Okei, inn i helvete for et vær det er akkurat nå. Jeg gleder meg sånn til norsk sommer at det ikke finnes ord engang, men oh my gosh.. Det her kommer vi jo ingen vei med!!!!! 11 grader, overskyet og regn. Men jeg driter i det og har på meg en liten askepottkjole på kontoret likevel, så kan vi jo late som. Jeg hadde en helt lik kjole for flere år siden, og da fikk jeg masse mailer av lesere som ville kjøpe den av meg. Jeg kommer til å beholde disse kjolene til jeg er for gammel for kort-kort, hehe. Outfitbilder kommer senere!
Sånn her ser det ut når jeg og min beste venn slapper av på spa. Selv om det har vært en lang dag med mye stress for oss begge klarte vi å koble helt av og slippe alt annet som finnes utenfor. Å ha et par timer med en så fin person som Joakim er jo helt fantastisk. Jeg er bortskjemt med så fine mennsker i livet mitt. 🙂
Nå skal jeg være helt ærlig med dere, og det gjør vondt. Jeg har en ganske tung periode nå med mye angst. Jeg er redd for folk, redd for rare ting som at taket skal falle ned når jeg er i et bygg, redd for at det skal begynne å brenne.. Sånne ting. Og jeg har aldri vært redd før. Generelt er jeg en ganske uredd person, men de siste dagene har vært litt tunge spesielt fordi jeg ikke kjenner igjen denne versjonen av meg selv. Jeg er jo ikke sånn. I familien min er det mye angst her og der, jeg har alltid syntes at det er rart – rart at jeg ikke har hatt det, rart at andre kan ha det, en merkelig greie som jeg har tenkt er litt.. svakt? Litt teit? Og så er man der sjæl.
Men takk gode gud for fine mennesker i livet.
I natt sendte jeg melding til Tinashe og bare “jeg trenger deg”. Hun er en slik en, som bare er der i alle mulige situasjoner for meg – glede, sorg, snakke, stille. Jeg fikk komme, sitte i sofa, spise potetgull og få slappet av. Bli fortalt at det ikke er farlig. Ting går fint. Jeg trenger ikke stresse over noe så rart som død og liv. Det er så rart å være redd for noe så merkelig som eksistens? Haha. Jeg får liksom høy puls av å tenke på at jeg lever, på en negativ måte. Ting som vennskap, jobb, kjærlighet etc stresser jeg ikke over. Jeg stresser over å være i live, og det er merkelig. Og så vil jeg jo ikke dø heller.
Og i dag på reklamefilmsettet. Jeg merket at et slags.. anfall begynte å komme, jeg prøvde å distrahere meg selv med å se på en serie, men det funka ikke. Så, min fine, nydelige makeupartist Stephan tok meg ut av lokalet helt diskret, han merket det på meg. Inn på bakrommet, puste. Snakke. Få en klem. Gråte. Tilbake på jobb, ha det gøy. Livet.
Så kom Joakim. Tok meg med på shopping og på spa, som han betalte for. For han vet når jeg trenger det. Og nå føles alt så jævlig, jævlig mye bedre. <3 Så, jeg og min fine venn er på spa nå. Bader og koser oss. Så fint det er å leve også.
Mamma og pappa skryter over sååå fint vær i Harstad, jeg har hjemlengsel. Ikke pga været, da. Jeg savner mamma, pappa, alle dyrene og roen man får der! Jeg må ta meg en tur snart. Uansett, jeg er på reklamefilm-innspilling hele dagen, men takk gode gud så kommer Joakim for å holde meg med selskap! Nå har jeg hårruller på gang (som jeg presterte å kalle vårruller, noen har sovet mindre enn nødvendig..), og snart er det min tur til å filme. Alt er hemmelig – som vanlig – men jeg skal fortelle dere så fort det er ute. Elsker å drive med reklame jeg, og elsker å være på set!
kameraet har oppført seg veldig rart i dag. Tro det eller ei, dette er beste bildet av meg, og jeg prøver å stille inn. Det er ikke mørkt her engang..
Etter å ha skrevet på bloggen at jeg skal begynne å ha litt spillejobber nå og da, altså som dj, så ble det en del reaksjoner fra folk i miljøet. Og det forstår jeg så godt! Å være dj er utrolig krevende og jeg aner ikke halvparten engang, i tillegg til at jeg har en urettferdig fordel som får booket jobber fordi jeg er et kjent fjes og drar folk til klubber. Jeg forstår så godt at de som er DJ er stolte over yrket sitt, for det blir kanskje sett litt ned på, det er i starten dårlig betalt OG så kommer det sånne som meg, som er å-kjendis og kan ta mer penger og får jobber enklere. Kanskje en teit sammenligning, men jeg har følt på det samme med blogg. Det er allerede sett litt ned på og ikke som en “ekte jobb” så kommer paradise-folkene og skriver noe dritt og så får de mange lesere og de samme mulighetene. Da blir jo jeg også sint.
Jeg skal ikke forsvare meg, fordi jeg forstår greia jævlig godt som sagt. MEN – det er noe jeg tar seriøst, jeg er superivrig på å lære meg og jeg har siden Januar vært i “opplæring” hos en DJ som er veldig flink. Jeg har lært meg det grunnleggende men jeg vil lære ALT, jeg elsker å spille og jeg leter etter ny musikk hele tiden. Jeg tenker på det hver gang jeg er ute, hvordan han eller hun som spiller gjør det, hva de kunne gjort annerledes, hva jeg ville ha gjort, hva jeg vil lære meg å gjøre.. Man blir helt nørd på det når man først har startet, haha. Nå skal det sies at jeg ikke kommer til å være DJ hele tiden og jeg føler ikke at jeg “tar jobbene fra folk”, som noen mente. Jeg skal jo bare spille nå og da. Sjangeren jeg kommer til å spille mest er hip hop, litt gamle hits legger jeg meg opp til å spille mest av, men så klart innslag av annet også. Jeg tror jeg kommer til å se an stedet jeg skal spille på, jeg har en del deep house også. Men jeg kan bare si med en gang at det ikke kommer til å bli David Guetta og den flokken der, i tilfelle noen håpte på det.
Jeg kom på det nå, fordi jeg sitter og hører igjennom mixtaper og album for å laste ned musikk. Det skulle egentlig være noe jeg driver med hver søndag, altså sette meg ned og laste ned og finne nye greier, men så blir det egentlig nesten hver dag.. Klarer ikke å la være. Per nå bruker jeg minnepenn men jeg skal kjøpe serato, som er det jeg har øvd med. Da kan jeg jo spille hjemme også, og ikke bare når jeg er med folk som har det eller når jeg får lånt et sted å øve på (som jeg heldigvis får når jeg vil egentlig, men det hadde vært digg å gjøre det hjemme).
Vel vel, jeg skal fortsette med det her en liten stund jeg! I morgen skal jeg spille inn en reklame klokken 09.
Ned en bakke. Ned en bakke til. Miste mobilen. Få den tilbake. Falle ned en bakke, med en venninne ramlende over meg.
Afterski. Musikk, drinker og en burger UTEN burger inni. Dansing med burgerbrødet i den ene hånden og drinken i den andre.
Maxitaxi med alt for mange personer i overlast. Folk sto i taxien.
Champagneria. Fikk ikke bord. Sto på gulvet i noen timer og drakk.
Ned en bakke igjen. Vasse over en elv. Opp en bakke til, inn i en campingvogn. Øl, og en veldig sterk drink. Rakk å sovne litt på verandaen.
Ned en bakke igjen. Over elva igjen. Opp en bakke igjen. Nattemat. Pommes frites. Få tak i taxi. Det gikk, utrolig nok. “Kan man bestille taxi i Hemsedal?”
Inn på hotellet. Skifte klær. Sitte i baren.
Ned på rommet igjen. Drikke litt. Snakke mye. Være sammen.
“Nå må vel klokken være sånn 04:30, minst!” – “Nei, Sophie. Den er 23:45”.
Jeg sitter på hotellrommet i Hemsedal og klarer kun å tenke på en ting.. WHATS COOLER THAN BEING COOL? ICE COOL! Altså, dere vet Outkast – hey ya? Den sangen, ja. Har hatt den på hjernen siden Barcelona i 2013 hvor jeg hørte den på fest og hadde et bra øyeblikk, så det sier vel litt. Den kommer fram i fine og koselige øyeblikk, slik som nå!
