I dag er ikke hvilken som helst dag.. For mamma er på vei til meg for første gang på to år! Og ikke nok med det, hun har med seg babyen min! Nei, jeg har altså ikke fått et barn i skjul, jeg snakker så klart om hunden min Charlie. Jeg er så spent på hva han synes om leiligheten – holdte jeg på å si, som om han snakker liksom – jeg er spent på hvordan han reagerer på å være her igjen. Jeg har akkurat sminket meg og nå sitter jeg egentlig spent og venter i sofaen, jeg får sommerfugler i magen av å tenke på Charlie så jeg lurer nesten litt på om jeg er forelsket? Forelsket i min egen hund?
Det minner meg forresten om den gang jeg spurte Anne-Sofie om hun kanskje var forelsket i sin hund, og hun faktisk måtte tenke seg om før hun svarte.. Haha. Æsj.
Liten jente på lite bad. Belte fra Malene Birger / Hettegenser HER (annonselenke)
Nei nå gleder jeg meg skikkelig, dere! WOHO! Ønsk meg lykke til med min lille forelskelse, da.. Haha.
Jeg har bodd for meg selv i snart tre år og burde ha vendt meg til at klær må vaskes, men det føles like rart hver gang – som om jeg er et barn som har tatt på meg for mye ansvar og gjør noe jeg ikke er helt klar for. Jeg hadde aldri vasket klær før jeg flyttet ut, og TAKK GUD – la barna være, det blir masse klesvask i årene som kommer, det kan jeg og alle andre i denne planeten som er eldre enn 22 skrive under på. Og jeg er EN person, den gangen jeg får barn.. Ja, jeg orker ikke engang å tenke på det, herregud for et stress. Takk til mamma som har gjort dette i alle de år for meg og resten av gjengen!
Jeg gjenbrukte beltet fra Vixen, det kommer fra Malene Birger / t-skjorte HER (annonselenke)
Nå skal jeg dra i bursdag til min venninne Helene, det blir litt ekstra koselig siden så mange venninner fra Harstad har tatt turen! Vi snakkes i morgen. 🙂
To ting å være glad for i dag: 1. Å bli møtt av dette da jeg kom hjem! Nå tenker du kanskje “lysbryterne hun har glemt å fjerne maskeringstapen fra? Det knuste speilet? En stygg plante fra IKEA? En dårlig malejobb?” men nei, jeg mener så klart prisene mine fra vixen! De har fått hedersplass i gangen og der skal de stå helt til jeg eventuelt flytter, slik at alle som kommer på besøk vet hvem de er hos (sånn i tilfelle de var i tvil).
2. At den nye planten min endelig har kommet! Jeg hadde en levende plante først, men den takket for seg (eller jeg tok for dårlig vare på den) og etter to måneder var det bare å innse nederlag. Jeg har ventet på denne planten i en evighet, jeg bestilte hjemlevering og dere vet jo posten – “vi leverer et sted mellom 17-21” og jeg bare ja hallo i luken, da ble jeg sittende å vente en hel kveld. Og hva fikk jeg levert på døren? Jo, en kommode fra IKEA som jeg ikke hadde bestilt, jeg oppdaget at det var feil etter å ha pakket ut hele og innså da at jeg og en eller annen Thomas hadde fått samme sporingsnummer og slik ble altså en forvirret situasjon stelt i stand. Thomas, som hadde fått min plante, sitter i rullestol og det ble litt av et styr for å få byttet om og posten var ikke sånn sjukt behjelpelige, men det ordnet seg og nå er planten her. At last.
Nå skal jeg rydde. Og kanskje sove, hehe. Neida, jeg må ta meg sammen. På mandag skal jeg bestille time å sjekke om jeg har b12 mangel forresten!
Selv om jeg synes vinteren er koselig, så kan jeg ikke la være å lengte bort… I fjor reiste jeg mye og fikk sett steder jeg aldri har sett tidligere, og siden jeg var singel ble det masse ferier med venner som jeg ikke har gjort så mye av tidligere. Åh, jeg vil bare dra til et varmt land å ha det morsomt nå med en gang! Alle er så sure i Norge på vinteren, og det inkluderer meg selv.
Nå som jeg avstandsforhold kommer “reisepengene” mine til å brukes på det, og det er så klart mer enn greit, men det er jo ikke ferie på samme måte. Det blir en slags rutine over det når man drar til det samme stedet hele tiden. Hehe OK hør på meg som ikke har vært hos han en eneste gang så langt, men jeg skal i februar og mars! Og heller at man har en kjæreste på Malta enn i Alaska, for SÅ glad i snø er jeg ikke.
Ehhh.. Jeg sov fra klokken 19:00 i går, og frem til nå. Jeg lover at jeg ikke skal mase mer om søvn nå, men herregud det er jo bare sykt. Jeg er så uthvilt at jeg er kvalm, haha. Jeg må være verdens kjedeligste 22-åring, da jeg våknet midt på natten i går av at noen kom hjem fra byen i samme bygg som meg, og bråkte i gangen tok jeg meg selv i å tenke “jævla ungdom :@” og så sovnet jeg igjen. Det er jo jeg som burde være ute å bråke i gangen, og istedenfor spiser jeg pasta og legger meg med bamsen min. Håper det er flere av dere lesere som er sånn?
Før jeg sovnet rakk jeg å spise ute med min venninne Linda. Det var så koselig, og ikke minst behøvelig! Jeg har hatt en følelse av angst i kroppen den siste tiden, og jeg er livredd for å få sosialangst. Jeg er jo sjenert, men jeg har aldri vært redd for folkemengder og opplevelser som konserter, kjøpesentre ++ er ikke noe problem – enn så lenge, for nå har jeg begynt å kjenne på det. Faen! Hva er jeg egentlig redd for? Døden? At noen skal skyte meg? At noen skal klikke på bussen å knivstikke alle? At folk ser stygt på meg? Jeg krysser alt jeg har for at det bare er en periode, mangel på D-vitamin eller noe sånt. Poenget var, Linda trengte bare å ta meg i hånden å se på meg med et forståelsesfullt blikk og så føltes alt litt bedre. Takk gud for gode venner som passer på. ♥
Nå må jeg ordne litt her hjemme, det er rot over alt. Vi blogges om litt!
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Takk holder ikke, ikke i nærheten engang. Jeg vil gi dere alle en klem, og jeg vil høre om livene deres. Sitte i sofaen min slik som jeg gjør gang på gang med vennegjengen min, le og være tilstede. Det vil jeg gjøre med dere, ikke bare for å takke men fordi det er et genuint ønske fra min side å bli bedre kjent. Dere er så kule, og har vært der for meg i mitt mest krevende, slitsomme og turbulente år så langt i mitt liv – 2016. At jeg skulle komme ut fra det året og enda ha dere lesere er en seier i seg selv, men to priser på toppen av det? Hva faen. Jeg har aldri blitt så sjokkert som i går, og jeg har fått sjokk ganske mange ganger. Takk.
Kvelden startet som vanlig med “glam”. Dajana stilte ikke bare med sine fantastiske sminkeferdigheter men også med et kjempefint rom på grand hotel (som var samme sted som vixen ble holdt, veldig smidig for vår del!), Joakim tok bilder “behind the scenes” og Salima ordnet klærne. Det ble mye fram og tilbake, nesten bokstavelig talt da vi bestemte oss for å snu kjolen bak frem og Salima måtte hoppe i en taxi og hente et belte, Marcus og Martinus hoppet innom for å si hei og lykke til, hun som egentlig skulle ordne håret mitt kunne ikke likevel og jeg var så stresset på et punkt at jeg bare ville legge meg ned å gråte (heldigvis kunne Fetisha steppe inn i siste sekund!), vi hadde en baby i suiten vår som stylisten min passet på, ingen hadde nok batteri på telefonene og alt var bare kaos.
Jeg er en introvert og ganske sjenert, så å være i store folkemengder hvor alle kjemper om å få mest mulig oppmerksomhet er virkelig skummelt – enda. Jeg blir aldri vandt til det, og var både kvalm og nervøs før kvelden i går. Dette går utover mine nærmeste, for om jeg er stresset blir jeg veldig kort og kan virke irritert – som jeg sikkert også er. Det gikk såpass langt at Fetisha sa jeg oppførte meg som en “jævla fitte” og jeg smalt nok et par ting tilbake også, haha. Sånn kan det gå, det gikk en kule varmt og vi alle var høyt og lavt før vi endelig klarte å skjerpe oss hele gjengen, og nå kan vi jo le av det. Sånn er det med gode venner, dere kjenner dere kanskje igjen. Jeg er i alle fall verdens heldigste som har en så kul gjeng som backer meg både i oppturer og nedturer, og som ikke minst hadde laget egne gensere for kvelden. MY CREW!
Poserer som Julie Bergan, hehe. <3
Etterhvert kom vi oss ned til presseveggen, jeg har nok aldri vært i et så varmt rom i hele mitt liv – eller så var jeg bare nervøs. Jeg hadde null forventinger om å vinne en pris, og tror jeg sa det hver gang jeg ble spurt også. Jeg håpet jo, så klart. Det må man jo. Men trodde jeg skulle vinne? NO WAY!
Bilde: dagbladet.
Det viste seg da altså at jeg vant. Ikke bare en, men to! Jeg husker absolutt ingenting av hva jeg sa under talene mine men fikk tydeligvis klemt frem at jeg har kjæreste, så da var det klart – jeg har kjæreste, haha. Var ikke meningen at jeg skulle si det i det hele tatt, men jeg klarte ikke å kontrollere munnen min overhodet. Jeg ble møtt av en gråtende vennegjeng som løp og hoppet på meg etter showet, og manageren min kom også med tårer i øynene. Så fantastisk fint!
