Om jeg som 18-åring hadde møtt meg selv i dag som 22-åring, hva hadde den yngre versjonen av meg ment om forandringene som har blitt gjort? Både på innsiden og utsiden? Det er interessant å tenke på, og her kommer mine funderinger om saken.

18 år:

22 år:

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Personlighet: Jeg har alltid tenkt og trodd at jeg er snill, men jeg var nok hakket frekkere og mer direkte da jeg var 18 år gammel enn nå. Jeg var ikke sen med å melde ifra om noen mente noe annet enn meg på den tiden, og jeg kunne også fort si “folk er bare misunnelige” om de mente noe negativt om meg. Nå tror jeg aldri folk er misunnelige, jeg prøver heller å forstå hvorfor man tenker som man gjør. Da jeg var 18 var jeg uten tvil mer egoistisk enn nå, og ikke så flink til å se andre sin side av en sak.

Jeg var også mye mer politisk engasjert på den tiden. Jeg bryr meg enda om politikk, men har nesten mistet troen på å stemme ved valg (selv om jeg gjør det enda). Jeg synes det er viktig å bry seg om miljø, dyrevern og de som er vanskeligere stilt i samfunnet, men da er det minst like viktig å legge fokuset sitt på organisasjoner og kampsaker man bryr seg om. Diskusjonene vi har i verden i dag, og alt vi prøver å rydde opp i, bunner jo ned til politikk uansett. Da jeg var 18 var jeg medlem og aktiv i Unge Høyre og hadde sikkert ristet på hodet om jeg møtte meg selv nå – og prøvd å verve meg selv som medlem nok en gang. Jeg var opptatt av lavere skatt for de som tjente mer på den tiden, hehe. 

Jeg har alltid vært en tenker (det føler jeg alle dumme mennesker sier, haha) og da jeg var 18 var jeg veldig opptatt av å tenke på: meg selv, mine egne kjærlighetsproblemer, sosiale rangeringer og verdensrommet. Og så hadde jeg mye dødsangst. Nå har jeg ikke dødsangst i det hele tatt, og tenker ting som at vi aldri egentlig dør, at energiene våre bare forflytter seg. Jeg er sånn halvveis spirituell, men da jeg var 18 fantes jeg ikke spirituell og hadde sikkert lurt på hva faen som hadde skjedd med meg nå. At jeg hadde blitt gæren og skikkelig rar.

Og HVORFOR HAR DU BLITT SÅ FEIG?? ville jeg sikkert ha tenkt. Som 18-åring har man ikke utviklet den delen av hjernen som tenker konsekvenser helt (jeg tror ikke det er før man er 25, så jeg er enda på vei). Men da blottla jeg meg totalt på internett og ellers, uten noe filter og var ikke redd i det hele tatt. Jeg er ikke redd nå heller, men jeg tenker på en annen måte. Så da ville jeg vel tenkt “omg for en kjedelig kjerring”.

Utseende: Hadde jeg som 18-åring møtt meg selv som 22-åring (jeg merker den setningen er litt klønete) hadde jeg sikkert tenkt “STYYYYGGG DU HAR BLITT!!!!!”. Haha, på den tiden skulle jeg ha størst mulig lepper, mye sminke, masse extensions og følte meg som en ekkel liten gutt om jeg ikke brukte alle disse tingene. Jeg hadde sikkert fått panikk og løpt til nærmeste solarium om jeg så hvilken retning jeg utviklet meg i. Jeg sverget på min grav at jeg aldri skulle bli en av de som “ikke bryr seg”, og det er nok den konklusjonen jeg ville ha tatt. 

Jeg hadde vel også lurt på hvorfor jeg har så store øyenbryn. Det var heller ikke kult på den tiden.. Ellers hadde jeg sikkert vært takknemlig for at jeg ikke har fjernet silikonen “i det minste”. 

Konklusjon: 18 år gamle meg hadde sikkert ikke likt 22 år gamle meg. Og det er jo greit, haha. 

