den som ler sist

Sophie 13 år.


Er det noe jeg veldig ofte får spørsmål på, så er det hvordan jeg takler alle stygge kommentarer. Hva gjør det egentlig med en jente på 19 år, om hun hver dag, flere ganger i timen, får høre at hun ikke er god nok, at hun er stygg, feit eller et dårlig forbilde? Jeg svarer det samme hver gang også. Det gjør meg ingenting. Det er ikke synd i meg på noen som helst måte. Jeg får noe godt ut av dette, det er jobben min og jeg får flere fordeler enn ulemper. Jeg synes bloggere som legger seg ned og griner for stygge kommentarer er heldige, for de kan ikke ha opplevd mye kjipt. Man kan slette en stygg kommentar. Ta vare på en i.p adresse og anmelde. Man kan slutte å blogge. Det er ikke verdens undergang. For midt blandt de fæle kommentarene, både over, under og imellom, finner jeg mine inspirasjonskilder og mine forbilder. Jeg skal fortelle dere en liten historie. .

Da jeg var yngre gruet jeg meg til å gå på skolen. Det er ikke så fett å stå der som hun lille som enda ikke har fått mensen, hofter eller pupper, som enda ikke har fått sitt første kyss og som ikke har råd til de kule klærne mens de andre jente ser ut til å være fem år eldre enn deg fysisk. Det er ikke gøy å bli valgt sist hver gang man skal velge lag i gymtimen, og det er heller ikke kult å sitte alene hver eneste kveld mens andre gjør noe gøy. Det er ikke så morsomt å gråte når det er siste dag av skoleferien, fordi du er bekymret for å bli mobbet igjen – det er ikke kult å skjule fra foreldrene dine hvordan du egentlig har det, fordi du er redd de skal bli lei seg eller enda verre – ta grep å si ifra på skolen, for da blir ting enda verre. Det er ikke gøy å grue seg til å legge ut et nytt profilbilde på internett fordi du vet hele jentegjengen i klassen kommer til å skrive stygge kommentarer, og du likevel må møte dem dagen etter på skolen. Det er ikke gøy å spise lunsjen sin alene på toalettet mens andre sitter i gjenger i kantina. Det er ikke særlig fett å grue seg til hver eneste fritime, fordi du ikke aner hvor du skal gjøre av deg – du har jo ingen venner, ingen å lene deg på. Det er ikke gøy når du kler på deg om morningen, kjører med foreldrene dine til skolen, og så bare snur i døra med en gang du kommer inn fordi du heller vil dra hjem å være alene. Tanken på å gå inn i et fullt klasserom når du ikke aner hvor du skal sette deg, den er fæl. Det er ikke kult å spare til en ny kjole, ordne seg på en lørdagskveld, og så ikke bli invitert med noen steder likevel. Hverdagen for mange. Det var hverdagen for meg. Så, synd i meg nå? Ikke faen. 

Jeg får daglig mailer fra jenter og gutter som sliter. Jenter som gruer seg til skolen, jenter som ikke har råd til de nye klærne, de har ikke råd til å lunsje i fritimene, utallige ungdommer som lever dobbelliv og som tenker at hver eneste dag er en stor utfordring. Jeg vet så godt, fordi jeg har vært der selv. Jeg hadde det jævlig periodevis både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, hvor jeg første året på vgs var på mitt ultimate lavmål og ikke hadde lyst til å leve lengre. Jeg gikk rundt alene og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg følte jeg druknet hver dag og alt var bare grått. En dag husker jeg spessielt godt. Vi hadde naturfagstime, hele klassen var oppe ved et vann for å se på forskjellige planter og dyr. Vi skulle samarbeide to og to. Jeg måtte, som vanlig, gå med læreren fordi jeg hadde ingen å snu meg til. Jeg så på læreren og sa “jeg klarer ikke å være her lengre, jeg må bare gå”. Og så gikk jeg. Fort. Jeg gråt og gikk. La meg ned i en grøft og gråt litt til, kastet opp fordi jeg var så lei meg, og til slutt kom jeg meg til sykehuset hvor jeg satt å hylte i gangen og sa at jeg måtte få hjelp, om ikke kom jeg til å dø. Jeg ble kjørt til fastlegen, og så til psykolog. Det hjalp ikke. Jeg ble heller bare flau. Så er man nødt til å komme seg ut av det helvettet alene. På barnerommet mitt hos mamma og pappa har jeg raspet inn “fuck my life” med kniv over alt, jeg har ødelagt madrasser, ødelagt armene mine og ødelagt mitt eget hode på å rive meg ned. Det er kjipt, det. 

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om ting jeg har opplevd. Jeg har blitt mobbet, jeg har mobbet, blitt mobbet igjen og blitt utfryst. Jeg har stått igjennom stormen ved å ha en kjent blogg på videregående når alle helst ser at du skal være anonym, og jeg har flyttet bort fra det og kommet meg videre. For er det en ting livet har vist oss alle – så er det at livet går videre. Og så er det plutselig ett år siden, du kom deg igjennom det. 

Jeg husker en gutt som mobbet meg på barneskolen veldig godt – faktisk var han naboen min, noe som gjorde lekingen utenfor huset komplisert i tillegg. Jeg husker hva pappa fortalte meg at jeg skulle si neste gang noe skjedde. “Fortell han at om noen år er han en taper, det er ikke du”. Så, det sa jeg. Han er virkelig en taper nå – og da mener jeg ikke taper som i at han er stygg, har en dårlig jobb og null venner – for det er han også. Men jeg tror han står på stedet hvil, hadde sin storhetstid på barneskolen og nå har han ingenting. Det gleder mitt lille hjerte at de aller fleste som har tvilt på meg eller har vært slem mot meg enten har sagt unnskyld, eller så er de så langt nede selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Ingen som noen gang har vært slem mot meg, er over meg på noen måter. Takk gud, og takk karma.

Så, dette innlegget er til dere hverdagshelter som holder ut dag ut og dag inn på en skole dere hater, dere som gråter hver morgen og kveld, dere som ikke har råd til å være sosial med gjengen, dere som sliter hjemme, dere som har det vanskelig. Det er ikke synd i meg, og jeg er ikke et forbilde. Dere er. Jeg lover dere, jeg kan faktisk garantere dere, at om dere ikke endrer på noe, om dere bare står på, så ordner det seg. De som er slemme nå, de er så avhengig av de små gjengene sine på skolen, de er så avhengig av den lille makten de har nå, at de kommer til å stupe. Så jeg håper virkelig dette innlegget kan hjelpe, selv om jeg sitter her nå med et fint liv, masse venner, en fin kjæreste, mye penger og en bra jobb så har jeg vært totalt motsatt og det skal jeg aldri i mitt liv glemme. Jeg er så glad jeg gikk igjennom alt det – og det vil dere også være. 

Dere er mine forbilder. Tusen millioner takk for alt dere deler med meg – da deler jeg tilbake 

313 kommentarer
    1. Sterkt å lese! Vært der eg å^^ Synts du er et bra forbilde eg:) stå på,kjekt å lese bloggen din 🙂

    2. Veldig fint skreve! Følt å si det, men av å til e det godt å høre at andre har eller har hatt det like jævlig! <3 digge bloggen din å elske at du kan skrive om andre ting, å være ærlig om kordan livet e både før dæ å andre!

    3. <3 Kjente meg godt igjen her var slik for meg på ungdomsskolen, heldigvis snudde det seg for meg også! utrolig fint av deg å dele det. Du er flink!

    4. ååå fine fine sophie , dette var det mest rørende og fineste innlegget du noen gang har skrevet. Og jeg kjente meg så godt igjen i det. Du beviser for meg at ting blir bedre, og det er sant som du sier, at man kommer seg igjennom det. Og at de jævla drittungene som har gjengene sine og trykker ned andre mennesker nå, er de som sitter igjen når de blir eldre, og sitter da igjen som taperne. Fordi det gjør noe med oss som ikke har det så lett, som faktisk har tenkt at ” kanskje det er best om jeg ikke lever lenger” , det har gjort oss sterkere fordi vi har overlevd hver eneste dag, og vi står fortsatt oppreist. Og du må aldri falle, Sophie, du er en engel og et forbilde. Og jeg har blitt så utrolig glad i deg, selvom vi ikke kjenner hverandre.

    5. Jeg syntes det alltid kommer utrolig bra innlegg fra deg, det ene like bra, om ikke bedre enn det forrige. Jeg syntes det er utrolig sterkt gjort av deg å skrive dette, og elsker at du åpner deg sånn på bloggen. Jeg har aldri vært i en slik situasjon før som å bli mobbet eller vært sterkt ulykkelig, jeg har vært heldig hele tiden og sitter i dag med verdens beste kjæreste. Men jeg er helt sikker på at dette innlegget hjelper flere der ute <3

    6. Hei 🙂
      Dette var et kjempebra innlegg. Sitter med en tåre i øyenkroken det er fordi jeg ikke kan forstå hvorfor en sånn jente som deg har blitt mobbet. Du er fantastisk på utsiden og på innsiden. Du er utrolig sterk å det er mange jenter der ute som vil sette utrolig stor pris på dette innlegget. Du har kommet langt å nå kan mobberne bare gå å ta seg en bolle 😉
      Klem fra meg 🙂

    7. Jeg er faktisk helt stum. Men du er et forbilde, du også 🙂 Jeg har selv hatt det vanskelig i mange år, og det å få vite at litt “større” personer i Norge også har det, er faktisk deilig. Vite at man ikke er alene. Nå går jeg på skole (som jeg liker), har verdens beste venner og verdens beste kjæreste! Alt ordnet seg! Tusen takk for at du delte dette, det tror jeg veldig mange trenger. <3

    8. Har akkurat startet vg1 og det er helt jævlig og klarer ikke å se lyset i tunellen. Ettermiddagene blir bare fyllt med gråt og panikk anfall, og klarer ikke lengere se grunnen til å leve

    9. Skal ikke skrive en hel bok av en kommentar om hvordan mitt liv har vært nå, det eneste jeg vil si er; Tusen takk!
      Å lese dette innlegget var som å lese om mine egne 13 år på skole. Og jeg står her nå, med en fantastisk forlovede, jobb, gode venner og en utanndelse som jeg er i god gang med – og rett og slett bare et liv jeg er fornøyd med! Dette er det beste innlegget du noen gang har skrevet, så igjen; tusen takk!

    10. Takk for et fint innlegg<3 Er i en lik situasjon som du beskriver du hadde det første året på videregående, men dette innlegget var veldig inspirerende<3

    11. Du er best! Stå på!! Er selv i en vanskekig periode i livet, har vært det i 9-10 år å holdt ut, men i sommer sa det stopp for meg å jeg knakk helt sammen pga alt jeg har vært igjennom. Å det har ingenting med skole å gjør, men jeg har blitt svikta av min egen mamma, får 1 år siden ville hun heller ikke ha noe med meg å gjøre :/ prøver å komme meg opp igjen etter flere år med psyksik terror, fra min mamma å mannen hennes, det er ikke mye lett. Kan ikke legge ut alt her for da kunne jeg heller skrevet ett blogginnlegg … Sorry for lang kommentar, men tusen takk for at du er du å at du er ærlig å hjelper så mye <3

    12. Omg! For et fantastisk bra innlegg du har skrevet, og så reflektert på alle måter! Er så enig i det du skriver at du fortjener så masse cred! 🙂 har alltid fulgt med bloggen din; leser den så å si hverdag når æ har tid! Og ska lov dæ at du e mitt største forbilde og støtte dæ før allje valgan du hi tatt oppover i livet ditt! Tøff for dt du mein og står fer! Det e det ikke mang som e! Så du fortjene så my respekt !!!
      😀
      Nokka av de innleggan du hi skrevvi, får mæ te å tenk masse på forskjellige ting! Så i mine øvva e du reflektert, smart, sterke meininga å står for dæm! Og my meir! Så i mine øvva e du et stort forbilde for mæ 🙂 !!

    13. Det er som du har tatt alle ord fra munnen min og lagd et innlegg ut i fra det. Jeg kjenner meg så igjen til punkt å prikke at jeg er helt stum pg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Det er så sterkt.
      Skulle så gjerne delt innlegget, og jeg gjorde det, helt til jeg kom på at det er for obvious for da vet jeg hvordan alle “mobberne” eller “vennene” mine vil reagere om jeg gjorde. Kunne ønske jeg ikke brydde meg, men jeg håper alle som leser innlegget, at alle mobberne vil forstå en vakker dag.

    14. Kjenner meg igjen i det du skriver. Har lest bloggen din nå i to år uten å kommentere, men akkurat traff du ordentlig godt. Du er en sterk jente sophie og jeg håper vi en dag kan møtes! Du er en sterk person som utrolig mange ser opp til. Ikke pga utseende, men pga personligheten din. Du gir så mye av deg til bloggene at de fleste føler et personlig forhold til deg. Stå på og lev livet ditt! Gratulerer med å ha kommet dit du er idag <3

    15. Jeg er utrolig rørt og det triller tårer nedover kinnene. Du er så sinnsykt sterk og jeg ante ikke at du hadde gått igjennom så mye. Dette innlegget hjelper meg med å holde motet oppe, DU hjelper meg. Jeg syntes det er helt forferdelig å gå på skolen i tillfelle jeg må si noe høyt og noen kommer til å le av meg. Det er utrolig vanskelig å leve med sosial angst i skrekk over å si noe høyt eller å dumme seg ut. Dette innlegget hjalp meg virkelig. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg en dag kunne komme og gi deg en klem og si takk. Takk for alt du har gitt oss og delt med oss og for meg kommer du alltid til å være et godt menneske<3

    16. Utrolig sterkt og bra skrevet. Jeg har kun opplevd å bli fryst ut, og bare det gjorde hverdagen så og si uutholdelig. Du er en utrolig sterk person, og jeg håper du tar til deg alt det positive som blir lagt igjen her i kommentarfeltet. Du har en hel gjeng med mennesker du ikke kjenner som genuint bryr seg om hvordan du har det. Det skal du være stolt over, og takknemlig for. Det er godt å lese at du stod sterkt gjennom alt, selv om du kanskje alltid føler du kunne vært enda sterkere. Å kjenne på det å være svak, det er det man blir sterk av.
      Aner ikke hvorfor, men jeg kjenner på at jeg virkelig liker deg selv om jeg egentlig ikke kjenner deg i det hele tatt. Det er merkelig at man kan få “følelser” for mennesker man kun leser om, men det klarer du å få til hver eneste dag. Du er rett og slett flink!
      Håper livet fortsetter å behandle deg slik som det gjør nå, for det har du søren meg fortjent.
      Ha en god natt, og få en enda bedre dag i morgen. 🙂

    17. Rørende innlegg! Jeg hadde det selv grusomt på ungdomsskolen, både fordi det alltid har vært ganske vanskelig hjemme, men også fordi det var veldig “rebelsk” miljø på skolen, med mye røyking og drikking. Jeg oppførte meg alltid fint, og ville ikke drikke føt jeg var 18,og ble derfor mye utestengt. Jeg hadde egentlig ingen, hverken venner eller familie, som jeg kunne betro meg til og stole på i den perioden, og alt så veldig mørkt ut.
      Men, jeg levde alltid på det håpet om at alt en dag skulle ordne seg, og nå er livet mitt perfekt! Da jeg var ferdig på ungdomsskolen fikk jeg masse nye venner, og senere fikk jeg også samboer.

