Jeg prøver å vri meg rundt i sengen, kanskje om jeg bare sover en time til? Om så 10 minutter? Kanskje det da endrer seg? Men jeg vet det med en gang jeg våkner.
I dag er en slik dag.
Jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg kan ikke endre på det. I dag kommer jeg til å ha angst for angsten fra jeg står opp og til jeg legger meg. Hjertet kommer til å slå raskere enn før, fra sekundet jeg åpner øynene og til jeg lukker de igjen. Jeg kommer til å ta venstre hånd opp mot hjertet mitt for å sjekke om hjertet har roet seg ned. Det har det ikke. Jeg sjekker igjen. Det går enda for fort. Jeg kommer til å være sliten, utmattet faktisk – selv om alt jeg har gjort er å stå opp. Jeg kommer til å være distansert i samtaler. Jeg kommer til å måtte fortelle meg selv “det er ikke farlig, du får ikke hjerteinfarkt, du kommer til å overleve, det er bare psykisk”.
I går var en slik dag. Og i dag er jeg sliten.
Hvorfor føler man på dette? Hvorfor akkurat meg? Kommer dette til å bli bedre med årene? Kommer det til å gå over? Eller, gud forby – kommer det til å bli verre? Hyppigere? Mer slitsomt? Jeg hadde jo klart meg så fint, jeg hadde ikke kjent på følelsen av angst siden Mai. Ingenting siden den gangen jeg sto på butikken og måtte løpe ut derfra, for å så kaste etter pusten midt på Torggata. Ute av egen kropp. Den gang ringte jeg en venn i panikk, ble hentet og holdt rundt av sterke armer som passet på. Det har jo gått så fint siden da. Helt til i går.
Angst er ikke farlig, og du er ikke svak om du sliter med det. Jeg kjenner så utrolig mange kule, kreative, hardtarbeidende mennesker som har angst. Jeg skulle ønske det ikke var meg, bare.
I går var en slik dag. I dag er jeg sliten. I morgen er en ny dag.
KLM (flyselskapet) har vært helt umulige å få tak i, egentlig skulle den leveres i dag klokken 13 så fikk beskjed om å sitte her på frogner house å vente, men så kom den først nå nylig. Ganske sykt! Jeg og Louise har køddet om at kofferten min er skikkelig “yolo” og bare skulle ta en siste fest i Ibiza eller eventuelt i Red light district, men nå er altså min rosa følgesvenn lei av fest og kommet til Oslo for å slappe av.
HEI! Beklager fraværet, men om bloggen hadde vært en skole ville jeg nå ha fått gyldig fravær. Jeg har ikke vært så her dårlig siden jeg hadde betennelse i bekkenet liksom. Jeg har feber, kaldsvetter, klarer ikke å spise noe særlig og det eneste jeg har gjort i hele dag er å flytte meg mellom sofaen og sengen.
Våt klut på panna, dyne og ja.. Spiser pizza, ser på tv når jeg klarer og ellers så sover jeg og har de sykeste febermarerittene. I sta drømte jeg at jeg og lillesøstra mi ble drept av en gjeng ville hester. Og jeg var så redd da jeg våknet, haha. Hallisunert har jeg også gjort. Men nå har feberen gått litt ned, og i morgen blir en bedre dag. 🙂
Er det noe jeg får spørsmål om flere ganger daglig, så er det hvordan man skal komme seg over kjærlighetssorg. Jeg forstår at folk spør meg, jeg har jo felt en tåre eller tusen eller en million på riksdekkende tv på grunn av den forbanna følelsen der. Dere forteller meg at “siden du klarte det, så har du vel råd og tips”, men det er langt ifra noe jeg er alene om å ha klart. Det er noe de aller, aller fleste har vært igjennom og overlevd.
Når jeg havner i en skikkelig dritt situasjon hvor man føler man mister noen som betyr all verden for deg, så har jeg like lyst til å kaste meg fra verandaen eller hoppe foran trikken som enhver andre av dere. Jeg har lyst til å slå alle kjærestepar jeg ser hardt i ansiktet, det blir jo plutselig så mange av dem når man har kjærlighetssorg. Jeg vil slå alle gutter som prøver seg, for hva i all verden kan liksom de stille opp med i sammenligning? For å ikke snakke om kveldene og morningene. Når man våkner opp alene, kanskje man har drømt om ham, men så var det bare en drøm. Han er ikke der. Det er over.
