Om to måneder fyller jeg 23 år, og om jeg skal være realistisk betyr det at jeg har levd 1/3 av mitt liv. Og når du har levd 1/3 av livet ditt, begynner du å gjøre ting som å lese igjennom gamle dagbøker, samt tenke over hva jeg har oppnådd så langt, og ikke minst stalke venner fra ungdomsskolen og videregående for å se hva de har oppnådd så langt. Og sammenligne seg.
Jeg har fått veldig mange spørsmål på hva jeg ville ha fortalt den yngre versjonen av meg selv. Jeg har ikke levd så lenge, selv om 1/3 kan virke som for mye. Jeg har likevel lært et par ting på mine korte 23 år på jorden som jeg ville ha fortalt den yngre versjonen av meg selv, som forhåpentligvis ville gjort at jeg pustet litt mer med magen. Her kommer en liste, i ikke noen spesiell rekkefølge:
♥ Cellulitter kommer til å føles helt jævlig den første dagen du oppdager dem, men så blir du vandt og det vil på ingen måte ødelegge livet ditt. Strekkmerkene også. Du kommer etterhvert til å referere til dem som “mine strekkmerker” og ikke “de jævla strekkmerkene”.
♥ Du kommer til å date mange psykopat før du finner den personen som lærer deg hvordan kjærlighet faktisk skal føles og være. Og når du vet, så vet du.
♥ Jobb er jobb, og mennesker som tjener penger på deg kommer aldri til å bry seg på samme måte som venner og familie. Ta vare på dem, og rådfør deg med dem – og ikke bare de som tar en % av inntekten din. Dette gjelder også de som får noe ut av å være venn med deg, enten det er følgere, goodiebags, klatre over deg for å komme dit de selv vil, osv. Venner du har hatt fra start er gull verdt.
♥ Du er kanskje besatt av barbie og alt som er rosa akkurat nå, men det kommer til å byttes ut med å bare ville stå i naturen å se på trærne. Slapp av, du kommer enda til å elske alt som er girly og glam – men bare litt lengre bak i rekken av alt det fantastiske på jorden.
♥ Karrieren din kommer til å være noe du er stolt over, og ser tilbake på med kjærlighet. Forhåpentligvis klarer du å fortsette å være rettferdig, og lære videre tingene du har plukket opp på veien.
♥ Mediter. Masse. Det kommer til å redde deg, og jo før du begynner, jo bedre. Du kommer over den fasen hvor du sovner midt inni etterhvert, og så snart du kommer i kontakt med sjelen din, vil ingenting kunne stoppe deg.
♥ Du kommer til å møte på en utfordring som knekker deg, nemlig at du ikke kan få barn like enkelt som “alle andre”. Men, bare sånn at du vet det; alt håp er ikke ute, selv om det virker sånn i starten. Du finner ut av det tidlig og livet ditt vil balansere seg ut. Hva så om du ikke får barn? Og, hva så om du må adoptere etterhvert? Det kommer til å ta noen måneder, men du finner styrken dypt inni deg et sted. Du kommer deg igjennom dette også.
♥ Foreldrene dine er gull verdt, og du må være snille mot dem. Man velger ikke familien sin, så tenk på hvor heldig du er som fikk akkurat din.
Ah, det var bare noen av mange ting jeg har tenkt på i kveld. Jeg håper dere alle har det bra!
