noen ting jeg har lært om alt og ingenting

Om to måneder fyller jeg 23 år, og om jeg skal være realistisk betyr det at jeg har levd 1/3 av mitt liv. Og når du har levd 1/3 av livet ditt, begynner du å gjøre ting som å lese igjennom gamle dagbøker, samt tenke over hva jeg har oppnådd så langt, og ikke minst stalke venner fra ungdomsskolen og videregående for å se hva de har oppnådd så langt. Og sammenligne seg. 

Jeg har fått veldig mange spørsmål på hva jeg ville ha fortalt den yngre versjonen av meg selv. Jeg har ikke levd så  lenge, selv om 1/3 kan virke som for mye. Jeg har likevel lært et par ting på mine korte 23 år på jorden som jeg ville ha fortalt den yngre versjonen av meg selv, som forhåpentligvis ville gjort at jeg pustet litt mer med magen. Her kommer en liste, i ikke noen spesiell rekkefølge:

♥ Cellulitter kommer til å føles helt jævlig den første dagen du oppdager dem, men så blir du vandt og det vil på ingen måte ødelegge livet ditt. Strekkmerkene også. Du kommer etterhvert til å referere til dem som “mine strekkmerker” og ikke “de jævla strekkmerkene”.

♥ Du kommer til å date mange psykopat før du finner den personen som lærer deg hvordan kjærlighet faktisk skal føles og være. Og når du vet, så vet du.

♥ Jobb er jobb, og mennesker som tjener penger på deg kommer aldri til å bry seg på samme måte som venner og familie. Ta vare på dem, og rådfør deg med dem – og ikke bare de som tar en % av inntekten din. Dette gjelder også de som får noe ut av å være venn med deg, enten det er følgere, goodiebags, klatre over deg for å komme dit de selv vil, osv. Venner du har hatt fra start er gull verdt. 

♥ Du er kanskje besatt av barbie og alt som er rosa akkurat nå, men det kommer til å byttes ut med å bare ville stå i naturen å se på trærne. Slapp av, du kommer enda til å elske alt som er girly og glam – men bare litt lengre bak i rekken av alt det fantastiske på jorden. 

♥ Karrieren din kommer til å være noe du er stolt over, og ser tilbake på med kjærlighet. Forhåpentligvis klarer du å fortsette å være rettferdig, og lære videre tingene du har plukket opp på veien.

♥ Mediter. Masse. Det kommer til å redde deg, og jo før du begynner, jo bedre. Du kommer over den fasen hvor du sovner midt inni etterhvert, og så snart du kommer i kontakt med sjelen din, vil ingenting kunne stoppe deg. 

♥ Du kommer til å møte på en utfordring som knekker deg, nemlig at du ikke kan få barn like enkelt som “alle andre”. Men, bare sånn at du vet det; alt håp er ikke ute, selv om det virker sånn i starten. Du finner ut av det tidlig og livet ditt vil balansere seg ut. Hva så om du ikke får barn? Og, hva så om du må adoptere etterhvert? Det kommer til å ta noen måneder, men du finner styrken dypt inni deg et sted. Du kommer deg igjennom dette også.

♥ Foreldrene dine er gull verdt, og du må være snille mot dem. Man velger ikke familien sin, så tenk på hvor heldig du er som fikk akkurat din.


Ah, det var bare noen av mange ting jeg har tenkt på i kveld. Jeg håper dere alle har det bra! 

endelig ute av sykehuset

Tre sesonger sex and the city senere, og sikker femti runder med blomkålsuppe er jeg endelig ute av sykehuset. På en måte er det deilig å ha en unnskyldning til å ikke gjøre noen ting, skjønner dere hva jeg mener? At jeg bare kan ligge inne i sengen uten å føle på dårlig samvittighet for å ikke være sosial. Jeg har enda en sesong igjen med sex and the city som jeg skal pløye meg igjennom fra min egen seng, og så skal jeg drikke mye smoothie – og kanskje spise litt most banan. Jeg merker jeg savner farmor ganske mye nå, hun pleide å mose all maten min sammen i små biter da jeg var liten, og noe slikt hadde jeg trengt. Fiskeboller most med karri og hvit saus, har dere smakt det? ITS FAB!  

På vei ut av sykehuset, enda i de jævla klærne jeg sjekket inn i, haha. Begynner nesten å se normal ut! 

Dette kommer sikkert til å høres veldig rart ut, men jeg har tidligere operert nesen og hadde såpass “flaks” med resultatet og hevelsene etterpå at jeg i senere tid har tenkt at kirurgi i ansiktet ikke er noen “stor sak”. Men OM jeg har tatt det tilbake nå! Jeg skal aldri i mitt liv tukle med noe som har med ansiktet å gjøre igjen – for det ubehaget, og ikke minst de hevelsene jeg har gått igjennom den siste tiden er ikke verdt noe annet enn om man absolutt MÅ. Kirurgen har som sagt fortalt meg at resultatet ble bra men jeg nekter å tro på det, nå som alt er så jævlig. I går måtte jeg få veldig sterke smertestillende kalt oxynorm (?), og til og med det var til liten hjelp. Alle har tydeligvis veldig ulike oppfatninger av smertene fra denne operasjonen, jeg synes hverken silikon eller neseoperasjon var noe vondt, men DETTE.. Au 🙁 

Og så blomster har jeg fått, en fra Joakim og en fra Kasper♥ Jeg tror jeg har funnet mennene i mitt liv! 

Og så – noe helt annet! Jeg slipper en låt med den svenske, store artisten og youtuberen Joakim Lundell den 10. november. Hvor kult!? Jeg er så glad for at jeg ble spurt, da jeg har fulgt hans karriere i et par år. Låten er i tillegg fin og jeg fikk vist et bredere spekter av stemmen min. Gleder meg til dere får høre!

 

skal jeg le eller gråte

Jeg er ferdig operert, og det er hverken bedre eller verre enn jeg hadde trodd – faktisk er det akkurat som forventet. Smertene er helt OK, men jeg har totalt mistet følelsen i underleppa og haken. Når jeg spiser suppe, som er det eneste jeg kan spise, søler jeg over alt. Det er suppe, yoghurt og smoothie jeg skal leve på de neste 6 ukene og jeg håper følelsen kommer tilbake etterhvert, om ikke kan dette bli en grisete affære. Jeg har til og med markert i kalenderen hvilken dato jeg endelig kan ha et normalt måltid, og begynner å planlegge hva jeg skal få i meg den dagen.. Jeg tenker pizza! MASSE pizza.

Leppene mine.. Jeg ser ut som noen hentet ut fra programmet “kirurgiske katastrofer”. 

HAHAHAHA…

Disse bildene ble tatt i går. Jeg er, tro det eller ei, mye verre i dag. Ansiktet ser ut som en ballong og leppene kan vi ikke engang snakke om. Det er heldigvis midlertidig og jeg har det litt gøy med å titte meg selv i speilet, nå og da. Men hehe.. aldri igjen kirurgi i ansiktet, håper jeg. Faen så ekkelt det er. Resultatet er det vanskelig å si noe om for min egen del, men kirurgen sa det ble veldig fint. Jeg tror ikke på han, det er UMULIG slik jeg ser ut nå. 

Nå blir det sex and the city! Jeg har sett en hel sesong siden jeg ble lagt inn.. Jeg streamer via HBO Nordic 🙂 

jeg ble skikkelig redd

annonselenke

Tidligere skulle jeg ta blodprøver og snakke med en sykepleier om operasjonen i morgen, og kort fortalt: jeg skal få små metallplater inn i kjeven som skal bli boret inn, knekke hele kjeven fremover, og så kan jeg ikke spise fast føde på 6 uker. Den informasjonen var tydeligvis vanskelig for meg å takle, og av en eller annen grunn følte jeg meg plutselig veldig liten, alene og svak. Jeg satt med tårer i øynene og prøvde så hardt jeg kunne å holde gråten inne, jeg ønsker å være sterk og takle dette som en voksen person..I ettertid av mitt lille sammenbrudd har sykepleierene vært helt magiske, de kommer inn på rommet mitt relativt ofte og sjekker at jeg har det bra, slår av en prat og passer på meg. Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for det norske helsevesenet akkurat nå! Ja, det har vært kjipt å stå flere måneder på venteliste, men etterhvert har jeg fått hjelp og nå skal jeg endelig operere. Ah, Norge ass. ♥

Om det skulle være av interesse for noen, så er genseren min fra River Island / Nelly, og jeg elsker den. 

Jeg har begynt å grue meg mer og mer, kanskje spesielt til narkosen. Jeg har tidligere hatt en uheldig opplevelse med oppvåkning fra narkose, hvor hele kroppen min var lam i 10-15 sekunder og jeg heller ikke klarte å prate ordentlig samtidig som jeg var fullt tilstede i hodet og hadde massive smerter. Jeg tror ikke det kommer til å skje igjen, men man vet jo aldri. Akkurat nå er jeg fysisk kvalm fordi jeg gruer meg så mye til akkurat det, og ikke minst smertene etter. Men jeg kan ikke kontrollere det, og enn så lenge ser jeg på serier, prøver å slappe av og så får jeg sovepille i kveld. Da slukner jeg forhåpentligvis og sover frem til operasjonen i morgen klokken 07:30.. Ah, ønsk meg lykke til dere.

PS: Det er tydeligvis folk som ringer sykehuset og utgir seg for å være venner av meg. Slutt med det, jeg har nok å tenke på + det er slitsomt for de som jobber her, vil jeg tro. 

PS 2: Jeg har nå funnet et par aktuelle kandidater for assistent-jobben hos meg, men takk til alle som har meldt interesse. Jeg skal ha intervjurunde om en uke og gleder meg veldig! 

INNLAGT PÅ SYKEHUS

Jeg kan nesten ikke tro det, men plutselig ble det oktober og jeg er innlagt på sykehus for å få operert kjeven. Nå skal jeg ikke lengre ha overbitt! Det har vært en lang prosess og jeg har enda en lang bit å gå, men jeg er et stort steg nærmere å være ferdig. Jeg opererer ikke før i morgen men sjekket inn på sykehuset tidligere i dag, det er egentlig litt deilig å bare sitte her i sengen, og samtidig vite at folk er rundt meg om jeg trenger dem.

 

Enn så lenge har det ikke skjedd så mye. Jeg har fått sett en en animasjon som viser hvordan ansiktet mitt kommer til å se ut etter operasjon, og det blir så fint! Selv om operasjonen er medisinsk kommer den også til å påvirke ansiktet mitt sett i profil, jeg har ikke hatt noen forventinger til det men oj – det blir jo faktisk veldig fint i tillegg, om animasjonen viser sannheten. 

Da jeg kom hit måtte jeg sitte å vente på rommet mitt i tre timer, noe jeg så klart ble litt “irritert” over først ettersom jeg er nervøs nok fra før av. Men, på venterommet ble jeg kjent med en fantastisk gammel dame, som dessverre ble lam fra hoftene og ned sist uke. Det hun elsket mest av alt var å gå turer på fjellet, og nå er hun innlagt her med et liv som totalt har forandret seg.. Det satt virkelig ting i perspektiv, og selv om jeg hater å “bruke” andres sorger for å føle meg bedre selv, kan man lære av å virkelig forstå hvor heldig man er. Nå som jeg er i en periode hvor jeg føler meg litt ensom og alene var det en enormt viktig og fin samtale for meg å ha, med hun gamle damen. Hun sa hun satt pris på å snakke med meg også, det blir jeg glad for.

 

Operasjonen min er klokken 07:30 i morgen og tar cirka to timer. Etter det får jeg morfin og kommer sikkert til å være slått ut et par timer.. Jeg er så spent på hvordan smertene kommer til å bli. Jeg har også fått beskjed om at jeg vil miste litt av nervene i hakepartiet over en periode, wææh. Skummelt, men også litt gøy samtidig, mest fordi jeg ikke aner hva som venter. Jeg skal fortelle dere underveis, sett at dere vil høre da 🙂 

det er et mirakel!

annonse

God søndag, mine fine lesere ♥ 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å poste en update på hvordan det går med hårveksten min før om.. kanskje et par måneder? Jeg er jo vandt til at det går så jævlig treigt. Helt siden jeg var liten har det vært sånn, håret mitt vokser bare ikke. Lillesøsteren min hadde alltid det lengste og tykkeste håret som vokste et par cm i måneden, men for min del holdt det å ta etterveksten hver tredje måned, og egentlig ikke da heller. Jeg kunne sikkert ha gått ett år uten å ta etterveksten, haha.

Men – nå er det tre uker siden jeg farget de mørke røttene mine sist gang, og se på dette!! Man burde kanskje ikke bli så glad for ettervekst, men JEG er det. Herregud som håret mitt vokser om dagen! 

Jeg bruker som dere vet HairCare, det tok to måneder (eller noe sånt) med fast bruk før det plutselig sa PANG! Pillene inneholder blant annet biotin, som er kjent for å styrke hår, hud og negler. Legen min sa faktisk at biotin er det eneste stoffet som funker for hårveksten! Ikke bare vokser håret mitt fortere, men jeg har også fått mer hår, altså det vokser ut nytt hår langs hele hårfestet mitt. Nå har jeg babyhår som jeg aldri har hatt før. Det funker som bare det! 

Jeg har aldri hatt babyhår før, og jeg er så glad det endelig begynner å komme. Tenk å få så mye ekstra hår! 

Det er anbefalt å ta to piller daglig, jeg startet slik men har gått ned til en pille nå som resultatene virkelig har begynt å komme. 

Du kan bestille HairCare her – jeg lover du ikke vil angre! 

ANGST

Hei dere! Jeg hadde en veldig dårlig dag i går og hadde ikke noe lyst til å blogge – og istedenfor å klage og skrive triste innlegg holder jeg kjeft til jeg føler meg bedre. Well, det viser seg at i dag også ble skikkelig dritt haha.. Burde man holde seg unna blogg da, eller vil man lese om alt som er litt vanskelig også? Jeg aner jo ikke hva som er problemet, kanskje jeg bare gruer meg til å bli innlagt på sykehuset i morgen. Man føler seg sjeldent så alene i verden som da, når man ligger på sykehuset og stirrer i taket med smerter. Og jeg føler meg kanskje litt alene i verden generelt selv om jeg er omgitt av mennesker, delvis fordi jeg har blitt skikkelig plaget med eksistensiell angst igjen, og jeg kjenner ikke noen som er plaget av det samme. Gleder meg til det går over, for jeg håper virkelig ikke dette er noe jeg må ha av-og-på hele livet. Da kommer jeg til å bli gæren på ekte, haha.. Det eneste som funker per nå er faktisk å puste dypt ned i magen og se for seg hvordan pusten går inn i kroppen og fyller lungene. Da blir jeg rolig, der og da. 

Ellers har jeg vært i studio for å spille inn musikk i dag, og nå er jeg på Dajana sitt kontor for å legge litt sminke. Hun kommer ut med bok til uken så vi lager litt morsomme videoer sammen 🙂 Gøy med så flinke venner!


JEG ER SÅ SINT

Talen jeg holdt under fakkeltog mot pels i fjor. 

Jeg har ikke klart å blogge om dette før nå, rett og slett fordi jeg ikke ville tro på at det er sant.. Vi har nå en sittende regjering som har valgt å kutte all støtte til frivillige dyrevernsorganisasjoner, og i samme slengen gir 2 millioner kroner til pelsdyrnæringen. Det vil si, 2 millioner kroner til dette:



Bilder: NOAH. Jeg klarer ikke dele de verste bildene, det er for tungt å se på..

Jeg vet at de færreste av dere kjøper pels, og det er jeg glad for. Dessverre har den sittende regjeringen en veldig dårlig politikk når det kommer til dyrevern, og jeg er så sint og lei meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Annet enn å selvfølgelig oppfordre dere til å kjøpe årets jakke uten pels, og ikke minst gå i fakkeltog mot pels 21 oktober. Dere finner arrangementet her. Dette fakkeltoget er nå viktigere enn noen sinne. Seriøst! 

Det er ingen som fortjener det livet disse dyrene har. Folkens, dette er i Norge. Det finnes INGEN dyr i pelsindustrien som lever verdige liv.  Jeg har kjempet denne kampen i mange år, og jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg nekter, rett og slett! Jeg håper vi er MANGE som stiller opp på fakkeltog mot pels (jeg kan dessverre ikke holde tale, da jeg er nylig operert på dette tidspunktet, men jeg stiller så klart opp med fakkel og en haug venner). 

er det rart man blir fucka i hodet?

inneholder annonselenke

♥ Jeg har ofte fått høre at jeg som er så operert og har så mye dritt presset inn i kroppen sikkert flyter når jeg er i vann, og siden jeg har selvironien på plass bestemte jeg meg for å poste et bilde av min egen kropp og skrive “visse du at havet kommer til å ha mer plast enn fisk før 2050? Jeg gjør min del for miljøet og putter det i kroppen”. Og så forstår ikke folk hvor jeg vil med teksten. Den er morsom, og jeg er nødt å tulle med min egen kropp på den måten fordi jeg har dysmorfofobi, og veien å gå ved å akseptere seg selv og ikke minst akseptere tvangstanker om å fikse på utseendet etc er for meg vanskelig. Det er jo åpenbart noe galt med meg, det kan jo alle se, haha. Jeg takler det på min måte og det er ved å for det første tulle om min psykiske tilstand og ikke minst finne små, kanskje rare ting ved meg selv som blir vakkert nettopp fordi det er særegent. Jeg er et resultat av vår tid, tragisk nok. Heldigvis har jeg fantastiske folk rundt meg som hjelper meg å se det vakre i meg som gjør meg unik, og i mellomtiden kan de alle bruke meg som livbøyle om vi synker på en båt og silikonet mitt holder oss flytende.

♥ Jeg trenger personlig assistent. Om du kunne passet, send meg melding på instagram! Må bo i Oslo og ikke ha annen jobb eller studie, da det er en fulltidsjobb. LOL jeg er så nørd, haha. Men jeg trenger det skikkelig.

♥ For litt siden var jeg hos en kompis som hadde malt et bilde helt selv, resultatet ble veldig bra og maleriet henger nå hjemme hos han. Kanskje ikke noe spesielt ved det, men dette er en mann som er relativt aktiv på sosiale medier, men likevel hadde han ikke postet et eneste bilde av at han malte eller hvordan bildet til slutt endte opp. Det fikk meg til å tenke på alt man gjør “bare” for å kunne poste om det eller legge det ut noe sted, og hvor viktig det er å gjøre kreative og selvutviklende ting for sin egen del, som man ikke minst holder for seg selv. Det er jo da man faktisk får noe ut av det. Sitter du på gulvet og maler med et glass vin fordi du elsker det eller fordi du vil legge det ut på sosiale medier?

♥ I morges da jeg våknet var jeg enda full fra kvelden før. Jeg måtte le av meg selv da jeg sjanglet meg ut av sengen klokken 07:00 i morges og knapt klarte å møte mitt eget speilbilde uten å få en eksistensiell krise. Hele rommet snurret rundt, jeg hadde dundrende hodepine og lurte på hvorfor i helvete jeg har begynt å drikke igjen. En gang i måneden holder for meg, og da blir jeg helt knekt etterpå. Enten må jeg slutte å drikke helt, eller så må jeg drikke mer for å bli vandt til dette. Jeg ble sittende på det varme badegulvet i to timer før jeg klarte å komme meg noe sted, med tanker som “jeg er fortsatt full og mest sannsynlig kommer jeg alltid til å være det”, for slik føltes formen. Dessuten har jeg vært litt smådeppa i hele dag, men må bare minne meg på om at det er alkoholen som enda sitter igjen. Jeg så forøvrig slik ut:

♥ Jeg gikk tur i dag, ikke for å forbrenne kalorier eller jogge slik man vanligvis gjør, men for å se på trærne og ta på dem. Det høres sikkert fryktelig rart ut men det har en virkelig beroligende effekt på meg, å være i kontakt med trær og planter. Bare se på dem uten å egentlig tenke over hva man ser på, og uten å sette merkelapper på det man ser som “fint” eller “stygt”. Bare observere og være tilstede. Så knipset jeg dette bildet av trærne, så jeg var vel ikke helt tilstede likevel.

♥ Jeg så nettopp på facebook at en litt fjern venninne skal ha barn, og plutselig føles det som om “alle” rundt meg etablerer seg og stifter familie. Eller, ikke alle, for de aller fleste lever jo ganske lignende liv som meg – men Tinashe skal ha barn nummer to, nå en gammel klassevenninne, en av mine nærmeste venninner i Harstad er gravid osv. Akkurat nå er jeg eldre enn mamma var da hun fikk meg, det er sinnsykt å tenke på. Mamma var 12 da hun fikk meg. Neida, hun var 22. Uansett: all denne eksponeringen for barn og graviditet gjør at jeg blir litt trist over at  – det er absolutt ikke noe jeg ønsker meg nå, og jeg kan gjerne vente 10-15 år til med egne barnSå ja, det har jeg tenkt mye på de siste dagene og ikke minst vært ganske trist for. Irriterende, for det er jo ikke noe poeng å “grue” seg på forskudd over noe jeg uansett ikke kan kontrollere.

♥ Til å elske rosa som farge eier jeg svært få rosa plagg. Jeg synes ikke rosa klær er noe fint, og ikke minst ser jeg stygg ut med rosa klær fordi det får frem en slags.. rosa tone i ansiktet mitt, haha. Men denne genseren er en favoritt! Jeg har brukt den i hele dag, og jeg skal bruke den i morgen også (slik det alltid blir når jeg får favorittplagg). Du finner den her, og nå er den på 60% avslag.

♥ På snakk om rosa, nye negler har jeg også. Jeg ordner dem på Lashroom! På bildet holder jeg rundt den mest unødvendige, dyre tingen jeg eier, nemlig en nøkkelring fra Prada. Jeg husker ikke hvor mye den kostet men jeg husker at pappa ristet på hodet.

♥ Jeg har skaffet meg Jodel og leste nettopp at jeg er stygg i virkeligheten. Er det fuckings rart man har dysmorfofobi lurer nå jeg på, haha. TENK DERE SELV! Tenk dere hvordan det er å gå ut døren, usminket og sløv, for å så lese en anonym kommentar fra noen som har sett deg om hvor stygg du er. Enda verre, noen skrev at jeg var stygg MED sminke også. Her står man en time på badet og kjemper med utseendet og så hjelper det ikke. LOL! Sånn bortsett fra det synes jeg Jodel er ganske koselig, folk skriver fine ting om fremmede og kommer med masse gode tips, men stygge ting om meg, da. Barneskolen all over again, jo.

VI FEIRER OPERASJONEN MIN

I dag feirer jeg at overbittet mitt ryker på Tirsdag! Det er hengt opp bilder, bestilt kake og kjøpt inn masse alkohol til totalt 20 gjester som kommer innom i kveld. Og, så har jo Joakim bursdag – men han feirer vi videre igjennom helgen, etter hans eget ønske. Om ikke ville denne kvelden handlet kun om ham, ofc 🙂 


Bilder av overbittet, haha..

Fetisha har ordnet håret mitt, kjolen er gammel fra Zara. Nå har de første gjestene ankommet (jeg skrev omkommet først, men det blir ikke før senere i kveld lol), og jeg må kjappe meg litt her. SMASK!