Til min helt, mitt forbilde og min aller beste venn

Jeg er ikke en person som gråter av glede, og jeg blir sjeldent rørt til tårer. Men når jeg skriver dette innlegget, så gråter jeg. Det er vanskelig å se skjermen, og jeg føler meg litt teit som kan bli så rørt og glad alene på et hotellrom, kun av mine egne tanker. 

Joakim. Du er et nydelig menneske, og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne med å beskrive deg. Jeg vil gi deg all kjærlighet og alle muligheter i verden, du er min aller beste venn og jeg føler jeg ikke viser det nok. Jeg prøver, ved å hver eneste dag fortelle deg hvor viktig du er for meg, ved å alltid anbefale deg til jobber, ved å dra deg med på alt mulig.. Men det er ikke nok. Jeg er så utrolig stolt over deg i dag, som har hatt premiere på Sweatshop. Jeg er så utrolig glad for at du er i livet mitt, du er den som driver meg framover kun ved å være nettopp deg. 

I går var vi på premieren av Sweatshop sammen, og du var så fin. Jeg ble full av glede da jeg så navnet ditt komme opp på rulleteksten. Ditt navn, på rulleteksten Joakim! Det var det første navnet som kom opp! Du har skapt noe fantastisk og viktig, tenk det. Og så, når vi hadde sett alle episodene, gikk du foran publikum og skulle takke. Stemmen din sprakk, og du var så rørt, ydmyk og glad. All den jobbingen, Joakim! Og der sto du, med tårer i øynene. Og jeg gråt. Jeg hulket seriøst av stolthet, tårene sprutet og noe slikt har jeg aldri opplevd før. Jeg så på venninna mi som satt ved siden av, hun gråt hun også. Alle som møter deg blir glad i deg, du bringer så utrolig mye lys inn i livet til folk og dette er det SÅ viktig at du vet. Du er helt unik, og jeg tenker hver dag på hvor bra du er. 


 

Joakim, jeg er så utrolig stolt av deg. Takk for alt du gjør for meg, alt du byr på. Takk for at du lager en så viktig serie, takk for at du finnes i livet mitt og takk for at du gjør hvert eneste øyeblikk med deg i livet mitt helt fantastisk. Jeg elsker deg! 

Husk å se sweatshop HER HER HER HER. 

blir jeg ever ferdig med det her?

Jeg skulle egentlig dra til Cappelen (forlaget mitt) for å legge til og fjerne noe fra boken, men det ble så knapt med tid at jeg bestemte meg for å gjøre samme greia hjemme. Det er – som nevnt en million ganger – en krevende prosess og jeg angrer hver eneste dag på at jeg i det hele tatt fortalte dere om at jeg skriver bok, presset er så stort haha.. Men det kan jeg vel også snu om til noe positivt, om jeg har presset fra dere på meg blir det muligens enklere å få ting gjort
 

Jaja, jeg kommer vel i mål til slutt. Det virker bare jævlig langt borte, til tross for at siste frist er så nær.

Meg og fine Sondre som jeg sitter rett ved på kontoret. Vi har det kanskje litt for morsomt..

 

min nye frisyre!


 

Da ble det litt lysere, litt kortere hår med mye krøller!  Så fint! Queen B – ikke Becky with the good hair – altså Beyonce fikk bli litt av inspirasjon for den her. Mia Soleim på Giardini Hårdesign har fikset meg nok en gang, og extensions er fra luxushair i tape men klippet opp. For booking eller spørsmål kan dere ringe salongen på 22 11 18 60, husk å spør etter Mia! Behandlingen er forresten sponset for min del, men jeg ville gått til Mia uansett hva faen, haha. 


 

Ellers har jeg jobbet meg ihjel, siste innspurt på boka er hva som skjer.. Jeg har skrevet bok fra frisørstolen liksom, og spist pizza kombinert. Hvem sier kvinner ikke kan gjøre to ting på en gang? Eller, det var kanskje menn, det. OK nå skal jeg gjøre litt logistikk-ting på kontoret før jeg stikker til forlaget mitt og går igjennom boken, håper dere har hatt en fin dag! ♥

farger håret idag, igjen

I dag skal jeg farge håret. Igjen. Jeg lurer på om det er en slags fetish eller avhengighet eller hva man skal kalle det, jeg må endre hårfarge hele tiden. Rart at jeg enda har hår på hodet, helt ærlig har jeg hatt noen flekker uten hår i hodebunnen på visse tidspunkt, men de har forsvunnet nå da, hehe. Så vet dere det, da. 

Dette kommer til å bli en farge og sveis jeg ikke har hatt før, nok en gang, og at det enda finnes nye ting jeg kan gjøre med det håret her etter å ha vært både mørk, lys, lilla, blå, rosa, grått, kort, langt, lite og mye er for meg ganske merkelig. 