    18. Du er så fantastisk!
      Har hatt det akkurat likt som deg i perioder av livet mitt, helt grusomt å føle seg så alene og verdiløs.. Du har nok hjulpet mange med dette innlegget 🙂

    19. Pleier vanligvis ikke å kommentere så mye men må bare få sagt at dette var utrolig bra skrevet av deg Sophie.. Føler at jeg på en måte kjenner deg ut i fra det du skriver, selv om det nok bare er fordi jeg kjenner meg veldig igjen i alt som står skrevet. Jeg har hatt det akkurat som deg, og jeg vet virkelig hvordan det er… Synes det er så bra at du deler personlige sider ved deg, dette gjør deg til en utrolig bra blogger og ikke minst et bra forbilde. Du virker som en utrolig sterk jente, skulle faktisk ønske at jeg var venninna de.

    20. Tusen takk sophie elise! Jeg har venner, mange gode og nærme også! Men jeg kjenner på det å gå på skolen med folk man har gått med i så mange år og ikke vite en ting om dem. For de fleste er så innelukket og noen tror jo de regjerer skolen. Jeg har det bra, absolutt. Men det gjør meg så glad at du skriver dette innlegget.
      Du ser på deg selv kanskje ikke som et forbilde, men for meg er du det. Du sier meningene dine, har gode godeholdninger om miljø og dyr, er vegetarianer, hjelper andre gjennom bloggen gjennom innlegg som dette, lyser opp hverdagen med humoristiske innlegg, der du faktisk viser en ikke så glamorøs side av deg selv, til tross for at du så og si alltid ser smashig ut. Du har en fantastisk personlighet og virker veldig do en to earth. Jeg kunne utdypet det enda mer..(geeez) men jeg tror du forsto poenget mitt… du fortjener alt bra

    21. Står i stor respekt til deg! Du er min store inspirasjon, håper jeg en dag kan bli like bra som deg!

    22. Nå renner det tårer! Du er fantastisk Sophie. Tror alle vi setter såå stor pris på sånne innlegg, jeg er i en helt forjævlig periode nå, er rundt masse mennesker på skolen (1vgs) men likevel føler jeg meg alene. Jeg hører stemmer i hodet “hater meg selv, hater meg selv”. Det er helt sykt. Situasjonen hjemme, depresjon.. Likevel er jeg rundt folk, med tanker rundt hvor mye jeg hater meg selv. Takk for dette innlegget, håpet er tilbake. Jeg MÅ komme meg gjennom dette. Tusentakk, loveu!!

    23. Sofie, jeg digger deg. Jeg kjenner meg igjen. Min historie er ikke lik. Jeg hadde venner. Men var likevel en taper. Jeg var hun nerden. Plutselig satt jeg der tre år gjennom hele videregående og hadde ingen å være med i helgene. Jeg satt hjemme med ostepopp og cola, mens min bror som er like gammel som meg ble kjørt på fest av min mor. “Kan du ikke ta Mia med deg da?” spurte mamma broren min – tenk så bekymret hun må ha vært for å si til sin sønn at han må ta sin 16år gamle tvillingsøster ut for å drikke. Jeg forsøkte alltid å få folk til å finne på noe med meg, men det virket som om de bare ville være med meg på skolen. Vi var bare med hverandre for at vi ikke skulle være alene der. Men med en gang skoledagen var over, så var jeg nettopp det – alene.

    24. Du er ett forbilde, du gir mange mennesker livsgnist og du gir oss styrke til å ikke gi seg og kjempe videre for å oppnå målsettingene sine og gjøre drømmer til virkelighet! <3 På en måte er du faktisk en heltinne for mange mennesker! Tusen takk for ett sterkt og vakkert innlegg <3 Du fortjener så sinnsykt den sukssessen du har klart å oppnå i livet ditt og jeg gleder meg til å høre videre om dine drømmer og håp om framtiden, jeg vet at du vil oppnå til og med enda mere enn det du allerede har klart å oppnå!

    25. jeg kan ikke være mer ening med deg, enn det jeg er nå!!
      Hadde en periode i livet der jeg ikke ville leve lenger og alt jeg levde for var det lille håpet som noen ganger dukket opp.
      Nå sitter jeg her tre år senere med verdens nydeligste unge i armene mine.
      Jeg gikk fra å være selvskader, psykisk utslitt og det å være innlagt på psykriatisk institusjon, til å bygge meg selv opp igjen med håpet mitt. Noe som førte til en kjæreste og deretter å være mamma til verdens finest gutt!
      Livet kan virkelig snu! Når jeg ser tilbake føler jeg meg dum som trudde det aldri ville bli bra igjen!
      Håper virkelig andre som sliter, skjønner det at når livet er i helvete, må man bare gå igjennom det, for det finnes så mye fint utenfor helvete og en framtid som bare venter på deg til å komme dit <3

    26. Flott skrevet Sophie – får klump i halsen av det du har opplevd, og hvordan det påvirket deg i ettertiden. Takk for at du deler – du er en knalljente!

    27. Det er så godt å vite at det er andre som også har det sånn! Eller har hatt, og kommet seg gjennom det. Det betyr at alle kan! 🙂

    28. hei 🙂
      Sitter ofte og leser kommentarene du får på bloggen. Allerede blandt de første kommentarene du får på innleggene dine kommer det negative ting angående utseende ditt eller meningene dine. Så kommer enn til et innlegg som dette, og de som tidligere har kommet med stygge kommentarer, har blitt stumme. Ikke en stygg kommentar har det kommet når jeg kommenterer dette! De blir stumme, fordi de innser (ihvertfall for en liten stund) hvor mye sterkere du er enn de.
      Stå på, Sophie! Du er super.
      Klem fra meg

    29. WOW! For et utrolig fint innlegg! Du er, og har vært like sterk som alle andre som har vært eller er i den situasjon! 🙂

    30. Ingen i hele verden fortjener dette – utenom dem som selv mobber.
      Tusen takl til deg som også deler, det var fint å lese ❤️

    31. Dette innlegget var utrolig godt å lese akkurat nå, for akkurat nå er jeg utrolig langt nede og har masse å tenke på. Når barneskolen nærmet seg slutten fikk jeg en utrolig angst for å få oppmerksomhet, jeg klarte ikke at andre så på meg på noen måte. Jeg har alltid vært tidlig ute med alt, og var veldig høy, hadde masse former, og var den første i klassen som fikk mensen. Ikke kult i det hele tatt. Jeg skulket fremføringer, timer og avtaler for å slippe den vonde oppmerksomheten som jeg hatet over alt. Så kom ungdomsskolen, og jeg var det lette offeret. Ett par venninner, men resten gikk i mot meg og hengte meg ut foran hele skolen. Var så utrolig redd for å dra på skolen at jeg hadde så masse fravær at det var rett før jeg måtte gå om igjen. Vgs kom, og jeg trivdes kjempegodt! Gikk på en skole hvor jeg måtte ta tog 30 min hver vei, og møtte masse nye folk. Vg2 kom og jeg møtte ‘gutten i mitt liv’, som viste seg at skulle ødelegge meg… Jeg endtr opp med 100 fraværsdager, og startet vg3 med å måtte ta opp fag. Måtte bytte skole for jeg var livredd for å dra tilbake… Begynte på en privatskole hvor jeg forventet hjelp fra lærerene, ettersom det kostet meg 15 000kr å gå der i ett år. Fikk ikke så masse hjelp av skolen, klassen min hatet meg, og jeg hatet klassen min. Ikke så lett for en 18 åring å stå helt alene på en liten skole med bare 60 elever, når alle minus kjæresten din går i mot deg. ‘Loneren’ var kallenavnet mitt. Når russetiden kom fikk jeg russenavnet ‘*et navn* #2’ fordi jeg ‘liknet på en lærer’, tenk at det var det beste de kunne komme på… Skuffende, og jeg fikk en skikkelig følelse av at alle hatet meg igjen.. Det har ikke vært en lett vei, jeg står her som 19 åring, har en eneste venn, og kan ikke huske sist jeg ble bedt med på noe.. Jeg er alene hele tiden, og uansett hvor hardt jeg prøver så er det ingen som vil være med meg.. Til tross for at jeg før 7 klasse var venn med alle. Livet er ikke en dans på roser, og selv om hver dag er et slit, så har jeg i det minste en liten jobb å gå til hvor jeg jobber med barn, og dette er det eneste givende i livet mitt, sett bort i fra kjæreste, min fantastiske familie, og ikke minst dyrene mine. Takk for et flott innlegg, det er så godt å kjenne seg igjen i ting å vite at man aldri er alene!

    32. Igjen viser du hvilken omsorgsfull og reflektert jente du er. Dette har en appell til så altfor, altfor mange og det varmer hjertet mitt at du kan åpne deg og være sårbar nok til å strekke ut en hjelpende hånd til andre. Smiler fra øre til øre etter å ha lest dette! Vikelig beundringsverdig 🙂 håper du har det fantastisk, det fortjener du <3

    33. Tusen takk, det får meg til å se fremover, noen ganger orker jeg bare ikke mer. Klarer nesten ikke å stå opp, gråter, lysten til å gå på skolen, psykisk sliten. Jeg er normal, det er ingenting galt med meg tror mange, men.. Takk <3

    34. Kjenner meg så godt igjen og det er det nok veldig mange som gjør! Du er sterk sophie, fortsett med det

    35. Kjente meg virkelig godt igjen. Jeg er den jenta som ble valgt sist, som ikke fikk pupper og ikke mensen. Jeg var den som måtte gå med læreren og dette gjaldt ikke bare på skoen. Jeg var et mobbeoffer og ei jente som ville ta livet mitt. Tusen takk Sophie!

    36. Dette var så bra skrevet! Du er så tøff og modig som deler dette med andre, slik at de også har et håp. Du er et lys for andre, mange ser opp til deg! Stå på videre. Du er helt RÅÅ 🙂

    37. Noen klarer å legge pubertetsproblematikken bak seg, andre blir besatt av hevn og bygger livet sitt på å ta igjen.
      Forgive and forget, sier nå jeg. Det andre er ikke sunt i lengden.

    38. Respekt! Du er ikke noe annet enn en fantastisk person! Ble helt rørt og stum.. Stå på sophie elise, du er mitt forbilde 🙂 takk for at personer som deg finns her i verden!

    39. Dette var virkelig fint å lese! Respekt til deg, og dette ga et håp for meg også, det du skriver om skolen og det med å ha ingen å sikte til ingen venner, der har jeg også vært.. Grusomt. Men virkelig respekt til deg som er kjent og så pen og at alt virker så perfekt, at du kan skrive sånn personlige opplevelser liker jeg veldig godt! Forsett med det!

    40. “Noen klarer å legge pubertetsproblematikken bak seg, andre blir besatt av hevn og bygger livet sitt på å ta igjen”, skriver en i en kommentar. Om du mener at Sophie er hevngjerrig, så er jeg ikke så sikker på det. Egentlig er det veldig greit at hun skriver det hun gjør, og forteller hvordan oppveksten var. Kanskje det er en solid tankevekker for de som mobber?

    41. Utrolig sterkt å lese. Jeg fikk faktisk tårer i øynene. Jeg er så glad for at sånne som deg står frem med sine historier. Hvis jeg hadde en som deg til å se opp til på den alderen ville jeg kanskje vært mer sikker på meg selv og mindre bekymret for hva alle andre mente.

    42. Det at du skriver dette, at det kommer fra deg, tror jeg har mye bedre påvirkning på å gjøre mobbere svakere enn hvilken som helst skole/regjeringskampanje mot mobbing. Supert Sophie Elise, jeg vet at mange trenger akkurat dette innlegget nå <3

    43. Du er et så vakkert menneske Sophie, og et stort forbilde for meg. Så sterkt og bra innlegg som kan hjelpe veldig mange med å holde motet oppe, og ikke gi opp! Det hjalp ihvertfall meg <3

    44. Du setter virkelig ord på følelser. Jeg synes du er et forbilde for mange av leserne dine. De som dømmer deg for hva du har gjort med puppene eller leppene er noen idioter, for de vet ikke hvor fantastisk og ikke minst flink du er!

    45. Nåkka av det beste eg har lest. Denna historia bør brukes i undervisning på skolen.
      Godt å se et positivt kommentarfelt i tillegg, herregud det fortjene du virkelig!

    46. Enda en aav de gode grunnan til at du e min favoritt blogger <3 Blir helt jævlig irritert på de som hveeer gang går inn på bloggen din, ser på bildene, for så å dømme deg.

