynne p skole, eller lignende, tror jeg er kjempebra for deg.

Jeg vet litt om hva du mener med de flelsene du beskriver - har vrt i lignende situasjon som ung ( mye oppmerksomhet pga utseende etc., fremmede mennesker som bedmmer deg og helst leter etter feil.).

Det som hjalp meg var finne en jobb som gir livet mening - noe som gir deg flelsen av gjre noe av betydning, noe som krever erfaring, kunnskap og talent.

Du har jo lrt mye av det blogge, du sitter inne med kunnskaper/erfaringer som f har.

Journalist f.eks er kjempebra - vet du, jeg kan godt se for meg deg jobbe i TV. Du har erfaring med kamera, avslappet forhold til bermmelse, penger, status osv.

Uansett, mye av det psykiske du sliter med er nok pga at folk ikke ser DEG, men den personen de tror du er - og gjerne en negativ versjon. Folk flest bare skjnner ikke hvor jvlig oppmerksomhet faktisk er. Du kommer til vokse av deg mye av dette, helt sant :) Bare plukk opp erfaringer og kunnskaper, putt det i lomma, og ta det ut nr en god sjangse byr seg !

Stor klem - jeg har troen p deg ! Du gjr mye bra. Det med palmeoljen var supert ! St p <3

Dette er frste gangen i mitt liv jeg viser interesse av et blogginnlegg. Til vanlig s skriver du om ting som er s lite spennede for meg, jeg er nemlig en jente som har lite interesse for mote og alle disse andre "jentetingene"

Men her skrev du et innlegg som fanget oppmerksomheten min.

Glem alle de taperene som skriver her at du m slutte syte, du som har alt... (skam dere) Disse menneskene aner ikke hva det vil si fle slik du fler det n.

Frst s er det viktig at du forstr at akkurat snn du fler det n har jeg flt i mange r n....Men i motsetning til deg s har jeg VELDIG lite av klr, reiser og andre materialistiske saker. Jeg har vert s deprimert at jobbe har vert umulig for meg. I over 7 r har jeg hatt s store svnproblemer at jeg har pdratt meg angst og tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. Jeg ligger vken hele natten tenker, det er da alt kommer frem. Nr du ligger i et stille rom skal sove, lite svn gjr problemene og tankene enda verre.

Jeg har gtt et r hos psykolog n og er p veg tilbake i arbeidslivet igjen. Endelig er det min tur til tjene noen penger slik at jeg kan fylle klesskapet mitt med annet enn plagg som er arvet av venner og familie. Det som har reddet meg er SVN!

Psykologen min forklarte meg hvor viktig svn er for hjernen vr. fr du ikke nok svn vil hjernen g helt i spinn. Alle blir deprimert i mangel p svn, og i den situasjonen du er i n s blir det ss en vond sirkel. Du ligger vken om natten og blir sliten deprimert dagen etter. nr du igjen skal g legge deg ligger du grubler over alt som plager deg, noe som igjen holder deg vken en natt til. Nr du igjen str opp igjen er du enn mere sliten enn du var dagen fr. Det er ekstremt viktig bryte den sirkelen. Jeg ventet for lenge med f ordentlig hjelp. de 3 frste timene mine hos psykolog satt jeg bare grt, klarte ikke si navnet mitt en gang. til slutt klarte jeg pipe ut -jeg fr ikke sove!

Da sa psykologen min at FR vi starter med behandling her s m vi ordne svnproblemene.

Jeg fikk utskrevet et preparat som heter Quetiapin, disse bremser tankekjret og har svndyssende effekt. jeg tok en pille ca 1 time fr leggetid hver kveld. Jeg har aldri sovet en hel natt fr, allerede etter 1 uke s merket jeg forskjell p psyken min. Og p neste time hos psykologen var jeg i stand til prate litt.

Jeg sier ikke at piller er lsningen her. men SVN er det aller viktigste kroppen vr trenger, uten den vil du ikke klare ta tak i de tingene som holder deg vken om natten.

Jeg hper du finner en lsning p svnvanskene dine. nr du ligger vken om natten fler at du mangler tilhrighet til noe gjre, rutiner og slikt, s tenk at det kunne vert verre. Du har jo mye glede deg over til tross for ikke ha skole/jobb g til. Jeg har aldri rd til reise p ferie. Jeg har ikke rd til bli med venene mine p byen! og jeg har ikke hatt penger til kjpe meg et par nye sko eller oppdatere garderoben min p 2 r!

prv forestille deg hvor kjipt det er fle seg s neffor som du beskriver her og ikke ha noe trste seg selv med. ingen gleder eller materialistiske ting kose deg med...

Lykke til!

