Nå er jeg på plass i Harstad, hjemme hos mamma, pappa, lillesøster og alle dyrene. Ting endrer seg liksom aldri her, og det er på en måte veldig deilig. Føles litt som om jeg aldri flyttet! I morgen er planen å dra en tur i banken, møte noen venninner og familie som bor her. Blir noen små dager i hjembyen, men jeg gleder meg allerede til jeg er tilbake i hovedstaden. . ♥
Jeg ble nettopp ferdig med gossip girl på netflix, selv om jeg allerede har sett det en gang irriterer det meg likevel like mye enda at Dan er . . vel, gossip girl? Hva er greia der? Haha, virker som om de bare fant på noe underveis mens de skrev manus for det gir virkelig ingen mening. Nå skal jeg se en dokumentar om universet, se om jeg klarer å gjøre meg selv litt mer gal enn hva jeg allerede er. Noen ganger pleier jeg å sitte i et rom og tenke “okei, er alt dette ekte? Er det kun jeg som eksisterer? Hva er egentlig mennesker, hvordan fungerer hjernen, hva er “ingenting”?” og så er jeg igang med et evig tankespinn som gjør at jeg blir kvalm. Tror jeg kommer til å bli psyko snart. .
Som de fleste av dere forhåpentligvis vet, er oktober måneden for å bære den rosa sløyfen til kreftforeningen. Jeg var som nevnt på et møte med coverbrands tidligere denne uken hvor de fortalte meg at de i løpet av oktober har en kampanje med 25% på en rekke rosa favoritter, jeg fikk selv gå rundt på lageret å velge meg mine favoritter som jeg kunne vise til dere. Gøy å gjøre det på den måten, synes jeg Dette er en sak som rammer meg ganske nært, jeg har kanskje ikke nevnt på bloggen at mamma har hatt kreft, samme med en annen person som sto meg veldig nært. Heldigvis gikk det bra med begge, men kreftforskning trenger uansett all støtte, alle er ikke like heldige.
Ett av produktene jeg valgte ut som favoritt var cosmetic bags struts fra lulus. Denne er lang nok til tannbørste og det meste av sminke, og funker derfor perfekt som både toalettmappe eller sminkeveske. Jeg bruker det til førstenevnte, greit å ha reiseshampo, tannbørste og tannkrem på et eget sted og ikke blandet med sminken når jeg reiser. Når det er sagt har jeg et flertall av sminkevesker fra lulus som også blir flittig brukt!
Tannbleking fra smilelab har jeg blogget om flere ganger før, både FLASH og sensitive er nå på 25% rabatt. For meg funker FLASH best, det er den jeg vil anbefale videre om dere vil ha best mulig resultat selv om forskjellene ikke er så store. Jeg burde kanskje ha brukt sensitive ettersom jeg både røyker og snuser, men jeg synes ikke smilelab iser på tennene overhode så jeg klarer meg fint.
Slik ser det ut mens man har stripsene på tennene. I dag gikk jeg på kiwi mens jeg bleket tennene, disse er geniale om man har dårlig tid!
Verdens beste løsvipper fra LUZ LASHES, som jeg faktisk måtte be om å få på 25% under kampanjen – de var ikke på tilbud originalt, men da jeg kom på lageret og fikk sett på disse måtte jeg bare spørre. Heldigvis gikk det, så nå er det tilbud! Disse vippene er laget av håret til mink, men jeg har selv sjekket opp på nettsiden til LUZ LASHES og det er totalt dyrevennlig. Covebrands presisterte også til meg at de aldri ville ha tatt de inn om ikke, noe jeg nå også kan gå god for. Disse vippene er, uten å overdrive, de fineste jeg har prøvd! De holder lenge, er lette å ta på og ser virkelig ut som ekte vipper. Jeg har brukt noen stygge vipper fra ebay i det siste, så dere kan tro jeg ble glad da jeg fikk med meg disse hjem. Jeg har vippeextensions i tillegg, men det er ikke noe problem å bruke begge deler for litt ekstra glaaam 🙂
Leppestift fra BARRY M. Ny favoritt etter at jeg mistet min fra chanel, denne er faktisk like god!
