I går møtte jeg ved ren tilfeldighet på min bloggvenninne Kristin (styleconnection), og vi kom i snakk om turen hun snart skal reise på for å hjelpe flyktninger. Jeg ønsker dette veldig sterkt selv, og vi har vært i dialog om det, men med tanke på livssituasjonen min nå hvor ting er litt vanskelig så er det ikke så lurt.. Da hadde jeg nok fått en alvorlig smell når jeg kommer hjem med alle inntrykkene, jeg hadde nok ikke klart å fordøye alt på den måten man burde. Men neste tur, da er jeg med!
Det føles så surt for meg å ikke ta en mulighet som dette, jeg føler meg ubrukelig. Men, alle kan da gjøre noe? De siste dagene har jeg fulgt nøye med på nyhetene om situasjonen i Madayra, Syria. I denne byen blir innbyggerne nå utsultet, de har begynt å spise hunder, katter, blader på trærne og gjør alt de kan for å overleve. Dette inkluderer også barn, og dere kan lese mer om situasjonen her. Jeg kan ikke forstå at mennesker kan holde på slik, men er det en ting som er sikkert – historien gjentar seg alltid, og mennesker lærer aldri av tidligere feil.
Det er vel nesten umulig å reise ned dit for å hjelpe selv, FN har jo også problemer med å komme inn, men nå skal visstnok første nødhjelp ha kommet fram. Jeg donerte likevel et par tusen kroner til WFP (world food program) nå, og oppfordrer dere til å gjøre det samme. Enten hjelpen kommer til Syria eller et annet sted i verden, sult er unødvendig og eksisterer på grunn av vår grådighet. Da har man i det minste gjort noe!
For meg har det vært veldig deprimerende å tenke på at jeg skal komme hjem til en tom leilighet. Ikke bare har exen min flyttet ut (det er forresten første gang jeg omtaler han som ex på bloggen, noe som føles ekkelt), alle tingene hans er også borte. Men “heldigvis” går en venninne av meg igjennom nesten det samme, og derfor bestemte vi oss like gjerne for å flytte sammen en liten stund. Ariel er en god venninne som jeg møtte første gang da vi begge var gjester på talkshowet “ettermiddagen” på tv2, og etter det har vi holdt kontakten. Nå er vi altså samboere, og det føles godt. Jeg la meg etter henne igår, og hun var så søt der hun lå i senga med dotten på hodet i en dyp søvn. Jeg får en ro av at hun er her.
Nå skal vi passe på hverandre, trene masse, spise bra og ha jentetid. Det var faktisk en lettelse for meg at noen går igjennom det samme, nesten alle andre venninner har seriøse forhold og jeg er glad på deres vegne men jeg har samtidig lyst til å slå dem i ansiktet, haha. Jeg vet jo selv hvordan det er, man sitter der med venninner som har kjærlighetssorg, man trøster dem, men samtidig er man litt letta i kroppen for at man selv har en kjæreste å komme hjem til. Så kysser man kjæresten eksta hardt når man kommer hjem og tenker “takk gud for at vi enda er sammen”. Nå har jeg jo ikke det lengre, og da er det greit å ha en venninne som sikkert blir like skuffa av å våkne opp sammen med meg i stedenfor kjæresten, som jeg kommer til å bli av å våkne opp med henne, haha.
Jeg tror jeg har havnet i stadiet.. paranoid? Schizofren? Manisk? Jeg er så opp og ned at jeg ikke vet hvor jeg skal ta veien. Jeg gråter og ler samtidig og jeg tror jeg blir gal. NÅ HOLDER DET, jeg har skjønt at det er vondt. Jeg har bestemt meg for å finne det positive i alle situasjoner, og jeg ta vare på meg selv. Det må jeg. Jeg skal lære av alt som skjer, alt som har skjedd, og så får jeg se i framtiden. Ta en dag av gangen. Det har jeg bestemt, og akkurat det føles jævlig bra.
Ps: ja, jeg har sett det som står i VG som R har sagt, og det er helt OK. Jeg har ingen vonde følelser mot han og det som en gang var, selv om ting er vanskelig akkurat nå.. Men han er god og jeg vet at han er glad i meg. Dere er snille som bryr dere om meg også.
Jeg fikk hjem en pakke fra DollsKill som inneholdt dette søte pysjsettet dere ser over. Det føles veldig “meg”, haha. Det er ikke akkurat noe man løper rundt offentlig i, men siden jeg kom hjem har jeg brukt dette døgnet rundt. Jeg må også si et stort TAKK til leseren min som tipset om DollsKill for litt siden. Jeg elsker klærne!
Dere pleier å spørre meg om det kommer toll. Ja, reglene er at det kommer toll når du bestiller fra utlandet.
Et lite tips til dere – i dag har luxushair by Sophie Elise 15% rabatt på alle extensionene i kolleksjonen, om dere bruker koden BYSOPHIE ved utsjekk i kassen. Happy shopping! ♥ Nå skal jeg hoppe på flyet hjem til Oslo som var 2 timer forsinket. Deilig med masse tenketid på flyplassen (not).
I dag har jeg det fint, i alle fall på utsiden. Det er det som er så bra med sminke.. At man kan ta på seg en maske, og late som for en liten stund. Jeg setter pris på deres støtte etter gårdagens innlegg. I dag er en ny dag, og jeg prøver å se framover, selv om alt sitter veldig dypt inne denne gangen. Det stikker så hardt.
Litt vemodig å si, men jeg sitter på flyplassen på vei til Oslo. Jeg kommer til å savne denne byen, men ser fram til å få en ny samboer når jeg kommer til hovedstaden. Da blir det venninnetid hver dag, noe jeg trenger nå. Jeg forteller dere mer senere, ha en fin søndag så lenge ♥
Jeg og Robin er ikke kjærester eller samboere lengre. Dette er så klart vondt for meg, det er aldri gøy når livet tar vendinger som dette. Men slik er det, og jeg føler dere burde få vite det.
Det er ikke noen veldig dramatisk årsak til bruddet, vi har bare kommet til et punkt hvor det er best å avslutte forholdet for vår begges skyld. Men hvem vet hva som skjer i framtiden? Det er vanskelig å si, men vi trenger å vokse litt på hver vår kant.
For meg er det veldig ubehagelig og sårende å få lese kommentarer om anklagelser hit og dit. Vi er begge mennesker, og så klart har det skjedd ting i vår relasjon men også i våre liv separat som ikke har vært helt picture perfect. Noen feil større enn andre.. Men om du ser deg rundt, på mennesker du kjenner, eller kanskje i ditt eget liv, så gjør alle feil. Noen er offentlige og da kommer det ut mye større, og eskalerer til de grader av snakk. Men vi er begge unge, og det eneste man kan gjøre er å ta ansvar for sine handlinger, vokse på det, og forhåpentligvis bli et bedre menneske på veien. R har heller ingen plattform hvor han får snakket for seg på samme måte som jeg gjør, og det er derfor lett for mange å ta mitt “parti”. Men det er ingen krig, og vi har en grei tone og snakker sammen enda. Det er ingen harde følelser mellom oss, og derfor er det ikke nødvendig at dere skal føle behov for å forsvare meg eller anklage noen. Jeg er den som kjenner R best av alle mennesker i verden, han har hatt et liv ingen vet noe om og har opplevd ting som heller ingen vet. Han har slitt med sine ting og har sine utfordringer i hverdagen, det er veldig lett å dra konklusjoner om at han er en “happy go lucky partysvenske”, men det er mye mer til et menneske enn som så. Det er også veldig lett for mennesker å dra konklusjoner om at jeg er en “hjernedød barbie”, men som dere har lært på denne bloggen er det mer som så til et menneske. Det er jo tross alt en grunn, og en veldig god grunn, til at jeg har vært sammen med han så lenge.
Når det er sagt er det aldri hyggelig med et brudd, og jeg håper på respekt ovenfor mitt og ikke minst hans privatliv. Vi må nå gå hver vår vei, så kanskje de veiene krysser hverandre når man er mer klar for det. Jeg ser tilbake på tiden vår med et smil, og mange gode minner er med meg videre – og mange erfaringer. Og minnene kan uansett ingen ta fra meg, de vil jeg huske for alltid.
I går var jeg som sagt gjest hos Senkveld, og jeg hadde det så morsomt! Harald sa til meg på backstage før jeg gikk ut “det er bare å nyte det, prøv å nyt publikum og at det faktisk er dine folk der ute” og da jeg kom ut tok jeg et sekund til å virkelig bare føle på hele greia.. Jeg så at folk faktisk røyste seg opp i publikum da jeg kom ut, det føltes så sykt.. Men veldig godt! Det var en veldig fin og morsom sending, jeg personlig ble rørt av å se alle de fine naturbildene fra Harstad.. Snakk om en vakker by. Og shoutout til Julie Bergan som er så utrolig awesome, og for en attitude! Jeg er så imponert over all suksessen hun har fått siden første gang vi møttes, vi begge har utviklet oss noe enormt og jeg gleder meg til å se fortsettelsen.
Ps 1: hvor sinnsykt kult er det ikke at bildet mitt med gutta slo alle rekordene mine på instagram? Bildet av oss har nå over 46 000 likes! Jeg trodde virkelig Harald spøkte når han satt og oppdarte oss på hvor mange likes det ble..
Ps 2: er jeg den første gjesten som har vært på senkveld som ikke rekker ned i gulvet med beina?
Steve Nilsen har tatt bildene i studio / Joakim Kleven har tatt det øverste bildet av meg.
Hvordan har dere det? Jeg har det ganske bra, nå har jo mine beste venner fra Oslo kommet til Harstad! Det er jævlig kaldt men det skal vi vi drite i, tar på oss kjoler og hæler og drar ut etter senkveld-sendingen, haha. Eller ut og ut, er jo grenser på hvor mye action man kan ha i Harstad, men vi har det jo gøy sammen uansett 🙂
Jeg er egentlig aaaaalt for sent ute, men jeg måtte bare oppdatere først. Vet ikke engang hva jeg skal ha på meg på Senkveld!? Panikk. Skru på tv2 klokken 20:00!
Jeg kommer aldri, aldri til å slutte å skrive om nominasjonene jeg får, det føles like stort hver eneste gang.. Jeg har blogget i så mange år nå (snart har vi 5års jubileum!) og jeg er enda like sjokkert hver gang noen kommer bort til meg, skriver fine kommentarer eller gir meg en klem. Jeg blir ikke vandt til det, og takk gud for jeg holder meg ydmyk sånn – men også enda sjenert når dere kommer bort, hehe.. Det er mange som får litt penger, litt likes på instagram eller noen gratis drinker på byen så tror man at man eier verden. Ingen er bedre enn andre, og man kan lære noe fra absolutt alle.
Jeg er så heldig å være nominert i flere priser under årets vixen blogawards, noe jeg setter enormt stor pris på. Altså, takk! Det er en jury som bestemmer hvem som vinner på alt, utenom en pris. På folkets favoritt er det opp til dere å bestemme hvem som stikker av med seieren! Stemme på meg kan dere gjøre her. Jeg hadde blitt så glad!
Dette er kanskje litt rart, men for litt siden hadde jeg en drøm om at jeg var toppblogger og hadde så mange fine lesere som ga meg samme type komplimenter som dere, at jeg fikk bruke stemmen min, at folk tok meg seriøst. Så våknet jeg i drømmen, og så var det ikke sant… Og så våknet jeg IGJEN, og innså at “jo faen, det er jo livet mitt!” og da ble jeg så rørt, haha. DERE ER SÅ FINE! ♥