 

Marcus & Martinus

I dag møtte jeg Marcus og Martinus en liten tur, sammen med mammaen, pappaen og lillesøsteren deres. De er i Oslo for å gjøre  litt jobb og det er hyggelig å stikke innom og si hei!Vi kan relatere oss til en del av de samme, og vi prater veldig fint sammen om alt og ingenting – til tross for at jeg er en god del eldre enn de, så forstår vi hverandre på en måte som ikke mange utenfor kan gjøre. Det virker kanskje rart for andre, men de er veeeeeeeldig modne for alderen.

Altså, dette er fine, smarte og jordnære gutter som jeg liker SÅ godt. Gjett hvem som skal passe på og eventuelt godkjenne alle eventuelle kjærester!? Det blir meg, det. Tatt på meg rollen som storesøster skjønner dere. 


 

Jeg har fått høre litt av deres nye musikk, og er sikker på at deres fans kommer til å elske det. Og så gleder jeg meg til spektrum, så utrolig bra jobba av guttene! 

Verdens ekleste film

God formiddag! Jeg fikk litt panikk i går da jeg oppdaget at pollentabelettene mine har tatt slutt. Jeg som har klart meg så bra fram til nå ettersom jeg begynte med pillene tidsnok i motsetning til i fjor.. Nå er det full sommer og øynene renner så mye at jeg ikke får inn linsene, haha. På snakk om noe annet, jeg fikk nettopp en mail fra en fyr elsker tærne mine, han har samlet en hel mappe med over 100 bilder hvor han har zoomet inn og laget collager. Altså.. Haha.. Ja vi alle har jo ulike interesser og det vel.. okei. Så, det er noe jeg kan le av på en dag som denne!

Ellers da? Hvordan har dere det? Jeg har det ganske greit. I går dro jeg og min venninne Fetisha på kino i sommerværet. Vi skulle se den mye omtalte skrekkfilmen “the green inferno”, på vei inn i salen sa han som tok imot billettene “håper dere vet hva dere går til?” og vi bare “eh.. tror det” men NEI der hadde vi faktisk ikke peiling for fy faen så ekkel den var. Måtte sitte med hendene foran øynene 90% av filmen og til slutt måtte vi faktisk bare gå ut, 10 minutter før den var ferdig. Men jeg anbefaler den, absolutt grei underholdning!

Kjole fra Bershka / sko her // (annonselenke) 


 

Jeg har akkurat vært hos VG for et intervju, og nå skal jeg hilse på Marcus og Martinus en liten svipptur! Vi snakkes. ♥

en historie om pappa

I dag har pappa bursdag. Hva tenker jeg på, når jeg tenker på pappa?


 

Jeg ser han komme løpende fra en joggetur med de sorte joggeklærne sine, med håret i strikk. Håret som er langt, lengre enn mitt. Han var den eneste som ikke måtte klippe håret i militæret har han fortalt. Det fikk han ha opp i strikk, håret er hans greie og det har det nok alltid vært. Jeg kan ikke se for meg pappa uten det lange håret. Jeg kan heller ikke se han for meg uten å komme hjem fra en joggetur eller være på vei til en. Uten at han tar telefonen og forteller “jeg er ute og sykler, jeg ringer deg senere”. Det er pappa.
 

Jeg kan se han sitte i stua med den røde gitaren sin og spille. Jeg kan høre meg selv si “spill denne da, spill denne!” og så kan han det med en gang uten å øve først. Miley Cyrus sang vi begge til i bilen. “Jeg prøver å telle om hun virkelig ramser opp 7 things i denne sangen, 7 things” sa pappa. Vi telte, begge to. Miley sa 7 things, og jeg og pappa nynnet med. 


 

En ting jeg husker spesielt godt må være da jeg fant noen bilder av han og mamma på loftet. De var unge, mamma var nok på min alder. De var på fest. Slike bilder som man har fremkalt og gjemt bort slik at jeg ikke skulle finne de. Jeg vet jo at de har vært unge en gang, de også. Men de vil vel kanskje ikke at jeg skal vite. Jeg fant en bunke med bilder fra fest, ungdom og fanteri – min mamma og min pappa. Jeg elsket det, og tok bildene. Litt senere innrømte jeg dette for pappa, og han måtte på rommet mitt for å lete. Han hadde skadet ryggen og krykket seg framover, og jeg lo. Han fant de ikke, jeg har de bildene enda. Jeg skal ha de til jeg dør.

Jeg husker en gang jeg hadde fest hjemme. 30 personer, jeg var 14 år. Knuste ting og spy over alt, flasker med heimbrent lå sølt utover gangen. Pappa kom hjem, bilen kom kjørende i en helvetes fart opp mot huset, han lukket døra så hardt at man kunne høre smellet helt inn på rommet mitt. Jeg tenkte “nå er livet mitt over”. Jeg gjemte meg i skapet til lillesøstra mi, ba til gud om at de skulle tro jeg hadde rømt og når de da til slutt fant meg i skapet ville de bli så letta at de ikke ble sinte. Jeg kunne høre pappa fra etasjen under “get the fuck out” sa han til alle vennene mine. Det ble senere et sitat som hang etter meg i flere år “get the fuck out” ble skrevet over hele facebook og pappa ble kjendis. Jeg kom ut av skapet av meg selv, og pappa var sint. Men han ryddet likevel opp festen etter meg, ga meg hussarest som egentlig bare betydde at jeg måtte være hjemme en dag og så var livet som normalt. Dagen etter lo han litt av det ved middagsbordet. Han visste vel at jeg kom til å bli okei.