Det ha en ytre struktur i hverdagen er noe av det viktigste man kan ha, selv om det kan til tider vre utrolig kjedelig. Jeg har gtt til psykolog i mange r, og hver gang sier han det samme. Uten de ytre strukturene vil ikke de indre fungere, og da ender man opp som forvirret, stressa, deprimert og utlmodig. Etter at jeg sluttet videregende ante jeg ikke hva jeg skulle gjre, og endte opp med sitte alene hver dag i leiligheten mens typen var p jobb uten en dritt ta for meg. De ytre strukturene var brutt helt ned. Det er av den grunn at jeg n jobber 120% for 3000 kroner mneden. Det er utrolig slitsomt, lite motiverende og helt grunnlst drlig betalt, men jeg er ndt til ha et ml i hverdagen som jeg kan fullfre. Sier jeg til meg selv at "I dag SKAL jeg gjre ferdig litt arbeid, gjre husarbeid og ta meg en treningskt" s vet jeg veldig godt selv at det ikke blir noe av. Om jeg derimot er ansatt til gjre en jobb og veien til bare vre hjemme er mye vanskeligere bygger jeg opp de ytre strukturene, og av det flger de indre med.

Du er ikke alene. En identitetskrise (?), som jeg kanskje ville kalt det, er alle igjennom en eller annen gang. Gjerne i starten p 20-rene, hvor man har forlatt mye til fordel for noe helt nytt. Og man begynner plutselig lure p om er jeg "hun", er jeg virkelig meg n, eller hvem er "jeg"? Jeg har vrt der selv, og er der delvis enda. Det har vrt store forandringer i livet, kanskje har man flyttet til en annen plass enn vennene - og ikke har de hos seg lenger. kanskje streber man etter vre en som folk liker? en som er perfekt? en som er dannet? en som gjr ting folk verdsetter, og som kanskje har andre verdier enn den jenta som for noen mneder siden satt sammen med sine gode gamle venninner p jenterommet, eller den man er sammen med familien.. For min del ble det viktig anerkjenne hva jeg faktisk vil med livet, hvilke ambisjoner jeg har, hvilke folk jeg egentlig vil vre med, hva jeg egentlig vil gjre - bde i hverdagen og i fremtiden. Vil jeg virkelig vre den jenta med den perfekte sminken, hret som er fabolous til enhver tid, og klrne som bare ser smashing ut, uten ett eneste lst hrstr? Ja - hadde det bare vrt MEG, men det er det overhode ikke. Jeg er jenta som gjerne ikke trenger perfekt sminke til enhver tid, hret kan gjerne vre i hestehale for min del, eller kanskje g rundt i treningsklr.

For meg var det svrt viktig tenke over om dette var ndvendig for meg, er det slik jeg vil vre? Er det slik jeg fler meg vell? Kanskje vil jeg fremst snn, men hvorfor i helvete skulle jeg bry meg om hva andre synes om meg? Jo, det gnager enda, men jeg ser bare p mine medmennesker - er det ndvendig? Svaret er nei. Trenger alle like meg? Nei. Burde jeg tenke p hvordan jeg fler meg og hva jeg vil og synes? JA!!! Men det tar tid finne seg selv. Det tar virkelig tid til leve i nuet - til sette pris p det man gjr. Jeg kunne gjerne vrt i London p shopping, men likevel vrt 100 % likegyldig - verken flt p gleden eller noe. Tilogmed p jentekvelder er jeg ikke tilstede, jeg kjenner ingen glede, jeg har det ikke morsomt, jeg bryr meg egentlig ikke. Om noe som hlest. Av og til har jeg det snn, det frer bare til at jeg fler meg ubrukelig. Bortskjemt. Men jeg er jo ikke det?? FAEN! tenker jeg. livet. KAN JEG IKKE SETTE PRIS P TING, LEVE I NUET OG HA DET TOPP? Ikke bare vre tilstede som en eller annen idiot som ikke setter pris p noe. Tankegangen fortsetter bare spinne, og den lander ikke fr man endelig har funnet seg selv - den man virkelig er - ikke den man vil vre.

Sophie Elise, jeg m bare si at for meg fremstr du som en meget reflektert jente. Selv om du er kjent - s er du som alle oss andre. Og jeg - jeg nsker deg alt godt her i verden!

Det gir mening det du skriver og det er ikke noe gy vite at du ikke kan g p byen engang uten at folk skal vre slemme med deg. Jeg er riktignok noen r eldre enn deg, men jeg har lest bloggen din noen r og det er fordi du har et fornuftig hode p skuldrene dine. Jeg beundrer hun jenta som jeg fler jeg ser gjennom linjene p bloggen. Frste gang jeg skriver en kommentar p en blogg ogs nr jeg tenker meg om, men du fortjener det. Om du trenger en klem, en ny venn eller en hyggelig kommentar en gang i blant s stiller jeg opp.

