Jeg har bestemt meg for å ha et liveshow på facebooksiden min i kveld – det er første gang jeg tester det ut så jeg krysser fingrene for at alt skal gå knirkefritt, men jeg ser fram til å snakke live med dere og få spørsmål på direkten. Jeg starter klokken 18:00 og dere finner facebooksiden min HER! Da er det bare å begynne å pønske ut noen spørsmål, så gleder jeg meg veldig til å snakke med dere.
Tskjorten fikk jeg i feriegave hos manageren min da vi møttes i dag. Det var skikkelig fint gjort 
Det er godt over en måned siden jeg kjøpte pushwagner-bildet mitt, og i dag dro jeg endelig for å hente det! Lite visste jeg at stedet jeg skulle plukke det opp var rett over gaten fra der jeg bor, da hadde jeg jo gjort det leeeenge før.. Jeg så bare for meg å sitte på trikken med det store bildet mitt og at det kom til å bli stress, men så trengte jeg egentlig bare å gå 20 meter. Men men, den dørstokkmila er alltid den vanskeligste og nå har jeg endelig bildet mitt!
Ellers hentet jeg også boken min om Frida Kahlo i dag som jeg bestilte for en stund siden! Hun er en av mine aller største inspirasjoner på grunn av det fantastiske og unike mennesket hun var, og jeg gleder meg masse til å bla i boken. Hun var veldig forut sin tid, og jeg tror mange kvinner, også den dag i dag, kan (og bør) bli inspirert av henne. Man velger forbildene sine folkens! Ikke glem det!
Det er en dag full av logistikk for meg, jeg reiser til Ibiza i morgen og må rydde, pakke, vaske, jobbe.. I tillegg må jeg levere det ene kameraet mitt inn på reperasjon. Dere vet hele den greia der. Men jeg oppdaterer dere likevel om ikke så alt for lenge!
// annonselenke
Jeg er hjemme i min egen leilighet for første gang på en hel måned. Jeg dro først til Ibiza, så på frogner house apartments, så på sykehus og så til familie. Nå er jeg iallfall alene og det føles så utrolig digg! Jeg var litt redd jeg ble nødt til å rydde ut masse ekkelt fra kjøleskapet men det hadde jeg faktisk ryddet før jeg dro, da ble jeg stolt over meg selv. Endelig voksen?
(annonselenke) Kjole finner dere her / smykket er fra en lekebutikk på CC vest.
Nå ser jeg på livestreamen til Frank Ocean som dere kan følge med på her – man skal egentlig få høre det nye albumet men jeg begynner å lure på om alt egentlig bare er en spøk? Jeg har vært så spent og føler at jeg MÅ åf med meg om noe skjer, men det skjer ingenting. Man kan høre piano nå og da, men ikke noe mer. Vel vel, kanskje det skjer noe spennende etterhvert!
Gleder meg veldig til å ikke gjøre noe som helst i dag!!!
“Hun får ikke komme inn”.
Jeg rynker panna og ser spørrende på vakten. “Hvorfor ikke?”, svarer jeg tilbake. Utestedet vi er på er langt fra fullt, jeg står på innsiden og venninnen min på utsiden med en kompis. Hun er edru. Helt edru. Regnet pøser ned rundt oss, og vi er bare halvveis under taket. Venninna mi står enda mer i regnet enn meg.
“Fordi det er fullt her”, svarer vakten.
“Men det er det jo ikke, herregud” svarer jeg. Men jeg orker ikke å ta den krangelen, og henvender meg til venninna mi og peker på utestedet rett over gaten. “Gå dit, så drikker vi opp drinken vår så kommer vi etter dere”, sier jeg. Venninna mi nikker, og forsvinner.
Noen minutter går, og venninnen min kommer tilbake. “Jeg får ikke komme inn der heller” sier hun. “Hvorfor?” spør jeg. “Nei, de sier det er fullt der også”. Venninnen min snur på hælen og bestemmer seg for å dra hjem. “Det er fordi jeg ikke er norsk”, sier hun i det hun forsvinner, med et lite glimt i øyet. Humor, som hun alltid kommer med når ting er vanskelig. Jeg tenkte iallfall at det var humor. For sånn er det vel ikke i Oslo, år 2016?
