Det mest brukbare bildet fra kveldens episode. Ja, jeg vet at extensione mine synes, som noen sikkert vil være så snille og påpeke 
På denne tiden er det nøyaktig to år siden jeg møtte Vegard Nordmann, produsenten av bloggerne for aller første gang. Han fortalte meg at han hadde tenkt å skape en serie om bloggere, og jeg ble superspent men trodde aldri det kom til å bli noe av. Så gikk ukene, og vi begynte å filme for første gang i Harstad, flere dager i strekk. Siden den gang har jeg utviklet meg masse og lært en hel del om hvordan man lager tv – og det er absolutt ikke slik som man tror! Men, det som er så fint med bloggerne, er at det MÅ være mer “ekte” enn flere andre serier fordi virkeligheten min blir ikke bare vist på en serie, men også på min egen blogg. Om noe fra serien ikke tilsvarer med hva jeg har skrevet på bloggen eller tidsrommet noe har skjedd på, så legger dere merke til det. Det har vi, jeg og produksjonen, i så stor grad som mulig prøvd å unngå.
Men nå er det sånn med en serie at det noen ganger skjer kryssklipping – det vil si, først kan det komme noe i en episode som skjedde for to måneder siden, og så kommer det noe som skjedde for tre måneder siden, altså ikke helt i rekkefølge – dette gjør ikke at noe er falskt, men det må av og til bli slik for å få fram historien på best mulig måte. Det var ganske naturlig å ha bruddet mellom meg og Mathias i siste episode av sesong 2, men nå i epsioden som vises i kveld er jeg og mamma i Spania, noe som var før bruddet. Det gjør ikke noe falskt, og handlingen i denne episoden er uansett noe helt annet enn bruddet og min personlige utvikling, så da føler jeg det er OK. Jeg tror det blir en morsom episode! Dere må også vite at dette så og si aldri skjer i denne serien, dette er første gang som jeg har lagt merke til, og det kommer heller ikke til å skje for min del i kommende episoder.
Men, jeg har gruet meg til denne dagen og denne episoden. Dette var i Juni, altså før Hove, før det ble slutt, før alt sammen. Og, i denne perioden var jeg, for å si det på min måte, helt fucked up i hodet mitt. Jeg var så utrolig nært å treffe den såkalte veggen og hadde helt feil verdier i livet. Jeg hadde så mange problemer med meg selv, som dere vet har jeg tidligere slitt med selvskading (og med det får man tilbakefall), jeg var i et forhold som ikke gikk så utrolig bra, og jeg har i flere år slitt med tvangstanker og disse var i denne perioden veldig sterk. Det har jeg aldri skrevet om på bloggen før, men slik er det, og da var det ekstra ille. Uansett hvor teit det høres ut, når jeg har hatt det vanskelig fokuserer jeg det over på utseendet. Fikse ditt, fikse datt. Det blir en midlertidig “glede”, og her var det altså nesa jeg ville fikse på. Istedenfor å tenke på alt som egentlig var galt, fokuserte jeg det over på noe annet. Man hører ofte om spiseforstyrrelser, men aldri om folk som er avhengig av å fikse på seg selv og utseendet sitt, og det var jeg. Jeg har enda komplekser over utseendet mitt, men ikke så mye at jeg kunne ha vurdert å fikse på noe per dags dato. Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort, men jeg angrer på at jeg har vært så åpen om det, for det er stempel som forfølger meg og det er hva jeg blir spurt om i hvert eneste intervju. Og nå er det jo virkelig åpent og ærlig. En hel episode om at jeg ville fikse på nesa – da tenker folk overfladisk, dum og idiot. Og ja, jeg har vært dum, men jeg har aldri vært overfladisk, jeg har bare taklet mine egne problemer på en dum måte.
Etter første episode av sesong 3 fikk jeg så mange fine tilbakemeldinger på hvor glad jeg virket og hvor fin jeg var. Jeg er vandt med å få høre etter episoder at jeg virker sur og at jeg er stygg. Så, det var virkelig en stor kontrast. Men , i episodene som kommer, etter bruddet, etter at jeg traff veggen og når jeg begynte å komme meg tilbake, så var jeg virkelig glad og “fin” fordi jeg brydde meg om utseendet på en annen måte, ikke en slitsom og altoppslukende måte – er man fornøyd med seg selv, så skinner det igjennom, og man blir automatisk penere. Så, da kommer jeg mest sannsynlig til å være stygg kveldens episode. Og veldig usikker.
Desverre er mamma en person det går utover når jeg har hatt det kjipt – at jeg kan virke kort, irritert og som en bortskjemt dritt. Dere aner ikke hvor mye jeg angrer på min oppførsel ovenfor foreldrene mine, fordi de har alltid vært verdens beste, noe jeg tidligere, i min selvopptatte periode har tatt for gitt. Når man har det vanskelig blir man fort selvopptatt. Uansett, så elsker jeg moren min og jeg håper dere skjønner det. Jeg sendte melding til produsenten i går og sa jeg gruet meg til dagens episode, og han beroliget meg og sa at jeg var i det minste ekte, og at jeg ikke er slik lengre nå. Det er halvveis sant, for ekte var jeg jo ikke helt. Jeg kunne ha sagt “jeg sliter, hjelp meg” men sa heller “jeg vil operere nesa”. Det høres sikkert rart ut, men slik var det. Det var der jeg la fokuset mitt, fordi jeg ikke ville innse hvordan ting egentlig var, eller hvor jeg var på vei.
Så ja, bloggerne sendes klokken 21:30 ikveld på tv2 bliss. Jeg håper dere ser på, og at dere kommer med tilbakemeldinger ♥ Så, neste uke får dere se meg som er filmet i nærmere framtid, hvor jeg faktisk er mer lik hvor jeg er i dag