Kan ikke helt fatte at helt utenforstende mennesker kan sitte og si at sophie bare finner opp alt dette og at hun har alt og burde skamme seg fordi hun sutrer !? Hvordan i all verden kan folk vite hva hun tenker og fler, og man kan ha det jvelig med seg selv selvom man har alt man kunne nske seg! ( penger gjr deg ikke lykkelig ) og det at det at det er tragisk at hun skriver hva hun fler p bloggen, s skal vi som blogglesere f drlig samvittighet!? Og det at de som virkelig sliter psykisk pleier og holde plagene sine for seg selv og ikke skrive det til hundrevis av lesere! For og si det snn, det verste man kan gjre er og holde flelsene sine for seg selv. For det blir ikke borte av den grunn, det kommer bare sterkere tilbake etter em stund! Jeg selv holdt alt for meg selv og n har jeg i en alder av 22 vrt syk av me og angst i 2 r , s all re til sophie som tr og vre pen p bloggen, til tross for en haug med idiotiske lesere som lever av og vre med og trykke mennesker ned! Tenk dere godt om fr dere uttaler dere om slike ting, for selvom det ikke synes p utsiden, er det ikke dermed sagt at man ikke har det vondt!

Legg ned bloggen, g inn i deg selv og slutt vr "avhengi" av oppmerksomhet fra andre. Skriv din egen dagbok for deg selv som bare du ser p, jeg er helt sikker p at du vil f det bedre da. Finn p noe annet enn legg ut hele livet p nett. Finn p noe du virkelig vil. Vr sammen med deg selv!

Jeg fr direkte vondt i sjela mi nr jeg leser alle de utrolig stygge kommentarene. Det er ikke alltid at det ha alt man har drmt om gjr deg lykkelig hele tiden. Selv endrer jeg flelser for ting hele tiden. Den ene dagen er jeg sykt takknemlig for livet mitt, mens andre ganger vil jeg bare at alt skal vre snn det var fr. Men vet du hva Sophie? Du trenger ikke vre et forbilde. At du er deg selv er mer en bra nok, for selv om jeg ikke kjenner deg vet jeg at du er en bra person med mange positive sider! Du har helt sikkert negative sider ogs, for det har absolutt alle, men ingen har rett til spille p de negative sidene i deg for rakke ned p deg! Og at noen synes det er dumt at du legger ut flelsene dine p bloggen br du ikke bry deg noe om. Selv om jeg vet at det egentlig er umulig ikke bli det minste sra av andre folks dritt, hper jeg du gjr det beste ut av det. Jeg kjenner deg ikke og aner ikke hvordan du er som person, men det gjr ingen av de som slenger dritt til deg heller! Tenk p s utrolig trist verden ville blitt hvis absolutt alle s det verste i folk! Jeg forstr utrolig godt at du har problemer med forst hvem du selv er. Det har jeg og av og til, men det er ingens rett til fortelle deg det og hvert fall ikke p en s ufyselig mte som mange her har gjort. Dette har alle sikkert hrt en million ganger,men absolutt alle er like mye verdt. Ja det gjelder ogs de som slenger dritt,men hva er vitsen i rakke ned p folk som ikke har gjort noe mot dem? Det jeg prver si, Sophie, er hvert fall at du trenger ikke vre et forbilde selv om du blogger og er p tv. Ingen har rett til kreve noe mer av deg enn det man krever av alle andre. Jeg sa at der er bra du er deg selv og kanskje du blir litt irritert fordi det er vanskelig vite hvem man selv er, det har jeg jo egentlig tenkt utroooolig mange ganger selv, men uansett s hper jeg du finner ut av det en gang. Kanskje det ikke er et bestemt svar p det? Men en ting er viktig og det er at du hever deg over alt negativt i livet ditt s godt du kan. Det er ikke alltid lett sette pris p alt man har, og ingen har rett til kreve at du gjr det heller. Jeg hper allikevel du finner gleden i tingene du gjr i livet ditt, for det fortjener du!