Her har jeg på meg både vippene, leppestiften men også WINK MARKER PEN fra berry m. For meg som skjelver sånn på hendene er denne alfa omega, lett å bruke og holder lenge. Den var også nominert til cosmopolitan beauty awards 2012! Den lager tykke, intense linjer, akkura tslik jeg liker det 🙂
Dere kan sjekke ut hele kampanjen HER, de har masse fint altså! Andre favoritter jeg plukket med meg hjem er blandt annet en nyhet fra EOS LIP BALM, hello munnspray og bastise tørrshampo som jeg tidligere har blogget om. Håper dere finner noe dere liker, samtidig som dere søtter en god sak!
Nå hopper jeg på flyet til Harstad, det er storm ute så ønsk meg lykke til! Gleder meg til å møte alle mine forlatte husdyr igjen, haha.
I dag så jeg noe av det verste jeg har sett på veldig, veldig lang tid.
På Karl Johan sitter det en tigger hver eneste dag. Han heter Gunnar, er norsk, og veldig snill. Jeg har snakket med han flere ganger og vet at han er et godt menneske med en sterk historie, faktisk mener jeg alle bør ta seg noen minutter av dagen til å utveksle noen ord med folk som Gunnar – mennesker man bare går forbi ellers. Han ser bare bena til travle mennesker som stresser avsted og tenker på sitt.
Uansett da, Gunnar. Jeg har som sagt snakket med han og vet at livet som tigger overhode ikke er lett, dette er nok ikke vanskelig å tenke seg fram til men det er utrolig mye med den hverdagen man ikke tenker over. Han blir behandlet som en annen rase, ikke et medmenneske men noen som ikke er verdt å se dagens lys oppfatter jeg det som. Så, i dag gikk jeg ned Karl Johan og så etterhvert Gunnar på sin faste plass. Jeg er ganske langt unna han, og setter kursen mot han ettersom jeg hadde en del kontanter på meg som jeg like gjerne kunne gi bort, og hva skjer da? Jo, en IDIOT sparker til Gunnar, tar koppen hans med penger og løper (han løper ikke særlig fort heller). Og ingen bryr seg. Flere folk ser det, flere mennekser kunne lett ha stoppet han som tok koppen men det var ikke en sjel som orket å gjøre noe annet enn å bare se på. Det høres kanskje ikke så forferdelig ut, men bare ansiktsutrykket til Gunnar som så ut til å være vandt med det sa utrolig myer enn tusen ord, og mer enn jeg klarer å formidle her på bloggen. Jeg ble så sjokkert og hadde lyst til å grine, men tok meg sammen, gikk på 7-eleven, tok ut penger, kjøpte mat og gikk til Gunnar istedenfor. Dette var tydeligvis veldig vanlig for Gunnar og noe han opplever ofte, man er jo en av de svake når man sitter på gata, og hva skal man gjøre? Anmelde? Ja, for da kommer det jo til å skje noe. Så utrolig fælt, og unødvendig. Mennesker er faen meg djevelen, og jeg håper personen som gjorde dette blir en kylling på en nuggetsfabrikk i sitt neste liv.
Jeg vet ikke helt hva moralen med denne lille historien er, annet enn at ikke alle kan gi penger, men alle kan gi tid, et smil eller iallfall respekt. Jeg er kanskje et dårlig forbilde, jeg gjør kanskje mye rart, kler av meg og har merkelige utallelser. Men jeg kan love såpass at om jeg ser et menneske, uansett hvilket, så kommer jeg til å smile og gi det mennesket tiden min. Dette er ikke et innlegg hvor jeg fisker etter komplimenter om at jeg er et godt menneske, for dette skulle absolutt bare mangle tenker jeg. Man skal være snill, og man skal ikke tro man er bedre enn noen bare fordi man har litt mer penger på kortet eller har hatt en heldigere start i livet.
