Jeg har hatt en slags influensa de siste dagene, både jeg og bestevenninna mi Anne-Sofie ble helt slått ut ganske samtidig og har derfor brukt flere dager på hver vår kant, isolert fra omverden. Det var en ganske nytt for oss som vanligvis henger sammen hver dag her i Harstad, men i går fikk vi endelig dratt oss ut på en romantisk date! Og for å si det sånn, det kunne merkes at vi ikke hadde vært ute blant folk på en stund for spøkene våre var plutselig ekstra morsomme. Da vi parkerte utenfor peppes pizza, så sa Anne-Sofie “Peppes? Skulle ikke vi på Egon? Dette har jeg ikke takket ja til!” og det er jo ikke engang merkverdig morsomt men vi lo så mye at vi ikke kom oss ut av bilen.. Alle andre spøker er så interne at de ikke er mulig å gjenfortelle her, det er veldig ofte slik at vi begge ler så vi rister og alle bare “hva faen”. En gang måtte vi faktisk dra hjem fra en utkledningsbursdag fordi vi lo så mye at vi gjorde andre ukomfortable, haha. Folk trodde vi gråt liksom. Nei, vi var ikke 3 år gamle, vi var faktisk 19…
Har så jævlig mange minner med denne madamen her! Jeg har fått en greie for å holde taler, så neste bursdag skal du få en fra meg.
Vi så ialllefall “Joy” på kino, men Anne-Sofie fikk hosteanfall 15 minutter før filmen var ferdig så vi fikk ikke sett slutten.. Pokker! Nå fikk jeg jo aldri vite, ble det mopp eller ble det ikke mopp!? Damn it, Anne-Sofie skal alltid ødelegge. Jævla kjerring..
Denne uken er Thomas & Harald på senkveld-turne, og imorgen er det klart for show i Harstad! Jeg skal være en del av det hele, og i dag var vi ute for å filme litt av det som skal vises i morgen. Det er et direktesendt show for en utsolgt storsal, men som alle senkveld-fans vet er det mye tull og tøys med disse guttene.. Så, på den kaldeste dagen i Harstad i løpet av de siste 6 årene (!!!) har vi altså vært ute i tre timer og tullet rundt. Jeg hadde så vondt i magen av latterkrampe da jeg kom hjem, haha..
En ting som faktisk overassket meg litt med gutta er hvor utrolig proffe de er – ikke bare på kamera, men også bak. Det er aldri en eneste sur mine, og det er virkelig en glede å jobbe med dem, og jeg gleder meg til i morgen! Og så krysser jeg fingrene for at hele harstad er med ut for å feire etterpå.
Dere har spurt, jeg gir! Her er noe av min favorittmusikk for tiden. Og bare sånn at dere er advart, jeg har en ganske “kjedelig” smak. Altså, jeg synes jo at musikksmaken min er verdens beste men det synes jo alle om sin egen smak, haha.. Dere finner lista mi på spotify her! Har hørt at det er bra “arbeidsmusikk”, hva nå enn det måtte bety..
PS! Du kan stemme på meg i vixen blogawards som folkets favoritt HER. Jeg hadde blitt så glad! <3 Forøvrig er jeg nominert i fem andre kategorier, så det setter jeg så stor pris på!
Jeg sitter presset opp mot den lille varmeovnen på rommet mitt og lurer på hvordan i all verden jeg skal samle opp nok krefter til å gå ut av døra.. Det er så kaldt at man puster frostrøyk i gangen! Himmel.. Jeg tror ikke mennesker er ment for en kulde som dette. I dag skal jeg spille inn Senkveld, gutta er på norgesturne og når de kom til hjembyen min var jeg så heldig å bli invitert til studio. I dag er riktignok ikke selve sendingen, vi skal bare filme litt rundt omkring i byen. Jeg skal også bli intervjuet av dagsrevyen idag, så da er jeg vel offisielt tilbake på jobb idag!
Ellers har jeg noen funderinger.. Tenk at bloggere faktisk betaler for at mange skal lese bloggen deres? Da mener jeg de som betaler for at innlegget skal synes til mange på facebook. Neste gang du ser en bloggpost som kommer opp i newsfeeden din, hvor det står “sponset / sponsored” under, så betyr det at bloggeren altså har betalt slik at mange skal se den og forhåpentligvis trykke inn. Litt rart, synes jeg? Har blogging kommet til dette, liksom? Det morsomste må være når jeg ser bloggere som har dype, triste innlegg og bare “åh, jeg har en blogg men jeg vil ikke at den skal være stor / ikke hat meg / det er bare noe jeg liker å gjøre” men så betaler de likevel for at mange skal se nettopp det innlegget. Jeg forstår på en måte de litt mindre bloggerne som vil ha en kickstart på karrieren, men når flere av norges største bloggere gjør det, er det i mitt hode ganske merkelig. I should mind my own business, men det er ikke alltid så lett, hehe.
Haha okei, dette er etter min personlige mening den beste videoen vi har gjort så langt. Jeg holdte på å le meg ihjel, jeg var seriøst nære på å tisse meg ut flere ganger under denne lille videoblogg-innspillingen her fordi vi hadde det så morsomt. Hvordan KAN noe som dette være så gøy? Gjør dere klar for min og Joakim sin whisper challange!
Om to dager kommer Joakim til Harstad, da skal vi lage en “follow us around” videoblogg – gleder meg, og er sikker på at det også kommer til å bli så morsomt! Ellers skal vi ha en hel dag med innspilling når jeg er tilbake i Oslo til helgen 🙂 Er så gald for at vi gjør dette, og tar det seriøst! Husk å følg oss på youtube , der kan dere også kommentere å ha mer direkte kontakt med oss OG dere får se videoen før alle andre <3
– Klokken er snart halv 05. Det har blitt mange netter uten søvn i det siste. Hvordan kan noe så lite bety noe så enormt mye? Kanskje fordi man vet så godt hvordan det er. –
At det går fint med jobb og blogg, at jeg har klart å blogge selv om ting har vært så kjipt. Når leserne mine sender meg lange meldinger. Tenk at noen tar seg tid til å skrive ned hvor mye de liker meg? Det gjør meg SÅ glad!
Når sengen har rene sengetrekk! Så utrolig deilig å legge seg da, umulig å legge seg sint da.. nesten. Å være i Harstad, og ikke minst at mine kjære Fetisha og Joakim kommer hit på fredag. Skrive bok, være med venner.. Det er perfekt. Managementet mitt! De er sinnsykt flinke, og jeg føler endelig at jeg har noen som passer på meg. Nå skal jeg sikte høyt. At jeg klarer å trene hver eneste dag, omså bare litt hjemme. Jeg ser resultater, og det er ikke noe mer motiverende enn det!
At jeg har lært at jeg klarer meg, uansett hva. Og at alt jeg har opplevd den siste tiden bare gjør meg sterkere. Nå må jeg begynne å elske meg selv uten å ha behov for bekreftelse fra andre.. At så mange shopper extensionskolleksjonen min! Charlie, min lille baby!
At jeg ikke gjør stort annet akkurat nå enn å bare sitte ved pcen, skrive, kommunisere, slappe av. Det er så deilig å ta seg tid til å gjøre sånt! Dette er min faste plass i huset..
Det er viktig å ha litt good vibes, og huske på hvorfor livet er bra.. Spessielt i tider som nå, hvor jeg har gått igjennom store endringer. Jeg skal fortelle dere alt, jeg må vel bare finne rett ord. Det har vært en fæl og ydmykende periode for meg, men guess what? Det gjør meg så mye sterkere.
I fjor kom jeg på 2.plass over verst kledde kjendiser i Norge, og på et eller annet merkelig vis hadde jeg klart å øke til 10.plass over best kledde i 2015. Hvem hadde trodd? Ikke meg! Nå setter dette virkelig press på hva jeg skal kle meg i under vixen blogawards.. Men en ting er sikkert? Jeg skal klippe håret. Ganske så kort.. Spennende!
Men ærlig, jeg er i starten av 20-årene og en voksen stil trenger jeg ærlig ikke å begynne med – helt enda. Det er jo nå jeg kan være tacky og litt “out there”, så da skal jeg jammen være det også. Hva er mote, i det hele tatt? Forstår ikke..
Jeg blir ofte spurt om det er noe jeg har angret på å ha postet på denne bloggen. Faktisk så er det kun et eneste innlegg jeg kan påstå at jeg angrer på.. Et innlegg som det nå har gått snart 4 år siden jeg postet. Det følger enda etter meg, på en måte.. Jeg blir enda spurt om det i intervjuer, og hadde jeg visst den gang hvor lenge jeg måtte snakke om det, så hadde jeg aldri skrevet de linjene jeg gjorde da.
Jeg tok abort da jeg var 14 år gammel. Det er så lenge siden, det føles så fjernt. Jeg angrer ikke på avgjørelsen jeg tok, for hva om jeg hadde et barn nå? Jeg hadde aldri tilført noe bra til det barnet, jeg ante ikke noe om livet selv, og jeg lærer enda. Hvordan skulle jeg kunne ha lært det barnet noe om moral eller viktighetene for å klare seg, når jeg selv var en drittunge som knapt hadde smurt på en brødskive? Ja, man lærer seg kanskje, men jeg var ikke villig til det, umoden som jeg var.. Og er man umoden, så burde man ikke få et barn, synes jeg. Det er alt for mange triste skjebner i verden, og jeg ville ikke stå ansvarlig for et annet liv på det tidspunktet.
Jeg slet ikke med tapet av “barnet” i ettertid, for der var jeg så sikker. Det jeg slet med, var hele prosessen rundt.
For det første gikk jeg på p-piller, noe jeg trodde var så godt som 100% sikkert. Det var det ikke. Den dag i dag hater jeg p-piller, ikke bare gjorde de meg deprimert og ganske psykisk ustabil, jeg ble ikke engang beskyttet fra den ene tingen de skulle beskytte meg fra.
For det andre lå jeg på fødeavdelingen da jeg skulle ta abort. Dere kan tenke dere å være 14 år, alene, vandre rundt i gangene og se babyer hele tiden. Lykkelige familier. Og så meg da, som var sikker på at jeg var det mest grusomme mennesket på jord.
I tillegg ble jeg møtt med utrolig mye ydmykelse og skam, og ubehagelige konfrontasjoner for meg i ettertid. Jeg gjorde rett valg, det er jeg sikker på. Men det er lett å gjøre en ung jente forvirret, og det er lett å bryte ned selvfølelsen til noen på den måten. Tiden i ettertid ble derfor for meg veldig hard, når det egentlig kunne ha gått fint.
Jeg hater argumentet “er du ikke gammel nok til å få barn, så er du ikke gammel nok til å ha sex”. Jeg er enda ikke klar for å få barn men føler absolutt jeg er klar for å ha sex, det er en relativt viktig del av et forhold, synes jeg. For meg er det en koselig, fin, til tider romantisk og ikke minst naturlig greie, som jeg synes man skal få nyte selv om man ikke er klar for å få familie. Da jeg var 14 år, var jeg nok ikke helt klar for å ha sex – men det handlet bare om at jeg ikke kjente min egen kropp. En lærer sa til meg “kan du ikke stimulere deg selv, så er du ikke klar for å ha sex”. Det var sikkert jævlig ubehagelig for den læreren å si, men jeg er glad for at det ble sagt. Det er så viktig å huske på.
Så, jeg VET at noen av mine lesere kommer til å havne i samme situasjon som meg, eller er i samme situasjon. Vær sterke, for det suger og er ikke noe man ønsker å havne i. Men du er ikke et grusomt menneske! Og til den norske stat, vær så snill å ikke ha abort og fødeavdeling på samme sted, det kan skape traumer og var definitivt psykisk tungt for meg. For det tredje, ikke tenk at p-piller er 100% sikkert, det beste er faktisk dobbel beskyttelse.Ikke ta meg feil, for abort skal IKKE bruke som prevansjonsmiddel.. Men man burde sjekke ut andre muligheter, og eventuelt dobbel beskyttelse.
Så, det var en liten snakk fra meg, som ikke er så behagelig for meg å ta.. Men noen må vel gjøre det.
Dette spørsmålet har jeg fått veldig ofte, men jeg tror faktisk aldri jeg har svart ordentlig på det i bloggen. Hvorfor startet jeg egentlig bloggen min?
Det var januar 2011, nesten 5 år siden nå. Jeg var hjemme en kveld og kjedet meg, blogg var ikke så veldig populært på denne tiden utenfor visse kretser, men akkurat blandt jenter på min alder hadde det begynt å bli veldig stort. Bloggere var de nye kjendisene, og jeg syntes det var fantatisk! Jeg elsket selv å skrive, og hadde et veldig stort behov for å få sagt meningen min – jeg ville også at folk skulle vite hvordan jeg egentlig var. Det var flere jenter på min alder som hadde blogg på skolen, og en av dem hadde en slags “humorblogg” hvor hun tullet om at hun var overvektiv, “stygg” og slike ting. Hun fikk en del oppmerksomhet for det i Harstad, jeg tenkte at jeg kunne gjort det tusen ganger bedre, og wips så skapte jeg sophieelise.blogg.no – som jeg enda skriver på den dag i dag!
Jeg fikk raskt mange lesere, etter bare 3 måneder tjente jeg penger på bloggen min og lå høyt på topplisten. De første pengene jeg fikk fra bloggen var 2500 kr, ikke så mye men det var deilige penger å få ekstra i måneden for noen som enda bare går på skolen. Etter 6 måneder med blogging havnet jeg på tredjeplass på topplisten, og etter det har jeg holdt meg stabilt her! Den sommerferien, og da jeg gikk i 2.klassen på videregående tjente jeg per måned 15 – 30 000 kr på bloggen per måned, det føltes helt fantastisk for som sagt – jeg gikk enda på skolen, bloggen var enda bare gøy, og jeg så ikke på det som en jobb. Jeg fikk flere seriøse samarbeirbedspartnere, og lærte masse. Jeg kranglet OFTE med læreren vi hadde i markedsføring, fordi jeg helt ærlig visste mye mer enn henne om for eksempel sosiale medier.. En gang fikk jeg 2 på en prøve fordi jeg hadde skrevet om markedsføring via instagram og blogg. Hun mente det jeg skrev var løgn.. Rart å tenke tilbake på, og så feil hun tok!
Bloggen min ble som sagt veldig raskt en av de mest leste i norge. Jeg, midt blandt alle oslo-jenter, jenter med rike foreldre eller provoserende karakterer med tynne kropper og dyre vesker. Det var veldig vanskelig for meg å ha en så stor blogg i den lille byen Harstad, spessielt i starten. Det var nok en del som ikke forsto, eller hadde vanskelig for å håndtere at det gikk fint for meg, og jeg fikk veldig mange rykter etter meg. Jeg var ung, og usikker. Jeg forsto ikke at det handlet om sjalusi, og at mange hadde sin egen blogg en gang i tiden som de nok hadde hatt samme drømmer for. De må nok ha hatt det enda verre enn meg, faktisk.. På et punkt ville jeg nesten ikke gå i byen for folk ropte etter meg og så stygt på meg, jeg følte meg ensom mot så mange. Jeg forsto aldri hvordan jeg kunne fortjene så mye hat, jeg hadde aldri skrevet noe slemt om noen på bloggen.Men mye av dette lærte meg å stå opp for meg selv å ikke ta imot hva som helst fra andre, så jeg er glad for det i dag. Alt roet seg jo uansett ned med tiden, nå er det ikke så hypet lengre og jeg får være alene i hjembyen min. Jeg vurderte flere ganger å legge ned bloggen min på grunn av andre, men jeg er så jævlig glad for at jeg sto igjennom enhver storm og kjørte min greie. Jeg kan takke meg selv for alt bloggen har gitt meg i dag, og jeg kan takke dere lesere som har vært med meg på veien.
Har du fulgt meg siden start, og kanskje husker noen av disse bloggdesignene? Trykk liker på knappen under! 😀