HALLO, bare se p alle de lange, flotte kommentarene leserne legger igjen til deg. Du er superheldig. Men skjnner godt hvor vanskelig dette fles, fr utrolig vondt av deg:( Jeg har det vel litt p samme mte, smilet kommer liksom ikke naturlig lenger, jeg er superfjern og i min egen boble hele tiden. Jeg har s utrolig mye glede meg til i r, likevel fler jeg ingenting.. Veldig merkelig. Jeg vil jo s gjerne! S, ja, feel u. Du har jo alt dette presset p deg ogs, s om jeg var deg ville jeg tatt meg en liten bloggpause for samle meg litt. Bloggen burde jo ikke gjre deg syk. Fokuser p deg selv litt, kanskje det hjelper:)

<3 klem

Du har nok sagt JA flere ganger enn NEI :( Underholdningsverdenen utnytter deg til delta p det meste i en alder av 20 r. Hva fikk deg til delta i Master Chef Norge f.eks. Vi m alle tjene penger, men de som utnytter oss tjener mer. En dag kommer da det kommer en ny stjerne/blogger som ALLE vil ha, da snur de ryggen til deg. Sats p f deg en utdannelse, s du ikke kommer i komomisk ufre, men fr en god jobb. Hvis det dukker opp noen freelanceoppdrag, da kan du bare se p de pengene som bonus. nsker deg det beste<3

vre tilfreds er nkkelen til ha det godt. Da spiller det ikke s stor rolle om man har mye eller lite. Men bli tilfreds, det er det som er utfordringen. Nettopp dette kommer vi til ta opp p bloggen vr i fremtiden. Hvordan bli tilfreds...

Masse lykke til ste deg. Du er en vakker ung dame!

Hmm, kanskje feil men min frste tanke gr mot at du virker deprimert, for da blir man apatisk. Jeg har vrt der selv, og du m bare holde ut. Men ikke bare hold ut, det kan fre til s mye verre.. Men finn sm ting som gjr at du kan bygge sakte deg selv opp igjen, og ut av depresjonen :)

Kan det her ha med og gjre at du begynte p noen piller mot hud problemer? husker du nevnte at man kunne bli deprimert av de. Bare en tanke.

Prv og nyt resten av turen:)

Jeg tror du har godt av ta deg en tur hjem til Harstad en liten periode..slippe unna alt og alle. Ta ting litt rolig og vre rundt familie og venner. Helt rlig, ut i fra det du skriver s burde du heller hatt Mathias i livet ditt enn Robin (selv om vi lesere seff ikke vet hvordan Mathias var privat). Men han virket som en rolig, "kjedelig" type som var stabil og kun ville ha deg..han ville ikke ha mediesirkuset, bare et rolig liv med deg. Robin er stikk motsatt og elsker oppmerksomhet og media, og det tror jeg kan bli litt mye for deg noen ganger hvis du ikke nsker "all eyes on you" midt oppi alt dette. Og hper virkelig ikke ryktene som gr n er sanne, og om de er det s skjnner jeg godt at du er deprimert..

Herreguud! blir helt mlls! dette er dt beste innlegge du noen gang har skrevet, flte meg helt inn i dt!elsker bloggen din, egentlig har jeg aldri skrevet en kommentar til deg men skal prve n for tiden.

jeg bare lurer p hvordan du fr til skrive s lange gode (selvflgelig) innlegg? hper inndelig at du svarer meg♥ blir veldig glad for dt... ( men du har dt sikkert veeeldig travelt s, men dt er bare hpe) ♥ ELSKER DEG♥

Mathilde nordlenningen

Mathilde nordlenningen

Jeg syns du er utrolig tff som er s utrolig pen om hvordan DU har det, og det str det stor respekt til. Utrolig bra at du gr til en psykolog som kan hjelpe litt p vei med hvordan du har det. Jeg gikk selv til psykolog for rundt snart to r siden, og det hjalp meg virkelig, jeg ble en helt ny person. Som du skriver i innlegget s tror jeg du trenger sove ordentlig ut og la deg selv f lov til slappe av litt. Kanskje trenger du litt rutine og? Jeg gr selv skole og ser hvor godt det er at jeg har noe fylle dagen min med og ha rutine og vite hva jeg skal. Jeg skulle gjerne gitt deg EN STOR BAMSEKLEM for gi deg litt trst<3 Jeg ser s utrolig opp til deg Sophie, jeg blir s stolt :-) Klem fra Mathilde

Hper jeg mter deg p byen etter ett glass for mye, da skal jeg fortelle deg hvor tff jeg synes du er, at du m vre stolt over alt du har oppndd og at du sikkert har p deg en rlekker kjole;) Jeg trekker absolutt alderen p leserne dine opp, men jeg beundrer rligheten og den gi-litt-faen holdningen du har. Og det er heelt naturlig vre usikker hvem du er og hva du vil i livet, tryggheten kommer med alderen :) stor klem til deg!

jeg tror du formulerte deg litt feil som gjr at mange reagerer og syntes du er bortkjemt osv.. Jeg skjnner hva du mener. Hadde en perisode hvor jeg plutselig forandret meg og jeg visste ikke hva jeg mente lenger, og hadde ikke anelse hva jeg ville bli. N har jeg funnet ut hva jeg skal studere og har en plan for fremtiden. Det er kanskje det du ogs trenger, en plan for fremtiden, en jobb som er meningsfull for deg. Nr du kun blogger, lager sanger, reiser, shopper kan det virke meningslst... Finn en plan for hva som er viktig for deg.