Jeg starter denne uken med å vise dere en liten smakebit av polaroidsamlingen min, den begynner å bli ganske stor etterhvert. Det er perfekt å ha med seg det lille kameraet når det er spesielle anledninger, disse bildene virker av en eller annen grunn så mye mer personlig. Jeg møtte en jente på Hove som hadde et, og etter det var jeg betatt og bare måtte ha et eget. Nå er hele kjøleskapet mitt fullt av små bilder, det begynner også å bli en del på soverommet. Masse fine bilder fra reiser, kjærestekvelder, fester og fjellturer for å nevne noe. Et lite tips om du kjøper polaroid – bildene blir definitivt best innendørs med kunstig belysning, sollys kan fort ødelegge litt. Mitt polaroid er kjøpt her.
Fine bloggjentene fra høstlanseringen til tv2 – Suzanne, Eirin, Marna og meg.
Jeg sitter som vanlig på kontorene til nettavisen, jeg kom faktisk hit nettopp ettersom jeg ikke kom meg i seng før 03 inatt, plutselig hadde jeg snakket i telefonen nøyaktig tre timer for lenge og så slet jeg i tillegg ganske kraftig med å sove etterpå. Hater å sove alene, så ser fram til å få en slutt på det ikveld. Det var forresten utrolig hyggelig å lese igjennom kommentarene dere på innlegget mitt igår, angående hvor lenge dere har fulgt meg og bloggen min. Jeg ser så absolutt på dere som venninner, som har kommet med råd igjennom alt mulig. Når jeg gjorde det dårlig på skolen og nesten strøk i matte hjalp dere meg med studieteknikker, når jeg har hatt kjærlighetssorg har dere trøstet meg og gitt meg mot, når jeg har vært deprimert har dere løftet meg opp. Det er nesten helt sinnsykt at jeg kan ha et så nært bånd med flere tusen jenter jeg ikke har møtt før, men dere må bare vite at det så absolutt er gjensidig. Jeg leser alt, blir inspirert og tar det til meg. Jeg følger kommentarfeltet både her og på andre blogger, selv om jeg får mye kritikk føler jeg meg absolutt som en av de heldige – for dere gir så mye av dere selv til meg, jeg føler jeg har en tillit som man overhode ikke skal ta for gitt. Jeg setter uendelig stor pris på hver og en kommentar, jeg håper virkelig jeg klarer å gi nok tilbake. . ♥ Det er lett for meg å være åpen og ærlig her, fordi jeg vet hvor mye jeg får igjen for det.
Jeg skal komme meg igjennom mailboksen min her, imorgen reiser jeg til Harstad og blir der over et par dager så da er det greit å føle at jeg kan ta litt fri på det planet. Gleder meg til å se mamma, pappa, gamle venninner og ikke minst kattene mine og hunden!
Jeg laget denne videobloggen, og ikke før nå innser jeg hvor mye jeg har gått ned i vekt, og ikke minst hvor fj0rtiz jeg var da, i forhold til nå. Var i totalt skulkemodus, og gjorde alt jeg kunne for å droppe skolen hver dag. Misstenker at jeg skulket rett etter prøven jeg snakker om i videobloggen også.
Jeg hadde jævlig stygge extensions og eide ikke skam på bloggfronten. Her tok jeg selvutløser utenfor huset til Lotte mens hun satt inne og ventet på meg.
Blogget om at jeg og Lotte ville flytte ut, å bo i en leilighet slik som dette. . takk gud for at det ikke skjedde sier jeg bare, haha. Takk mamma og pappa for at dere har lært meg om øknomisk ansvar og vært streng!
Om noe, så savner jeg faktisk håret jeg hadde på den tiden. . Blogget om en treig pc og at jeg skulle spille FIFA 12.
05/10-2012
Denne tiden savner jeg veldig, fordi det var starten på så mye bra. Jeg blogget om at jeg følte meg barbie og fikk mye dritt for det. Jeg personlig var i en veldig provoserende tilstand, det å bli slått ned på byen (som skjedde støtt og stadig) var nesten en bragd og jeg var overbevist om at alle som hatet på meg bare var sjalu.
