hvordan er det på topplisten?

Hvordan er det å være på topplisten?
Hmm.. Det oppfatter nok alle litt forskjellig, men for meg føles det veldig normalt.. Merker det ikke, er ikke sånn at fans og paparazzier venter utenfor huset mitt og jeg blir behandlet som alle andre. Er ganske godt å bo i en liten by for da blir det ikke så mye oppmerksomhet, for eksempel når jeg er i Oslo er det heeeelt annerledes! 

Negative ting:  Det jeg ikke liker er når folk behandler meg annerledes på grunn av det. For eksempel tror de at jeg ikke kan være på en fest uten å poste bilde av alt og alle på bloggen, jeg respekterer mennesker sitt privatliv og jeg kommer ikke til å gjøre slik at noen føler seg uthengt. Er slitsomt at andre som er i min nærhet skal få høre dritt, for eksempel mamma, pappa og lillesøster. Det er nok det aller vanskeligste. Er også veldig vanskelig når jeg føler jeg setter de i et dårlig lys og at jeg er en “skam for familien”. Når jeg har hatt kjæreste har de også fått mye kritikk for å ha vært sammen med meg, men jeg er jo egentlig veldig snill og grei. Rykter sprer seg fort og om noen for eksempel slenger ut en kommentar om at jeg har vært utro, ja, da har jeg vært det (i følge alle.)

Eller ja, det med kjæreste er nok definitivt det vanskeligste. Jeg hadde ganske flaks med min forge kjæreste da, ettersom han var utrolig flink til å takle alt dette på en bra måte. Når han plutselig får “fans” og 20 venneforespørsler på face daglig og jenter som kan gjøre alt for å få han, så kan det være vanskelig for begge to. Så om noen av dere har/får en stor blogg en dag – vær 100% sikker på at du har en kjæreste som er til å stole på før du tar han på bloggen! Jeg har fått utrolig problemer med å stole på gutter i det siste, noe som er veldig synd og trist for min del som ikke har hatt det slik før.. Det finnes ikke en eneste gutt i verden jeg stoler på nå i kjærestesammenheng, heller ingen jeg vil ha på bloggen.

Men jeg har selv valgt dette, og få det “stempelet”. For jeg er meg selv på bloggen, jeg later jo ikke som om jeg er perfekt eller noe annet. Derfor klarer jeg rett og slett ikke å lese bloggere til 14-15åringer som bare blogger outfit, hår og hvor gøy de hadde det med brus og pizza på jentekveld. Det blir urealistisk og kjedelig i mine øyne. Men det er jo bare meg! 

Positive ting: møter mange mennesker jeg ikke hadd møtt om bloggen ikke hadde vært stor, jeg lærer mye om hvordan markedet fungerer og sitter igjen med mange erfaringer jeg kan få bruk for senere. Har også lært meg hva som er viktig og ikke, har blitt veldig sterk psykisk og skal mye til for å knekke meg ned. Jeg er også veldig takknemlig for alt jeg får oppleve, at jeg tjener gode penger i så ung alder og jeg elsker å ha mye ansvar! Om jeg inspirerer en person, eller om jeg får en person til å føle seg bedre, da føler jeg at jeg har gjort mitt.

Jeg elsker dere, og er utrolig takknemlig for alt! 

 

108 kommentarer

Siste innlegg