God morgen. Jeg har vært våken en stund, i skrivende øyeblikk ligger jeg i sengen samtidig som radiokanalen “vinyl” surrer i bakgrunnen. Slik starter alltid min dag, sett at jeg har god tid. Når jeg vandrer rundt i leiligheten mellom “gjøremål” som å pusse tennene, spise yoghurt og kle på meg er tankene alltid dreid rundt hva jeg skal skrive når jeg først åpner et blogginnlegg. Egentlig er alltid hodet mitt sånn, det går i tekst. Men så stopper det liksom opp når jeg setter meg ned, uten at jeg helt vet hvorfor.

Det var en løgn, for jeg vet hvorfor. Det er ikke det at jeg ikke ønsker å skrive noe, at jeg ikke har ting å komme med. Men da jeg bodde i Harstad og var 16 år hadde jeg noe å strekke meg etter, det var Oslo som var drømmen og dit skulle jeg komme uansett hva det måtte koste av utleveringer på nettet. Nå strekker jeg meg ikke etter slike ting lengre, annet enn at jeg ønsker å være lykkelig og trygg i meg selv, og det starter et helt annet sted enn på internett. For å si det sånn: nå som jeg holder på å bli voksen er hver eneste dag en investering i hvem jeg ønsker å bli. Hvordan vil jeg føle meg den dagen jeg ikke ser ut som jeg gjør lengre? Når man har bygd opp en hel karriere på hvordan man ser ut? For det er jo det jeg har. De “sterke meningene” mine hadde ikke betydd noe som helst om jeg ikke var jålete, og det vet jeg veldig godt selv.

Alt jeg vet er at jeg ikke ønsker å våkne opp en dag og føle at jeg har “mistet meg selv”, fordi jeg har mistet utseendet mitt. Jeg innså det for ganske lenge siden, men det virket så fjernt uansett. Nå går tiden fort, og jeg vet at jeg plutselig en dag kommer til å se ned på hendene mine og så er de gamle og rynkete, ikke myke med falske negler slik som nå. Da ønsker jeg å likevel føle meg bra, og det hadde jeg ikke gjort om jeg fortsatte å kjøre på med det evige jaget etter lykke og bekreftelse fra utsiden. Både fra andre, men også på hvordan jeg ser ut. 

Det er ikke slik at du våkner opp en dag og så er plutselig selvbildet på topp. Den dagen kommer ikke på magisk vis når du runder 40 – det er noe du må fikse selv. Om utseendet er hvor jeg måler min egen verdi, kommer jeg alltid til å gjøre det, med mindre jeg tar tak i det selv. 

Det virker kanskje dobbeltmoralsk at jeg legger ut masse bilder av meg selv i lite klær i samme innlegg som disse ordene skrives. Det er ikke det at jeg ikke liker å holde på med utseende, for det gjør jeg. Helt ærlig orker jeg ikke ta den diskusjonen for folk er jo dumme om de ikke forstår at man kan være flere ting på en gang, men fokuset må veie tyngst et sted. Kanskje jeg kan unnskylde meg med at jeg ikke har extensions på bildet og at det blir litt naturlig likevel, men da handler det jo plutselig om utseende igjen (sminke eller uten sminke, hvem bryr seg egentlig). Point being: jeg er på vei et sted på innsiden som er både morsomt + spennende 🙂 

Og: kommer sikkert til å lese dette om noen år og tenke “hva faen trodde jeg egentlig jeg visste når jeg ikke visste en dritt”. Det er også spennende å tenke på. Overskriften til innlegget kommer forresten fra sangen Wonderful wonderful – Johnny Mathis. En av mine favoritter. Den er vakker, hør den. 

Som dere vet har jeg _hatet_ prosessen jeg er inne i med regulering, kanskje mest fordi det virker så evig og noe jeg aldri blir ferdig med. Det er meg og Zara Larsson liksom, med eeeeeeevig regulering som voksne haha.. Men NÅ ser jeg endelig lyset i enden av tunnelen, dato for operasjon er på plass! I september skjer det 🙂 Til de som ikke har fått med seg: jeg må knekke opp kjeven og få satt inn metallplater på grunn av for lite plass og overbitt. Jeg har forresten strammet reguleringen i dag, for nest siste gang. Vondt som faen men blir verdt det til slutt. Håper jeg. 

I min nye genser. Den er fra Gucci og bestilt på deres offisielle hjemmeside. Jeg liker den, og funker fint som kosegenser.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Joakim var her akkurat for å ta noen bilder av meg som jeg gleder meg til å vise dere senere. Nå ligger jeg i sengen med musikk fra 50-tallet durene i bakgrunnen (det er hva det går i om dagen), og snart må jeg dra ned til byen for å hente noen bøker jeg har bestilt. Jeg har akkurat lest boken “women” av Charles Bukowski som jeg likte veldig godt, og har kjøpt litt flere av samme forfatter som jeg gleder meg til å starte med.

Og så vil jeg hjem å sminke meg, ordne håret +++. Jeg har gått med mitt naturlige hår og uten sminke nesten hele helgen, det har vært befriende på en måte, alt har vært så avslappet og greit. Men nå er det igang igjen med fullt kjør og stress, haha.. Med alt som hører til.

De siste dagene har jeg blant annet vært i et jurymøte, dratt til Ålesund og så Ullsteinvik for å holde sminkekurs, endelig fått en oppdatering på når møblene mine kommer (neste uke, hurra!) OG jeg har vært på floating. Det vet kanskje de færreste av dere hva er? Du legger deg inn i en slags boks som har vann i samme temperatur som kroppen din, videre derfra mister du kontakt med din fysiske kropp og så er du i en tilstand hvor tankene dine er alt som eksisterer. Jeg ble helt satt ut av opplevelsen og skal definitivt gjøre det flere ganger – ekstremt avslappende var det!

Ellers har macen min fått virus. Jeg har prøvd å blogge, men da har viruset tydeligvis blitt “overført” til innleggene jeg skriver og det siste jeg vil er jo at noen av dere skal få problemer av å lese bloggen min! Nå blogger jeg via mobil, som ikke akkurat er det enkleste, men jeg fikk helt panikk av å la bloggen stå urørt over en så lang periode.. Jeg har jo en stasjonær mac her et sted, som jeg ikke husker passordet på. Men jeg skal ta den med til Apple i morgen og fikse opp, da blir alt som normalt igjen. 🙂

Helt til sist, her kommer et bilde fra mitt og Dajana sitt sminkekurs. Det var så gøy, og en stor takk til alle som kom!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

For booking, send melding til [email protected] 🙂 

Som dere vet er bevaring av regnskogen kampsaken jeg bryr meg aller mest om. Dessverre er det vanskelig å engasjere folk ved å bare snakke fakta, informasjon om regnskog koker ofte ned til å handle om statistikker og stoffet kan ofte være vanskelig å ta til seg. Svaret på hvorfor regnskogen betyr så mye for meg er enkelt: bevaring av regnskogen er et av de viktigste klimatiltakene for å bremse global oppvarming. Derfor ble jeg så glad da Norad og Klima- og miljødepartementet startet kampanjen jeg nå skal fortelle dere om! 

“Save tropical house” er et spill hvor det hele går ut på at du skal få prøve deg som DJ sammen med duoen R.E.D.D, du skal produsere droppet i deres nye sommerhit. Jeg har prøvd, og du kan sjekke ut resultatet av min HER. Jeg syntes det var veldig morsomt, men ble nok litt revet med og kunne vært bedre på timing.. Et lite tips: bruk bokstavene på tastaturet ditt, det er mye enklere enn å bruke datamusen som jeg forsto ETTER at jeg ble ferdig. Du kan riktignok prøve så mange ganger du vil, dette var mitt første forsøk! Du har nå altså en unik mulighet til å være med å produsere sommerens store hit! 

Meg når jeg faktisk er DJ, hehe. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Du lager droppet ved hjelp av lyder fra regnskogen, og underveis kan du låse opp flere lyder ved å svare på spørsmål gjeldende samme tematikk. Siden er enkel å bruke, og jeg lærte meg faktisk ting jeg ikke visste om regnskogen ved å spille. Det var mye om dyrearter der jeg ikke visste, og kongobassenget hadde jeg aldri hørt om engang. Norge er verdens største på bistand til tropisk regnskog og samtidig er vi størst i verden på tropical house – morsomt, og bra!

Spillet fungerer også på mobil, der er chrome og safari de beste nettleserne å spille på!