Jeg har funnet ut av erfaring at jeg er ganske flink til å ha kjærlighetssorg. Det høres sikkert helt idiotisk ut, men det er sant. Jeg tenker for meg selv at det her gidder jeg faen meg ikke i lengden, for man kan faktisk gjøre det verre for seg selv. Og det merkes. Gjør du det bedre for deg selv merker du kanskje ikke forskjellen like godt, men du kommer deg raskere over det. Så, her er noen tips!
1. Ikke driv med stalking. Ikke følg med på hva han eller hun gjør, for hva vil du egentlig med det? 2. Eller, spør deg sjæl helt ærlig i alle situasjoner – hva vil jeg egentlig med det her? Hva håper jeg kommer til å skje? Dere kommer jo ikke til å bli sammen igjen. Om du tenker deg om, så vil du ikke det heller, det er jo en grunn til at det ble slutt. 3. Ikke gjør masse ting i tilfelle exen din ser det. Ikke legg ut en mystory med sangen “deres” eller lik et bilde av vennene hans i tilfelle han skal se deg og bli minnet på deg. Det funker ikke. La det gå. 4. Faktisk er det jo bare å slette han fra alt av sosiale medier. Blokk han, om så. Og ikke bruk venners profil for å snike på han. 5. Om nå denne trangen til å ta kontakt med han er så sterk at du ikke klarer å la være, så ikke gjør det med en gang. Bestem deg for “ok, om jeg enda føler det samme om to uker, da skriver jeg”. Mest sannsynlig vil du ikke skrive da, om du har holdt deg så lenge uten. 6. Om du bestemmer deg for å ikke blokkere han ute fra livet ditt, så legg fra deg telefonen en gang i blandt. Du går jo bare å venter på en melding uansett. Men om du legger den fra deg, så er du i det minste uviten, og i de øyeblikkene er det litt lettere.
ELLERS, jeg lover at uansett hva så kommer det til å være en erfaring du setter pris på, i det minste litt. Når man kommer seg over det, så vet man i det minste hva man ikke vil ha – eventuelt så klarer man å sette pris på det fine man hadde sammen. Ta exen min som jeg var sammen med da jeg bodde i Harstad som eksempel. Dere som har fulgt med en stund vet hvem jeg snakker om, vi var sammen en god stund og vi flyttet til Oslo sammen, og da det ble slutt trodde jeg at jeg skulle dø. Sånn seriøst, falle sammen å dø. Du må tørre å si til folk at du trenger hjelp, jeg fikk sykemelding (ja, så drøyt var det), dro til en hytte i skogen og gråt i tre dager og bestemte meg for at når jeg er ferdig på den hytteturen her, så er jeg ferdig. Og så bare blokket jeg han ute fra livet, og innstilte meg på at det var over. Nå er jeg så glad i både han og den tiden vi hadde sammen, jeg ser tilbake på det med en enorm tilfredstillelse og vet at jeg aldri ville ha byttet ut den tiden, eller bruddet mot noen ting. Og vi er venner. Jeg ELSKER å være venner med exer, haha. Og jeg er venner med alle sammen, men det har tatt tid å komme dit.
Jeg har fått et nytt hjem, fram til Tirsdag! Jeg og Louise bestemte oss for at vi ikke var heeelt ferdig med hverandres selskap 24/7 helt enda, så nå har vi booket oss inn på frogner house apartments (sponset opphold). Vi ville heller dette enn hotell ettersom det er som å bo i en leilighet, jeg føler meg nesten helt som hjemme her. Vi har hvert vårt soverom, og jeg skal bo her igjen når jeg pusser opp leiligheten for fullt senere i sommer tenker jeg.
Det er også så utrolig deilig at man kan ha gjester her! På hotell blir man jo kastet ut om man inviterer folk, men har får man gjøre som man vil så vi hadde et lite middagsselskap i går. I tillegg har vi jo kjøkken med alt av utstyr, vaskemaskin slik at vi slipper å ha skitne klær.. And all that jazz!
Leiligheten vi bor i ligger rett ved bogstadveien, altså sykt sentralt. Nå skal jeg se litt på serier, prøve å lade batteriene etter litt for mange flasker vin i går, så kommer jeg straks tilbake til dere. KLEM!
Dere vet når noen sier “dette er et godt alternativ til brus” men så er det ALDRI det..? Altså, jeg elsker brus og kan drikke rundt en liter per dag, fordi jeg ikke finner noe greit alternativ. Pappa sluttet med alt sånt for en stund siden og gikk helt over til Farris – og nå tror jeg at jeg klarer det selv! Jeg elsker Farris med smak av LIME, den er min favorittdrikke for tiden. Jeg liker den så godt, og det er mye sunnere!
I dag da jeg kom fra trening, og alle andre ganger jeg har trent, er jeg så sugen på noe sukker og går som regel for brus, men nå.. jeg drikker Farris istedenfor cola, slik som jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg er en av de menneskene som synes vann er “kjedelig” og må ha noe som smaker litt mer spennende, derfor er Farris perfekt. Den inneholder 0 kalorier, er forfriskende og passer både til måltider, men også alene når man selv trenger det.
Noen mennesker danser i vinden, lar håret flagre grasiøst, ikke en eneste øyevipp havner skeivt. De ser så fine ut i vinden, at drømmemannen eller kvinnen ber dem ut på date, og så gifter de seg og lever resten av livet lykkelig.
Så har vi mennesker som meg.
Motvinden kommer, extensions flyver alle retninger, jeg mister alt jeg har i hendene, vinflasken knuser, jeg tråkker på et komlokk, jeg faller, jeg kutter meg på kneet og må på legevakten å sy noen sting, der blir jeg smittet av svineinfluensa, havner i koma, og så dør jeg.
Kanskje. På en måte. Jeg har ihvertfall veldig uflaks.
Ikke bare ødela jeg ikke ett, ikke to, men TRE kamera på Ibiza, flyselskapet klarte også å miste kofferten min på veien hjem. Venninna mi? Hun danser i motvinden. Hun går det fint med, så hun skal få lage mat til meg i kveld. Jeg derimot? Jeg har løpt rundt hele dagen for å kjøpe det jeg trenger for å overleve et par dager uten.. vel, ting som jeg trenger. Shampo, balsam, barberhøvler, angrepiller (neida), minnekort og reservekamera. Det var i det minste fint vær. Det ER fint vær.
Blitt flørta med på joe & the juice også da, gitt. Men det blir jo alle. Til og med oss som lider av kronisk uflaks, så om du føler for å gi opp – gå på joe and the juice så føler du deg i et halvt sekund helt OK. På en positiv side: leste nettopp igjennom boka mi. For hundrede gang. Den er.. bra. Jeg er stolt. I Oktober skjer det, folkens.
Ok jeg er så solbrent nå som jeg (nesten) aldri har vært før. En gang, i andre klasse på videregående, ble jeg så solbrent av solarium at jeg måtte på sykehus og var borte fra skolen i flere dager, og så ille er det ikke akkurat nå. Jeg har drylt på med solfaktor i ansiktet, vært i skyggen, hatt på meg caps, tatt pauser og likevel er jeg som en tomat, haha.. Hold dere unna solen, unger. Den er farlig.
En ting jeg forresten ELSKER med Ibiza er hvor vennlige alle er. I kveld har vi blitt invitert på så mye kult.. Jeg gleder meg, og kameraet? Det henger så klart med. Bilder kommer senere!
God morgen! Vi har startet denne dagen med.. å ligge ved bassenget som vanlig, haha. Vi sov over frokosten og jeg føler meg avslappet men veldig tiltaksløs, så snart skal jeg trene litt før vi.. skal slappe enda mer av. I morgen reiser vi tilbake mot hovedstaden igjen, og jeg er nesten litt sjokkert over oss – vi har så og si ikke festet noen ting! Jeg trodde vi kom til å være helt gale her på Ibiza, men vi har bare tatt det helt med ro. Ekte ferie, og akkurat hva jeg trengte. Det har vært skikkelig deilig å bare drikke litt på dagen, spise masse god mat og ha det fint dagen etter 🙂 Men nå er vi begge i humør for litt party, så i kveld skjer det!
Nå blir det som sagt trening, og så høres vi litt senere. Klem!
Høhø, Ibiza-fashion.. Her er alt lov. Enten kjører folk veldig bohemisk, eller så er det masse mønstre og om å gjøre å være lettkledd. Jeg kjører på sånn her i kveld. Jumpsuiten er fra nelly, men ser ut til å være utsolgt.
Forøvrig har håret blitt gult i solen og jeg har blitt rød som en tomat. Nå må jeg kjappe meg for å joine de andre på cotton beach, vi skal se solnedgangen og feste til tidlig morgen. (Jeg klarer ikke å feste til tidlig morgen her på Ibiza så er sikkert hjemme før midnatt og leser bok, haha).