Hei! Jeg tror det er helt vanlig ikke fle at man har kontroll hele tiden, eller vre usikker p hvem man er. Forskjellen er at du konstant m forholde deg til hva andre sier og mener om deg. Ingen skal si deg hvem du er. Ingen skal definere ditt liv, eller fortelle deg at det du fler er feil eller teit. Jeg tror ogs at man m fle p snne flelser som du gjr n for finne seg selv og bli trygg med tiden. Og du? Det du gjr med engasjere deg i NOAH og bruke talerret ditt til si fra til Freia om at palmeolje ikke er akseptabelt - DET er meningsfullt det. St p.

Mariam Valentina

Mariam Valentina

Hei Sophie Elise! Dette er en av mange kommentarer, og det er ikke sikkert du leser den en gang. Men jeg vil gi deg noen tips som har fungert for meg, og jeg tror at det kanskje kan hjelpe deg ogs.

1. G en hel dag uten klage (ogs inni hodet, ikke vr negativ)

2. Skriv ned tre ting som har vrt bra denne dagen, og tre ting du har gjort bra den dagen som menneske (eksempel at du har gitt et kompliment til noen, osv)

3. Gjr yoga. Og ikke bare yoga med fokus p trening, men yoga fokusert p pust og finne din indre ro. Jeg kan anbefale en fantastisk yoga video p 20 minutter som har vrt terapi for sjela mi. Anbefaler ogs tenne lys, skru av vibrasjon og alt av elektrisitet i rommet, bare gi beskjed til folk at du trenger de 20 min alene, og gjr yoga mens du virkelig fokuserer og tenker at du gjr yoga. Fokuser p at du vil conecte med verden, med jorda, med ja livet. Litt new age style, men dette har hjulpet meg. Her er yoga videoen: https://www.youtube.com/watch?v=qQZajLetem0&index=3&list=PLAG42wM165Spa1c8GT8fWF6LgQwe85NYL

4. GI DEG SELV SLKK. Gi litt slipp. Det du gjr er allerede godt nok.

5. Dette hres kanskje litt rart ut, men prv g til en coach. Jeg har ftt s mye utbytte av det. En coach lrer deg bruke de verktyene du allerede har, og det er fantastisk hvor andereledes det kan vre enn en psykolog. Nr jeg gikk til psykolog selv ble jeg faktisk enda mer nede for fokuset p at det var noe galt var alltid der, mens en coach er veldig anderledes.

6. Jeg kunne skrevet utallige like tips som dette, men det siste tipse jeg har er egentlig bare finne ut hva som du interesserer deg mer for, les om new age greier, begynn juice, f litt hverdagsrutiner (rutiner er alfa omega), sov nok, spis relativt sunt, kom deg p trening, og ha noen konkrete ml i livet (ikke vr redd for sette de i frykt om ikke n de, for det er ml som gjr livet verdt leve.)

Jo, forresten et tips til har jeg. Se litt motivasjonsvideoer innimellom nr du har mistet gnisten. Det gir meg alltid fantastisk motivasjon til bare leve livet. Sk motivation, best motivation p youtube og det kommer opp mange fantastiske! Virkelig verdt det.

Husk p igjen bare gi litt slipp innimellom. God pske, stor klem til deg kjre Sophie, du er en fantastisk blogger, men ikke minst en enda mer fantastisk person. Det kan jeg si ettersom alle de valgene du tar, som du fremstiller p bloggen. St p.

Folk skriver at du ikke burde vre utakknemlig og sette pris p hva du har. At du har drmmelivet til mange, og ja det har du sikkert, men jeg har selv hat det vanskelig. Kanskje ikke p helt samme mte, men noe i den duren. Og det er vanskelig p sette pris p alt det fine man har selv om man nsker.

Jeg har jobbet mye med mine problemer og det hjelper, men jeg fler fortsatt at alt det negativt sitter i meg og jeg er redd det vil gjre det for alltid:

Jeg har lest mange av kommentarene under her og jeg skjnner ikke hvordan folk klarer skrive s langt, me. Jeg har selv skrevet langt fr s jeg vet ikke hvor langt dette blir, men det er jo ikke om og gjre skrive lengst. Skriver bare deg jeg har p hjertet.