Om du lager det beste droppet (det gjorde IKKE jeg, så sjansene dine er der!! haha). Sjekk ut spillet HER!! 

annonselenke

Hei jenter og gutter. I dag er en helt fantastisk dag – men av uventede grunner. Jeg var nettopp i et møte som ga meg mange gode nyheter, men på tampen kom det en som virkelig gjorde meg forbanna. Jeg ble så sint og frustrert at jeg ristet, og bra er det. Jeg har gått rundt som en zombie i ett år fordi jeg ventet på en beskjed som jeg var 100% sikker på skulle gå min vei, og imellom har jeg levd i et slags limbo hvor ting hverken er bra eller dårlig.. Det har stått litt på pause i hodet, liksom. Nå fikk jeg beskjeden, det er slutt på ventingen, og nå er jeg klar for å “kjempe”. Ikke bare ble jeg sint, jeg ble motivert, og jeg skal kjempe så hardt for denne saken. Nå snakker jeg veldig i koder her, men jeg skal fortelle dere, og da skal det smelle. Derfor er denne dagen fantastisk, for det “brenner” på innsiden av meg og shit, det har det ikke gjort på en stund. FANTASTISK!!! 

Noen kjappe og halvslappe bilder av meg. Har sminkefri dag så da får det bli som det blir, hehe. T-skjorten er fra Ebay (jeg søkte bare yeezuz merch tour t-shirt, eller noe sånt) og buksa finner du HER. (annonselenke) 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Ellers da. Jeg holder på å vaske klær og er egentlig bare en svipptur innom hjemme for å ta klærne fra vaskemaskinen til tørketrommel, og så er det tilbake ut i verden. Nå vurderte jeg å skrive “ut på jobb”, men jeg skal fikse neglene bare, haha.. Ikke lek viktig, please.

♥ Jeg har kjempelyst å dra på meditasjons-leir (vet ikke om det er rett måte å si det på, men dere skjønner) hvor man ikke snakker med noen over en ukes tid eller lengre. Altså ikke et eneste menneske, null kommunikasjon, bare være inni sitt eget hode, meditere, gå rundt i naturen.. Det høres fantastisk og utfordrende ut. Å gå en uke uten å si et eneste ord er nok ikke så enkelt som man tror, men det er en opplevelse jeg tror kan være viktig for meg og min “spirituelle” reise videre. Jeg holder gjerne den delen av meg selv litt utenfor bloggen, for det er så personlig (og umulig å forklare for noen som ikke er på samme bølgelengde) men jeg er virkelig inne på en fin greie akkurat nå. Det har jeg forøvrig vært en stund, men så er det eskalert litt i det siste og jeg gleder meg til å lære mer om meg selv. 

♥ Bli ordentlig god på å spille trommer. Nå er jeg bare sånn halvveis god. Men jeg elsker det virkelig, og jeg skal kjøpe meg et elektrisk trommesett så snart jeg har fått møblene på plass og vet hvor stor plass jeg har til overs. 

♥ Bli ordentlig god i kampsport. Jeg er et “naturtalent” så det hadde vært dumt å kaste bort, jeg skal prøve å få booket private timer i taekwondo nå. Da synes jeg kanskje trening blir morsomt igjen endelig, for nå har jeg mistet den..

♥ Kvitte meg med folk som kun bringer meg ned. Bli flinkere til å si ifra. Stille folk mer til veggs (akkurat den siste høres kanskje litt streng og kjip ut, men det er så viktig å utfordre folk). Leve livet og føler at jeg genuint kun har gode og fine mennesker i min nærhet hadde vært flott.

♥ Bli gammel. Det høres jo ut som verdens enkleste mål, men absolutt ikke noe man skal ta for gitt. Jeg gruer meg ikke til å bli gammel, jeg håper den dagen kommer og at jeg kan sitte på gamlehjemmet med min dårlige hofte og elendige tenner og tenke på det lange livet jeg har levd.

♥ Gjøre mamma og pappa stolt. Akkurat nå er de veldig flaue 🙁 Neida, de digger meg skikkelig men det hadde vært fint å fortsette med det. 

♥ Lese masse bøker. Akkurat nå leser jeg boken “women” som er SYKT bra. Den handler bare om en mann i 40-50 årene som ligger med masse damer og ikke noe mer enn det. Loves it! 

♥ Bli ordentlig god på å twerke. Haha. Her er jeg også bare sånn halvveis god akkurat nå. 

♥ Bli kvitt fobien min mot ark. Men det kommer nok ikke til å skje, for det er faen meg det ekleste som finnes. 

♥ Å ha vært i alle verdensdelene. Jeg mangler sør-amerika og australia! 

♥ Før ønsket jeg ikke å få barn men det har endret seg den siste tiden, det kan ha noe med “åpenbaringen” min å gjøre. Jeg skrev jo nettopp et langt innlegg om hvor lite jeg ønsker meg barn, haha.. Jeg føler rett og slett for å videreføre mine verdier og holdninger til et barn nå, og det gjorde jeg kanskje ikke før. Dont get me wrong, jeg har enda en hel haug jeg vil oppleve og lære før jeg får et barn, men.. Det jeg gleder meg aller mest til å er å kjøre bil med barnet og snakke mens den lille sitter i baksetet og filosoferer om det som skjer på utsiden. Det kan jeg huske å ha gjort med mine foreldre, for på den tiden satt man ikke med nesen plantet i en iPad. Da måtte vi faktisk underholde oss med det som skjedde på utsiden av vinduet og alt man passerte mens man kjørte, og akkurat DET ser jeg enormt frem til og håper jeg får oppleve.

♥  Jeg håper jeg får oppleve å møte noen jeg har en trygg, stabil og rolig kjærlighet med uten noe drama og tull. Jeg håper jeg møter noen som ikke spiller spill og er ærlige om følelsene sine, og at jeg gjør det samme tilbake. Slik har det ikke vært men det klandrer jeg ingen for, det er isåfall like mye min egen feil. Nå som jeg har klart å gi slipp på masse av de gamle tankemønsterne mine og negativ energi er denne type forhold for første gang oppnåelig, kjærligheten til meg selv er sterk og jeg føler meg skikkelig bra. Da har jeg samtidig ikke behov for et forhold og det er ikke noe jeg leter etter på samme måte som før, MEN det ville vært et utelukkende pluss som hadde løftet meg enda høyere opp. “Man aksepterer den kjærligheten man tror man fortjener” og visst faen tror jeg at jeg fortjener noe bra nå. Det har jeg kanskje ikke gjort før.. Jeg vet ikke om slik problemfri kjærlighet eksisterer eller er noe jeg kommer til å finne, og da kan jeg heller være alene for jeg _orker_ virkelig ikke en runde til med masse tull og tøys. Terskelen for å takle bullshit er ganske lav akkurat nå. 

Jeg kom hjem til Oslo i går morges, men da uten kofferten min som ble igjen i Bangkok. Det var ikke noe vits i å bli irritert over det, slike ting skjer og jeg har heller bare levd uten sminke, hårbørste, favorittklærne og pc det siste døgnet. Slikt overlever man fint, og det har faktisk vært litt deilig, nesten som om det siste døgnet ikke har eksistert for jeg har ikke kunnet jobbe. Men NÅ er kofferten min tilbake, og jeg vil inn i gamle rutiner med blogging et par ganger om dagen, istedenfor annenhver dag. Jeg elsker jo bloggen, haha. 

Jeg har veeeeeeldig mye på hjertet i dag. Det kan være fordi jeg har drukket helt unaturlig mye kaffe, men jeg bobler over av skriveglede og har lyst til å fortelle dere om så mye av det jeg føler på innsiden akkurat nå. Først og fremst er jeg i et rart humør om dagen. Jeg synes absolutt alt er fint og rørende, et veldig godt eksempel er at jeg så dokumentaren “hvordan dop fungerer” (ligger på Netflix) og jeg ble så rørt av episoden om ecstasy at jeg begynte å gråte. Haha, det skal liksom være et informerende, faglig program men det var så mange triste historier at jeg knakk helt sammen. Jeg er ikke en person som vanligvis blir rørt til tårer men.. Samme skjedde da jeg så det siste Skam-klippet nå nettopp. Jeg har egentlig ikke vært så fan av den siste sesongen, karakteren til Sana forstår jeg meg ikke helt på, men det siste klippet var skikkelig fint. Det minnet meg om da jeg gikk på videregående og hvordan jeg hadde det med min vakre, lille gjeng som også var litt “tapere”. Ah, minner ♥

Den eneste tingen som plager meg litt nå, er at minnekortet jeg brukte på reisen er borte. Jeg må ha lagt det igjen på et eller annet hotell.. Jeg tok ikke såå mange bilder, men likevel. Derfor slenger jeg inn et gammelt bilde enn så lenge, så kommer jeg tilbake med noe nytt etterpå. 🙂 

Nå sjekker jeg straks ut fra hotellet her i Thailand, og så bærer det videre til neste destinasjon. Om kun et par dager er jeg hjemme i Norge igjen, og da blir bloggingen tilbake til normalen. Selv om klokken er fryktelig tidlig hos dere nå ville jeg bare gi lyd, ettersom jeg mest sannsynlig kommer til å være uten pc en liten stund. Internett får jeg alltids tak i, men jeg orker ikke å bære pcen min rundt omrking i over et døgn. Sånn sett er jeg vel kanskje litt lat.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Folk må slutte å ta seg så nær av ting. Nå fikk jeg jammen meg hat-meldinger fra nordmenn som elsker Thailand kun fordi jeg ikke mener dette er min favoritt destinasjon av alle steder jeg har besøkt. HERREGUD! Jeg.. altså, haha. Det er vel ikke noe behov for å forsvare seg en gang. Og det jeg skrev om Donald Trump her om dagen, da kom også folk med den moraliserende mobbe-pekefingeren sin, og prøver å gi meg dårlig samvittighet. Folkens, jeg har blitt mobba i virkeligheten. Jeg vet hvordan det funker, og jeg veit hvordan det er. Det jeg driver med er ikke mobbing, og om så det var det, så står jeg 100% inne for å mobbe den fyren. Folk skal ha lykke til i verden om de tar seg så forbanna nær av alt mulig.

Hørte forresten på podcasten til Tusvik & Tønne samtidig som jeg skrev dette, og plutselig snakket de om meg. Eller, Lisa snakket om meg, og at det virker som om jeg har sosial angst. Fordi jeg er sjenert. Vet dere hva jeg tenker da? JEG LER! PÅ EKTE! For humor er humor, man MÅ kunne kødde om ting, man MÅ få lov å være litt på kanten og man MÅ ikke ta alt så nært seg.

Takk for meg (og snakkes så fort jeg har mulighet!) 

Hei dere! Jeg har vært i et par land siden sist, men internett (og ting generelt) har vært veldig skiftende.. Akkurat nå er jeg på en ferie-øy i Thailand, hotellet er så langt stedet som har hatt best internett, så da passer jeg selvfølgelig på å si hei til dere! Mobilregningen min da jeg kommer hjem gruer jeg meg forresten veldig til å se..

Basseng-chill tidligere i dag. Badedrakten kjøpte jeg i en liten butikk her 🙂 Og DER streiket internett og jeg får ikke lastet opp flere bilder, haha.. Jeg prøver igjen i morgen tidlig. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Som sagt er jeg i Thailand akkurat nå, og jeg har faktisk aldri vært her tidligere til tross for hvor mye jeg har reist rundt omkring i verden. Nesten alle jeg kjenner har jo vært her! Jeg har hørt så utrolig mye bra fra folk jeg kjenner om dette landet, og ja – jeg ser absolutt den nydelige naturen, og energien til de lokale folkene er veldig behagelig og genuin, virker det som. Men.. Jeg kommer nok ikke til å reise tilbake akkurat hit på ferie. Jeg er på Koh Samui og her er det utrolig mye bråk, trafikk, søppel, å være på stranden for eksempel var kun stressende og ikke noe hyggelig, og over alt ser jeg dyr som ikke har det så fint, både på gaten men kanskje aller mest i butikk 🙁  Sånt takler hjertet mitt dårlig. 

MEN!!! Thailand er jo et stort land med utrolig mange fine øyer, og hvem vet hvor jeg ender opp? Kanskje jeg får sett mer allerede i morgen? Akkurat i dag har jeg dessverre vært kjempedårlig, mot kvelden fikk jeg total kræsj. Det må være noe jeg har spist og ikke tålt helt.. Ikke her i Thailand da, det tror jeg må ha skjedd i forrige land. Maten her er forresten den beste jeg har spist på reisen så langt, og hotell her er så JÆVLIG billig. Vi bor på et relativt fint hotell, og det koster noe sånt som 400 kr per natt. Hvaaaa?? Det er helt sykt digg!