    47. Bjørg
      02.10.2014 kl.00:46
      “Noen klarer å legge pubertetsproblematikken bak seg, andre blir besatt av hevn og bygger livet sitt på å ta igjen”, skriver en i en kommentar. Om du mener at Sophie er hevngjerrig, så er jeg ikke så sikker på det. Egentlig er det veldig greit at hun skriver det hun gjør, og forteller hvordan oppveksten var. Kanskje det er en solid tankevekker for de som mobber?
      Jeg vet ikke om det er så bra at du, Sophie , skriver det du gjør, jeg leser det som en bekreftelse på at mobberne har fått en evigvarende makt over deg. Tittelen “Den som ler sist” tyder på at alt for stor del av livet dreier seg om å å “ta igjen”. Da er det bedre å “forgive and forget”.

    48. Rørt, stum og alt på engang. Liker bloggen din mer og mer! Jeg har vært begge deler.. Jenta i klassen med masse venner og var med på alt, helt til siste året på vgs. Aldri følt meg mer alene enn det jeg gjorde det året. Hadde ingen i klassen, men heldigvis litt på utsiden. Hatet fritimene fordi som du sier jeg visste ikke hvor/hvem jeg skulle være med. Idag er det snart et halvt år siden det skoleåret var over og jeg er glad jeg har kjent på de følelsene fordi nå ser jeg mye bedere de rundt meg som alltid sitter alene og jeg er flinkere på å ta intiativ. Stå på, du er så flink! 🙂

    49. Hvordan tror du jenta du mobbet har det nå? Hvordan tror du det er for henne å se deg over alt? På tv, på internett, i avisen. Hvordan tror du det er for henne å se deg som en “vinner”, som du kaller deg selv for? Tror du hun er større enn deg? Tror du hun har det bedre enn deg?
      Livet er ikke rettferdig, og dessverre er det noen som må se mobberne sine komme seg opp og frem her i livet mens de selv enda sliter med å finne seg jobb og tjene til livets opphold. Noen må se mobberne sine bli priset som flotte, omsorgsfulle, snille mennesker, mens de selv knapt blir lagt merke til. Og det må de dessverre bare leve med.
      Dessuten handler ikke livet om å ha mest penger, best jobb, flest venner. Det handler ikke om storhetstiden, det handler ikke om den populariteten du ennå jager. For å bli en vinner må man være fornøyd med seg selv og gjøre det beste ut av livet. Står han som mobbet deg på stedet hvil? Da er det kanskje fordi han trives der han er. Og det gjør ikke han til en taper, det gjør han faktisk til en vinner. Du får bare ikke ta del i livet hans på en måte som lar deg se det.
      Tror innlegget var ment varmt og inspirerende for de som er i den situasjonen du selv har vært i. Men du er ikke i nærheten så reflektert som du selv skal ha det til.

    50. det gjør meg vondt å vite hvordan du hadde det, at jenta på bildet over her, ikke er en glad 13 åring, men en 13 år gammel jente som har det vondt. Jeg får lyst til å gå inn i bildet å gi den jenta en klem, å si at alt skal ordne seg. Jeg er så glad for at du føler du har det fint, det fortjener du virkelig! Aldri aldri glem det! 🙂

    51. Dette er grunnen til at jeg leser bloggen din hver eneste dag. Du er en fantastisk person. og jeg kjente meg igjen i hvert eneste ord. Aldri stopp å være deg!
      Jeg hadde også en forferdelig tid på barne og ungdomskolen, samt vidregående. Der jeg ble mobbet hele tiden, spiste lunsjen min på do og aldri turte å fortelle noen om det. Nå bor jeg i London, jobber med musikken min og har det så mye bedre enn mange av de andre mobberne har det. Dette innlegget traff meg mitt i hjerte, tusen takk! klemmer fra leser fra London

    52. Nå føler jeg meg bare helt stum og veldig rørt! Dette var utrolig bra og sterkt gjort av deg å dele på bloggen, Sophie Elise! Virkelig tappert, fint og fælt på samme tid <3

    53. Kjære søte, snille og gode Sophie. Tusen takk ❤️Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal skrive, men det er godt å vite at man ikke er alene. Jeg har slitt og sliter fremdeles enormt psykisk, og jeg har dager der jeg bare har lyst til å grave meg ned i jorda og aldri komme tilbake igjen. Jeg droppet ut av vgs ifjor, rett og slett fordi at jeg ikke taklet presset. Jeg taklet ikke å stå opp om morgenen, putte på et falskt smil og late som om jeg hadde det bra, når jeg var så langt nede på bunnen som det går an å komme. Jeg taklet ikke alle tankene som florerte i hodet mitt – tanker om at jeg aldri vil være bra nok for noen, og at verden hadde vært et bedre sted uten meg. Akkurat nå føles det som om jeg står på stedet hvil – jeg er ikke død men jeg kan heller ikke si at jeg lever, for det gjør jeg ikke. Hver dag er en kamp, og jeg vet ikke hvor mye lengre jeg vil klare å holde ut. Jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe, men det er lettere sagt enn gjort. Det føles ut som om livet straffer meg for noe jeg aldri gjorde. Den følelsen unner jeg ingen, for den er helt jævlig.
      Dette ble sikkert veldig rotete, men det er godt å høre at du har det bra og at du er lykkelig. Har fulgt deg helt siden du startet å blogge, og jeg må bare si at du har vokst mye på den tiden. Ønsker deg alt godt ❤️ – Fast leser

    54. Kjempe flott innlegg! Men du har jo sagt tidligere at du er barndomsvenninner med blant annet Anne-Sofie og Stine-Mari, hvor var de når du gikk gjennom dette?

    55. Hei! Jeg må si at du er en fantastisk jente! Jeg ser opp til deg! Du hjelper på en måte meg til å klare hverdagen. Jeg hadde det akkurat som deg når jeg var yngre. Jeg takker deg så inderlig for alt sammen! Du fortjener alt det gode, bloggen din er best, du ruler.
      Klem http://www.sussys.blogg.no

    56. Til dere som kritiserer dette innlegget:
      Jeg syntes synd på dere. At dere faktisk må sette dere ned å tenkte igjennom en ufin kommentar dere skal poste for å være ekle. Dere har ikke lært mye i livet enda. Men slapp av, på et punkt i livet vil dere lære. Peace out!
      Til Sophie:
      Sophie, du er flott uansett hva! Et fint, fint menneske <3 Håper at du får en herlig dag med dine kjære pusekatter, og med din kjære Robin! Lev livet, vær lykkelig! Du har all grunn til det.

    57. Åh herregud, Sophie. Første gang jeg griner av å lese et innlegg her på bloggen din. Du har blitt ei så fantastisk jente siden jeg fulgte med da du startet bloggen din her! Greit jeg har vært skeptisk pga av forandring og sånt selvførgelig dømmer jeg, jeg er jo et menneske, men dette, DETTE er toppen av kransekaka. Fy faen, Sophie. Jeg er så jævla stolt av deg. “Be the change”. Du er på god vei! Heier fremdeles på deg videre og gleder meg til å fortsette å lese bloggen. You go girl! <3

    58. “Don’t ruin a good today, by thinking about a bad yesterday.”
      Bra du er åpen og deler erfaringer og dårlig minner. Vært der selv, men er som du sier – tilslutt er det mobberne som blir taperne. Og jeg hadde ikke vært her jeg er nå uten all den negativiteten tidligere. På en måte er jeg glad alt har gått som det har gått. Det som ikke dreper deg, gjør deg faktisk sterkere! 🙂
      Karma <3

    59. Herregud. Jeg tror jeg elsker deg,for et fantastisk menneske du er! Du virker så sterk. Jeg gikk gjennom alt det samme som deg, nesten. Var som å lese en beskrivelse av mitt eget liv. Men du er sterkere enn meg. Jeg har depresjoner og sosial angst nå, i en alder av 21 år. Så DU er et av mine forbilder, som har klart deg så FORBANNA bra. Som klarte å vise folk fingeren. Som “tok” igjen. Wow. Skulle virkelig ønske jeg kunne møtt deg, vært din venn. Er det noe jeg føler meg, så er det å føle meg alene. Jeg leser bloggen din, hver dag. Blir nesten irritert når du ikke blogger, fordi jeg er så avhengig. Når du kommer med slike innlegg, blir jeg så rørt. Kjente meg sånn igjen i det du skrev at tårene rant. Du er et av mine forbilder. Virkelig. Du er. Sterk.

    60. Jeg får vondt av å lese at du har hatt det så vondt. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. I dag har jeg funnet tryggheten og har en datter. Det hadde ikke gjort meg noe om min datter leste din blogg, slik jeg har sett noen mødre skrive. Det er absolutt ikke noe galt i å ta tak i noe man er misfornøyd med, for så å vise frem hvor fornøyd man er med det man har utført. Du er sterk og fin. Vi er veldig forskjellige, men likevel vil jeg applaudere deg for både den du har vært og den du har blitt.

    61. Fint innlegg:) men du sier at det ikke plager deg å få stygge kommentarer. Det gjør det ingenting.. Men det er jo stygge kommentarer fra leserne dine som får deg til å operere deg.. Det har du selv sagt.. Og da vil jeg påstå at det plager deg noe grenseløst. Det er jo ikke greit at det skal være slik!
      Slapp av og nyt livet!:)

    62. Føler for å gi deg en gigantisk klem Sophie! Føler slike innlegg kan hjelpe mange barn og unge som leser bloggen din. Også flott at du gir et slik perspektiv av bloggingen.
      Men er ikke bestandig slik at mobberne lever i intet etterpå, faktisk har mine mobbere et veldig “perfekt” liv men likevel føler jeg at jeg kan heve meg enda mer over dem etter mine opplevelser på barneskole og delvis ungdomsskolen, jeg føler jeg har oppnådd noe i livet og er enda på tur til å oppnå mine drømmer, som jeg vil si er veldig store! Men enda sitter jeg igjen med mer arr en fine opplevelser, feks en spiseforstyrrelse jeg måtte slite med å som ødela en tid som egentlig skal være fantastisk! (graviditets tiden). Og dager jeg får angst av ingenting. Likevel føler jeg at ute blant folk har jeg seiret, for nå er jeg alltid meg selv og stolt av det, attitude 😉

    63. Utrolig sterkt å lese, får lyst til å gi deg en stor klem! Kjenner meg igjen i noe av det du skriver, hadde en periode på ungdomsskolen da jeg ble utfryst av alle jentene i klassen og slet når vi skulle jobbe i grupper som vi valgte selv(det verste jeg visste). Dette har heldigvis gått over, nå går jeg sisteåret på VGS og har det veldig fint!

    64. Hele innlegget høres ut som min opplevelse av 10-klasse og barneskolen!
      Men du burde ikke fokusere på “hevn” og “hvem som er bedre”.. ja jeg følger med på hvor mine mobbere er i livet.. og jeg vet nå at gutten som mobbet meg gjorde det fordi han var et forvirret barn som i 20-årene kom ut av skapet, var det vondt for meg? ja, absolutt, var livredd! Men jeg tror han også hadde det grusomt..
      jeg ønsker ikke mobberne noe vondt, ei noe godt egentlig.. jeg ønsker de ingenting, for hvorfor skal jeg kaste bort ønsker på de!?
      Jeg anser ikke der jeg er som bedre enn andre, jeg er der jeg er, de er der de er, og du er der du er! Det er viktig å ikke bli for høy på seg selv og sin egen situasjon

    65. Fint innlegg 🙂 Er dessverre og en av de i verden som ikke har hatt det så bra på skolen. Den dag i dag er jeg 24 år, funnet mannen i mitt liv og fått et barn med han. Drømmejobben har jeg dessverre ikke fått, men håper den kommer etterhvert 🙂

    66. Fint innlegg Sophie! Du treffer mange med dette, inkludert meg. Ungdomsskolen var en forferdelig tid for meg og. Men jeg og kom meg igjennom det. Flott at du deler så mye! <3

    67. Fortsett med å hold hodet hevet over alt og alle 🙂 Karma gir oss det vi fortjener og vi som har hatt det tungt, vil triumfere til slutt!

    68. Jeg pleier aldri å kommentere blogginnlegg, men følte dette var det rette innlegget å kommentere. Utrolig bra skrevet! Du er en god person, Sophie 🙂

    69. Sitter på bussen, tårer i ögonen. Du är en naturbegåvning med ditt sätt att sätta ord på dina tankar. Jättefint inlägg som jag tror kommer att hjälpa många igenom en hemsk dag. Du borde skriva mer sådant här, äkta, rätt i från hjärtat… Det är då man verkligen ser vem du är.
      Ha en fin dag!

    70. Dette var meget sterk lesning. Flott og rørende skrevet. Tror det betyr mye for enkelte der ute, at nettopp DU deler dette. Respekt for deg, og måtte hell og lykke følge deg resten av livet. Det er vel fortjent.

    71. utrolig inspirerende og bra innlegg! Innlegg som dette som nok en gang beviser at du er Norges beste blogger!

    72. Wooow! Kjenner meg så jævlig igjen, men har ikke troa på at live vil bli bedre, det blir jo bare jævligere å jævligere for hver dag som går… mens andre virker som de har det bare bedre å bedre…
      Du er ett helt utrolig menneske, å dette er en ting jeg virkelig ser opp til! Stå på videre ❤

    73. Bra Skrevet Sophie! Jeg har vært der selv – men kom til en fantastisk gjeng og ny plass da jeg startet på VGS, og takk gud for det. Jeg ble utestengt av alle siste året på ungdomsskolen, og det var det året broren min hadde tatt livet sitt. Årene før ble jeg stengt ute og plaga av drittunger som ikke lever på annet enn trygd den dag i dag også. Det som er enda bedre for meg, er at hun som var mest lavmål i klassen min, som fikk alle imot meg er faktisk, som du sier – en taper i dag. Og på mange måter så fryder det meg.
      Da jeg startet på Vg1 så kom jeg i klasse med ei jente som var alene den første dagen. Ikke snakket hun noe sæli, hun var ganske kraftig – men jeg gikk bort til henne, og allerede første dag snakket vi som at vi hadde kjent hverandre i en hel evighet. Vi ble også bestevenner og hun ble med på ting. Hun som aldri var ute blandt folk, ble med på fester, besøk og ting hun aldri hadde gjort før. Nå er hun super slank og kjempe vakker. Så mobberne som hadde plaget henne ser forhåpentligvis nå hvor dumt det var å henge henne ut og gi henne angst.
      Men du er ett forbilde for mange! Det er allefall sikkert.