Du skriver at du ikke er noe forbildet, men du er det. Du er det for meg, og ogs mange andre. Du har hjulpet meg med ting jeg ellers ikke ville klart. Du har gjort noe med meg. Gjort meg til en bedre person. Takk for alt!

Hper du klarer deg gjennom dette! St p! Skulle nske jeg kunne hjelpe

Kjre Sophie

Du er ei smart og reflektert jente som jeg vet kommer til finne ut av det! Det er fantastisk at du deler disse tankene med oss, fordi jeg tror det er flere som har vrt i lignende situasjoner. Jeg tror at uten rutiner s blir vi rett slett deppresive. Vi har det som regel best om vi fr komt oss p skolen, trent litt og vrt p cafe med ei venninne:) Heldigvis s kan du velge hva du vil! Hva med ta rsstudium i filosofi? Du er flink til skrive, og jeg kan love at du kommer over mange interessante temaer. Utnytt at du kan kombinere studier med jobb, at du er spass ung og har hele livet foran deg. Drit i mennesker som snakker dritt, de nsker seg bare det du har. Ser frem til et innlegg hvor du har funnet ut hva du ser for deg. Du er en karrierekvinne, jeg er nesten sikker! Lykke til :) Klem fra fast leser.

Vil bare legge igjen en klem fra et medmenneske <3

Dette hres helt ut som meg selv, og for min del ble det mye bedre etter jeg flytta utenlands, fordi jeg ble kvitt alle forventningene alle hadde til meg. S gjr ting fordi det gjr deg glad, og gjr ting som gjr andre glade, fordi det gjr deg glad ogs. Men da er det viktig at du bryr deg om andres flelser og ikke dems meninger, fordi man gjr ikke folk glade av gi dem rett eller vre enig. Drit i hva folk mener, men bry deg om dems flelser istede.

Ogs unng negative folk(definasjonen finner du i Kendrick's "Cut you off"). Ogs f en badass motherfucker som bestekompis, som du kan g ut med. Da blir det nok slutt p alle de bitchesene. Stiller gjerne!

Muligens er det ogs bare Malta som gjr meg ufattelig glad , s om dette andre ikke fungerer, s beklager jeg for det, s er det ogs en pen ivitasjon til komme hit entu om du vill. haha.

Stay cool babe!

Fler det litt snn selv, men s er ikke jeg akkurat noe kjent person. Men det har gtt s langt at jeg aner ikke hvordan jeg skal oppfre eller meg hndtere noe s lite som hverdagslige ting.

Jeg vet ikke om det er noe leserne dine kan si som faktisk hjelper, men jeg er glad i deg. Noen ganger trenger man bare at mennesker er glade i deg og bryr seg mens du finner ut av ting. Alt ordner seg, gi det tid <3

For det frste: Du skriver helt fantastisk! Jeg fikk nesten trer i ynene. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen, jeg er en av dem.

Mitt tips til deg: Elsk deg selv, som du er! Prv og tenk positive tanker uansett om du vil det eller ikke. Men noen ganger er livet en nedtur, men etter en nedtur kommer alltid en opptur! Husk det!

Utrolig bra skrevet Sophie, tror det er mange som kjener seg igjen p ihvertfall noe av det du skriver. Jeg mtte deg en gang p Grand hotell i Bod i 2012, nr du skulle p "We love the 90s" det var p kveldsmaten. Jeg var der med mamma, og nr jeg s deg ble jeg helt i ekstase. Jeg skulle springe bort si hei til deg. Heldigvis som den lille spruddletnde 11 ringen jeg var sprang jeg bort. Jeg husker jeg ble S glad da dere kom satte dere med bordet ved sinden av oss, vi snakket med deg, og jeg ble mer og mer utadvent, for jeg var trygg p deg, du var s jordnrd og snill. Jeg fortalte deg at vi skulle hente den nye lille svarte toy puddelen vr neste morgen. Du var ikke snn som jeg hadde sett for meg, du var ikke s anderledes enn meg, du var ei st lita jente med store drmmer om formidle et viktig budskap. Vi begge var nordleninger, du fra Harstad og jeg fra Lofoten. Du ga meg s mye inspirasjon, fr det s jeg opp til deg p grunn av bloggen og utseende ditt, men n ser jeg opp til deg som en fantastisk person som har gtt igjennom mye , men fortsatt har motivasjon til klare mye, og sprer mye positiv energi og hjelper andre. Jeg har gtt igjenom mye tft de siste rene, ut og inn av sykehus, bde Bode, Toms og Gravdal, ingen fant ut noe. Jeg hadde ikke laktose intoleranse eller claki, de mente at dette kan bare bety en ting, jeg trivdes ikke p skolen eller hjeme. Det er ganske tft nr man hele tiden gr kjenner p det at barnevernte er det neste, jeg trives p skolen og hjemme, jeg har verdens beste venner og famillie. Av en stor tilfeldighet kom vi inn i noe som heter "norsk protein inntoleranse". De fant ut, at jeg hadde vondt imagen pga. jeg var hyper allergisk mot melk og skalldyr, jeg var og allergisk mot mel, sukker, soya, ntter og oksatat (de fleste typer grnnsaker og frukt). Jeg hadde tiks, kramper og ekstreme magesmerter for at jeg fikk i meg allt for mye som jeg ikke tlte. Det var rart g rundt tenke p at noen leger bare kunne "besteme" att jeg ikke trivdes hjemme eller p skolen bare for at jeg hadde vondt i magen. N tar jeg mye medesiner, det er selvflgelig tft, men jeg har det bra, har bedre selvtilit enn noen gang. Jeg har kommet meg inn i en rutine som funngerer for meg, ikke for alle rundt meg, men MEG. I lpet av et halvt r i 7. klasse hadde jeg ca.40 dager fravr, n ilpet av et halvt r i 8.klasse har jeg ikke hatt en dag med fravr pga. mage smerter. Det som har reddet meg har vrt f snakket ut om problemene mine, og p en mte blitt ferdig med dem og ha bra folk rundt meg, som jeg kan stole p og vre 100% meg selv rundt. En annen ting som har hjelpet meg mye er bare st p, gjre det samme som fr, uten g rundt tenke p alt det domme. St p Sophie, Love U!!

