Tidligere i dag under lunsjen hadde vi en samtale jeg vil dele med dere. Vi er alle veldig glade i å se på gode filmer, og hver gang man ser en film man elsker vil man gjerne vise den til andre. Noe av det verste jeg, og vi alle vet, er når man gleder seg til å vise en film til noen og er så spente på hva de synes, men så følger de ikke med på filmen i det hele tatt. Sjekker snapchat, snakker med hverandre og sender meldinger. Er det bare vi som synes det er frekt? Haha, jeg blir faktisk irritert over det og synes det er mangel på respekt. Men, det kan jo bare være vi som er i overkant glad i å se på film. Mennesker som ikke følger med når man ser på film er ALLTID de samme menneskene som ikke følger med i samtaler heller, og sjekker telefonen. Hater det 😠
Uansett, nok om det for vi er jo tross alt i Roma (og siste dagen nå!). Det er noe å se på over alt her, perfekt for meg som elsker å ta bilder og i tillegg har fått nytt kamera og lært meg med et nytt redigeringsprogram (lightroom). Dessverre regner det enda men langt ifra like mye som tidligere på reisen. Jeg må uansett tilbake til denne byen en gang når solen skinner ☀️
Noe jeg tenkte på da jeg så dette bildet er at puppene mine har begynt å henge. Jeg skal ikke fikse på det, men sykt hvor fort det har gått! Da jeg tok silikon (for fem år siden, shit!) var de så klart langt oppe og nesten under armene, det var ikke særlig fint det første året og så ut som to ballonger – det var det jeg trodde jeg ville ha først, jeg ba om sånne “pornopupper” fordi ja… Det var preferansen da jeg var 18 år gammel. Nå er det mer naturlig og jeg bruker jo sjeldent BH uansett. De har også blitt mye større siden jeg tok implantat, jeg var tydeligvis ikke ferdig utviklet 😋
Vennetatoveringen jeg og Anne-Sofie deler! Den gir sikkert ikke mening for noen av dere, men er kallenavnene vi hadde på hverandre da vi var små. Vi har nå vært venner i 23 år og 2 måneder!! 🙂 Yes, så nøyaktig kan vi faktisk regne det, siden hun kom på å besøkte meg på sykehuset da hun var 4 måneder og jeg var nyfødt, så har vi hengt sammen siden da.
Jeg er egentlig ikke en museums-person, det er interessant i en halvtime og så blir jeg lei. Det kan være fordi jeg har såpass dårlig syn ( – 1,75 på ene øyet og – 2,75 på det andre) men jeg bruker ikke linser av en eller annen grunn. Så da må jeg mest gå rundt å bli forklart hva vi ser på, hehe. Heldigvis studerer Anne-Sofie historie og har vært her på klassetur tidligere, hun gjør hele opplevelsen litt mer interessant.
Dette var det eneste bildet jeg tok inne på Vatikan-museet, som vi besøkte i dag, og det sier vel litt om min interesse. Da jeg skulle legge ut dette bildet spurte jeg Anne-Sofie “hva skal jeg skrive, her er en død mann?” og hun bare “… en mumie, Sophie”.
Nå skal vi pakke og gjøre oss klare til hjemreise, siden vi må dra på flyplassen i NATT..
