Depression

Det er helt sykt hvor lite som skal til før jeg klikker helt. Sånn som ikveld da glemte jeg minnekortet hos anne-sofie, glemmer jeg det er det nesten som om jeg har glemt livet mitt igjen. Ble helt på gråten..

Men man må tenke løsninger og ikke problemer har jeg lært, så fant et minnekort på hele 1 gb (wow) og tok fatt kameraet. Hadde egentlig tenkt til å legge ut bilder fra kvelden vår, men var ikke noe mer interessant enn landskamp og kakao uansett.
For øyeblikket sitter jeg i stuen med mamma og pappa og ser på film, er på facebook og slapper av. Har gitt meg selv et løfte om å stå opp tidlig i morgen for å gjøre lekser, tror neppe det blir til å skje men.. Kan jo håpe!

På fanget mitt akkurat nå:

Rotta mi  ♥

5 kommentarer

Siste innlegg