Jente14, Kristiansund

Jente14, Kristiansund

Uten skrive en veldig lang kommentar om hva jeg mener om dette, kan jeg oppsummere det i korte trekk.

Jeg kjenner deg ikke - men jeg respekterer deg veldig for at du utdyper deg p denne mten for s mange tusen lesere. Du kjenner ikke meg, og av den grunn er jeg nok ikke av interesse prate med heller, og det skjnner jeg. Likevel vil jeg bare si at jeg forstr hvordan du har det, selv om jeg ikke har det likt selv. Jeg forrstr. Jeg forstr. Jeg forstr.

Det er greit vre deprimert, noen ganger m man litt dypt ned for vise hvem man egentlig er, og det har du klart veldig godt Sophie. Husk at det er mange tusen her ute som heier p deg. You go girl <3

Syns du br skrive bok, jeg <3

skulle nske det var noe jeg kunne gjre for f deg til fle deg bedre Sophie! Du fortjener alt du har, hvordan kan du si noe annet? Alt du har, det har du jobbet for, hardt ogs! Du jobber og jobber og at du skriver at du kan gjre det du vil osv, ja men du jobber! Du jobber HELE tiden. Jeg setter selvfrgelig stor pris p at du jobber, fordi det gir meg underholding, det lese bloggen din, det er bedre enn ukeblader o.l . Det interriserer MEG, og s mange mange andre, men kanskje du trenger ta deg pauser litt oftere? For du er veldig flink til blogge, men kanskje du jobber litt for mye? Kanskje er det litt mye som skjer? Jeg hadde ikke taklet alt det du takler.

Nr jeg ser p livet ditt, bildene dine, ordene dine, s tenker jeg ikke at du har ett perfekt liv, jeg tenker ikke at du har det s utrolig bra her i verden, for selvom du smiler og er fint sminket, s fler jeg selv at jeg noen ganger kan se en veldig sliten og trist jente bak smilet. En jente som egentlig ikke har lyst til blogge den dagen, en jente som trenger en pause. For meg er Sophie Elise en utrolig smart jente, en jente som vet mye, og det hun ikke vet det vil hun gjerne lre seg, for det er det som er s fint med deg, du vil ha mer informasjon, du vil vite mer, lre mer, ogs fortelle det videre! Jeg har lrt s mye av deg gjennom disse rene jeg har lest bloggen din. Og hver gang jeg ser du ikke har det bra, s vil jeg gi deg en klem, snakke med deg, si at det skal bli bedre, men s kommer jeg p at du er jo ikke egentlig venninden min, du er en blogger som ikke engang kjenner meg. Men likevell, hper det kan gi deg noe godt vite at jeg iallefall tenker p deg, og jeg vil ikke at du skal ha det vondt, jeg nsker deg gode ting. Jeg sitter klar for se bloggerne hver torsdag, hver fredag stemte jeg deg frem i Mitt Dansecrew, for jeg heier p DEG! Du er ett forbilde, iallefall for meg. Du er ekte. Du er en jente med s mange tanker i hodet, du er smart, du er nyskjerrig p informasjon, du trr si det du mener.