Og så ser jeg det. Menneske etter menneske slipper inn. Både der hvor jeg står, og der hvor venninna mi spurte om å komme inn rett over gaten. Jeg blir stående å følge med. Hva er felles for alle som får slippe inn?
Jo, de er hvite. Og venninnen min er afro-amerikansk.
“Det er fordi jeg ikke er norsk”. Ordene lager ekko i hodet mitt og jeg blir kvalm. Direkte forbanna, blir jeg.
Det er IKKE første gang dette skjer. Og jeg blir så utrolig sint. Hva er greia, har vi ikke kommet lengre? Jeg har gang på gang stått med samme venninne hvor jeg slipper inn på utesteder, mine hvite venninner slipper inn, men ikke henne. Tenk at rasisme eksisterer i så høy grad i 2016 i verdens beste land?
Et av de aller nydeligste menneskene jeg vet om og kjenner er Fetisha. Jeg elsker henne, hun er genuint god og alle som blir kjent med henne liker henne. Og fra nå av fester vi om så hjemme, for ikke faen at jeg drar på noe som helst slags sted som har et sånt syn på mennesker. For det er det vi alle er – MENNESKER.
I dag kommer lillesøsteren min til Oslo, og jeg skal hente henne ved flytoget om to timer. Nå er det et helt år siden sist jeg har sett henne! Jeg gleder meg faktisk veldig mye, og er spent på å høre om alt hun har opplevd på sitt år med utveksling.
På ferie i Key West // 2013
På ferie i Hellas // 2012.
Julaften // 2012.
Jeg og søsteren min er veldig ulike utseendemessig, men på innsiden.. Der er vi ganske like. Vi har samme verdier og syn på hva som er viktig i livet, og jeg beundrer virkelig det mennesket hun har blitt. Jeg gleder meg til mange flere år som akkurat din søster, og nå skal vi ha det så fint sammen i Oslo<3
Jeg oppdaterer dere mer snart. Anne-Sofie, min beste venninne har flyttet til Oslo og vi har hatt masse å catche up om. Men, det kommer!
I dag har jeg en ganske trist følelse inni meg. Det har jeg ikke hatt på lenge.. Jeg aner ikke hvorfor. Ah, vi snakkes i morgen, jeg må prøve å få bort den følelsen for det irriterer meg VELDIG.
Jeg begynte å se på “stranger things” for et par dager siden, og har allerede sett hele første sesong haha.. Mye å gjøre! Eller, det verste av alt er vel egentlig at jeg faktisk har helt latterlig mye å gjøre men har prioriteringer som en hest på ketamin, altså jeg KLARER ikke å ta tak i ting og hater meg selv for det. I morgen.. DA! Nå lover jeg meg selv det. I morgen blir en bra dag.
Bilde: Joakim.
På snakk om Joakim, vi filmet nettopp videoblogger og så dro han fra meg for å henge med noen andre, men så snudde han og kom tilbake, haha.. Så nå sitter vi ved siden av hverandre i sofaen og ikke sier noen ting. Det er ekte vennskap, det.
//annonse
Jeg har bleket tennene med jevne mellomrom siden jeg var 17-18 år gammel. Enkelte behandlinger har jeg gjort hjemme, noen har jeg gjort hos tannlege, andre på beauty-salonger. Noen behandlinger har gitt lite resultat, andre har gitt mer. Men sist gang jeg skulle bleke tennene, som var på en salong gjorde det så forferdelig vondt. Selv om jeg ikke hadde hull i tennene hadde jeg en forferdelig ising som ikke ville gi seg og vedvarte i flere dager etterpå, jeg hadde problemer med å spise og siden den gang har jeg vært litt redd for å bleke tennene.
Jeg bestemte meg nå, ett år etter “skrekkopplevelsen” for å teste premium white sin tannbleking etter å ha lest og hørt mye bra om den. Nå var det på tide, ettersom tennene mine begynte å bli ganske misfargete.. Slik blir det etter mye kaffe, te, vin, røyk, snus og lignende.
Slik så tennene mine ut før bleking. Ikke så alt for ille, men litt gult her og der.
Når man bleker tennene legger man først tannskinnene i kokende vann, fører dem over på sine egne tenner slik at de former seg, så pusser man tennene med en spray, og SÅ tar man blekingen i skinnene.. Og etter det setter man det blå led-lyset på. Det høres kanskje komplisert ut, men det følger med en bruksanvisning med som er lett å følge. Om JEG klarer å forstå den, så klarer dere også.
