tanker om reguleringen


Jeg er hos Anette Marie ikveld, lenge siden sist vi så hverandre ettersom vi begge har så mye å gjøre på hver vår kant. Men vennskapet består, hehe! Nå sitter både jeg, Anette og ungen hennes Tina i sofaen og ser på big hero 6! Jeg slapper virkelig av når jeg er her 🙂 Mitt andre hjem! Tina har vist meg alt hun har av leker på soverommet, vi har lekt teselskap og vi har snakket om fortid og framtid. Jeg og Anette da, altså. Tina snakker mest om skolen som hun snart skal begynne på. I tillegg fikk jeg en gave, tre små søte bilder av oss som ble tatt for snart to år siden. Bilder man kan holde i.. Det er så mye finere enn bare bilder på en skjerm.

 

 

Jeg har fått mange spørsmål på fanpagen min etter at jeg skrev om min kommende regulering, så jeg tenkte å svare på noen av dem både her og der. Jeg synes ikke det faktum at jeg skal ha regulering er kjipt, for det er noe veldig mange går igjennom, men jeg synes bare det er kjipt å få beskjed om det NÅ og ikke for 8 år siden, som jeg kunne ha gjort. Jeg takket så klart nei til regulering da, fordi jeg ble spurt om jeg “ville ha”, og ingen 12-åring ønsker vel regulering og da klarer man ikke tenke langsiktig… Hverdagen med regulering tror jeg blir som hverdagen min nå, men jeg ser ikke fram til smertene akkurat.. Men jeg legger alt fokuset over på hvor bra det kommer til å bli til slutt, og at jeg har et langt liv så om jeg i noen år må slite litt med dette så klarer jeg det fint!

Jeg håper min åpenhet rundt temaet kan gjøre det enklere for unge jenter og gutter som er i samme situasjon, eller de på min alder som tenker at det er for sent for regulering. Det er det ikke! Og til de som lurer på hvordan Robin tar det. Kjærligheten vår er ikke sååå overfladisk at vi ikke overlever litt regulering, ha ha.. Jeg ville jo ikke brydd meg om det var motsatt.

Ønsk meg lykke til med det her!

 

 

 

jeg skal få regulering..

Det finnes egentlig ingen vakker måte å innlede dette innlegget på, så jeg sier det bare. Jeg skal få regulering.

For det første så hater jeg tannlegen jeg hadde da jeg var barn. Hvordan det mennesket kunne se meg i øynene og fortelle meg at “du har overbitt men jaja” og ikke nevne noe om regulering er for meg utrolig. Jeg trenger virkelig regulering, og hadde jeg gjort det den gang da ville det ha kostet betydelig mindre og vært over for lenge siden. Derimot så elsker jeg min nye tannlege! Jeg var usikker på hvor jeg skulle gå, så jeg gikk bare til det jeg selv kjenner. Jeg har vært på eurodent i oslo (ikke reklame) for å trekke en tann tidligere, og de var så flinke og beroligende mot meg at jeg like gjerne gikk dit igjen. Tannlegen jeg har nå er flink, rask, forteller meg alt som det er og er en koselig dame.

Til tross for flink tannlege var beskjeden jeg fikk litt mindre hyggelig. Jeg må borre et hull, trekke to visdomstenner og så må jeg enten ha regulering i 2-3 år, eller så må jeg (og dette er mest sannsynlig) ha regulering i et halvt år, så må jeg operere fordi underkjeven min er mye mindre enn overkjeven, og så må jeg ha regulering i ett år til. Jeg har innstilt meg på operasjon, det virker som om det er den veien jeg må gå.. Jeg skal jo så klart la dere følge med på prosesseen!

Her kan dere se overbittet mitt! Ganske sykt, eller? Haha er faktisk sjeldent folk legger merke til det, men sånn er det..

Første steg ut er å borre en tann, og det skjer neste uke. Gøy…..

en perfekt dag

reklamelenker

I kveld var det tid for en perfekt søndagssyssel for min del – en bedre middag, etterfulgt av en spasertur og så keeping up with the kardashians på skjermen hjemme. Men, nå gikk det litt fort her, la oss starte med maten! Jeg føler nesten jeg burde starte en resturantblogg eller en matguide, haha.. Jeg prøver ut nye steder hele tiden, og denne gangen ble det Nodee. Det er en litt dyrere resturant som ligger ved frognerbadet, og maten er asiatisk. Vi spiste flere ulike retter, og det var utrolig deilig å sitte på uteserveringen, snakke og nyte alle de nye smakene.

Jeg spiste blandt annet kreps, vegetarwok og fisk. Gøy for meg som nesten alltid spiser vegetarburger! Og det får dere på illegal burger, munchies og burger joint for å nevne noen.. Hilsen matglad jente 94.

Antrekket mitt var veldig casual, og jeg følte vi begge matchet litt.. Jeg liker å kunne variere stilene mine litt.

jakke og topp fra junkyard / skjorte fra her / bukse fra her / veske fra louis vuitton / sko fra her


 

Vel vel, nå er det keeping up with the kardashians her! Episoden der Kanye frir til Kim *romantisk* *hint hint R*

et kjærestedøgn

reklamelenker

Her kommer en liten bildebombe fra vårt døgn på the thief! Om man er villig til å legge litt penger på hotellkos så er dette stedet å dra, vi hadde det virkelig helt perfekt 🙂 Vi har slappet av i spaavdelingen et par timer, drukket masse champagne og spist masse god mat via roomservice. Når man tar inn på hotell i egen by, og på toppen av det hele uten mobil eller pc, får man virkelig satt pris på selskapet man har i hverandre.. Man trenger liksom knapt å forlate senga, og det har vi nesten ikke gjort heller. Det er ikke så ille å bare være på rommet når det er en suite med flere rom man befinner seg i! En perfekt måte for å feire vårt fine og innholdsrike år sammen. Jeg kommer nok enda til å holde Robin litt unna bloggen, men vi er ihvetfall sammen og bor sammen, og det går fint med oss to. Vi har det så morsomt, vi to.

Kjolen min finner dere her.





Bikinien min finner dere her – den er på tilbud, og setter seg veldig fint på rumpa. Jeg har medium i overdel, xs i underdel.

Idag er det søndag, og hva betyr det? Jo, asiatisk mat på Nodee og en liten spasertur i det fine været! En perfekt søndag, om dere spør meg

livet som hypersensitiv

Lørdag.

Robin åpner døren til spaet for meg, som er en av de små gentleman-tingene han alltid gjør for meg og tenker at jeg ikke legger merke til. Jeg legger merke til det hver eneste gang, alle gangene han henter ting i kjøleskapet for meg, går på butikken for meg, åpner dører, legger seg med meg selv om han ikke er trøtt og står opp med meg når han ikke trenger. Alle de små øyeblikkene og tankene flyr igjennom hodet mitt i det lille sekundet, og det smilet mitt betyr så mye mer enn bare takk. Liten og lykkelig.

Men så er det jo det med å være hypersensitiv, og den sorgen som så brått kan komme rivende i meg på vegne av andre mennesker. Den sorgen som krever all plass, som spiser meg opp på innsiden og den evige klumpen jeg bærer for andre. Jeg er ganske sikker på at ingen andre ville ha reagert på dette, isåfall utrolig få, men her har vi meg da.. Før oss i køen står det en mann, som er nordisk av utseendet men likevel snakker dårlig engelsk og ikke norsk. Han har slitte klær, han løfter ikke blikket når han snakker, og han bærer preg av livet. Rett og slett. Han er nok 20 år eldre enn meg, på det meste. Vi kommer inn i resepsjonen midt i en samtale mellom mannen og resepsjonisten. “Du kan sende cv til denne mailen” sier hun, på engelsk. Men jeg merker at det ikke vil hjelpe, og nok en CV vil sikkert være ubesvart. Mannen tar et kort, og går ut. Blikket vårt møtes i ett sekund. En situasjon som ingen andre rundt meg enser engang, men det satt et så utrolig stuck i meg som ikke slapp og som enda sitter der.

Jeg lager med en gang en egen historie for mannen i mitt eget hode. Jeg ser for meg at han har gått fra spa til spa, mulig med en ganske bra cv som han har levert. Kanskje han har null kroner, kanskje han har ingen familie. Kanskje hver dag er en evig serie av svaret “nei”.Hva har han sett i løpet av sitt liv? Jeg ville løpe etter og si “vent, du kan jobbe for meg”, men det blir jo også bare feil. Jeg tenker på at han møtte blikket mitt i et sekund. Han ute på sin jakt etter noe mer, meg på men vei ned til spa. Meg på vei til en natt på et hotell med en suite som koster 6000 kr natta, meg som skal plaske i et basseng og meg som like gjerne kunne ha vært i leiligheten min men velger å dra på hotell fordi jeg kan. Han som går ut døren igjen, og møtte mitt blikk, og gud som jeg skammer meg. Jeg har en tendens til å se bitchy ut. Jeg håper virkelig ikke jeg så slem ut, jeg håper ikke jeg så ut som noe annet enn ydmyk for det er absolutt det jeg blir i møte med slike mennesker. Og hver eneste dag møter jeg så mange slike.

Liten og lykkelig, men samtidig så veldig full av sorgen alle andre bærer, føles det som. Eller kanskje han ikke engang var trist, men at jeg bare er gal. Noen mennesker treffer meg bare så utrolig hardt, og jeg føler jeg er den eneste som har det sånn.

svar på det alle har spurt om

Jeg våknet nettopp opp etter en sykt morsom kveld på stratos igår, vi danset hele kvelden og jeg har vondt i beina idag, på en god måte. Men idag venter en enda bedre dag! Jeg blogger ikke så mye om dette for tiden, men jeg og Robin har vært sammen i ett år idag. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, for ingen ord kan forklare eller rettferdiggjøre den kjærligheten jeg har for han eller alt vi har stått igjennom sammen. Robin er den eneste personen som kjenner meg på mitt aller mørkeste, og han er den eneste personen i verden som virkelig forstår hvordan jeg har hatt det. Han slipper alltid alt han har for å passe på meg, han vet nøyaktig hva han skal si, hva han ikke skal si og hva han skal gjøre. Akkurat det er verdt mer i verden for meg enn absolutt noe annet, og vi har vokst så utrolig mye den siste tiden. Robin har utviklet seg til å bli et helt annet menneske enn han var fra den første dagen vi møttes, han er så utrolig mye mer nyansert enn folk kanskje tror, og han har opplevd helt utrolig mye. Han er nå en trygghet i mitt liv. Han er mitt hjem. Jeg er bare veldig takknemlig for at vi er der hvor vi er idag, og for at du elsker meg til tross for hvordan du har sett meg. Selv om du har sett meg på mitt styggeste, mest psykisk dårlige, mine verste dager, føler jeg meg enda som verdens vakreste for deg. Takk.



Vi skal sove på the thief inatt, som etter min mening må være det fineste hotellet i oslo med den aller beste frokosten. Der venter et døgn uten teknologi, vi legger faktisk igjen både mobil og pc hjemme. Men kameraet følger med! Vi skal spise masse, gå på spa og om jeg får viljen min skal vi på museum. Dette blir fint.

 

lever alle etter samme plan?

inneholder annonselenker

Dere vet når man aldri har tenkt på eller vært på et sted før, og så plutselig er man der “hele tiden”? Eller når man ikke har tenkt på en person på flere år, så plutselig ser man et bilde av dem og så møter man dem tilfeldigvis samme dag. Eller et utrykk man aldri har hørt før, så får man bruk for det to ganger i løpet av samme dag. Hehe, kanskje litt vanskelig å forklare, poenget var bare at jeg har vært i frognerparken flere ganger på en uke enn på 20 år av mitt liv, samtidig som gamle personer bare har dukket opp i samtaleemner og i virkeligheten over alt. Merkelig, hvordan alt ser ut til å være bestemt i forkant og at vi alle lever etter en slags plan. En halvveis plan, i det minste..

Outfitbilder ble det iallfall, i nydelige frognerparken sammen med enda nydeligere Joakim. Vi har snakket om livet og som vanlig ledd oss ihjel. Ikveld skal vi også ut sammen for første gang på nesten et helt år! Wow, som tiden flyr <3 Ny fresh farge hadde jeg også, fra spraytanhuset. Koden sophieelise gir 40% avslag om dere booker tid via nettsidene deres 🙂

Sko her (og ja, de er behagelige) / veske celne / kjole finner dere her.

Vi snakkes imorgen, eller kanskje til og med på byen! (haha høres ut som om jeg aldri har festet ut, så mye styr som jeg lager…).

jeg får det som jeg vil

Jeg er tilbake i godformen igjen, som dere kanskje ser:

 

Jeg bare tulla folkens, det er et gammelt bilde:P Hehe neida, humoren min er enda på bånn, noe som kanskje tilsvarer at jeg ikke er helt frisk enda. Men formen min er iallfall bedre enn den var igår, såpass mye bedre at jeg har energi til å komme meg ut av huset og ha det litt hyggelig! Ikveld har jeg invitert til et aldri så lite mini-vorspiel hos meg før vi stikker videre ut på byen. For gjett hva?! Mine bønner har blitt hørt, og det er oldschool musikk som spilles på stratos ikveld! Jeg gleder meg til å riste på rumpa til gamle hits av beyonce, kelis og hele gjengen.

Dere vet når man egentlig bare burde stresse igjennom alt slik at man får tid til det man egentlig burde gjøre? Men… Så bestemmer man seg for at “neh, jeg kan jo bare sjekke instagram, tar 2 minutter” og 2 timer senere sitter du der med telefonen i hånda, du har lastet ned et nytt spill, fått en brevvenn og lært deg kinesisk. Sånn ca. Alt annet bare for å slippe å gjøre det man egentlig skal. Så nå må jeg kaste meg rundt her, og faktisk få ryddet opp i rottereiret som jeg kaller et hjem!

Vi sees på byen da! Bare se etter dette her, så finner dere meg nok:

jeg takler det ikke

Jeg har hatt det så sykt fett de siste dagene at bloggen desverre har gått litt til siden. KØDDA! Jeg er syk, og gjør ikke annet enn å rulle fram og tilbake i sofaen, se på serier og spise masse mat. Da jeg enda gikk på skolen elsket jeg å være syk. Da lå jeg i stua med pleddet på meg og kunne bare “bestille” den maten jeg måtte ønske via mamma, men nå spiser jeg tørre polarbrød og snakker til meg selv.

Når man er blogger og det er den eneste jobben man har, kan det fort bli ensomt om man ikke har andre prosjekter på siden. Jeg har vært så heldig å hatt både tv og musikk opp igjennom og alltid nok å sette fingrene i, og jeg er enda under kontrakter og kommer til å jobbe med begge deler resten av året og sikkert en god stund framover. MEN akkurat nå har alle sommerferie, og da står det også stille for min del om jeg ikke finner på noe selv.. Jeg har akkurat begynt med noe nytt, jeg jobber med å designe min egen extensionskolleksjon! Det er en veldig spennende prosess, det er gøy å få skapt noe eget og jeg vet akkurat hva jeg vil ha. Dette er ikke bare noe snakk som aldri blir av, for jeg hadde aldri nevnt det på bloggen om jeg ikke var 100% sikker. Det er på gang, liksom! Så jeg har brukt ettermiddagen på diverse sminkegrupper på facebook for å diskutere med andre jenter der om hva de ønsker seg på markedet. Dette blir gøy, og jeg gleder meg til å gi dere clips til en god pris, masse hår i en pakke og et bredt utvalg av farger 🙂

Partyhatten er så klart på når man er syk, vettøø.. Et levende bevis på at jeg ikke takler å være syk.

Ønsk meg god bedring, og så snakkes vi heller imorgen når jeg er 100% i form igjen <3

 

er jeg årets blogger?

Jeg hopper bare innom for å si at jeg ville blitt SÅ glad om dere nominerer meg til vixen blogawards! Kanskje jeg vinner for aller første gang? Dere må selv velge hvilken kategori dere synes jeg hadde passet inn under, men “årets blogger” hadde jo vært noe.. 🙂 Begrunnelsen for årets blogger er – Årets blogger har i løpet av det siste året utmerket seg med sitt unike innhold, sterke personlighet og det lille ekstra som inspirerer og engasjerer leserne, hver dag. Det hadde vært en stor ære å kunne gå av med den tittelen, eller å i det hele tatt bli nominert!

Jeg føler den titellen (med litt ønsketekning) kunne ha passet meg om man tenker på alt det personlige jeg deler, me også utmerkelsene jeg har gjort i form av palmeoljedebatten og dyr i sirkus. Jeg føler jeg engasjerer mine lesere i viktigere saker som ikke alle andre tar opp på bloggen sin (ihvertfall ikke likte ofte som man burde), og at dette er den kategorien som passer meg best. i jantelovens land vil jeg nødig skryte meg selv opp i skyene, så jeg føler hele denne greia er litt flaut å snakke om.. Det hadde uansett vært en veldig hyggelig nominasjon å få!

Dere kan nominere meg HER.

Fra VIXEN 2014. En veldig fin og faktisk romantisk kveld for min del.