Igjen vil jeg bare si at JO! Du fortjener det du har, alt sammen, og mer! Du fortjener ha det bra! Du har jobbet hardt, og du gjr det enda. Kanskje litt for mye? Bare vr s snill og vit at selvom det er noen som vil deg vondt, s er det s mange andre som meg, som sitter her hver dag og setter s stor pris p det du gjr, alt du deler. Som bryr seg om DEG.

Mange klemmer <3

Sjekk ut diagnosen borderline min venn. <3

Hei!

Jeg vil bare si at dette var et rlig og fint innlegg. Du spr "hvem tror dere jeg er"? Jeg kan fortelle deg hvem vi i vr familie synst du er (vi er i en alder fra 14 til 38):

Du fremstr som en veldig reflektert og tvers igjennom snill jente. Vi har ftt s godt for deg etter ha sett deg p Bloggerne og p Mitt Dansecrew! Du gir av deg selv, og er ydmyk. Det er mange av oss "voksne" som hadde hatt behov for lre litt av deg angende dette!

Hilsen fra oss p 14, 22, 38 og 38 :-)

Tromsjenta94 lol

Tromsjenta94 lol

Du har nok bare altfor mye tid til overs :-) Flte mye av det samme nr gikk gravid og va sykemeldt p slutten. Overtenking og spekulering om alt mulig rart. Som du sir sjl s trur du treng f rutina. Nokka st opp til! Kan kanskje ikke sammenlignes med en graviditet, men straks babyen kom til verden hadde man plutselig en full agenda. Sir ikke at du skal f baby alts. Men ja, begynn studer, tren osv. Og rett og slett bare gi mer faen enn du ellers gjr. St p :-)

Ikke hr p de som skriver hatkommentarer og skal fortelle deg hvor sur eller utakknemlig du er, for selv om du har "alt" s er jo dette bare den mest klassiske livslrdom! Alt er relativt, vi ser bare livet gjennom vre egne yne, og det sammenligne livet sitt med noen som har mindre har ingen effekt p vrt sjeleliv! Har du vonde flelser, s er det sannheten. Det materielle har ingen betydning - surprise! Alle har sin egen vei g! De som skriver s mye dritt til deg har bare problemer med seg selv, hvis de fler s sterkt for spy ut hat! Har du det bra med deg selv, s har du ikke behov for vre slem med andre. Da er man raus! Alle som har vrt gjennom den identitetskrisen man ofte har i tidlig 20-ra kan fortelle deg at det blir bedre, og det er bra at du vakler litt n! For du kommer ut av det p andre siden med en sterkere ryggrad og mer refleksjon. Det fle seg som en kald idiot er ogs en slags utvikling som kommer til ende opp i noe annet! :) Jeg skal gi deg mitt beste rd: Ha rutiner, regler, det gir oss trygghet, slik vi hadde som barn (forutsatt at man hadde en god barndom, men det har jeg kanskje inntrykk av at du har hatt)! Og gjr yoga (prv youtube-kanalen "Yoga with Adriene". Yoga gjr at du konmer ut av hodet og inn i kroppen! Det er s viktig - ikke kjre rundt i tankebaner 24/7.

Lykke til Sophie! Jeg er ikke fast leser av bloggen din, men bare noen som satt surfet ved frokostbordet fr jobb. Og jeg blir s provosert av alt det drittet folk skriver til deg, de br ikke ha noe makt, fordi det er aldri riktig rakke ned p andre mennesker! De tar feil - jeg lover deg det!

Vet det er en stund siden du skrev innlegget, men m kommentere alikevel...

Jeg fikk bare helt vanvittig lyst til gi deg en god og lang klem akkurat n <3

Du er midt mellom mange vegger. Ei jente med mange drmmer, hp og mye varme som har hatt for mye press p seg over for lang tid. Det har fulgt deg gjennom hele tenrene, nr du egentlig skal vre i en kamp der du forlater det vre barn og gr over til bli voksen.

Fr du kan st i rampelyset og svare hva du mener om det ene og det andre m du finne deg selv. Og hva betyr det egentlig vre i rampelyset og ha mange mennesker som ser opp til seg? Jeg er ei helt vanlig jente uten se opp til kjendiser. For meg er du bare et menneske med mange sider, som de fleste andre av oss.

Husk det, Sophie. Noen klarer se deg for det mennesket du er. Ikke rosabloggeren, ikke en noen forventer at skal leve opp til en hel masse ... Bare et helt vanlig menneske med gode og drlige sider, med gode og drlige dager :)

Ta vare p deg selv oppi alt dette og hold bena p bakken. Gjr det du m gjre for beholde bakkekontakten.

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen