Vi er på plass i Nydalen og klar for andre programmet av Mitt Dansecrew! Jeg er enda ikke 100% sikker på hvilket nummer vi er ut på dansegulvet, men jeg oppdaterer dere! Denne uken er teamet sport, og vi danser til black eyed peas – pump it. Vi skal straks ha litt generalpøver som jeg håper vil gå bra, i går når vi hadde sceneprøver kunne det ha gått bedre for min del. Har så sykt vondt i nakken, haha. Det er helt ømt der, som om jeg har et svært blåmerke som ikke synes.. Og, så skal jeg danse i shorts! Eventuelle feil jeg gjør med beina kommer derfor til å bli enda mer synlige. Ahh, håper det går bra i kveld!!!
Først skal jeg få sminke og håret fikset. Fletter idag, altså! Og før jeg glemmer det, tusen takk for all støtten jeg får fra dere under denne perioden. Det er ikke annet enn gull verdt ♥
Det mest brukbare bildet fra kveldens episode. Ja, jeg vet at extensione mine synes, som noen sikkert vil være så snille og påpeke 🙂
På denne tiden er det nøyaktig to år siden jeg møtte Vegard Nordmann, produsenten av bloggerne for aller første gang. Han fortalte meg at han hadde tenkt å skape en serie om bloggere, og jeg ble superspent men trodde aldri det kom til å bli noe av. Så gikk ukene, og vi begynte å filme for første gang i Harstad, flere dager i strekk. Siden den gang har jeg utviklet meg masse og lært en hel del om hvordan man lager tv – og det er absolutt ikke slik som man tror! Men, det som er så fint med bloggerne, er at det MÅ være mer “ekte” enn flere andre serier fordi virkeligheten min blir ikke bare vist på en serie, men også på min egen blogg. Om noe fra serien ikke tilsvarer med hva jeg har skrevet på bloggen eller tidsrommet noe har skjedd på, så legger dere merke til det. Det har vi, jeg og produksjonen, i så stor grad som mulig prøvd å unngå.
Men nå er det sånn med en serie at det noen ganger skjer kryssklipping – det vil si, først kan det komme noe i en episode som skjedde for to måneder siden, og så kommer det noe som skjedde for tre måneder siden, altså ikke helt i rekkefølge – dette gjør ikke at noe er falskt, men det må av og til bli slik for å få fram historien på best mulig måte. Det var ganske naturlig å ha bruddet mellom meg og Mathias i siste episode av sesong 2, men nå i epsioden som vises i kveld er jeg og mamma i Spania, noe som var før bruddet. Det gjør ikke noe falskt, og handlingen i denne episoden er uansett noe helt annet enn bruddet og min personlige utvikling, så da føler jeg det er OK. Jeg tror det blir en morsom episode! Dere må også vite at dette så og si aldri skjer i denne serien, dette er første gang som jeg har lagt merke til, og det kommer heller ikke til å skje for min del i kommende episoder.
Men, jeg har gruet meg til denne dagen og denne episoden. Dette var i Juni, altså før Hove, før det ble slutt, før alt sammen. Og, i denne perioden var jeg, for å si det på min måte, helt fucked up i hodet mitt. Jeg var så utrolig nært å treffe den såkalte veggen og hadde helt feil verdier i livet. Jeg hadde så mange problemer med meg selv, som dere vet har jeg tidligere slitt med selvskading (og med det får man tilbakefall), jeg var i et forhold som ikke gikk så utrolig bra, og jeg har i flere år slitt med tvangstanker og disse var i denne perioden veldig sterk. Det har jeg aldri skrevet om på bloggen før, men slik er det, og da var det ekstra ille. Uansett hvor teit det høres ut, når jeg har hatt det vanskelig fokuserer jeg det over på utseendet. Fikse ditt, fikse datt. Det blir en midlertidig “glede”, og her var det altså nesa jeg ville fikse på. Istedenfor å tenke på alt som egentlig var galt, fokuserte jeg det over på noe annet. Man hører ofte om spiseforstyrrelser, men aldri om folk som er avhengig av å fikse på seg selv og utseendet sitt, og det var jeg. Jeg har enda komplekser over utseendet mitt, men ikke så mye at jeg kunne ha vurdert å fikse på noe per dags dato. Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort, men jeg angrer på at jeg har vært så åpen om det, for det er stempel som forfølger meg og det er hva jeg blir spurt om i hvert eneste intervju. Og nå er det jo virkelig åpent og ærlig. En hel episode om at jeg ville fikse på nesa – da tenker folk overfladisk, dum og idiot. Og ja, jeg har vært dum, men jeg har aldri vært overfladisk, jeg har bare taklet mine egne problemer på en dum måte.
Etter første episode av sesong 3 fikk jeg så mange fine tilbakemeldinger på hvor glad jeg virket og hvor fin jeg var. Jeg er vandt med å få høre etter episoder at jeg virker sur og at jeg er stygg. Så, det var virkelig en stor kontrast. Men , i episodene som kommer, etter bruddet, etter at jeg traff veggen og når jeg begynte å komme meg tilbake, så var jeg virkelig glad og “fin” fordi jeg brydde meg om utseendet på en annen måte, ikke en slitsom og altoppslukende måte – er man fornøyd med seg selv, så skinner det igjennom, og man blir automatisk penere. Så, da kommer jeg mest sannsynlig til å være stygg kveldens episode. Og veldig usikker.
Desverre er mamma en person det går utover når jeg har hatt det kjipt – at jeg kan virke kort, irritert og som en bortskjemt dritt. Dere aner ikke hvor mye jeg angrer på min oppførsel ovenfor foreldrene mine, fordi de har alltid vært verdens beste, noe jeg tidligere, i min selvopptatte periode har tatt for gitt. Når man har det vanskelig blir man fort selvopptatt. Uansett, så elsker jeg moren min og jeg håper dere skjønner det. Jeg sendte melding til produsenten i går og sa jeg gruet meg til dagens episode, og han beroliget meg og sa at jeg var i det minste ekte, og at jeg ikke er slik lengre nå. Det er halvveis sant, for ekte var jeg jo ikke helt. Jeg kunne ha sagt “jeg sliter, hjelp meg” men sa heller “jeg vil operere nesa”. Det høres sikkert rart ut, men slik var det. Det var der jeg la fokuset mitt, fordi jeg ikke ville innse hvordan ting egentlig var, eller hvor jeg var på vei.
Så ja, bloggerne sendes klokken 21:30 ikveld på tv2 bliss. Jeg håper dere ser på, og at dere kommer med tilbakemeldinger ♥ Så, neste uke får dere se meg som er filmet i nærmere framtid, hvor jeg faktisk er mer lik hvor jeg er i dag 🙂
Jeg angrer på alt jeg har sagt om vår første koreografi og hvor lei jeg var av dansen og låten. Nå vil jeg ikke noe annet enn å gå tilbake til den trygge dansen haha.. Faen som jeg sliter med temaet denne uka – for ja, nå er vi inne i temaukene, og vi får ulike utfordringer. I dag ble vi endelig ferdige med hele koreografien og nå har vi 3 dager på å få det til å se fint ut før fredag. Ahh jeg begynner å bli veldig urolig nå! Dansen er ekstremt rask sammenlignet med vår første, antall bevegelser er sikkert tredobblet og det er utrolig vanskelig å være synkronisert med guttene som nesten kan gjøre det her i søvne. Og ja, nevnte jeg HOLDNINGEN? haha, det er så mye å tenke på. Dør! Åh, kryss fingrene for at vi rekker til fredag!
Jeg setter forresten utrolig stor pris på alle tips dere kommer med underveis. Vi har null kontroll over regien på kameramennene, takeoffen vår ble ikke filmet slik vi helst hadde ønsket og jeg vil så gjerne at dere skulle få sett dansen slik den er ment å være – med rett kostymer, blacklight, ikke så mørk bakgrunn etterhvert, rett vinkling osv. Men, det er slik det er å jobbe med tv, og man må tilpasse seg etter produksjonen og ikke omvendt. Så, det tenker vi på denne uka og får forhåpentligvis gitt dere et enda bedre show! Det kan vi egentlig kun ta på vår egen kappe som ikke tenke helt rett i starten, men nå vet vi jo 🙂
Jeg fikk høre at jeg var kveldens gladeste på dansegulvet igår og tja… jeg ser jo ganske glad ut, haha! Det var så SINNSYKT gøy! Det går ikke å beskrive følelsen etterpå. Jeg har vært nervøs for det her i flere uker nå og når vi hadde danset ferdig så slapp den svære angsten i magen min. Som dere kanskje ser, haha 🙂
Takk igjen for all støtten deres og alle stemmene, og takk til pappa, lillesøster, Robin og Jim som var der igår for å heie på meg! Nå lader vi om, og trener beinhardt for neste uke. Vi kan bare bli bedre og bedre!
Jeg kan enda ikke fatte helt hva jeg gjorde igår, så jeg kan begynne med å legge ut dansen vår (som vi er såå fornøyde med! nervene var der og jeg gjorde en god del feil, men vi klarte det!), og så skal jeg spise en lunsj og ta innover meg alt jeg føler akkurat nå. For FYFAEN, takk skal dere ha!! Dere er fantastiske! Sitter med tårer i øynene og leser igjennom alle kommentarene om gårdagen. Er så glad for at jeg har dere ♥
ENDELIG! Nå begynner sesong 3 av bloggerne klokken 21:30 på bliss, episoden varer i en hel time og to nye fjes kommer får dere også følge med de kommende ukene. Dette er jo litt ekstra stas for meg, fordi nå kommer vi til deler av året som er litt nærmere nåtid, og jeg må ikke føle at dere ser på noen som ikke lengre er så lik meg selv. Nå på starten er det riktignok enda sommer, men om et par episoder er vi ganske nærme nåtid og det ser jeg fram til 🙂
Det er også fint at dere endelig får se meg jobbe for dyrs rettigheter under hovefestivalen og snakke litt om mine meninger! I episoden henger jeg også litt med andre bloggere som TCMN, annais og Anette Marie (som fikk æren av å se samlingen min av sexleketøy som plutselig dukket opp anonymt på døra hjemme hos meg, dagen jeg ble singel – hva er oddsen?) og jeg hadde klessalg hvor sinnsykt mange dukket opp – den suksessen gjentar vi forresten, enten dagen før eller dagen etter one direction kommer til oslo i sommer.
21:30 smeller det løs på tv2 bliss, skriv gjerne her hva dere synes om episoden så kommer det til både meg og produsentene som kan ta det til betraktning videre! STOR KLEM!! <3
I dag filmer vi piloten til mitt dansecrew! Det vil si, det er først t prøver, gå igjennom showet, få sminke og nå skal vi kjøre igjennom akkurat slik som vi kommer til å gjøre på fredag. Det blir filmet, publikum er tilstede, dommerne er her.. Dette er riktignok ikke “ekte”, og det blir filmet kun for produsentene sin del slik at de kan gjøre eventuelle endringer. På fredag er det ikke rom for feil. På vei til studio i nydalen fra leiligheten møtte jeg en hel gjeng av kalde lesere som hadde ventet på meg, dere er så gode!! 🙂 Helt sykt at det bare er 3 dager igjen! Jeg er dritnervøs, men det føles godt å ha dere ved min side ♥
Det har vært så mye venting i hele dag, og nå blogger jeg fra dere i en av pausene vi har – snart skal vi ut på scenen og danse!Flaks at man har så herlig selskap, vi er nemlig sist ut på dansegulvet (det er vi også mest sannsynlig på fredag). Tror muuuligens vi skal trene litt når vi er ferdige her, om ikke blir det mye trening imorgen igjen. Wæh.
Haha altså er det bare jeg som har et ekstremt stort problem med nerver når det kommer til å stå på en scene? Snakke framfor klassen på skolen? Holde en tale? Altså, til og med i lillesøsteren min sin konfirmasjon var jeg så nervøs at jeg ville spy og der var det kun nær familie liksom. Hva er galt med meg? Så, jeg tar gjerne imot tips mot nervøsitet, det trenger jeg nå ♥
Håper dere vil se på oss den 9. januar, klokken 20:00 på tv2 (når jeg danser live!) og ikke minst stemme på oss! Jeg trener så hardt nå, og håper dere kommer til å se det. Jeg har jo null erfaring fra før av, så dette er virkelig en utfordring – men jeg elsker det!
Hei på dere. Jeg ligger i sofaen og er helt ferdig etter enda en lang dag og akkurat nå har jeg så jævlig mange blandede følelser at jeg ikke helt vet hvor jeg skal ta veien. Men sånn er det jo noen ganger. Enkelte dager kommer jeg til å føle meg helt super angående dansen og hele opplegget, mens andre dager tenker jeg “HVA FAEN HAR JEG GITT MEG UT PÅ!!?!?!??!”. Haha.. Altså, det er jo så sykt vanskelig. Koreografien vi jobber med nå, som er til program to (alle går videre fra program en) er så sinnsykt rask og vanskelig for meg som er nybegynner. Så utrolig mange steg med beina, og så mange bevegelser jeg aldri har gjort før. De musklene finnes liksom ikke hos meg. Ahhh… I tillegg har jeg sånn sceneskrekk. Nå skal jeg danse live, på tv2 forann hele norge. Om jeg gjør feil, så gjør jeg feil. Da er det direkte og ikke så mye jeg kan gjøre med saken. Og at noen skal bli stemt ut hver eneste uke hjelper jo ikke på nervene akkurat, haha. Flaks at jeg har verdens herligste gjeng å danse med, og ikke minst DERE!
Men det er bare å trene, trene, trene. 10 dager igen. Kjemper forresten for harde livet med å godta alle på snapchat, haha. Dere er så søte ♥ Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan også, men ikke gi opp om dere ikke får svar eller ikke blir godkjent med en gang – for jeg prøver 🙂
Vakkert av meg og Stine som vanlig! Haha vi leverer uke etter uke med fine skjermdumper..
Det er søndag, og klart for nest-siste episode av denne sesongen med bloggerne! Jeg er hos mamma og pappa for å feire jul, jeg kom hit med flyet i dag tidlig, og derfor skal hele familien se episoden sammen. Noe som passer bra, for ikveld er vi jo alle med (bortsett fra lillesøsteren min, hun har ikke så lyst til å ta en del av bloggerne eller bloggen min – noe jeg forstår veldig godt slik som mennesker kan holde på).
Nå går det i full fart mot brudd og kjærlighetssorg, jeg framstår ikke uventet som en borskjemt tulling på skjermen, og der må jeg bare legge meg flat. Jeg hadde en periode som var utrolig stressende og fæl, dette var rett før jeg ble utbrendt og havnet på mitt ultimate lavmål i livet så langt. Det er så klart ingen unnskyldning for å oppføre seg slik som jeg tidevis gjorde, og jeg har definitivt vokst siden den gang. Noen av de viktigste personene man har i livet sitt er familie, og min er den beste som finnes og fortjener å bli behandlet deretter. Ellers har det jo også kommet en del reaksjoner på at jeg sier ting som at “jeg aldri er alene” og at det var stress å bo sammen med min daværende kjæreste. Dette var min realitet der og da, ting gikk ikke så veldig supert og dere får som sagt kun se min side av saken – jeg deler dette av meg, fordi hva er poenget med å takke ja til en dokuserie om man har planer om å skjule ting eller holde tilbake? Det skjønner ikke jeg, og får heller bare ta støyten. Exen min kom langt ifra så ille ut av det som han kunne ha gjort mtp situasjonen, og jeg gjorde en veldig god jobb med å skjerme han og hva som var greia mellom oss, men det kommer så klart ikke fram. Privatliv er viktig, og de i min nærhet har ikke valgt at jeg skulle bli en offentlig person, MEN – noe må også fram, for å få vise et tydelig bilde av mitt liv. Skjønner dere hvor jeg vil? Det er vanskelig å forklare, men håper det ga litt mer klarhet på ting. Og om jeg framstår som en liten dritt i sesong 3 har jeg ingen unnskyldninger (fra og med episode tre iallfall ca) for der hadde jeg det jo fantastisk, hehe.
Her kommer et lite klipp! Og som vanlig vil jeg gjerne høre deres meninger i kommentarfeltet mens episoden går, og etterpå ♥ Gjerne spørsmål også!
Som sagt er jeg endelig på plass i Harstad etter en lang dag med reise. Det er virkelig et stressmoment å reise i julen, det var fullt med folk overalt. Men, flyskrekk og lite søvn til tross, det var en fin reise og nå er jeg trygt på plass i mitt barndomshjem hvor jeg skal feire julen med familien, treigt internett, god mat og fine venner ♥ Jeg oppdaterer dere litt senere om bilder, og mine juleplaner! 🙂
Forresten, så vet jeg at det ikke heter å snakke bokmål.. eller, vet jeg egentlig det? Haha, de fleste jeg kjenner med oslodialekt sier de snakker bokmål, men kanskje vi alle har missforstått? Uansett, dere skjønte poenget Og etter alle deres kommentarer om at jeg høres bedre ut når jeg snakker østlandsk (blir det rett?) vurderer jeg å skifte dialekt, haha. Synd det ikke går, er så lei nordnorsk! Haha.