Jeg og gjengen droppet etterfest til fordel for en sen middag, to drinker hver og så satte jeg meg i en taxi hjem, ringte kjæresten, så ferdig “to på rømmen” som er min favoritt disneyfilm fra nyere tid – og så sluknet jeg. En fin og rolig måte å avslutte kvelden på <3
…. NOEN SINNE! Neida, jeg bare tuller. Det er vel sånn det fungerer i blogg-norge for øvrig, men jeg skal altså bare legge meg og slik er det med det.
Jeg har gjort et desperat forsøk på å holde meg våken lenge nok til å se på kjendisfarmen direkte men takket være at jeg sovnet så tidlig i går er jeg på vei i seng allerede nå. Jeg ble bare sittende som en passiv zombie uansett, så da er det ikke mye man får ut av å være våken. Jepp, dette har blitt en blogg som omhandler søvn. Mangel på den, eller for mye av den. Det finnes ikke så mye midt på treet her i gården. Nå har jeg satt meg et mål om å sove 12 timer i natt, jeg må bare finne min indre 16-åring for da kunne jeg sove helt sjukt mye. Rekorden var på godt over ett døgn, og da våknet jeg ikke engang for å spise eller gå på toalettet.
Jeg leste mitt eget arkiv her om dagen og da var det virkelig høyt og lavt om kjærlighet og sex og kyss og klining og hva det nå måtte være, mens nå er jeg mer sånn.. Jeg vet ikke? Jeg klarer ikke å snakke om sånt, ikke til venner engang, det er mer behagelig å skrive det her og samtidig er det også skummelt. Jeg savner min kjæreste i alle fall. Eller, kjæreste og kjæreste. Hva det nå er. Store kjærlighet, da. Tre uker så sees vi! Avstandsforhold er fint på mange måter, og kjipt på mange, det er i alle fall sikkert.
Hei folkens! Jeg håper dere har det fint i dag – takket være deres tips sov jeg hele natten igjennom, og for det er jeg lykkelig. Jeg trengte det sårt, og nå føler jeg meg som et nytt menneske! Jeg kom akkurat hjem fra et hyggelig møte, jeg lærte mer om sunn fornuft plakaten og fikk i tillegg møtt Linnea for første gang på jeg vet ikke hvor lenge. Det var fint! Ellers gleder jeg meg enormt til vixen i morgen. Sommerfuglene i magen er absolutt tilstede, for man vet jo aldri hvordan det kommer til å gå. Men det er uansett hyggelig å møte mange folk man ikke ser ellers – men jeg skal ikke lyve, jeg droppet å dra til Mathias for å være med på dette når jeg egentlig hadde flybilletter, så en pris hadde jo ikke vært helt feil, haha… Men uansett, man må sette ting i perspektiv og jeg er glad jeg i det hele tatt får være med på sånne ting, for et par år siden var det kun en fjern drøm.
Nå kommer straks stylisten min hit for å vise meg klærne til prisutdelingen i morgen – vi har laget noe sammen for første gang, og ikke tatt klær fra andre designere.. Spennende. Mon tro om dere ikke får se det korte håret mitt for første gang på rød løper, også?;) Det også takket være alle deres fine komplimenter!
♥ From todays glam ♥ genser HER – jeg har snudd den “feil” vei, og har ryggen i front (annonselenke)
Jeg og Dajana har lenge sparret oss imellom om hvorvidt vi kanskje skal reise på turne med makeupkurs. Vi vil gjerne reise rundt, besøke alle slags steder, møte dere lesere / følgere og holde kurs hvor man lærer seg alt basic av sminke, de forskjellige “signaturlookene” Dajana legger på meg, vi ville ha stilt med fantastiske goodiebags og diplomer til alle som deltar.. Herregud, så kult det hadde vært. Selv om jeg vanligvis liker å holde kortene tett til brystet angående framtidige business-planer klarte jeg ikke å holde meg helt her. Det kommer til å bli så kult!
Og jeg er jo faktisk ikke ferdig med bokreisen min heller, og flere byer i norge står på planen. Første stopp er stavanger 3. februar!
Jeg har flere ganger hatt en kortere frisyre og har da skrevet på bloggen “nå har jeg kort hår!” og dere lesere har smelt tilbake med “eh, det der er ikke KORT det der er en LANG bob!!” og jeg har tatt feil, gang på gang. Jeg har prøvd meg, måned etter måned og sagt “nå er det vel kort?” og dere bare “nope”. Men nå må dere vel være enige.. DETTE er vel kort hår?
Dere har advart meg i flere år men jeg har vel sett på meg selv som et unikum av et menneske som overlever alt av slitasje på håret, men den gang ei. Det var bare å krype til korset (eventuelt frisøren min Mia) og fjerne alt det slitte slik at det forhåpentligvis blir sunt og frisk når det først vokser ut. Jeg skal kjøre på med Hair Care tabeletter og kurer hos frisører i fremtiden, for i skrivende stund er frisyren min slik:
Kan vi være enige om at dette er kort hår? Eller tar jeg enda feil, hehe..
Dette er altså uten extensions. Jeg synes ikke det er kledelig til meg i det hele tatt, og kommer til å fortsette med clips / parykker og what not, men nå vet dere hvordan jeg ser ut når jeg legger meg om kvelden i alle fall.