Ellers suser jeg bare rundt i snøværet og skal snart se Klovner i Kamp! Det blir gøy, har ikke sett de live før heller. 🙂
Det finnes mange ting jeg lurer på her i livet. For eksempel, hva er eksistens, hva er egentlig en tanke, hva skjedde før the big bang sånn egentlig og hva er uendelig? Kan noe være uendelig stort men også uendelig smått? Dere skjønner tegninga og tankegangen. Slike ting tenker jeg mye på.. Men det største mysteriet av dem alle er likevel hvordan i FAEN skjer ting som det her?!
Altså, hva gir du meg? Dette skjer ALLTID. Lever ledningene mine et slags hemmelig liv hvor de rotter seg sammen bare for å gjøre min hverdag litt vanskeligere? Hva skjer egentlig nede i veska, i en skuff eller i jakkelomma som utløser dette merkelige reaksjonsmønsteret?
Men, det finnes en løsning. For litt siden møtte jeg en fyr på bussen da jeg sto og styrte med nettopp dette problemet. Han kom bort med dette:
Og jeg bare, øh.. Ok, takk? Hva er dette? Men dette er altså turtleneck, forklarte han. Et produkt som du kan ta på ledningene dine, og så slipper du krøll. For alltid. Det viste seg jo at denne mannen som ga meg dette produktet jobber med det, og for litt siden ble jeg spurt om å gjøre innlegg. Da takket jeg ja, for det har ærlig gjort hverdagen bare litt enklere for meg!
Og, løsningen er ikke teknisk, den er jo fæææshion! Det ser jo fint ut, og kommer i masse ulike farger. Jeg har sort og lilla på mine, ettersom jeg bruker flere ulike headset. Dere kan sjekke ut utvalget her. Turtleneck er skrevet om i blant annet Vogue! Det ligger en video på nettsiden som forklarer hvordan man bruker det og hvordan man tar det på. Det er veldig enkelt. 🙂
Dere kan kjøpe Turtleneck HER, og rabattkoden SOPHIEELISE20 gir 20% rabatt. <3
Nå skal jeg ut i bakken i Hemsedal.. Gud være med meg, da.
Jeg har ikke kommet meg inn på bloggen min hele dagen av en eller annen grunn. Irriterende.. Jeg startet dagen med å fly fra Bergen til Oslo, og det ble utsatt og utsatt på grunn av helikopterstyrten. Helt forferdelig å høre, virkelig.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det hjelper jo ikke uansett. Jeg sender masse varme tanker!
Vel framme i Oslo var det bare å slenge seg i bilen og kjøre til Hemsedal. Jeg hadde ikke noe vinterklær så jeg måtte stoppe på veien for å kjøpe litt diverse, brukte hundre år på å finne alle klærne jeg trengte og enda har jeg ikke sko, haha.. Jeg er her fordi klovner i kamp spiller i morgen, så jeg skal jo bare på konsert og ikke henge i bakken, men det blir kjipt å stå i acneskoene mine i snøstormen. Men men, my bad!
Her er det vinter, ass!
Det tok lengre tid enn nødvendig å komme hit på grunn av den lille shoppingen, middag på mc donalds (herregud..), og et stopp på en slags meteoritt-camp..? Haha, hva skal man si? Man kunne stoppe for å se hvor en meteor har kræsjet for 650 år siden. Det var et hull i bakken. Thats it. Nå er man endelig framme iallfall! Nå blir det kanskje litt mat og drikke i baren. Vi snakkes i morgen<3
Akkurat nå, sånn akkurat NÅ mens du leser dette, er jeg på et stadie mellom 5 glass vin under middag, 5 glass vin under lunsjen og et par glass vin etter det. Er det fest? Er det middag? Er det kvelds? Jeg vet ikke. Det er noe slags humor-dager i Bergen, så nå sitter jeg og Tinashe på hotellrommet og drikker litt mens diverse andre mennesker er på jobb.
Jeg er glad.
Så jævlig glad. I hvit oversized skjorte. Pappa på telefonen med høytaler, han er den beste mannen jeg vet. Fine mennesker i livet mitt. Bra liv. På tide.