    74. Kjære søte Sophie! Jeg har bodd en god del av livet mitt i Harstad og opplevd akkurat det du skriver om. Min opplevelse er at ungdomsmiljøet i Harstad er knalltøft, hardt og til tider grusomt. Jeg følte at jeg fikk livet mitt tilbake når jeg flyttet der fra. Og aldri om jeg flytter tilbake.

    75. Herregud, for et fantastisk innlegg!
      Kjenner meg veldig godt igjen, hadde det sånn store deler av ungdomsskolen…..
      Det å bli kjørt til skolen, for så å gå hjem igjen fordi du har det helt jævlig der….. Uff!
      Heldigvis har det også snudd helt for meg og livet er veldig bra nå 🙂
      Liker deg veldig godt Sophie,og elsker bloggen din!!! nå gleder jeg meg til å se deg på god morgen Norge:D

    76. Du er en inspirasjon, jeg prøver og ha en liten blogg men folk sender så mye stygge meldinger og jeg har snudd spørsmålet rundt så det plutselig handler om dem.
      Kjenner at je mister alt motet egentlig.
      Mem du er virkelig en inspirasjon for alle og je vet hvordan barndom med mobbing er 🙁

    77. Helt enig med deg jeg også har hatt motgang hele livet. Ingen penger, levde på havregryn i 1 år. Har blitt mobbet i alle år. Men nå sitter jeg her med en fantastisk kjæreste, lille vakre sønnen min. Stort hus å 2 biler og er lykkelig. Motgang gir medgang. Og svakhet gir styrke. Er ikke lei meg for alt som er skjedd er bare glad<3 å du er en av de vakreste sterkeste menneskene jeg vet om. Du er super sterk<3 stå på. Tror du er den eneste bloggeren som faktisk bryr deg om leserene dine på ordentlig

    78. Synes det du skrev helt i begynnelsen kan oppfattes litt urettferdig. (Jeg synes bloggere som legger seg ned og griner for stygge kommentarer er heldige, for de kan ikke ha opplevd mye kjipt.)
      Stygge kommentarer kan såre ekstra mye når man _har_ opplevd mye kjipt, men ikke har hatt sjansen til å bygge seg opp igjen. Det sier seg vel selv at en stygg kommentar sårer ekstra mye hvis man er alvorlig deprimert.
      Bortsettfra det så likte jeg innlegget ditt veldig godt. 🙂 Liker når du skriver litt lengre og personlige innlegg på bloggen.

    79. Det er disse innleggende som gjør bloggen din unik, Sophie! Det at du deler personlige historier om deg selv, og åpner deg opp til bloggleserene, gjør at du skiller deg ut fra mange av de andre toppbloggerne som bare skriver om mat og trening.
      Du inspirerer både små og eldre jenter ved å skrive slike innlegg, og det er fantastisk!! Stå på :))

    80. Dette er det mest ovenpå shiten jeg har sett fra deg til nå. Jada du pakker det fint inn i en story om ditt oh så triste liv. Men egentlig så peker du bare finger og prøver å heve deg over alle “taperne”. Det er stygt, og du eier ikke eleganse. Verken utseendemessig eller i væremåte. For oss med mer en tre hjerneceller er det meget enkelt å lese mellom linjene her.

    81. VEldig bra skrevet! Fikk frysninger. Tusen takk, fikk troa på meg s elv og masse ny og god motivasjon til å fortsette! Stå på

    82. Hei! Jeg pleier aldri å kommentere på blogger, og jeg tror jeg aldri noen gang har kommentert noe på bloggen din før. Men nå må jeg bare legge igjen en kommentar, fordi jeg satt igjen med frysninger og tårer i øyekroken etter å ha lest dette innlegget. FY SØREN, du er RÅ! Det er så SANT det du sier, og jeg er så enig!! For det er ikke det at de negative kommentarene en blogger mottar, ikke kan ødelegge vedkommende. Men denne personen kan jo bokstavlig talt komme seg ut av det NÅR SOM HELST. Slette kommentarer, stenge kommentarfeltet, og ikke minst SLUTTE å blogge. Det kan ikke en person som blir mobbet på ungdomsskolen. Hun eller han kan ikke bare slette mobberne, skolen, de stygge ordene eller de fysiske smertene. Jeg synes dette innlegget var utrolig bra, fordi det er så sant. Og jeg beundrer deg så til de grader, fordi du er så tøff. Stå på videre! <3 <3

    83. åååå ble så rørt av og lese dette, har gått igjennom akkurat det samme som deg Stå på du er mitt største forbilde ! <3

    84. Hei! Har aldri kommentert noe på bloggen din før, men måtte faktisk gjøre det nå. Dette innlegget gav meg frysninger og tårer i øynene..og du er fantastisk inspirerende. Jeg har ikke hatt det slik du beskriver, men kan relatere meg veldig til de følelsene du hadde. Det tror jeg samtlige kan, mobbet eller ikke, for presset om å være “inne” er så stort. Du overrasker meg stadig på en positiv måte, og viser nye sider av deg selv. Du er virkelig flink til det du driver med, og fortsett med å være et forbilde for mange, for det er du. Wow! Måtte bare si noe idag, slik at du vet at det fins mange av oss som ønsker deg alt godt, selv om vi ikke kommenterer så ofte! Ha en fantastisk dag!

    85. Kjempe fint innlegg❤️ er kjempe fan av deg du er en av mine forbilder💖 Du er så pen og så snill mot alle💕💖😍😘❤️💓💘

    86. Dette må være ett av dine beste innlegg sophie. Men desverre så var du bare jævlig heldig med bloggen, og de er få som kommer seg dit du er :/

    87. Jeg er voksen dame som ikke har lest bloggen din før, selv om jeg har boltret meg i bloggsfæren i mange år. Mine fordommer (!) mot platinableiket hår og tendenser til trutmunn, har gjort at jeg glatt har hoppet over din blogg. Naturlig nok siden jeg er “en gammel kjerring” på snart 50. 😉 Men i morges gikk jeg forbi en tv… (ikke mitt) og ble sittende å se og ikke minst høre på deg. Jeg tenkte denne jenta må være utrolig sterk som greier å stå i offentlighetens lys så “konstant”, og allikevel har hun bevart vett og forstand. Så gikk jeg hit og leste innlegget over. Jeg ser at du har kommet frem til noen sunne refleksjoner om de som mobber. Ikke bittert, men realistisk, om deres usikkerhet og avhengighet av sine gjenger, for å oppnå den begrensede makten de så sårt trenger, for å føle at de har posisjon og verdi som mennesker. Jeg skriver denne kommentaren fordi jeg har lyst til å heie på deg! Jeg har lyst å si:Fortsett med å gjøre det du brenner for, og drit i stemmene fra de misunnelige. De vil alltid være der, i en eller annen form har jeg funnet ut. Det som betyr noe, er om vi (alle mennesker) gjør det vi tror på selv, og det vi selv finner morsomt og meningsfullt. La hylekoret ule, de har ikke annet fore, og det eneste de oppnår er lyden av seg selv. Sender deg en diger klem og ønsker deg masse lykke til videre!

    88. Tusen takk! Det er innlegg som dette som får meg til å forstå hvor sinnsykt sterk og fantastisk du er! Slik som det er nå i mitt lille ubetydelige liv, føler jeg at jeg er alltid nr to,tre eller fire. Blir aldri spurt først om å finne på noe. Er alltid et sånn tredje eller fjerde valg. Vet at det er mange der ute som har det sykt mye verre enn meg. MMendet føles bare så sykt digg å bare få det ut. Selvom ingen leser dette eller noe. Familien min har ikke råd til de dyreste og flåtteste feriene. Og jeg har heller ikke råd til alt det kule tøyet til tusner av kroner. Men hva så!? Jeg må bare være glad så lenge jeg har mat å spise. Jeg har folk som er glad i meg. To gode venner og det jeg ellers virkelig trenger.
      Men igjen. Tusen takk Sophie! Det er dette som gir meg motivasjon!♥ Stor fan! Stå på!

    89. “Mobbere er tapere”, sier du som selv er en av dem.
      Det må være jævli slitsomt å gjøre alt det du gjør, bare for å vise “Hvem som ler sist”.
      Jeg ser at tilhengerskaren din er på samme nivå som deg, og det skremmer meg at det faktisk er så mange som er så lite reflekterte.

    90. Har dere tenkt over at det faktisk går an å filtrere bort stygge kommentarer? Fotballfrue gjør det. Står ganske respekt av Sophie som tør å la kommentarfeltet stå åpent.
      Så kommer det et sånt innlegg fra henne, om tanker og opplevelser fra fortiden, helt personlig, og ALLIKEVEL klarer noen å spy opp frekke og ekle kommentarer. Herregud så tøffe dere er..! Og tenk, selv om dere hater SE såå mye, så bruker dere tid på å lese bloggen hennes, og i tillegg skrive disse kommentarene….
      Dere er til å spy av! Håper foreldrene deres er stolte..
      Sophie: du er tøff! Skjønner godt at du har behov for å føle deg bedre enn de, og det fortjener du også! <3

    91. Et utrolig dypt og fint innlegg. Jeg kjenner mer veldig mye igjen, har opplevd/opplever d meste over. Er der alltid for deg

    92. Jeg synes du er en supersøt og sjarmerende jente. Jeg kjenner jeg blir provosert når jeg leser og hører de stygge tingene som blir sagt om deg. Folk er virkelig ikke godt oppdratt..
      Men jeg har et spørsmål.. Hvor kommer hele den jentegjengen din fra Harstad fra hvis du ble mobbet og utestengt så lenge?
      Ble dere bare plutselig venner alle sammen? Det må jo ha vært veldig vanskelig for deg å slippe noen inn i livet ditt etter alt som har skjedd..
      Du skal hvertfall vite at det er mange som beundrer deg for den personen du har klart å bli. Sterk er du:)

    93. HOVEFESTIVALEN SKAL LEGGES NED!
      Du finner mer info om det på Agderposten.no
      Jeg er utrolig deppa akk nå.. Gledet meg helt sykt til neste år.. 🙁

    94. Ser mange skriver her at de ikke får det bedre, men bare verre med seg selv. Jeg har bare en ting å si: STOL PÅ DERE SELV, å se hvor fint dere kan få det 🙂 Utsett dere for ting dere synes er skumle – som å møte nye folk (noen synes dett er skummelt) 🙂

    95. Tusen, tusen takk Sophie, for at du gir en stemme til oss “tapere”. Du aner ikke hvor glad jeg er for at du tør. Har selv vært helt der nede hvor livet bare har vært en byrde, uten venner og ingen som har hørt meg og tatt meg alvorlig når jeg har prøvd å fortelle at jeg slet.
      Men nå sitter jeg her i den nye leiligheten, med verdens beste venner rundt meg, gleder meg til at kjæresten min skal komme hjem fra jobb, og vet hva jeg vil her i livet. Jeg vil hjelpe sånne som oss til å komme seg på beina igjen.
      Og det er det du også gjør ved å skrive sånne innlegg. Kan ikke få takka deg nok <3
      Hvis jeg ser deg i Oslo til helga tror jeg at jeg kommer til å begynne å grine, haha... Håper du skal på NOAHs markering for dyrepoliti, så jeg får takka deg personlig!

    96. Herregud Sophie, hvor lenge skal du leve av å ha vært et mobbeoffer? Jeg synes det er ganske patetisk at du livnærer deg på noe som ødelegger så mange liv hver dag. Det verste er at du faktisk lot mobberne vinne. Har du noen gang tenkt på hvorfor du hele tiden prøver å tilpasse deg trendene og tar plastiske operasjoner i hue og ræva? Kan det ha noe med at du aldri føler deg tilpass og konstant prøver å please alle rundt deg? Du var så søt når du var liten, men nå ser det ut som det kun er igjen plastikk.

    97. Sterke ord!!! Jeg har opplevd slikt selv. ALt ble verre og verre hele tiden. Barneskolen var jeg den “rare” jenta som ikke ble forstått.. Hadde aldri noen å være med. Storesøstra mi måtte passe på meg. Jeg måtte leke med hun, for ellers gikk jeg alene. Kan tenke meg at det var ikke alltid like gøy for hun, 2 år eldre enn meg og jeg var sååååå barnslig. You get it!
      Fikk daglig beskjed “Nei, du kan ikke være med oss! Nei, vi vil ikke være med deg! Finn noen andre å være med! Vi vil ikke ha deg på laget vårt!”
      Det var daglige beskjeder. I 9 klasse var jeg konstant mobba. HVER DAG ble jeg baksnakka og sendt blikk til. Menneskene rundt meg gav meg angst. Jeg klarte ikke komme på skolen til slutt.
      Men nå, har jeg flytta langt vekk! Vekk fra alle. OG første gang på alt for mange år er jeg lykkelig 🙂

    98. “Dette er det mest ovenpå shiten jeg har sett fra deg til nå. Jada du pakker det fint inn i en story om ditt oh så triste liv. Men egentlig så peker du bare finger og prøver å heve deg over alle “taperne”. Det er stygt, og du eier ikke eleganse. Verken utseendemessig eller i væremåte. For oss med mer en tre hjerneceller er det meget enkelt å lese mellom linjene her.”
      Ironisk much at denne personen som mener at DU er ovenpå sier at hun/han er smartere enn deg? Hmm.
      Og til de som blir provosert av at Sofie er hevngjerrig: Dette er den attituden mobberne skaper hos de som blir mobbet. La hun få være det en stund. Jeg er enig i at det er en destruktiv og umoden måte å takle det på. Men snart kommer hun sikkert til å komme seg over det, det tar bare litt tid. Hun ble tross alt mobbet i flere år.
      Gleder meg å se at det er så mye positive kommentarer her, håper det fortsetter!

    99. Sophie, du er et herlig menneske tvers igjennom. Og det å høre at du har hatt det sånn gjør meg trist, fordi jeg vet nøyaktig hvordan det er. Jeg har vært gjennom så mye dritt på alle måter, og fortsatt så sitter jeg oppi masse rot. Jeg skal ikke klage, fordi ekstremt vondt har jeg det ikke, men jeg har heller ingen jeg kan stole på, og alt er bare utrolig vanskelig. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til den dagen jeg fullfører ungdomsskolen og kan velge en vgs, så langt unna alle som mulig

    100. Hei : )
      Skulle bare si fra om at kanskje må endre på den “om meg” teksten da du har fått ny kjæreste nå. Eller 🙂 Vet ikke..
      Men fint innlegg <3 Du er sterk.

    101. Sophie Elise, du er den FØRSTE som har skrevet et så detaljert innlegg, som beskriver AKKURAT sånn jeg hadde det på både barne- og ungdomsskolen. Jeg føler med deg, og jeg heller synes ikke synd i meg. Ja, også det du sa om mobberne, om hvordan de har det nå, er også sant. Mobberne mine har sittet i fengsel og har egentlig bare sunket så mye i livet, at de ikke har en fin fremtid. Mens noen har sagt unnskyld, eller blirr mobbet i senere tid, og dermed innsett hvilken skade det gjorde. DET er så fint å se, og å vite.
      Du skriver utrolig bra, og jeg kunne ikke skrevet det bedre selv. Stå på, du er rå!

    102. Flott innlegg! Men burde du ikke tenke på de personene som du selv har mobbet? Du vet godt selv hvordan det føles(i følge innlegget), og likevel utsatte du noen andre for de samme vonde følelsene. I innlegget fremstår du som offeret, men tenk på at det har du faktisk gjort mot noen andre. Kanskje fokuser mer på at du angrer på det gjorde enn å bare forkaste det.
      Ellers et sterkt innlegg 🙂

    103. Men hva med sånne som meg? Som har blitt mobbet sønder og sammen på barne og ungdomsskolen og videregående. Men jeg kan ikke le sist, for på grunn av alt det fæle sliter jeg enda med sosial angst og depresjoner. Klarer ikke jobbe, klarer ikke gå ut av huset.. Alt i alt så er jo jeg taperen.

    104. Tusen takk Sophie:) Du har ett hjerte av gull. Hver dag sietter jeg å tenker ¨faen¨hvorfor skal jeg hvere offere, hva skal jeg endre på og hvorfor er det meg? Men når jeg leser bloggen din, skjønner jeg hvorfor det er meg. Jeg er meg selv, går mot strømmen. Noe som ikke er galt i det hele tatt, og du hjelper meg alltid til å minne meg på om at det er greit! Setter så utrolig stor pris på hva du gjør for så mange. Det du har gått igjennom er ikke akseptabelt, men det gjorde deg sterkere, og det er noe du skal ta med deg videre:) Du er ett godt forbilde:)

    105. Er døv, og ble plaget daglig på rent hørende skole i hele min oppvekst. Men det gjorde at jeg er blitt sterkere og kommer ut av det. Har det mye bedre nå for tiden, og det er deilig. Fryder meg litt over at de som er populære er ikke det lengre. Folk valgte sine egne sti, og jeg driter i dem. Driter i hvem som er tapere eller ei. Det er deres problem og deres liv. Jeg ble valgt ut som skyteskive for hørende, og ble alltid valgt sist i gymtimene og generelt. Det fikk meg til å ha den mentaliteten “so what? deres problem! Jeg gjør hva jeg vil, og jobber hardt med å lykkes. Har valgt studiet jeg trives med, og får mulighet til å hjelpe mennesker. Det gir meg god samvittighet. Hardt arbeid lønner seg, og jeg er glad for det.
      Jeg jobber hardt med å vise folk at det ikke er synd på meg pga døvheten min. Jeg kan kommunisere godt med folk, og er flink til å lese på leppene. Har også apparat som gjør det mulig for meg å høre godt. Hjalp godt på taletreningen jeg har hatt i oppveksten. =)
      Og jeg er funksjonshemmet, men er egentlig stolt over det. Jeg kan ikke noe for det, men har lært enormt mye likevel. Og du har jo sykdom du ikke kan noe for, men vet du hva? Vær stolt over det. Du har oppnådd veldig mye mange ikke klarer. Og de kan klappe igjen kjeften. Tror du er perfekt, og osv, men sannheten er at ingen er perfekt. Egentlig godt å se ærligheten din, og hvordan det var før. Mange har rare forestillinger om at man har en populær blogg, og da er man automatisk populær blant venner. Stemmer ikke altid. Man blir faktisk litt skeptisk om folk bruker en for å komme i rampelyset…

    106. Wow! Ikke bare var budskapet veldig bra, men skrivekunsten fikk du også til med de virkemidler som kreves. Utrolig bra!
      Jeg er en av dine eldre lesere, aldri kommentert før, men har sett deg vokse og syns det har vært spennende å følge!
      Spesielt når innlegg som dette kommer, og jeg føler en del av meg blir stolt på dine vegne, fordi du er blitt så voksen og moden på dine små år. Du har et talent, jeg ser flere sier det, og håper du vet det selv igjennom alle kommentarer som går på utseende og svada.
      Et ekte talent, som er uavhengig av alt dette. Bygg videre på det!

    107. For et nydelig innlegg, Sophie! Å utrykke deg skriftlig er noe du virkelig mestrer!
      Har et spørsmål til deg, som ikke har noe med dette innlegger å gjøre, men hvor mye kostet tatoveringene dine? Skal ta selv og lurer derfor på hvor mye man skal “forberede” seg på. Hehe, dårlig formulering men du skjønner nok helt sikker!
      Skikkelig stas å se deg på mastechef forresten, heia på deg!

    108. Utrolig bra innlegg! Jeg syns det er veldig bra at du tar opp dette. Og at du ikke minst tørr å være personlig, ærlig. Det er det ikke alle som tørr dessverre. Jeg syns du er veldig flink og du inspirer meg. Blant annet har du bevist meg at man ikke trenger å være noe perfekt for å lykkes. Det holder å være god nok, stå i og ikke miste motet <3
      Du sier at du ikke er noe forbilde, men for meg er du et eksempel på en som har lykkes. En blogger som faktisk har lykkes i å bli en "kjent" person som de fleste nå vet hvem er. Det er kult! Og det var det jeg hele tiden håpet også på at kom til å skje med deg, fordi du fortjener det. Du passer til å være en kjendis. Du har masse potensiale. Du er kjempe flink til å synge, blogge, style deg og you name it.
      Da du kom ut med "Lionheart" syntes jeg den var skikkelig bra. Jeg visste ikke at du var så flink til å synge. Gleder meg til neste sang og gleder meg IKKE MINST til den nye sesongen av BLOGGERNE!! Mitt ynglingsprogram! 🙂
      Stå på Sophie Elise! Du er best <3 Aldri la deg bli revet ned, du er best <3 🙂

    109. Hei sophie 🙂
      Jeg får helt vondt inni meg av og lese at du har godt igjennom det samme som meg da jeg var mindre, for unnder ingen den følelsen av og bli utestengt, mobbet og forlatt. Det er faktisk helt grusomt og jeg skjønner ikke hva som får folk til og gjøre dette mot et menneske, uten og i det hele tatt prøve og bli kjent med den. Noen folk skulle virkelig hatt seg en lærepenge! Men som du selv skriver, man lærer så mye av sånne episoder! selv om det er vondt der og da, gjør det faktisk deg til et bedre menneske <3 Mamma sa også denne samme settningen som din far sa til deg, til meg! Og den settningen kommer jeg alltid til og ha med meg! For tru det eller ei, så stemmer den i mange tillfeller. For det som ikke dreper deg gjør deg sterkere!! Den dag i dag har jeg kommet langt, med eget hus og verdens beste samboer! Jeg har en kjempe fin jobb og mange gode venner! 🙂 Dem som trudde dem en gang satt på makten, mobbet og var ekkle, har ikke en gang kommet så langt i livet sitt. Dem bor hjemme hos mor og far, og noen av dem har til og med havnet på kjøret! Stå på Sophie, du sterk og helt sikkert en nydelig menneske både innvendig og uttapå! Stor klem til deg.

    110. For en fantastisk inspirasjon du er. Å være seg selv er noe jeg respekterer så utrolig høyt for det er så mye som skal til for å være nettopp det i dagens samfunn. Stå på, heier virkelig på deg:) Og så utrolig flott at du deler dette her, er mange du hjelper med dette innlegget!
      Klem

    111. Sånn ja, Sophie! Slike innlegg er grunnen til at du ligger på topplista. Innlegg der du er deg selv, og ikke gjemmer seg bak falskhet og “kjendisstatus”.
      Utrolig bra skrevet.

    112. Du sier jo selv du har mobbet selv. Og å blogge er ingen jobb. Du får penger for å kle av deg klærne og blir misbrukt av folk som kommer til deg med det ene oppdraget etter det andre, fordi de vet at du er underholdning siden du er som du er. just sayin. virket veldig som du tror du er bedre enn andre med mye penger, en fin kjæreste osv. om ikke du har vært villig til å vist hud kjære deg, tror jeg enda du hadde vært der du var for noen år siden:)

    113. Pleier ikke legge igjen en komentar, men må si dette rørte meg! Du er en utrolig sterk person Sophie! Den dag i dag har jeg masse gode venner og et godt nettverk, men nesten gjennom hele barneskolen var det ikke slik, jeg gikk på kristen privatskole og følte aldri jeg passet inn. Ikke før jeg begynte på ungdomsskolen begynte jeg å få det virkelig bra, og de årene ga meg masse selvtilitt. Men så, første klasse på vgs, kom jeg inn på en helt annen skole en vennene mine. Jeg hadde ingen, og selv om jeg fikk en vennine i klassen hjalp det lite da hun sluttet. Jeg gruet meg til fritimene som du sier selv, fordi jeg ikke visste hvem jeg skulle være med, og ofte var jeg med folk som bare rakket ned på meg og var ekle bare for å slippe å sitte alene. Nå er det skoleåret over, men det var såvidt det ikke tok knekken på meg, med at jeg hadde mange venner utenom på andre skoler. Så kjenner følelsen altfor godt! Heldigvis har jeg det mye bedre nå enn jeg hadde i fjor, siden jeg endelig har begynt på den skolen jeg ville fra starten :))

    114. Aha, dette forklarer jo en del om hvorfor du er som du er… Har jo forstått at du kompenserer for et eller annet i måten du opptrer på… Folk som oppfører seg og ter seg som deg har gjerne hatt en vanskelig oppvekst.
      Viltig tema som det er bra å være ærlig om, men synd du lar mobberne “vinne” ved at du hele tiden endrer på utseende ditt.

    115. Virkelig bra innlegg! Det betyr så mye.
      Tror dette er bra å lese både fordi som
      Mobber og de utsatte!

    116. Sitter her med frysninger over hele kroppen, du skriver så fantastisk, du ER fantastisk <3 Stå på Sophie, elsker det du gjør.

    117. Satt omtrent og gråt når jeg leste dette. Hver ord traff et sted så dypt inni meg at det tok meg tilbake til mine vonde tider, de tidene hvor jeg ble forfulgt og banket opp etter skolen, kastet steiner og pinner på i friminuttet uten at læreren som stod og så på brydde seg, de 13 årene på barne og ungdomsskolen hvor det var jeg som var utfryst og jeg ikke hadde noen å være med etter skolen. Da barnevernet ble involvert fordi jeg aldri var på skolen, fordi jeg ikke klarte. Jeg ble mobbet. Jeg har nå begynt på videregående og kunne ikke hatt det bedre, og jeg nyter at så mange av de som gjorde livet mitt surt og som fortsatt prøver å dra meg ned, har havnet på dårlige skoler, ikke klarer å skaffe seg venner og ikke har det bra. Jeg nyter det fordi de kanskje,bare kanskje innser hvor jævlige de har vært mot meg. Jeg fortsatt ikke den rikeste, jeg skulle gjerne hatt råd til extensions så jeg kunne få langt og fint hår, en neseoperasjon og vippeextensions, men jeg klarer meg. Jeg har det bra, og det er alt jeg kunne bedt om etter 13 år trough hell.
      Takk for at du er du sophie. Jeg leser bloggen din hver dag, hver eneste dag, og gjerne opp til flere ganger om dagen, jeg leser kommentarene på bloggen din og får vondt inni meg når jeg leser gjennom hver eneste av de vonde kommentarene,fordi jeg vet du er god, jeg kjenner meg igjen i deg, det er vel også grunnen til at jeg har lest bloggen din i tre år. Du er bra du.

    118. Utrolig sterkt innlegg! Kjenner meg så godt igjen med utesteninga.Barneskolen og ungdomsskolen er to tider jeg hater. Jeg var alltid alene,og jeg spiste lunsj hver dag på toalettet.Ingen ville være med meg,hvertfall ikke som første valg.Hatet det! Dette er 5-6 år siden nå. Jeg sliter med sosial angst,selvtilliten og selvbilde,og så mye mer.Jeg er mye alene.Isolerer meg på rommet,og finner hverdagen håpløst av og til.
      Alltid digga deg Sophie! Stå på 🙂

    119. Kjenner meg igjen. Jeg jikk fra å ha mange venner som liten, til ingen på ungdomsskolen. Ble mobbet litt, men klarte å holde meg såpass i bakgrunden at de ofte ikke gadd. Jeg var ikke sosial i det hele tatt, spesielt ikke når en av mine beste venner gikk fra å være venn til å begynne å plage meg å snakke bak min rygg. Over natta! Da videregående kom var det ikke før sisteåret at jeg turte å prata med folk.

    120. Sliter litt med å ta dette innlegget på alvor, da bloggen din ble opprettet januar 2011 (da du gikk på 1vgs) og bærer preg av at du var på fest hver helg og var omringet av venner på skolen.

    121. Kjener meg så igjen, det med dobbeltliv, fader det var godt du nevnte. Tusen takk sophie du er et forbilde!

    122. Ett bra innlegg sophie men jeg bare lurer på hvor Anne sofie, hun andre venninen din og mathias som du sier du har kjent siden du var liten, hvor var de? Og jeg må dessverre også påpeke noe de andre i kommentar feltet fikk meg til å tenke på, at du har på ingen måte ledd sist over nabogutten eller mobberne når det er du som har tatt det folk har sagt så mye til deg at du har brukt flere tusen kroner til å fikse på utseene?

    123. DERFOR elsker jeg deg! tusen takk for at du velger å dele sånne ting, det hjelper utrolig mye♥ du er virkelig forbildet mitt!

    124. Men du har jo tidligere uttalt at du var en mobber selv, sa nedlatende og slemme ting til andre for å føle deg mer vel?

    125. Det var eit kjempe fint innlegg, og kjenner meg igjen på flere måter, men var nok aldri så lang nede. Du er foresten sykt flink til å skrive. 🙂

    126. Veldig bra skrevet<3
      Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver om, 2-3 år siden min verste periode. Og jeg har fortsatt problemer physykisk.
      Jeg kjenner meg så godt igjen med det du skriver om at foreldre og psykologer ikke funker, de kan alltids prøve å hjelpe, men for meg har aldri det funket...
      Sliter fortsatt på skolen...men håper på en bedring...nå fikk jeg motivasjon til å forsette min kamp, tusen takk<3<3

    127. Begynte å gråte nå. Både av måten du beskrev dårlige tider og måten du har kommet deg ut av det på. Det er egentlig ganske sykt! du fortjener virkelig å høre hvor sterk du er! VIRKELIG et bevis på at ting blir bedre! Og at what dosen´t kill you make you stronger ;))

    128. FOR et bra innlegg! Så godt skrevet. Synes nå dette må få kalles et forbilde jeg da 🙂

    129. Hei! Pleier vanligvis ikke å kommentere på blogger, men dette kan jeg ikke la vær å legge igjen en kommentar på. Jeg må bare si TUSEN TAKK. Tusen millioner takk for at du skriver dette, og for at du får alle oss her ute som føler det slik, til å ikke føle seg alene. Dette betydde mye for meg.

    130. Utrolig bra du tar opp dette i et innlegg, og det rører meg at du snakker ærlig og åpent med oss om det. Jeg kjenner meg godt igjen, eller, delvis. Jeg var mosatt av deg en av de største vektmessig og to hoder høyere enn alle andre forferdelig lenge, pluss at jeg er født med veldig stort skjelett aka bred rygg, brede skuldre osv. Var en av de første i puberteten og slet allerede fra 2 klasse med selvbilde. Ser ut som det kan være vanskelig begge veier det her, ingenting er akseptert med mindre man ligger i det gjennomstittelige tempoet i klassen. Har alltid hatt gode venner fra barneskolen til ungdomsskolen, men såklart litt mobbing i ny og ne for størrelsen. Men da jeg kom på videregående gikk det så forferdelig galt og jeg fikk ingen venner, følte det var fordi jeg var stygg og feit, endte opp med anoreksi og sterke depresjoner. Nå har jeg bytta skole og stortrives i forhold til den andre skolen, jeg har noen å være med. Føler meg heldig som kom meg videre fra et så mørkt kapittel i livet mitt.
      Det hjelper å høre at det er flere enn meg som har gått gjennom det samme, for jeg følte det bare var jeg som hadde det sånn og kunne ikke fordra meg selv på dette tidspunktet i livet mitt. Jeg håper alle som har det sånn nå leser dette innlegget, for jeg vet det hadde hjulpet meg da jeg var på det verste.
      Fine Sophie, stå på! 🙂

    131. Hun har jo klart å gjøre drømmene sine til virkelighet! Sophie Elise er ett bevis på at selvom du har opplevd mye vondt i livet så kan du komme langt fordi nettopp p.ga alt det du opplever former deg og hvis du opplever stødy og stadig at folk ikke er snill mot deg og du føler deg ydmyket fordi du ikke føler du er bra nok, så vokser det en intens trang inni deg til å få til en stor forandring, til å få folk som har tvilt på deg før til å få opp øynene og heller tenke “Wow så langt hun har kommet idag, det hadde jeg aldri trudd hun ville klare, men wow hun klarte det!!”. 
      Det som er dumt er bare at høyst sannsynelig så tenker ikke mobberne på at det de gjorde var feil, de har gått videre med livene sine og som noen nevnte her at de kan også absolutt oppleve sukssess og annerkjennelse selvom de tidligere i livet var helt forferdelig mot andre mennesker. Det er kjipt at slikt skjer men ja hva kan man si? Livet er jo ofte litt urettferdig så sånt kan skje.
      Så hva kan man gjøre for å få til en positiv forandring for deg selv? La si du har lite venner og folk ser på deg som en taper, om så greit nok la folk tenke hva de vil, ikke bekymre deg så mye om det, du VET jo med deg selv at før eller siden vil de se på deg med andre øyne ( hvis du bruker riktig tankegang)
      Men så kommer det du kan gjøre, du kan bruke timet hver eneste dag på noe du interesserer deg for og bare øve deg mer og mer til at du blir så god på det at folk blir helt satt ut og heller begynner å se opptil deg! Det kan være alt fra å spille fotball, tegne, dansing, sminke, blogging, spille ett instrument, bli en fitness kvinne eller mann, skuespiller, modell..samme hva det er så lenge det er noe du virkelig brenner for! Så en vakker dag viset du alle inkludert menneskene som hat behanflet deg som dritt at jo du er faktisk sinnsykt bra om ikke bedre enn de idiotene som prøvde å bryte deg ned. Det er nok av kjendiser som har vert mobbeofre men jo de har klart å komme langt i livet forde. John Arne Riise, Beyonce, Christina Aguilera for å nevne noen! Så aldri gi deg! Jobb så hardt du kan og du vil se at du vil oppnå sukssess du også! Nøkkelen er å aldri gi seg før du er i mål! Sophie Elise klarte det og det kan du og! 🙂

    132. Du er jo meg jo 🙂 Pappa sa til meg Jenta mi en dag kommer du til ha alt du drømmmer om og være lykkelig.. han hadde rett i dag er jeg gift har 2 barn og nettopp bygget hus.. og jeg som trodde jeg kom til å bo i et skur i skogen med 30katter…

    133. Det var veldig gripende. Jeg husker de første årene på barneskolen, da var jeg et mobbeoffer og jeg orket ikke å gå på skolen. Men nå er jeg over det og det er kjempefint å være meg nå, og jeg elsker bloggen din ❤️

    134. Hei sophie!
      Det der innlegget var så sterkt at jeg bare måtte kommentere, for å si hvor fint det var. Jeg leste det først en gang, ble så satt ut at jeg bare måtte stoppe kjæresten i å spille på ipaden. Jeg leste det igjen, og så begynte jeg å messe, om hvor bra jente du er. Du aner ikke hvor mye jeg har forsvart deg i familiesammenkomster. Der har det blitt snakket om hvor dum du er. De ser bare silikonpupper og undertøyet du stiller opp i på bloggen. Men hva har pupper å si, om man er smart eller ikke? Du er den smarteste jenta jeg vet om. Jeg ser så mye mer, fordi jeg leser innleggene. Og jeg ser en reflektert og morsom jente. Jeg ser faktisk så mye opp til deg.!! Du er sterk på så mange måter. En liten morsom fakta er vel at jeg har samme tatovering på ribbeina, som du. Ikke fordi jeg skulle herme, men fordi de ordene passer så godt til hva jeg har opplevd, at jeg bare måtte ha den. Så nå står jeg her da… Med samme tatovering som sophie Elise, og jammen har jeg ikke lyst på silikonpupper også.
      Stå på! Du er faen meg tøff. Digger deg, og leser bloggen din hver dag!!
      Hilsen Puppeguri 19 år

    135. Sophie Elise jeg kan ikke få takket deg nok, for at du skrev dette innlegget💕
      Jeg har det akkurat sånn som du har skrevet i dette innlegget, jeg går i 9 klasse nå og har det akkurat sånn og det startet i 6 klasse.
      Og lese dette har fått meg til og tenke at jeg skal klare og komme meg igjennom dagen I dag og neste dag.
      Hver dag jeg ligger og griner og tenker at jeg ikke orker mer skal jeg tenke på det du har skrevet, for det fikk meg til og tenke at jeg kommer ut av det en gang.
      Du er forbilde mitt Sophie 💕

    136. Sophie! Tusne takk du er fantastisk. Dette inlegget hjalp meg mye Tusen Takk <3
      Du er et stort forbildet 🙂

    137. Utrolig fint innlegg, Sophie. Jeg har vært i alla noe av samme situasjon som deg, på barneskolen. Men det gjør godt i fremtiden, man blir sterkere og tåler mer på mange måter. Vil bare si at jeg syntes du er ei fantastisk jente, stå på 🙂

    138. Jeg føler med deg, i vært eneste eksempel du kom med, var jeg der og opplevde det.
      Jeg var aldri den kule på skolen, og ble mobbet for også bli en mobber.
      Idag har jeg gode venner, sterk som faen, går skole og jobber mens de som mobbet meg i flere år er enten i fosterhjem, institusjoner eller navner. Den personen ville jeg aldri bli.
      Jeg elsker sånne innlegg av deg, og jeg føler jeg kjenner deg godt på innsiden og utsiden. Nå vet jeg ikke om du leser dette her, men du er unik på en forbanna bra måte.
      Jeg er 17, og ser opp til deg. Jeg vet også at jeg har opplevd 3 ganger værre enn deg, men du kan sette ord på følelsene, det kan ikke jeg.
      Alltid din venn, husk det Sophie

    139. Jeg kommenterer svært sjeldens blogger generelt, men dette var et fantastisk flott og ærlig innlegg! Kjente meg igjen i omtrent alt du skrev…jeg har selv vært den jenta uten venner som har måtte sitte på do å spise maten alene. Nå har jeg flere venner, flott kjæreste gjennom flere år, egen leilighet, silikon og det meste jeg trenger. Flere av de som hadde sin storhetstid på ungdomskolen er ikke noe særlig å skryte av den dag i dag. Men akk..du er så flott! Takk for at du skrev dette..det hjalp både meg og er sikker på at det hjalp flere også :9

    140. “Sliter litt med å ta dette innlegget på alvor, da bloggen din ble opprettet januar 2011 (da du gikk på 1vgs) og bærer preg av at du var på fest hver helg og var omringet av venner på skolen.”
      Jess.

    141. Så utrolig bra skrevet! Skal ikke lyve – ble på gråten når det kom til den naturfagstimen hvor du bare gikk. Du er et så utrolig bra forbilde Sophie, jeg digger deg virkelig

    142. Kjære Sophie! Jeg har aldri kommentert på en blogg før, rett og slett for at jeg alltid bare sitter og scroller. Har alltid vært innom siden din, og der har jeg alltid lest overskriftene, men kun tatt meg tid til å lese de lange innleggene jeg synes virker som et viktig budskap fra din side. Har alltid syntes du har hatt et bra poeng i alt jeg har lest. Har også tenkt at du er en person som blir dømt lett. Alle dømmer, desverre.. Siden du er så pen som du er, og er så liten med SÅ mange store og sterke meninger så kommer det sjalusi ut av det, desverre igjenn. Men jeg ser på deg som en sterk person, uansett om du enkelte ganger har dager der du er langt nede, gråter osv, så er du sterk! Alle som virker sterke på overflaten har garantert også noen sånne dager.
      MEN, det jeg egentlig skulle si, var at jeg så episoden der du var med på masterchef, og jeg kjente jeg ble så kvalm da hun på laget ditt snakket sånn om deg som hun gjorde før du fortalte om sykdommen din. Jeg fikk rett og slett vondt av deg. Og det var ikke mer enn når du røyk ut, og måten du taklet det på, og hvor hyggelig du var mot alle og ikke snakket negativt om noen, som fikk meg til å se at du må være en utrolig vakker person og at verden skulle hatt flere som deg!
      Stå på Sophie, å ikke la deg knekke. Du er bedre enn alle som sitter å rakker ned på deg, å det vet du sikkert 🙂

    143. Den største taleren i verden kalles ‘suksess’. -Napoleon Bonaparte. Mobbernes spådommer og vurderinger er gjort tilskamme. Ganske visst er de de reelle taperne. Trist noen skal måtte dytte andre ned i søla, bare for å komme opp selv. Sophie viser med tydelighet at hun har vært suksessfylt – og dét allerede som svært ung – ulikt taperne. Hennes seier er straff nok for taperne, som aldri vil kunne komme i nærheten av hennes nivå i samfunnet. De kan angre seg grønne av at de ikke stiftet bekjentskap med en så vellykket person, da muligheten var der. På det vis er det bevist at verden kan være dønn rettferdig. Hennes potensiale tok de aldri fra henne.

    144. Rørende historie. Kjenner meg igjen i veldig mye av det, og tror desverre det er slik for alt for mange. Inspirerende innlegg!

    145. “Men hva med sånne som meg? Som har blitt mobbet sønder og sammen på barne og ungdomsskolen og videregående. Men jeg kan ikke le sist, for på grunn av alt det fæle sliter jeg enda med sosial angst og depresjoner. Klarer ikke jobbe, klarer ikke gå ut av huset.. Alt i alt så er jo jeg taperen.”
      Jeg føler deg så utrolig mye, fine deg. Prøv å hold motet oppe, når du er på ditt laveste så kan det bare gå oppover. Det er en mager trøst, men la oss klamre oss til håpet om at det stemmer. Stor styrkeklem til deg. <3

    146. Jeg gråter. Dette var virkelig et sterkt innlegg, jeg aldri vil glemme. Skal virkelig huske på dette du skrev de dagene jeg ikke har det noe bra. Tusen hjertlig takk!

    147. Uffameg, dette var gripende å lese. Særlig glad er jeg for at du har klart deg så bra som du har gjort, Sophie. Og til alle andre andre som blir mobbet; stå på. Hold ut. Livet går videre, og plutselig har den lille bobla til mobberne sprukket. Plutselig er man på et nytt kapittel i boka si; enten det er universitetet, ny jobb, ny boplass etc. Ting VIL forandre seg.
      Ikke la noen få gleden av å ødelegge deg. Ikke la noen få gleden av å få deg til å føle deg mindre verdt. Ord sårer fryktelig.. men de er bare ord. Det er så fryktelig vondt i sitte midt i smørja, for det virker som det aldri vil ta slutt. Men det VIL det. Ting blir BEDRE. Søk hjelp – enten det er hos foreldre, søsken, familie, fastlegen, lærere.. Det er en enorm byrde å bære alene, og ingen (!!!!!!) fortjener å bli behandlet slik.
      Du er sterkere enn du tror. Bli den beste du kan bli, følg dine drømmer, lev livet DITT. Det vil ta slutt, bare ikke la de vinne.

    148. Du er sterk, Sofie Elise! Eg heie på deg! Din åpenhet er beundringsverdig og står stor respekt av. Stå på med det du tror på!

    149. Kjempe bra.
      Du er kjempe sterk på så mange måter.
      Det er utrolig hvordan ett menneske blir angrepet av verden så mye at det eneste som sitter igjen er ufortjent skyldfølelse å det har du gått igjennom ett par ganger for mye.
      Har vert i sølepytten selv, men har klart å reise meg like kjapt som jeg falt.
      Jeg hadde bare noen år med ett rent helvetet hvor alt egentlig bare var dritt, men i dag står jeg rak i ryggen å viser de egentlig svake menneskene at jeg ikke lar meg rikke så lett.
      Du er ett fantastisk menneske å ikke la noen fortelle deg noe annet…..

    150. Sterkt innlegg, sterk jente, men jeg hang meg litt opp i denne setningen: “Jeg synes bloggere som legger seg ned og griner for stygge kommentarer er heldige, for de kan ikke ha opplevd mye kjipt”.
      Blir ikke dette litt dobbeltmoralsk å si, ettersom du selv har sagt du opererte nesen fordi du fikk så mange stygge kommentarer om hvor fæl den så ut?
      Jeg skriver også blogg, Sophie. Og jeg har fått min dose med stygge, hetsende kommentarer. Å si jeg legger meg ned og gråter er en overdrivelse, men jeg skal ikke nekte for at jeg kjenner det stikker litt i hjertet når jeg leser kommentarer som denne:
      “du skriver bra, men du kommer aldri til å komme på topplisten og bli like berømt som sophie elise, for du er så jævla forpult støgg. slank deg femti kilo og ta en jævla neseoperasjon så kanskje du i det minste kan komme deg på gjennomsnittsplan. Nå ligger du i alle fall langt under! faen ikke rart at ikke kjæresten din vil gifte seg med deg, du ser jo ut som et oversminka troll! hadde jeg sett ut som deg så hadde jeg seriøst hengt meg. Du får jo ikke noe liv når du skal gå rundt og være stygg?? skjønner godt at du ble mobba på skolen for å si det sånn. når du står foran speilet så kan du ikke seriøst syns at du ser fin ut??”
      Hvorfor blir jeg påvirket og såret av disse kommentarene? Jo, nettopp fordi jeg HAR opplevd mye kjipt i livet mitt. Jeg HAR blitt mobbet på skolen. Jeg HAR hatt selvmordstanker. Jeg HAR følt meg udugelig og verdiløs – fordi jeg ble behandlet deretter.
      Og vet du hva, Sophie? Jeg tror at du ville blitt akkurat like såret over slike kommentarer som meg, dersom du ikke hadde vært så heldig å komme på topplisten og vite at folk faktisk er interessert i å følge hverdagen din. At du inspirerer folk, og er fin som du er. At noen ser opp til deg.
      Jeg mener ikke å være ei bitch, men kjenner bare jeg ble en anelse provosert av den ène setningen.
      Men ellers: sterkt og bra innlegg! 🙂

    151. “Sliter litt med å ta dette innlegget på alvor, da bloggen din ble opprettet januar 2011 (da du gikk på 1vgs) og bærer preg av at du var på fest hver helg og var omringet av venner på skolen.”
      “Ett bra innlegg sophie men jeg bare lurer på hvor Anne sofie, hun andre venninen din og mathias som du sier du har kjent siden du var liten, hvor var de? Og jeg må dessverre også påpeke noe de andre i kommentar feltet fikk meg til å tenke på, at du har på ingen måte ledd sist over nabogutten eller mobberne når det er du som har tatt det folk har sagt så mye til deg at du har brukt flere tusen kroner til å fikse på utseene?”
      Dette. Kunne du vært så snill å svare på disse kommentarene i et innlegg? Fordi jeg mister nesten troen på deg nå, hva er det vi har gått glipp av egentlig? Har du virkelig blitt mobbet så mye som du skal ha det til? Jeg hadde ikke mange venner selv da jeg var yngre, bare 2 stk. Jeg ble mobbet av resten av klassen, og jada det var fælt, men det at jeg hadde mine to nære venninner, gjorde at jeg kom meg gjennom det (9. og 10. klasse), de stilte opp for meg og det gjorde at jeg klarte meg mye bedre enn jeg hadde gjort alene. Men du hadde jo venner? Eller løyg du på bloggen om at du hadde venner? Og du hadde kjæreste. Kan hende det var 2. året, men du sa jo at du ble mobbet i flere år, så..
      Jeg er også enig i kommentaren til “Anonymous”. Og Jeg ville aldri godtet meg på at noen av mine mobbere i dag hadde hatt det fælt. Det gjør deg ikke til et godt menneske, men et bittert menneske.

    152. Å si at bloggere som gråter av stygge kommentarer ikke kan ha opplevd mye vondt er så utrolig respektløst av deg. Ikke vanskelig å tro på at du var en mobber selv med den “jeg har hatt det mye verre enn deg”-holdningen din.

    153. Flott av deg å skrive ærlig om dine opplevelser. Mobbingen har ødelagt mye for meg.. Og forstår godt at du har din attitude, det er ikke barnslig i heletatt, men riktig.
      Hilser til de jævla rasshøla fra L.U.S. fra 97-99. Håper dere plages hver dag over de livene dere ødela, også meg… Hilsen LG

    154. Flott innlegg.. men jeg håper du nå bruker statusen din til å hjelpe andre som er i noe samme situasjon som det du var. Får du vite om noen som sitter hjemme på lørdagskveldene, så be dem med deg ut!!!

    155. Herlig!
      The common mistake that bullies make is assuming that because someone is nice that he or she is weak. Those traits have nothing to do with each other. In fact, it takes considerable strength and character to be a good person.

    156. Du virker så utrolig sterk, Sophie, og det misunner jeg deg så sinnsykt mye. Utrolig bra innlegg, liker at du deler den litt mer personlige siden av deg selv også 🙂

    157. Fantastisk skrevet Sophieelise! Du er en fantastisk person, og innlegg som disse er grunnen til at jeg leser bloggen din. Så utrolig fint og motiverende! Stå på:)

    158. Jeg må bare si at dette er det mest fornuftige innlegget jeg har lese av deg. Jeg har lest litt av bloggen din en stund selv om jeg i utgangspunktet misliker mye av det du representerer med plastisk kirurgi og glam. Jeg kan forstå deg, jeg forstår hvorfor du har blitt den du er, hva disse operasjonene og inngrepene kommer av. Jeg skulle så gjerne ønske at du kunne funnet en annen måte å finne fred med deg selv, kjære deg du var fin som du var! Du trenger ikke plastiske operasjoner og fillere, jeg er redd du har mistet fokuset på de tingene som faktisk teller, det er ikke utseende, likes og følgere, jeg synes det er så overfladisk og det er SÅ mange som ser opp til deg! Hvorfor ikke fremme sunnere interesser og verdier? Når du skriver så ser jeg jo det at det skuler seg mer på innsiden! Jeg kjenner igjen mye sb det du skriver, ungdomsskolen var et helvete for meg og, jeg hater å tenke tilbake på det! Jeg hadde INGEN venner, fikk sosial angst, satt heller på bussen i friminuttet, skulket så ofte jeg kunne. Satt heller ute å frøs i i 15 minus en hel skoledag enn å gå på skolen. Jeg følte at det ikke var noen vits å leve lenger, hvem ville bry seg? Jeg vurdere å ta livet mitt da jeg var 13. Jeg er så glad at jeg i dag har lært å bli glad i meg selv sånn jeg er og akseptere meg selv. Uten å ty til plastisk kirurgi og alt det der, og jeg har en suksessfull karriere som innebærer å redde menneskeliv og jeg har samboer og leilighet. Jenter, hør på meg! Lær å akseptere dere selv! Dere er perfekte som dere er! Ikke forandre på noe! Det løser problemet på kortsikt men på lang sikt vil selvbildet være det samme etter silikon og fillere! Den beste måten å bli tilfreds er å akseptere seg selv og å finne en annen verdi i deg selv, du er mer enn bare et ytre. Det er ikke det ytre som gjør deg verdifull! Sophie jeg håper jeg når frem til deg, ikke ta ille opp det jeg skriver, jeg gjør det for å hjelpe. Og håper jeg når frem til alle dere unge jenter som tror at blogging og glam vil gjøre dere lykkelige.

    159. Fantastisk flott skrevet Sophie. Takk for at du delte dette med oss. Du er ei utrolig flott jente, både innvendig og utenpå.

    160. Utrolig bra skrevet Sophie!
      Du har jammen kommet langt og du er et forbilde for mange, aldri gi opp <3

    161. Jeg gikk i klasse med tre jenter du gikk i klasse med før.. Og dem sa at du var en mobber selv. Og en “skikkelig b*tch”.. Så jeg lurer egentlig på hvor mye av dette du forteller, er sant? Og som du har postet før.. Bilder av mange helger hvor du var ute og drakk med mange andre, noen bilder hvor du lå på verandaen halvnaken og full.. Hva med disse stundene?
      Det var en fint innlegg, hadde det bare vært sant..
      Og du har en veldig ekkel holdning til dette. Hadde man vært et godt menneske, hadde man ikke ønsket noen noe vondt her i livet, men du velger å kalle andre for tapere – på _bloggen_ din.

    162. Anonym: Ting ble jo bedre mot andre halvdel av første året på vgs, og etter det. Så det er vel de stundende du sikter til, da. Jeg blogget ikke da jeg hadde det som verst.

      Du kan også tenke på om det de tre jentene sier, er sant. Og som jeg skrev selv her, så mobbet jeg også over en periode da jeg fikk “makt” på ungdomsskolen etter jeg hadde en liten makeover. Så, om det siktes til det, så stemmer det ja. Les teksten nøye før du kommer med påstander.

    163. Respekt, Sophie, for at du tar opp noe veldig mange opplever, men ikke tør å snakke om. Jeg har selv vært der, men jeg lot som ingen ting, for jeg trodde jeg var alene om å ha det slik. Og slik er det sikkert for mange. Takk for at du tar opp det som er vanskelig, og ikke maler alt rosenrødt!

    164. Tror ikke du ble mobbet men bare dikter opp historier. Du er blitt god til å lyve etterhvert til leserne dine ser jeg
      Folkens, ikke gå på disse løgnhistoriene om mobbing. Hun ble aldri mobbet men var den som mobbet!

    165. Sterkt, som alltid. Sånne innlegg som dette trenger så ufattelig mange jenter og gutter, og at du, som så utrolig mange ser opp til skriver slik som du gjør i dette innlegget, får folk til å få troen på seg selv igjen. Tusen takk Sophie, for at du deler slike innlegg med oss. Personligheten din er virkelig like vakker som utseendet ditt, og dette innlegget gjorde deg ikke akkurat mindre smart. Har selv vært i lignende situasjon, så dette innlegget traff virkelig godt. Igjen, tusen takk, du er god!

    166. Tusen hjertelig takk! Du aner ikke hvor mye de ordene betydde…
      Det er så godt å kjenne at jeg ikke har vært alene om å ha hatt det forferdelig på skolen. Det er bare så godt å se at ting ordner seg til slutt. Det er nesten som om det vonde er en kamp som man vinner til slutt. Man får belønning for strevet:)
      Stå på videre Sophie! Du er et godt og sterkt menneske:)

    167. Som du har skrevet i innlegget har du hatt det helt forferdelig på grunn av mobbingen du har gjennomgått. Likevel har du åpenhjertet fortalt at du selv har vært en mobber etter at du selv fikk “makt”. Så selv om du hadde blitt mobbet og visste godt hvordan det føltes, valgte du å utsette noen andre for dette. Ja, det er tøft å bli mobbet, og du vet jo dette selv som har gjennomgått det, men har vanskeligheter for å synes veldig synd på deg når du forteller hvor fælt du har hatt det. Hva med å vie et avsnitt til å reflektere over det du har påført andre…? For mye fokus på deg som et offer, når du har gjort nettopp noen andre til et offer for mobbing også.
      Innlegget inneholder mye bra, men kunne ønske du reflekterte litt mer over dine valg som i dette tilfellet innebar at du gikk fra å være et offer til å bli en mobber.

    168. Dette innlegget har endret mitt syn på deg. Veldg glad på dine vegne! <3 Håper du får ett herlig liv videre! 🙂

    169. Æ e 13 år gammel. Alle hate mæ, og ingen gidd å bry sæ om mæ. E d utseende mitt som e helt forferdelig??

    170. Du er ei jente som jeg er sykt stolt over!! Det er veldig overraskende å lese dette her. Vi burde hatt flere som DEG i verden. Stå på <3 <3

    171. Det er kjempe fint skrevet. Jeg er kjempe glad du skriver om noe som kan skje alle. Det er ikke alle som har rå til de klærne men hva så man skal ikke stenge de ute for det. Jeg er kjempe glad for at du tar opp det som et tema. Bloggen din er kjempe fin og dette gjorde den bedre. Det er rørende og vakkert

    172. du er nødt til å få deg en reality-check. alle har en eller annen sob story, får dramatiske innfall og får ting til å virke mye verre enn det det er.
      husk at det var DU som lot deg ta nær og DU som skadet deg selv, ingen andre enn du. jeg sier ikke at det var ‘rett’ det de gjorde mot deg, det var dumt og patetisk.
      alt du går i gjennom i livet er med på å bygge deg og personligheten din. du lærer deg å bli sterkere, mer tillit i deg selv, få kontroll.
      husk at det som gjør vondt nå, er bare en episode av livet ditt, du blir sterkere hver dag så lenge du fokuserer på det som er bra for deg. du er 20, og har så utrolig mange muligheter foran deg. du bestemmer over livet ditt, du har kontroll over deg selv. det handler om å komme seg gjennom en dag om gangen, på dine vilkår.

    173. HAHAHA TENK Å JUGE PÅ SEG AT DU BLE MOBBET NÅR DET VAR DU SOM MOBBET?
      ER DU IKKE FLAU OVER Å UTLEVERE DEG SÅNN NÅR DU VET AT DET DU SIER IKKE ER SANT? ALLE I HARSTAD VET DU LYVER. DU TØR IKKE KOMME TILBAKE Å BOSETTE DEG DER MER ETTER LØGNENE DINE!
      DU GJØR ALT FOR AT FOLK SKAL SYNES SYND PÅ DEG OG LIKE DEG! MEN VET DU HVA? DU ER TAPEREN FOR DU MÅTTE FIKSE PÅ DET STYGGE TRYNET DITT FOR AT NOEN HOMOGUTTER SOM SVENSKEN SKULLE SYNES DU VAR NOE HAHAHAHA…
      MEN DU SER UT SOM ET TROLL! STYGGERE ENN FAEN!

    174. Synes innlegget ditt var litt rart?
      På meg virker det ikke som du er over mobberne dine når du selv gir tilbake med samme mynt og kaller han stygg.
      Hvis du i det hele tatt ikke hadde brydd deg lengre, så hadde du ikke vist han hat engang.
      Og du skriver du har vært mobber selv, tenk på de som har blitt mobbet av deg,
      kan du garantere de at ting skal bli bedre og at mobberen (deg) skal oppleve karma og få et “Taper liv”?
      Og du sier at dette “taper livet” vil si å ha få venner, dårlig jobb, osv.
      Men det er faktisk ikke riktig.
      Hvor mange kjendiser er det ikke som har rotet seg borti narkotika, tatt selvmord osv.?
      De har bevist at rikdom, høy sosial status og bra jobb ikke er det lykkelig liv.
      Kanskje hvilestedet han er på som du kaller et taper liv ikke er så ille? Hva vet du om det egentlig, i det hele tatt?
      Jeg blir provosert fordi jeg er på et slags hvilested i livet selv, og jeg har ALDRI mobbet noen.
      Jeg har blitt mobbet, og jeg er ingen taper for det om.
      Jeg har masse respekt for deg, men noen ganger synes jeg meningene dine ikke gir mening og er veldig motsigende.

    175. Fikk et helt annet bilde av deg nå. Jeg ante ikke at du slet så fært da du var yngre.. Jeg håper jeg får det bedre etterhvert også, det er noe dritt å gå rundt uten noen venner eller noen som bryr seg på skolen…

    176. Så utrolig trist, men samtidig fint å lese! Fint fordi du faktisk har klart å gjøre noe ut av livet ditt, selv om du en periode var på bunnen. Jeg kjenner meg så sykt igjen i det du skriver! Jeg hadde slett ingen lykkelig og perfekt barndom selv, jeg likte ikke hvordan jeg så ut, hadde ingen “ekte” venner og følte meg ofte helt alene.
      Gruppearbeidene i klassen var definitivt verst. Jeg hadde nettopp flyttet til en by en time unna i femte klasse, kjente ingen i klassen og klarte heller ikke å bli kjent med dem. Når læreren delte oss inn i grupper var jeg alltid den som ikke sa noe, snakket aldri før jeg ble snakket til. Når vi i tillegg skulle finne vår egen partner var dette en umulig oppgave for meg. På ungdomsskolen ble det bare verre, da det var flere ungdommer jeg kunne føle meg uakseptert og utstøtt av. Når jeg fikk meg facebook, gikk de første årene med til å se deprimert gjennom bildene som folk på skolen la ut av bursdager og fester som jeg aldri ble invitert til.
      Nå har jeg det derimot mye bedre! Jeg kom meg ut av “boblen” etter å ha begynt på videregående, og er veldig fornøyd med livet mitt. Det er så flott og inspirerende å vite at ting faktisk KAN ordne seg, selv om det absolutt ikke virker sånn en stund.

    177. Takk, hjelper mye. Har selv opplevd det meste. Men livet går videre takk for at du er så sterk💚

    178. Takk, hjelper mye. Har selv opplevd det meste. Men livet går videre takk for at du er så sterk💚

    179. Jeg kjenner meg igjen i så mye av det! Det hjalp å lese men det var også ganske tungt! Det er bare så slitsomt å umulig å beskrive hvordan jeg har det! Det er ikke rettferdig, men det er jo ingenting vi kan gjøre med det. Jeg håper virkelig at en dag alt kommer til å bli bra igjen for meg også, jeg er så lei av å leve slik! At ingen vet hvordan jeg har det og at ingen hører og bryr seg! DU er mitt forbilde å jeg ønsket at jeg kunne vært like sterk som deg! Du er helt fantastisk Sophie! Det er jo ikke sikkert du leser dette, men om du gjør så må du vite at du betyr så mye for meg! Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har lest bloggen din og jeg har aldri tvilt for jeg vet at du er akkurat som alle andre. Du fortjener så mye og jeg er så glad for at det ordnet seg til slutt for deg!
      Klem meg

    180. Hei, på barneskolen gikk jeg selv mye alene. I friminuttene mens alle lekte og tulla sto jeg å så på. Etter hvert som vi ble eldre og lekene stoppet begynte baksnakkingen. Jeg hadde ingen jeg kunne stole på og ingen å lene meg til. Jeg trakk meg unna på skolen og etter hvert begynte jeg også å trekke meg unna hjemme. Jeg sluttet å si *hade* til foreldrene mine når de dro på jobb, sluttet å si natta og gi de klemmer, var bare på rommet mitt og hørte på musikk. Siste året på barneskolen er det året jeg kommer til å huske best. Det var først da noen sa “hei” til meg når jeg kom til skolen. Det var da jeg endelig ble tatt inn i gjengen og følte meg velkommen. Jeg fikk bedre selvtillit, stolte mer på andre og ble mye gladere!
      Nå, tre år senere er alt mye bedre. Nå kan jeg endelig si at jeg har ordentlige venner som jeg kan stole på, lene meg på og snakke med visst det er noe. Nå tørr jeg endelig å være meg selv, tulle og le uten å være redd for at noen tenker at noen tenker at jeg er dum , stygg og verdiløs.
      Det eneste som ikke har forandret seg er mitt forhold til foreldrene mine. Jeg snakker nesten aldri med de, og når jeg gjør det krangler vi 90% av tiden.Jeg ville gjort hva som helst for å endre det valget jeg tok den gangen jeg valgte å ta avstand fra de.
      SÅ HUSK ALLE SOM LESER DETTE, AT Å IKKE INKLUDERE ANDRE ER LIKE ILLE SOM Å SLÅ DEM ELLER SI STYGGE TING. DET BLIR ALDRI GLEMT DET HELLER. MEN BARE ET LITE “HEI” KAN ENDRE NOENS HVERDAG! DET VAR DET SOM ENDRET MIN!

    181. Wow. Du betyr noe, Sophie. Du kommer til å bli husket – ikke glem det. Fineste innlegget jeg har lest på lenge <3

    182. Bra innlegg.
      Så fint du skriver om disse opplevelsene.
      Av bilde ditt når du var 13, er det opplagt at mange var misunnelige, du var jo kjempe pen da også.
      Burde vært lest av 13-14 år gammle mobbere, dette innlegget, så kanskje de hadde skjønt litt !

    183. Jeg synes du hele tiden skriver om hvor heldig du er som har masse penger osv, men det gjør deg jo overhode ikke lykkelig fordet. Du er ikke fornøyd med utseendet ditt og sikkert ikke innvendig heller. For en uteligger er det bare den minste ting som kan bety alt. De setter mere pris på livet for små gleder. Uansett, slutt å skryt over at du er så privilegert og har masse penger. Du er en sårbar person og jeg er sikker på at du sliter psykisk. Penger er ikke alt, ei heller status.

    184. Satt og grein mens eg leste dette innlegge. Det var utroli bra og eg kjenne meg godt i gjen i mangen av tingene.Du får meg til å tro på at ting vil bli bedre. Du er ein fantastisk person, aldri gløm det<3

    185. Jeg fikk frysninger av dette innlegget! Du er genuin og ekte og det lyser gjennom i alle innleggene dine. Stå på, jeg heier på deg!

    186. Bra skrevet og bare enda bedre at du klarte deg etter sånne fæle år med mobbing.
      Jeg har ikke blitt mobbet få samme måte. Har vært mobbet siden jeg var 4/5 år gammel (er 15 nå) Jeg flyttet mye har gått i 2 barnehager,4barneskoler og bare 1 ungdomsskole. Jeg har bodd i Trondheim,Bergen og ett sted utenfor oslo.
      Jeg har det mye bedre nå, Da jeg var liten ble jeg innelåst av ex’en til mamma på rommet mitt (uten at jeg gjorde noe galt) stebroren min truet meg med kniv (dærfor jeg ikke orker å se en annen person holde en kniv (blir livredd/no trust) jeg har stolt alt for mye på folk og fortalte veldig mye om meg jeg kansje aldri burde si til noen! jeg ser bare godt i mennesker selv om de har gjort noe galt så er det vannskelig for meg å ikke tilgi.
      har gått en veldig go stund uten selvskading. Mine tøffeste år var vell 1 klasse, da var det 11 gutter som løp etter meg og kvelte meg inntil en fotballvegg, 3 stod å se på,4 slo på meg/og kvelte å resten holt meg fast i armer og bein. Jeg måtte kjøpe meg venner og de sa hvis jeg stoppet med det ville de gjøre livet mitt til ett helvete. Jeg var jo bare 7 år da .. og jeg kastet jord på han som kvelte meg for å ta igjen og alle holdt meg fast å stoppet munnen min full av jord så det var nesten før at jeg ikke kunne puste. (Ingen av lærerene gjorde noe)
      7.klasse prøvde å tilpasse meg i den 4 barneskolen jeg hadde prøvd meg på. Jeg ble mye baksnakket og utestenkt,En veninne”” ba meg om å kutte meg selv (Hun sa det hjelper mot sorgen,hun gjorde det også selv) Jeg var dum nokk til å bli avhengi.
      Sorry for at jeg har skrivd så mye.. Men, jeg har gått igjenom fysisk og psykisk mobbing, og jeg vil heller bli fysisk mobbet (slått 10 ganger i annsiktet) enn å bli psykis mobbet i 1 dag! .. Det er ikke lett ass, Jeg kunne skrivd 42 sider til med skriftstørrelse 12 mer en dette jeg har skrivd nå, men jeg bare sier det LIVET VIL BLI BEDRE❤️ Stay strong “the people who feel helpless”

    187. Kjæreste Sofie Elise.
      Dette er første gangen jeg er inne på din blogg.
      Men jeg vet hvem du er, søsteren min leser bloggen. Har gjort i flere år. Noe som jeg ikke har likt. Pga hva slags inspirasjon du gir til unge usikkre jenter.
      Dette var spessielt å lese.
      Og hva du skriver her, er det samme jeg opplevde dag for dag under barndommen, ungdomstiden helt frem til jeg ble voksen i hodet mitt.
      Fremdeles misunner jeg modeller sitt utseende. Jeg hater glamourmodeller, men catwalk modellene synes jeg har et fasinerende utseende, rettere sakt annsikt. Skulle gjerne vært 15 cm høyere enn hva jeg er. Idag veier jeg 10 kilo mindre enn hva jeg gjorde da jeg var 16 år. Silikon har jeg også tatt. Men jeg viser det ikke til noen andre enn de få søte og heldige som er med meg til soverommet. Jeg var overfladisk før. Søkte oppmerksomhet, brukte mye sminke. Men idag føler jeg meg til og med vakker uten sminke, så lenge hunden er fri for kviser.
      Idag går alle pengene til reising. Sosiale eventer og mennesker.
      Drømmen er å hjelpe fattige i verden.
      Skulle gjerne lagt opp et bilde av meg da jeg var 13. Du var penere enn meg.
      Jeg er blitt slank, og i speilet ser jeg en liten søt bratz jente. Har vært i motebransjen siden jeg var 18, og en annen drøm er å snu idealet på hodet. Men ikke på den måten du gjør det. Du er en skam for feminismen. Et Objekt for det motsatte kjønn. Og jeg lurer på en ting. Har du godtatt deg selv? Kommer du noen gang til å åpne opp øyene? Barn sulter i verden, og du klager på at du en gang i fortiden hadde dårlig selvtillig. Eller har du dårlig selvtillit enda? Eller har dette image gått så langt at du ikke kan stoppe. Er du nok en ekstremist som har gått til ytterpunktet i denne drømme verdenen din?
      Jeg vet ikke hva slags bekreftelse du søker fra norge med denne bloggen.
      Jeg skulle ønske at med grunnlag på hvor mye makt du faktisk har, kunne brukt den til å heller få unge usikkre lesere til å bli sikre på seg selv inni seg, og bidra til å fremme hvilken godhet man kan gi til verden. Din verden handler selvfølgelig om deg. Og min handler om meg. Men skal vi snart legge egoismen til side?
      Håper du leser dette. Stå på videre.

    188. Sterkt skrevet!😊 bra gjort, du er helt rå!❤️Elsker å lese bloggen din,jeg er stor fan av deg❤️

    189. Utrolig bra skrevet<3 Jeg ble glad(trist) avå lese det på hvordan du kom deg igjennom ting<3. Sku ønske jeg takla det sånn som det du gjorde...

    190. Bra skrevet. Fine ord. Vært der selv. Men husk bare på en ting, “hatere” er som regel veldig sjalu 🙂

    191. Det skal du ha, Sophie Elise, du har kommet deg frem i livet. Jeg har egentlig aldri vært en følger av bloggen din, men ved en tilfeldighet kom jeg over dette inlegget. Jeg er den personen som styrer unna den blonde, pene jenta alle vil henge med, derav den grunnen at det var disse jentene som gjorde mye av skoletiden min til et helvete.
      Men det at du faktisk setter deg ned, deler dette med dine lesere, og alle andre, det står det respekt av. Det skal du ha.

    192. Jeg kommenterer sjeldent blogg-innlegg, men denne fortjener en kommentar! Du er helt rå:) elsker ærligheten din og innstillingen!! Stå på:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg