Jeg er den type menneske som begynner å hinte til folk om hva jeg har kjøpt den i bursdagsgave.. Med andre ord, jeg er elendig til å holde på hemmeligheter, men for en gangs skyld har jeg ikke ødelagt!
I fjor forlovet en av mine nærmeste venninner, Amanda seg. Hun bor for tiden i Spania og det har vært null sjanse til å feire henne ordentlig, så jeg og Anne-Sofie bestemte oss for å overraske henne med en jentetur til.. ROMA! Vi har holdt dette for oss selv i fire måneder og i går ringte vi henne endelig på facetime for å fortelle den gode nyheten. Vi drar om to uker, og jeg gleder meg masse
Jeg har aldri vært i Italia, og gleder meg til å krysse enda et land av listen min. Jeg har også googlet masse resturanter jeg vil spise på, ferie for meg er å spise på bra steder. Turist-greier er ikke så viktig for meg, men Anne-Sofie er en nerd på historie og kan vise oss alt som er verdt å se.
Bildene er tatt av Joakim sist han var i Roma. Man får jo ikke lov å ta bilder fra pinterest lengre, haha..
I dag har jeg vært i flere møter på rad, og i ett av dem fikk jeg et merkelig kompliment.. “Du er selvgod, på en bra måte”. Jeg fikk vondt i magen først og skjønte ikke hvordan det kunne være bra, det er ikke sånn jeg ville ha beskrevet meg selv. Han fikk utdype og da forsto jeg etterhvert, han mente at jeg er veldig rett frem. Jeg er veldig på. Der kjenner jeg meg igjen, jeg har et mål med alt jeg gjør. Det skjer ikke spontane møter bare for at, jeg hater å småprate og kommer til poenget med en gang. Det høres kanskje negativt ut men det er ikke sånn ment, jeg ønsker bare at vi alle skal få utnyttet tiden vår best mulig. Kanskje man kan kalle det selvgod, men jeg vet bare hva jeg vil. Og jeg er ydmyk. De egenskapene tror jeg funker bra sammen, og det er en fullt mulig kombinasjon. Jeg er veldig takknemlig for alt som skjer i livet mitt, men jeg vet min egen verdi. Så ja – ofte når kvinner vet sin egen verdi blir de trampet på og kalt “bitchy”, men da får det bare være. Heller det, enn å bli tatt utnyttelse av. Og jeg tåler om noen kaller meg sur tross alt.
Jeg er glad for alt jeg har gjort, men det betyr ikke at alt har gått bra. Det er ikke alltid jeg blir fornøyd med resultatet, men jeg er likevel fornøyd med alt jeg har gjort – fordi jeg har gjort det selv og jeg har turt.
Takk for fine kommentarer angående serien i går. Jeg ler meg ihjel av de som kommenterer at Fetisha snakker for mye engelsk.. Hun er jo Amerikansk? Så det er jo ikke noe rart. Men hun burde ta det som et kompliment, at folk ikke finner noe verre å klage på. Uansett, i kveld skal jeg og kjæresten på show og så ut på middag. Gøy!
I dag hadde jeg mine kjære venninner Anne-Sofie og Marte over på besøk for å se en episode av serien min, samt få en forsinket bursdagsgave hos dem (som de riktignok kjøpte inn før bursdagen min, men vi har ikke møttes på et passende tidspunkt for gaveutvekskling). Jeg trengte denne kvelden, vi alle fikk lettet på hjertene våre og hatt noen ordentlige samtaler om ting man har vanskelig for å si høyt, men som kanskje føles bedre så fort man har sagt dem. Teit å si, men jeg har lært noe av Real Housewives: du tar en konfrontasjon, selv om du synes det er ubehagelig. Jeg er heldig som har venner som setter meg på plass, og venner som tåler å bli satt på plass tilbake. Som vi sa til hverandre i dag, det er så mye kjærlighet her at det er rom for litt av hvert. Mitt mål for 2018: være en bedre og mer tilgjengelig venn.
Når du er deppa blir du fort egoistisk, følelsene tar for stor plass og man ser ikke så mange andre enn seg selv. Nå skal jeg ikke gi meg selv for lite creds, jeg føler meg som en god person men samtidig: følelsene har spist meg opp og du får tunnelsyn. Nå er det rom for litt mer, og det skal ikke gå på mine premisser bare.. Vi alle skal gi, og vi alle skal få
Nå kom akkurat kjæresten min hjem, vi skal oppsummere dagene for hverandre, snakke litt jobb og så sove. Takk for alle fine tilbakemeldinger om kveldens episode, jeg svarer resten i morgen. Gleder meg!
Jeg satt meg akkurat ned på stolen ved spisebordet, som er “kontoret” mitt i leiligheten. Jeg har tusen tanker som kjemper om å få plass i hodet mitt, så jeg tenkte en liten og intens treningsøkt på gulvet hjemme ville funke – jeg rakk ikke engang å skifte ut av de svette klærne før jeg måtte la fingrene løpe over tastaturet. Magen sier en ting, hodet sier noe annet. Som vanlig vender jeg meg til dere med både små og store tanker som kjemper om oppmerksomheten akkurat NÅ.
En nær venninne av meg har akkurat fått barn. Hun bor i Harstad og jeg har ikke fått møtt den lille enda, som blir det første barnet jeg får se vokse opp. I starten, da hun fortalte meg at hun skulle beholde tenkte jeg at hun var helt gal, og jeg var nok veldig streng i starten fordi jeg trodde det var rett. Rett, utifra mitt synspunkt vil det si. Det angrer jeg på nå, for jeg er så stolt over henne og for at hun sto på sitt, at jeg kjenner tårene presse på bare jeg skriver. Jeg gleder meg sånn til å møte både henne og den lille gutten hennes om en uke. Da skal jeg gå på masse trilleturer slik at hun får slappe av, om hun ønsker!
På snakk om situasjonen over, den gylne regel er “vær mot andre som du vil andre skal være mot deg”. Den synes jeg er feil, hva med “vær mot andre slik andre trenger at du skal være”? Altså – du kan aldri vite hvordan andre ønsker at du skal trøste dem, hva de trenger av støtte, hvordan de egentlig har det.. Jeg kunne ikke ta utgangspunkt i meg selv og mitt liv, og deretter gi en venninne råd på om hun skulle beholde barnet sitt eller ei. Jeg tenkte “vil jeg ha barn?” og så ga jeg råd deretter. Jeg var også egoistisk og tenkte fort “åh, da er det slutt på tiden hvor vi var oss to“. Blir helt flau av meg selv. Det er jo helt idiotisk, og de fleste er alt for dårlige til å se andre mennesker. Meg selv inkludert. Om jeg kunne ha gått tilbake ville jeg ha taklet situasjonen helt annerledes, men det er slik man lærer og jeg er takknemlig for at jeg reflekterer over mitt eget liv og egne valg.
På søndag skal jeg på to visninger til to større leiligheter. Vi trenger to soverom, eller i det minste litt større plass, men det har jeg jo allerede fortalt dere om. Jeg er bekymret for å ikke få solgt denne leiligheten, eller kanskje få mye mindre enn den er verdt siden markedet er så dårlig. Men vi får ta det som det kommer.. Noe annet kan man ikke gjøre.
Har du noen gang stått ovenfor et valg hvor ethvert logisk fiber i kroppen din forteller deg hva som er “rett” og hva som “passer for meg akkurat nå”, men noe i deg – noe stort – forteller deg å gå den andre veien? Lytte til det ukjente, det skumle, den veien du ikke vet noe om enda – istedenfor å falle tilbake på det gamle trygge. Du har egentlig bestemt deg for å være logisk, men vipper hver dag litt mot det ulogiske. Fornuft, eller hjertet – hvilken skal man velge? Faen som jeg har slitt med dette den siste uka, og jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere. Forum på kvinneguiden har blitt min venn, og det er ille. Like før jeg skriver en anonym post der inne og får svar på alle mine råd fra folk som ikke burde gi råd.
Det er rart og nesten litt “traumatisk” å se kveldens episode av Sophie Elises Verden. Kanskje fordi det er et tema jeg føler meg så misforstått over, og siden jeg ikke er en moralsk korrekt person.. Ah, jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Men jeg er samtidig så beinsikker på mine verdier og moraler, det er jo en grunn til at jeg har stått på mitt så lenge. Jeg skal se episoden med to venninner i kveld og få deres synspunkt på det hele, noen ganger trenger man et par stemmer fra utsiden. 22:00 på livsstil i kveld!
Noe overfladisk på slutten.. Jeg kjøpte to dødsfine leppestifter i dag på Kicks. Dior i fargen 741 og Lancome i fargen Rouge Cherie 197. Jeg har på meg den første nå! Det er sjeldent man finner fine, mørke leppestifter.. La oss feire.
Glem alle bekymringene dine og ta på et lag med leppestift. Thats what I do.
Er man egentlig bestevenner om man ikke kan krangle? Selv om krangling gjør vondt for de aller fleste av oss. Jeg er en person som får vondt i magen og gjerne kan være trist i flere uker etterpå om jeg har en uenighet med noen jeg bryr meg om, selv om jeg har vanskelig for å vise det. To mennesker kan aldri være helt like, og det vil komme til et punkt hvor man ikke forstår hverandre helt 100%. Jeg og Joakim har virkelig vært “perlevenner” i alle de år og ikke hatt en eneste uenighet, i alle fall ikke på overflaten eller noe jeg har tenkt over, men så klart måtte det komme for en dag – og tilfeldigvis på kamera, noe som gjorde situasjonen ekstra vanskelig. Jeg vil ikke si så mye mer, annet enn at man virkelig får se han si ifra til meg, og at det går sterkt inn på oss begge. En veldig bra episode som vi har fått mye skryt av innad i TV2, noe som er så rart fordi… det er jo bare virkelig, haha. Slike ting kan man ikke fake.
Ellers byr episoden på litt inside gossip, behind the scenes og mye annet gøy!! Sjekk den ut nå på SUMO, eller på tv2 livsstil klokken 22:00.
Jeg kom akkurat hjem etter å ha vært hos den fine familien Kleven for litt suppe, vegetar”kylling” og godteri i sengen. Mammaen til J hadde vært så søt og laget spesielt til meg siden de vanligvis spiser kjøtt, hun hadde funnet frem helt nye ting i frysedisken og jeg ble så glad for den ekstra innsatsen. Jeg er ikke en veldig streng pescetarianer, jeg kan godt plukke ut kjøttet når de andre spiser en kjøtt-middag liksom, men blir genuint takknemlig når jeg kommer på besøk til folk som har gått den “ekstra milen” for å gjøre besøket trivelig.
Vi ble sittende å snakke om gamle minner og hva barndom betyr for oss, for min del var det blant annet å samle på Britney Spears-klistremerker, lese Harry Potter, pokemon-kort, og witch! Og så pleide jeg å printe ut bilder av Lindsay Lohan fra google, som jeg kun fikk i sort-hvitt og så hang opp på veggen.. Herregud så masse gode minner! Jeg vet ingenting om å være barn i dag, men jeg er så takknemlig for å ha vokst opp uten avansert teknologi. Men samtidig tror jeg planeten vår går mot en kollektiv “oppvåkning” og at flere og flere begynner å innse at vi er ett, vi er alle det samme – og undervisningen for fremtidens barn kommer nok til å se veldig annerledes ut, mer åpenhet og forståelse, kanskje psykisk helse og meditasjon i skolen? Hvem vet. Og det er en utrolig fin og spennende tid å vokse opp på. Gleder meg til å oppdra barn i fremtiden og ta del av deres reise inn i den store, skumle og interessante verden.
Åh, han har denne plakaten på rommet. TV2, hvor er min??? PS, ny episode er ute nå, du ser den HER eller på tv2 livsstil klokken 22. Der krangler jeg og Joakim.. Spennende!
– reklame: sponsede produkter coverbrands fra tidligere komersielle samarbeid-
Dere har etterspurt et innlegg som ikke er reklame om sminken jeg bruker nå om dagen. Noen av produktene er sponset for en tid tilbake, men det er ikke til å unngå egentlig, og derfor må innlegget merkes. Men jeg har prøvd å ha en god variasjon, det er jo disse tingene jeg liker best. Jeg har så klart masse annet i sminkevesken min også, haha. Men dette er de som skiller seg mest ut, siden jeg også tar de med meg i små vesker når jeg drar ut på steder.
En foundation jeg har brukt i flere år, sett at jeg har fått tak i den, er Kat von D sin Lock It foundation. Denne får man kun tak i hos enkelte Sephora-butikker, jeg kjøpte min i Paris for snart ett år siden. Den holder seg godt. Jeg varierer mellom å bruke den, ogMilani conceal perfect 2-in1, de er helt like i kvalitet og dekkeevne. Passer om du har tør hud, vil dekke acne, arr osv. For min del kommer det bare an på om jeg er brun eller ikke. Har jeg litt mer farge bruker jeg Kat von D, er jeg litt blekere bruker jeg Milani. Begge to er faktisk så gode at jeg kan bruke dem for å dekke tatoveringer på hendene noen ganger – om jeg skal på besøk til noen som ikke tåler tatoveringer, haha.
Kat von D er er dobbelt så dyr (minst!), men en flaske holder lengre. Anbefaler begge.
Det spiller ingen rolle hvor mye jeg tester ut til bryn, billion dollar browspasser best for meg. Blyanten er enkel å bruke, og fargen er helt nydelig – jeg elsker at den er kald, det verste er når brynene mine går i en varmere tone for det passer hverken håret eller øynene mine. Pennen jeg bruker er på 35% rabatt akkurat nå.
Jeg bruker ikke hvit liner, jeg bruker highlighter til brynene på våtkanten. Det holder SÅ mye bedre, så drit i å kjøp hvit liner for der har jeg seriøst aldri opplevd noe bra. Både jeg og Dajana, som er norges beste makeupartist, bruker penner som egentlig er ment under brynene. Min favoritt kommer også fra Billion dollar brows, og er på 30%.
Når det kommer til øyenskygger har jeg to favoritter for tiden. Kylie Cosmetics The Burgundy Palette elsker jeg, men pass på LANG leveringstid (tror jeg ventet i to måneder, minst) og at du får toll. Jeg elsker også Jeffree Star – Beauty Killer. Den får du kjøpt på coverbrands, så da sendes det innad i Norge og du slipper toll. Stort pluss! Begge er i god kvalitet, matt, holder ut hele dagen og er enkle å blende.
På leppefronten bruker jeg mye Kat von D (kjøpt på sephora – eller for å være ærlig, stjelt fra dajana som har kjøpt på Sephora), Kylie Jenner med Posie K og så klart Jeffree Star. Favoritten fra sistenevnte er Rose Matter og Mannequin. Elsker seriøst leppestiftene hans! Og fra de andre merkene for øvrig, men de er dyrere og så kommer toll i tillegg. Fordelen med Jeffree er at de selges innad i Norge også, så du slipper å bekymre deg for uventede kostnader.
Selvbruning vet dere jo at jeg er stor fan av, og det går enda i Jetset Sunfor min del. Man kan til og med ta den på etter at man har sminket seg, og resultatet blir fint uansett! Du ser fargen med en gang, og jeg har aldri opplevd å bli ujevn med denne. Lukter heller ikke noe særlig.
Coverbrands har 1-3 dagers levering, fri frakt og retur, samt masse rabatter akkurat nå. Sjekk ut hovedsiden deres HER. Om du er i byer som Paris, Los Angeles, London eller New York er Sephora verdt et besøk, men husk! Det er ikke billigere å handle der enn på f.eks coverbrands når det gjelder de samme merkene. Kylie Cosmetics har jeg også bestilt på flere ganger, men som sagt – lang leveringstid, toll og glossene spesielt blir fort tomme. Men jeg elsker de uansett. På snakk om leppestifter, jeg ble sinnsykt positivt overassket over Barry M Matte Me Up, men den glemte jeg å ta bilde av. Absolutt verdt å sjekke ut, er helt som Kylie sine, og kommer også i KIT.
Jeg er vel ikke den eneste som “hater” nye snapchat? Etter litt googling pluss tips fra masse følgere fikk jeg endelig et råd som faktisk funket! WOPS! Det gjøres på egen risiko, jeg kan ikke gå 100% god for om appen er sikker eller ikke (mtp personvern osv, men jeg personlig har ikke opplevd noe) Om du vil ha tilbake gamle snapchat, gjør følgende: last ned appen VPN360, åpne den, trykk skip slik at du havner på hovedsiden. Trykk “på” knappen, og godkjenn det som kommer opp med fingeravtrykk. Trykk “allow” etter det. Åpne så vanlig snapchat, og send en snap. Når den er sendt lukker du snapchat og vpn-appen, du vet når man dobbelklikker hjem og fjerner appene. Når du da åpner snap igjen, er oppdateringen borte. Usikker på om man kan slette VPN etterpå, skal teste det ut litt senere (null lagringsplass på telefonen).
En liten selfie fra i dag med favoritt-filteret. Tror dere disse filterne bidrar til rare komplekser hos unge, forresten? At man vil se ut som et lite dyr med store øyne og perfekt hud, haha. Jeg personlig hadde ikke takket nei til å våkne opp sånn her hver morgen.
Jeg håper dere har det bra forresten, jeg har det bedre enn jeg har hatt de siste dagene. Er liksom ikke “nervøs” over ingenting og føler meg glad, slike dager setter jeg pris på Livet ruller fremover som det skal, og jeg har gøye planer fremover som er gjennomførbare, har ikke tatt på meg for mye og blitt bedre til å si nei. Da kan livet bli pretty good.
Åh, jeg setter sånn pris på de gode tilbakemeldingene dere sender. Nok en gang Jeg har brukt kvelden på å svare flere av dere (det er viktig for meg å gi gode svar og ikke bare slenge ut noe, selv om jeg ikke alltid vet hva jeg skal si), og så har jeg og K satt opp den nye hyllen vi kjøpte forrige uke. Nå virker plutselig leiligheten mye mindre enn den var, og den er liten fra før av.. Jeg liker at min løsning på at vi har for liten plass er å kjøpe enda et møbel, som om det gjør saken noe bedre. Men heldigvis er denne også i gull, så alt i leiligheten har et tema som går igjen. Interiør har virkelig begynt å interessere meg de siste årene! Vanessa Rudjord var på besøk hos meg for litt siden og hun bare “så rart å komme hit i ghettoen og så inne i leiligheten din er det The Thief” for ja, jeg bor i det som egentlig er en kommunal bolig i et ganske tvilsomt nabolag, men leiligheten min er glam glam glam, haha. På tide å flytte.. Jeg synes bare det er skummelt, denne leiligheten er jo min “trygghet”.
Jeg så forresten en fin film i går jeg vil anbefale dere. EGO heter den, og jeg leide via iTunes. Tips: ikke les hva den handler om først, det som gjorde den så bra var at jeg ikke visste hva jeg gikk til. En annen bra film jeg så i går (haha, burde få meg et liv) var Hodejegerne, jeg har sett den flere ganger før men glemt hvor SJUKT bra den er. Så om du har sett den for et par år siden, eller enda bedre – aldri har sett den – så vet du hva du burde gjøre i kveld.
Det beste som kan skje et menneske er å oppleve både tunge perioder men også veldig gode perioder. Da får du perspektiv og kan møte alle mennesker med forståelse og respekt – du kan snakke med den rikeste og peneste, eller den fattigste og mest usikre, og likevel forstå en viss del av hvordan det må være, så lenge du tar med deg empati igjennom livet og situasjoner. Jeg har vært heldig og har opplevd hvordan det er å ha et liv mange “drømmer ” om, og akkurat nå en stor kontrast hvor jeg ikke kjenner meg selv igjen. Jeg sier ikke at andre ikke har det verre, men du kan ha det vondt selv om andre har det verre – og bra selv om andre har det bedre. Det er det viktig å huske på. Hver gang noen gråter, selv om du føler de gråter over “ingenting” og at du hadde klart så mye mer, husk på at å gråte for dem er like vondt som å gråte for deg. Uansett hvor lite eller mye som skal til. Vi alle har ulike triggere, men følelser er likt for alle.
Da jeg valgte å være åpen om angsten min tenkte jeg “faen, jeg er jo egentlig ikke en sånn angst-person”, men det er vel INGEN med angst som ser på seg selv som en angst-person. For hva er nå det? Mine bekymringer om hvordan andre eventuelt oppfatter meg er så lite viktige. Jeg er jo enda meg. Bare at jeg ikke fungerer på samme måte som før, akkurat nå for tiden. Jeg synes ikke lengre det er en selvfølge å møte venner på en klubb, jeg synes til og med kjøpesentre er skummelt og gir meg høy puls, svette håndflater og følelsen av å kunne besvime når som helst. Håper jeg at jeg finner tilbake til den tiden jeg var fryktløs? Åh, ja. Om jeg gjør – og det vet jeg at jeg skal! Jeg har null tvil om det. Men jeg vet også at det tar litt tid.
Jeg har sluttet å forvente så mye av folkene rundt meg, men heldigvis har jeg blitt positivt overrasket av de fleste – for jeg er omgitt av trygge, snille og smarte folk som har opplevd litt av hvert. I starten forventet jeg nesten at alle skulle forstå hva jeg sliter med, men alle takler ting på ulike måter og jeg ønsker å møte de som ikke forstår med åpenhet, og ikke minst kjærlighet. De fleste mener ikke noe vondt og jeg er velsignet i livet mitt.
Til alle som lurer: jeg går til psykolog, men det er virkelig en kamp å finne rett match – jeg føler ofte jeg er “smartere” enn psykologen fordi jeg har brukt så mye tid på å analysere meg selv, og det nytter ikke å få råd som “ikke gjør ting du ikke liker” eller “vær din egen beste venn” for alt dette vet jeg jo – så nå har jeg begynt å tenke at en coach, som kan komme med lignende type råd men samtidig være streng og legge en konkret plan for livet mitt er mer en greie som passer meg. Prosessen er satt i gang, og jeg har mailet en som jeg skal komme tilbake til. Jeg tar vare på meg selv og festing er ikke-eksisterende i livet mitt lengre, jeg trener og ting blir sakte men sikkert bedre på alle fysiske plan. Denne angsten har kommet på helt rett tidspunkt, for nå er jeg sterk nok til å takle den – og kanskje bli ferdig? Men det skjer ikke over natten. Du finner uansett aldri lykken “der ute”, den finnes på innsiden og da må man bli kjent med seg selv på nytt, og på nytt, og på nytt. Det er litt der jeg er nå. Den hardeste kampen du kan ta er den du må ta med deg selv.