Tannblekingen fra Premium White gjorde ikke vondt, ikke i det hele tatt! Jeg merket faktisk ikke at jeg hadde den på. Det er vanskelig å ta et bilde hvor man ser normal ut når man har tannbleking i munnen, sånn forresten..
Og slik ble resultatet etter kun en behandling!
Jeg ser virkelig forskjell! Av egen erfaring, som har bleket tennene på profesjonelle steder, kan jeg si at premium white samme resultat som man oppnår på salong men til en lavere pris. Man bruker LED lys for blekingen, som er samme systemet de har på salonger, og resultatet ble kjempebra. Denne skal jeg bruke flere ganger, uten tvil! Men akkurat nå har jeg faktisk ikke behov for det, siden resultatet ble så bra av kun en runde. Jeg var forberedt på å måtte bruke den flere ganger om dagen.. Jeg skal ut å spise med familien nå, men kan gi dere en update når jeg er hjemme på hvordan det gikk, om jeg fikk ising i tennene da osv.
KAMPANJEPRIS – nå kan du kjøpe premium white for 499 kr, original pris er 1190! Av de første 1000 bestillingene vil tre bestillinger inneholde 2 billetter til Justin Bieber konsert 24. september i Oslo! Dere bestiller premium white HER.
5 år siden i dag.
Jeg klarer ikke å blogge som normalt i dag uten å nevne hendelsen for 5 år siden, selv om mange skriver at de overlevende eller etterlatte ikke trenger en påminnelse. Jeg har vel egentlig ikke grunnlag for å uttale meg, men jeg tror at man etter et traume får påminnelser oftere enn den ene datoen hvert år. Det kan være en lukt, en lyd, en nyhetssak fra et annet land, en smak, en temperatur i luften, en regnværsdag. Alt. Jeg får en påminnelse når jeg ser datoen. De som var der trenger ikke det. De som har mistet noen de elsket, trenger heller ikke å se avisforsider for å ikke glemme det. Et tomt barnerom. En melding man aldri fikk svar på. En lukt, en lyd, et minne. Det var ikke bare en dato. Det var, og er mange liv, som aldri kommer til å bli det samme.
En dag kommer jeg kanskje til å få barn. Nå begynner snart barna som ikke var født 22. juli 2011 på skolen. Hvordan snakker man med barn om dette? Hvordan snakker man om det generelt? Det var ikke bare en “tragisk hendelse” eller “en grusom handling”. Det var politisk motivert terror, og det MÅ man snakke om. Vi kan holde hender og vise kjærlighet, og det er bra, vi kan lære barna om hva som skjedde på hvilke klokkeslett og de kan forstå hendelsesforløpet, men de må også vite hvorfor. Hva var motivet? For slike holdninger finnes fortsatt – om så det tar form i en rasistisk melding på twitter, en slengbemerkning på byen eller ekstremistiske holdninger.
Samhold, kjærlighet, åpenhet og demokrati er bra. Men det skal ikke bare gjelde mellom deg, de du er glad i og de du forstår deg på. Man skal føre de verdiene i alt man gjør. Hver dag. Ikke bare 22. juli.
<3
Man trenger faktisk ikke å se opp til Kylie Jenner. Ikke misforstå meg, for business-messig er Kardashianklanen beundringsverdige, men jeg hater mennesker som ikke bruker den enorme stemmen, tilliten og plattformen de har fått til noe bedre enn å selge lipkits. Man trenger ikke å se opp til meg heller, for den saks skyld. Om du beundrer meg fordi jeg har tatt silikon eller har liten nese så håper jeg du slutter å se på bildene mine, begynner å lese tekstene mine, og om det ikke fungerer så burde du logge av internett for noen år. Du er fortapt om du ser opp til noen som helst her i verden for deres utseende – for du kommer aldri til å ligne dem uansett. Du er fjern om du ser opp til en virkelighet du ser på instagram – for det er kun en framstilling av realiteten, du ser opp til en liten versjon av et menneske. Når det er sagt.. Her kommer en liten salig blanding av sterke kvinner jeg beundrer, med god grunn.
Gunhild Stordalen.
Dette er en kvinne jeg er oppriktig glad for eksisterer her i Norge. Vi trenger så enormt mange fler av henne, og vi trenger at unge jenter ser opp til sånne som henne – mener jeg. Hun er en norsk lege og miljøforkjemper, og jeg beundrer henne for måten hun belyser temaer som klimakrisen, dyrevelferd og helse. Til og med nå som hun er rammet av en livstruende sykdom står hun opp for det hun mener er rett. Når folk kritiserer henne for å faktisk prøve å gjøre en forskjell fordi hun er pen eller fordi hun og mannen hennes Petter lever en eksklusiv livsstil, da blir jeg forbannet. Tenk på alle i hennes posisjon som ikke gjør kvartparten av det hun gjør? Men fordi hun rekker opp hånda og melder seg inn i debatten – eller, ikke bare melder seg inn men til tider også styrer den – så skal hun få kritikk. Hun inspirerer meg på så mange plan, og det handler ikke om hvordan du ser ut eller hva du har, men det handler om hva du gjør.
Sigrid Bonde Tusvik.
Da jeg tenkte på å skrive dette innlegget ble jeg nesten litt usikker på om jeg turte å nevne Sigrid. Jeg hører på podcasten Tusvik & Tønne, og jeg vet jo at.. Vel, man kan jo bli litt ertet i den podcasten, og jeg tenkte “hva om dette innlegget blir nevnt som en slags latterlig greie”, men mest sannsynlig kommer det ikke til å bli nevnt i det hele tatt og uansett må jeg bare nevne henne. For hun er, etter min mening, norges KULESTE dame. Jeg digger henne så jævlig og når jeg hører henne snakke i podcasten får jeg lyst til å rope halleluja til mye av det hun sier. Hun er smart, kul, kjapp i replikken, hun sier det hun mener, er feminist og i tillegg virker hun så lite redd for å bare melde seg på debatter som kan være vanskelige å ta. Hun er opplyst og jeg lærer masse av å høre på henne, i tillegg til at det er morsomt. Hun er virkelig et unikum av et menneske som får meg til å ville gjøre mer for meg selv og mer for verden. TAKK gud for at det finnes mennesker som henne. Det gjør at jeg tør litt mer.
MAMMA.
Denne er, for meg, en selvskreven på lista. Om du har en mor som behandler deg bra og har gitt deg en trygg oppvekst burde hun være et menneske du som leser også ser opp til. Fine mødre er ikke en given right men der er jeg så utrolig heldig. Jeg har mast om disse foreldrene mine så mange ganger på denne bloggen, enkelt og greit fordi de er verdens beste og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Tenk så innmari kult at akkurat jeg og lillesøsteren min fikk så flotte folk til å oppdra oss? Mamma har kjempet seg igjennom to barn som har kranglet, slamret med dører, vært helt ufyselige noen ganger men hun har vært verdens snilleste likevel. Hun har kjempet seg igjennom kreft, har vært sammen med pappa i over 20 år, hun har gjort at alle vennene mine føler at de har et hjem hos meg, hun har gjort at jeg har respekt for mennesker, elsker dyr, bryr meg om miljøet og at jeg alltid ser det gode i mennesker. Og det beste – hun har lært meg alt det her med et smil <3
Louise Stang.
En venninne må også inkluderes på denne listen! Jeg er evig takknemlig for at jeg møtte Louise for snart tre år siden. Det finnes ikke et menneske på denne jord som har lært meg mer om meg selv, og hun har “oppdratt” meg etter at jeg flyttet hjemmefra. Hun har gitt meg bedre selvinnsikt, og hun har lært meg å tenke på en måte som jeg aldri ville ha vært foruten og hun har gjort meg mer selvsikker. Det føles kanskje overdrevent å si, men det er sannheten – hadde jeg ikke møtt henne hadde jeg ikke vært halvparten av det mennesket jeg er i dag. Og enda lærer jeg mer, hver eneste gang vi er sammen! Hun er det eneste mennesket på jord hvor jeg hører på rådene hennes 100%, og ikke tenker meg om to ganger. Hun er så sykt smart, kul, belest, opplyst.. Ja. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at alle burde ha en Louise i livet sitt og dere som ikke har det – jeg forstår ikke hvordan det funker lengre, jeg.
HURRA for sterke og fine mennesker! Både kvinner og menn.