Pakket, fordi jeg skulle til Bodø. Husker jeg holdt litt på med en gutt som bodde der, noe jeg totalt benektet på bloggen og hadde hele den “vi er bare venner” regla, ettersom jeg misstenkte at det forholdet ikke kom til å vare uansett – noe det forsåvidt ikke gjorde, men sykt nok klarte vi å holde det gående fra januar til oktober (fram og tilbake) uten at jeg skrev noe om det på bloggen. Jeg bare reiste hit og dit og fant opp unnskyldninger, haha. Tror vi møttes både i Bodø, Barbu, Narvik og Tromsø om jeg ikke tar helt feil, så jeg var altså på nordnorge-turne. Det var mye drama ialfall, på den tiden syntes jeg det var veldig gøy å rope i telefonen og tekste fram og tilbake, blokke hverandre på facebook for å så legge hverandre til igjen, og what not. . . Begynte med Mathias ganske kort tid etter dette, noe jeg er veldig glad for, det forholdet har totalt endret meg på en god måte, og ikke minst hvordan jeg behandler andre mennesker og hvordan jeg selv vil være i et forhold. Uten det hadde jeg sikkert vært like drama-rama nå, som jeg var den gang.
Følte meg ellers veldig badgirl og gangster på den tiden av en eller annen merkelig grunn. .
05/10-2013
Jeg hadde for det første veldig rare øyenbryn. . Og ansiktet mitt var enda hovent etter neseoperasjonen.
Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en oslotur hvor vi spilte inn promoen til bloggerne sesong 1, jeg hadde fått fikset håret hos Hendrix og følte meg veeeldig fin. Hadde utrolig lang pannelugg da, noe jeg savner. Jeg leste Lene Alexandra sin bok på sengen, og funderte litt på å skrive en bok selv – noe jeg enda gjør, men tror nok jeg må leve litt lengre og få ting på avstand før jeg kan åpne meg opp. Jeg skrev også om at jeg følte meg ensom og slet litt med å tilpasse meg etter videregående. Var kjæreste med Mathias, bodde hjemme hos mamma og pappa. Dette var en OK tid, men også starten på at jeg kom i en kjapp nedoverbakke som varte til tidligere i år. Husker ikke helt hvordan jeg hadde det med meg selv akkurat da, men jeg tror det var mye stress og vanskeligheter for å tilpasse meg alt som var nytt i livet mitt, med at jeg for alvor begynte å bli “kjent” og invitert med på greier hele tiden. Det passet seg iallfall ikke å bo i Harstad, noe jeg er glad jeg kom meg unna.
05-10/2014
Et lite tips om dere vil slutte med snus eller røyk, som jeg er tragisk avhengig av. . benytt dere av smokk, altså slik babyene bruker. Når jeg sitter med smokken i munnen har jeg ikke behovet for nikotin, så dette er min dirty little secret av hva jeg gjør hjemme alene. Jeg er så latterlig sliten at jeg ikke orker tanken på å reise meg for å knipse bilder til dere, en hard lang natt med mye fest tar på kroppen! Jeg har ikke sminket meg eller fikser håret heller, sånn btw. Begynner vel å bli gammel.
Nå har Anne-Sofie forlatt meg til fordel for studentlivet i Tromsø, jeg sitter alene i en tom leilighet og krysser fingrene for at hun får byttet over studiet sitt til Oslo i nærmeste fremtid. Dette har vært en lang og litt slitsom helg, jeg lider som vanlig under å være dum-snill og får svi for det gang på gang, helg etter helg. Takk gud for gode venner sier jeg bare ♥ Anywho, Robin er i Sverige og jeg reiser til Harstad denne uken, så får ikke møtt han noe særlig på en stund, skulle ønske han var her heller. Da hadde nok søndagen vært mye bedre.
Om jeg tenker over disse årene, og endringene jeg selv har gått igjennom, må det være at jeg er mye roligere, mindre selvhøytydelig, SNILLERE, og mer sikker på hvem jeg er. Mye smartere er jeg også, og finner løsninger istedenfor å lage problemer. Er spent på hvordan jeg er om ett år!
mens jeg går ned memory-lane her. . hvor lenge har DU lest bloggen min, og hva husker du best?