 

Jeg husker da jeg hadde en kjæreste som ikke var så snill mot meg. Jeg fortalte alt til pappa, at kjæresten min satt meg på pause, overså meg og gjorde meg psykisk dårlig. Pappa forsto. Pappa satt seg i bilen, kjørte til kjæresten min og sa i fra. Kjæresten min hadde røyket weed, pappa så det – og han sa ifra, men på en kul måte. Ikke på en sånn uforstående, voksen-utenfra-perspektiv-måte. Han var bare kul. Og han fiksa opp alt. Da jeg senere spurte pappa om jeg burde fjerne forholdet med gutten, sa pappa “det føles nok bedre for deg, men du lærer selv”. Jeg lærte selv, og pappa hadde alltid rett.

Dette er utdrag av historien om verdens beste pappa og verdens fineste barndom. Pappa jeg elsker deg, gratulerer med dagen din <3 

 

covergirl og gjesteredaktør for DET NYE




Dette trodde jeg aldri kom til å skje. Alle de dagene hvor jeg følte jeg måtte gjemme meg bak lag på lag med sminke, all usikkerheten jeg har følt på. Nå er jeg usminket på coveret av DET NYE, og ikke bare det – jeg er gjesteredaktør også. Og jeg er så stolt! Det er et så enormt stort steg for meg, og denne utgaven er spesielt tilegnet for dere. Dere jenter der ute, som har følt det samme som meg. Sminke er fint, men det skal ikke være “make it or break it” på hvordan du føler deg.

Ellers har jeg intervjuet noen venninner og kvinner jeg ser opp til, laget en sak om sminke som er palmeoljefri, og en reiseguide til Harstad. Det er intervju på meg med 4 sider, jeg har skrevet leder og jeg har godkjent hele utgaven.

TUSEN TAKK TIL DET NYE FOR MULIGHET! 

<3

I natt fikk jeg en veldig trist beskjed. Fine Harald, som har lært meg så mye, finnes ikke blant oss lengre. Den gangen jeg fortalte dere at jeg dro til en mann midt på natta som  hjalp meg igjennom den jævligste krisa i hele mitt liv, det var han. Han var den personen jeg sendte melding til om ting var vanskelig, om jeg trengte råd, hjelp, trøst, en dytt i riktig retning.. Og han var så utrolig viktig for mange rundt meg. Han var (og kommer enda til å være) en person jeg snakket mye om, for han fascinerte meg sånn. Han så meg, på en annen måte enn de fleste andre gjør. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn – om det finnes noen som er ment for en annen verden, så var det virkelig han. Han var så annerledes, på en fantastisk fin måte. For et vakkert menneske han var. 

Vi reiser hjem fra Barcelona nå. Jeg tror jeg er i sjokk egentlig. 

meg + meg


 

Det er fucked up å tenke på, men fra jeg fikk kjent blogg som 16-åring, har jeg gruet meg til sommeren på grunn av alle kommentarene som kommer om kroppen min. Oj, har jeg et strekkmerke? Lagt litt på meg? Gått ned i vekt? Ikke fin nok kropp? Og slik har det vært da, i flere år. Dette er det første året hvor jeg ikke tenker slik, hvor sykt er ikke det? 

Jeg trener, jeg spiser den maten jeg ønsker å spise og jeg slapper av. Drikker litt for mye alkohol, kroppen min rister litt når jeg går, jeg er ikke 100% stram og jeg veier meg nå enn jeg har gjort noen sinne. Jeg er sterk, jeg har grei kondis, jeg er meg og vet dere hva?

Jeg kunne gått opp 20 kg og uansett vært glad. Jeg kunne gått opp 30. Vet dere hvorfor?

Fordi jeg er lykkelig. Jeg har fine mennesker rundt meg og jeg føler meg.. elsket. Jeg føler meg fin. Jeg er takknemlig og glad for at kroppen min fungerer. For at jeg klarer meg selv, for at jeg kan gå fra A til B uten hjelp og at jeg går hver eneste dag uten store smerter. For at jeg er fysisk i fin form.

SÅ FUCK DET DA, at rumpa mi er stor eller at magen min ikke er pinne-flat eller at jeg går i bikini når jeg tross alt er på ferie. For jeg er frisk, jeg fungerer og slik det ser ut nå, så kan jeg leve til jeg blir 80. Og for det er jeg jævlig glad. Om du føler deg dritt, prøv å tenk på hvilket fantastisk maskineri kroppen din er. Den er helt utrolig! Eller så kan du drikke to flasker cava om dagen slik som jeg gjør, få eksistensiell angst, falle for noen og bare… drite i alt som har med kropp og alt det hysteriet å gjøre. Det er sånn jeg kjører. DET ER IKKE SÅ VIKTIG!