Men, jeg er veldig takknemlig for at jeg kan sitte inne å skrive, bok og musikk – det gir meg ro, og da vet jeg at jeg har valgt rett yrke. Alle kjendis-greiene rundt trenger jeg egentlig ikke å være en del av, det er et valg jeg har tatt og jeg trenger ikke å fortsette med det. Jeg kan holde på med blogg, bøker og musikk og likevel leve et liv uten konstant sosialt press. Det har vært befriende å innse, jeg har vært redd jeg egentlig ikke liker tingene jeg holder på med. Men så absolutt, jeg elsker jo det kreative ved det. Pakken rundt? Not so much. Nå kommer jeg sikkert til å høres gal ut, men berømmelse er uansett bare en illusjon, likt som utseende og materialisme. Jeg har gitt det alt for høy verdi. Å ikke dra på Vixen ble nesten som for å bevise ovenfor meg selv at det ikke spiller noen rolle. Jeg visste at jeg ikke kom til å vinne, ettersom jeg sa ifra til juryen i god tid at jeg ikke kom til å dra. Å kunne sitte hjemme i joggedressen og se i veggen en kveld hvor alle andre var ute å viste seg frem, det føltes… Litt noia først, men overrasskende komfortabelt. Da innså jeg at shit, det betyr faktisk så lite.
Poenget mitt er, det er absolutt ingen som velger å isolere seg eller gå glipp av morsomme ting fordi man synes det er kult og trenger oppmerksomhet. Jeg har aldri vært så alene som i denne perioden, det er ikke slik at folk gir deg oppmerksomhet om du er åpen om alt du sliter med – tvert imot, de aller fleste trekker seg unna når man ikke lengre kan være med på alt det morsomme. Jeg gikk glipp av gay galla på lørdag, vixen på søndag og Costa Rica (!) på mandag, rett og slett fordi kroppen går i lås og en følelse av panikk tar over. Costa Rica var den vanskeligste å ikke kunne gjennomføre, mest fordi Joakim som jeg skulle reise med må direkte “lide” under at jeg har det vanskelig, siden han også går glipp av ferien vår sammen – heldigvis gir han meg kun kjærlighet og støtte i situasjonen, det er det langt ifra alle som hadde gjort og jeg blir både rørt, stolt og glad over alle de fine menneskene i livet mitt.
De siste dagene har det ikke skjedd noe særlig. Jeg skriver, og det føles bra. Slapper av i sengen, spist litt godteri for første gang på en stund, sett mye på real housewives (nå begynner til og med Kasper å forstå intrigene og hvem som har gjort hva, men han sliter litt med hvem som er hvem, haha) jeg har hørt masse på podcast og så har jeg meditert en del. Ikke vært ute en eneste gang men det starter jeg med i morgen, skal bare gjøre ting jeg føler for.. Begynner med en tur på butikken, haha. Det vanskeligste akkurat nå er kjæresten min, jeg ser bort på han noen ganger og tenker at jeg ikke lengre er den personen han ble forelsket i, og han gjør virkelig alt for å løfte meg opp og for at jeg enda skal føle meg akkurat som jeg gjorde før: full av kraft og at jeg kan få til alt jeg vil. Men så sitter jeg her, uten sminke i et hjørne av sofaen og ja, det mest spennende jeg har å melde er hva som har skjedd på real housewives. Men han er likevel en enormt fin støtte å ha, og jeg kunne ikke vært mer heldig akkurat der.
Takk for at jeg får skrive så lange innlegg til dere, og for at dere leser. Det hjelper også
En nær venninne av meg har akkurat fått barn. Hun bor i Harstad og jeg har ikke fått møtt den lille enda, som blir det første barnet jeg får se vokse opp. I starten, da hun fortalte meg at hun skulle beholde tenkte jeg at hun var helt gal, og jeg var nok veldig streng i starten fordi jeg trodde det var rett. Rett, utifra mitt synspunkt vil det si. Det angrer jeg på nå, for jeg er så stolt over henne og for at hun sto på sitt, at jeg kjenner tårene presse på bare jeg skriver. Jeg gleder meg sånn til å møte både henne og den lille gutten hennes om en uke. Da skal jeg gå på masse trilleturer slik at hun får slappe av, om hun ønsker! 
Usikker på om man kan slette VPN etterpå, skal teste det ut litt senere (null lagringsplass på telefonen). 
Livet ruller fremover som det skal, og jeg har gøye planer fremover som er gjennomførbare, har ikke tatt på meg for mye og blitt bedre til å si nei. Da kan livet bli pretty good. 