Skam å si det, men jeg våknet opp for absolutt ikke lenge siden. Jeg og Anne-Sofie har rukket en walk of shame på bunnpris, vi har kjøpt den eneste vegetarpizzaen de hadde der og gleder oss masse til å spiiiise. Tror vi skal spille litt x-box også, det blir gøy ♥ Vi elsker COD zombie mode, om noen av dere spiller online, si ifra! Jeg trenger noen spillepartnere når hun drar
Ellers fikk jeg nettopp se min individuelle bloggerne-trailer, og jeg må si at jeg gruer meg litt til sesongstart nå. . Det blir jo så klart veldig gøy og spennende med en ny runde, sist sesong har gitt meg så masse muligheter og jeg aner ikke hvor jeg ville ha vært uten. Men livet mitt har forandret seg veldig siden vi startet, det ble jo filmet masse da jeg og M flyttet inn sammen og at ting var veldig bra – helt til det ble veldig dårlig, noe som også ble rimelig nøye dokumentert. . Vet ikke helt hvordan jeg kommer til å føle meg når det ruller over skjermen, jeg ble filmet på mitt absolutte lavmål når jeg sitter og hyler på gulvet typ, men når jeg først har takket ja til å være med på det må jeg jo gi av meg selv. Vi får se. . Jeg gleder meg til å høre hva dere mener iallfall! Vi filmer jo enda, så da får man jo se meg på alt jeg opplever nå også. Gøy!
Denne begynner å rulle på tv2 bliss til uka! Ikke glem sesongstart 26 oktober ♥
Var det noen av dere som fikk med seg debatten min på nyhetskanalen i dag tidlig? Hvis ikke, skal det i det minste gå deler av debatten over hele dagen, så om man lar kaalen surre i bakgrunnen skal man få med seg litt. Jeg har jo ikke sett det selv, så krysser fingrene for at jeg også er heldig og får det med meg! Det gikk iallfall bra, og jeg har allerede fått fine tilbakemeldinger fra de som fikk sett det. Jeg skulle ønske det var lengre tid og litt mer “debatt”, men hun jeg skulle snakke mot var veldig snill og ikke så krass som jeg kanskje hadde håpet på, så da blir det jo vanskeligere. . neste gang vil jeg gjerne i debatt mot noen som hater meg, det kunne vært kult!
(annonselenke) Jeg hadde på meg en topp fra river island.
Til dere som ikke fikk sett, kan jeg prøve å oppsummere litt hva jeg mener om temaet. Jeg tenker så klart over at jenter helt ned i 8-årsalderen leser bloggen min, de har kanskje ikke et filter i hjernen sin enda som klarer å filtrere hva som er rett for noen på deres alder, hva som er normalt og ikke, og ikke minst hva de burde ta til seg. Jeg ble kjent blogger da jeg var 16 år gammel, den makten jeg har fått har kommet gradvis og jeg har ikke bedt om den. Jeg er så klart glad over at jeg har kommet dit jeg er nå, men jeg lever mitt liv og har alltid vært åpen og ærlig her om at ting ikke alltid er like lett. Plastisk kirurgi er en ekstrem, noe man ikke burde gjøre med mindre man føler det er ingen annen utvei. Det er ikke noe man bør eller vil gå igjennom om man bare har et “lite kompleks”, og det løser absolutt ikke problemene dine. Større pupper betyr ikke at du føler deg bedre med deg selv, man må jobbe dypere enn som så. Silikon ville jeg ha tatt enten jeg hadde kjent blogg eller ikke, samme med de andre inngrepene, men nå har jeg hatt økonomisk frihet i ung alder og mulighet til å gjøre dette litt tidlig. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, for i bunn og grunn må jeg leve for min egen del, jeg er 19 år og kan ikke blogge som om jeg var 8. Jeg er et forbilde, men det er fordi jeg er meg, og ikke legger skjul på noe – de som ser opp til meg gjør det forhåpentligvis av rett grunn, ikke fordi jeg har operert meg og liker den “barbie”stilen.
