Jeg er ikke en person som gråter av glede, og jeg blir sjeldent rørt til tårer. Men når jeg skriver dette innlegget, så gråter jeg. Det er vanskelig å se skjermen, og jeg føler meg litt teit som kan bli så rørt og glad alene på et hotellrom, kun av mine egne tanker.
Joakim. Du er et nydelig menneske, og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne med å beskrive deg. Jeg vil gi deg all kjærlighet og alle muligheter i verden, du er min aller beste venn og jeg føler jeg ikke viser det nok. Jeg prøver, ved å hver eneste dag fortelle deg hvor viktig du er for meg, ved å alltid anbefale deg til jobber, ved å dra deg med på alt mulig.. Men det er ikke nok. Jeg er så utrolig stolt over deg i dag, som har hatt premiere på Sweatshop. Jeg er så utrolig glad for at du er i livet mitt, du er den som driver meg framover kun ved å være nettopp deg.
I går var vi på premieren av Sweatshop sammen, og du var så fin. Jeg ble full av glede da jeg så navnet ditt komme opp på rulleteksten. Ditt navn, på rulleteksten Joakim! Det var det første navnet som kom opp! Du har skapt noe fantastisk og viktig, tenk det. Og så, når vi hadde sett alle episodene, gikk du foran publikum og skulle takke. Stemmen din sprakk, og du var så rørt, ydmyk og glad. All den jobbingen, Joakim! Og der sto du, med tårer i øynene. Og jeg gråt. Jeg hulket seriøst av stolthet, tårene sprutet og noe slikt har jeg aldri opplevd før. Jeg så på venninna mi som satt ved siden av, hun gråt hun også. Alle som møter deg blir glad i deg, du bringer så utrolig mye lys inn i livet til folk og dette er det SÅ viktig at du vet. Du er helt unik, og jeg tenker hver dag på hvor bra du er.
Joakim, jeg er så utrolig stolt av deg. Takk for alt du gjør for meg, alt du byr på. Takk for at du lager en så viktig serie, takk for at du finnes i livet mitt og takk for at du gjør hvert eneste øyeblikk med deg i livet mitt helt fantastisk. Jeg elsker deg!
Husk å se sweatshop HER HER HER HER.