Anne-Sofie er her på besøk hos meg i leiligheten, jeg tenker vi skal ha det ekstra gøy ikveld og dra på en aldri så liten feeeeest (det er forresten ikke greit å feste når man er 8 år i tilfelle noen skulle være lett påvirkelig og i tvil). Vi blogges imorgen, jeg blogger litt mindre når jeg har venninner her over en helg fordi jeg ikke vil henge over pcen hele tiden. Så vet dere det ♥ Klem!
I dag startet jeg dagen med å nesten svømme i sminke! Jeg var nemlig på et møte hos coverbrands for å planlegge samarbeidet fram i tid, de er nå min hovedsponsor av sminke og jeg gleder meg masse til å sette igang. Det var rene jentedrømmen å gå rundt i lokalene å velge ut hva jeg måtte ønske, så nå har jeg fått med meg masse fint hjem av både gamle favoritter, og forhåpentligvis noen nye også. Vi diskuterte også litt fram og tilbake hva dere lesere kan være interesserte i å høre om, jeg vil gjerne dele mine tips og triks. . for eksempel, visste dere at man kan bruke en massasjeolje for at brynene skal vokse raskere, eller at jeg sminker øynene større kun ved hjelp av solpudder og øyenbrynsblyant? Noe som det kunne ha vært gøy å ha i innlegg, så det har vi satt opp en plan for 🙂
Etter møtet var avsluttet var det klart for en bytur. . Når jeg skal få venner til å fotografere meg, må jeg alltid teste innstillingene på kamerat først ved å fotografere dem. Et liiite minus med å ta bilder nært oslo sentrum. . Det kommer alltid noen som skal være med på bildet. Vet ikke helt hva de håper på, men her er bildet av Marte og en tilfeldig mann.
(annonselenke) Jakke fra Ralph Lauren / Støvler fra HUNTER.
Her har dere mitt antrekk for dagen, vinterjakken har kommet frem! Dem var riktignok alt for varm for dagens vær, men den kommer nok godt med i vinter. Er så fornøyd! I skrivende øyeblikk sitter jeg alene hjemme, Robin dro på hotell istedenfor så da får jeg og Anne-Sofie leiligheten i helgen. Det synes jeg er best, slitsomt å pakke kofferten å dra helt ned på hotellet (haha, luksusproblemer).
Anne-Sofie kommer om noen timer og da blir det mest sannsynlig rett i seng, for iimorgen skal jeg endelig delta på en debatt på tv2 nyhetskanalen om rosabloggere og vår rolle som forbilder. Jeg er så spent, og gleder meg masse til å få snakket for meg, for nå er jeg så lei av den kritikken. Jeg har ikke planlagt hva jeg skal si, men jeg er sikker på at jeg kommer til å kick some ass. Haha, bare vent! Så, sett på alarmene deres til klokken 09:00 om dere vil se meg krangle litt på direktesendt tv! Jeg fant forresten linken til Tørnquis-show som jeg var med på her om dagen, det kan dere sjekke ut HER.
Håper alle kryser fingrene for at jeg som er stemplet som blond og dum klarer å imponere imorgen og ikke fryser helt sammen! Kom gjerne med en peptalk, det trengs ♥ Klem!
“Gå en dag uten å klage, og se hvordan livet ditt endrer seg”. Det er et sitat jeg leste idag, og det skal jeg faktisk prøve på. Man kan klare å snu nesten alle situasjoner om til noe positivt, eller så får man en lærdom ut av det – og det er jo også positivt, hehe! Men hva vet vel jeg, livet er jævlig bra om dagen og jeg har ikke stort å klage på. Dette har vært enda en av de fantastiske dagene, som jeg og Robin startet på god morgen norge!
Vi var med i sendingen fra rundt klokken 10, noe som er ca midt på natten etter Robins døgnrytme, men jeg har vært en helt i det siste og kommet meg på jobb før klokka slår 09, så dette var nada drama for meg. Vi snakket om jenter, gutter, press på å prestere og litt om oss to som kjærester. Det gikk veldig bra! Jeg blir aldri nervøs, mulig det er en genetisk feil men nå begynner det å bli noen år siden jeg har kjent på den følelsen, så derfor er slike ting som dette null stress og heller bare en fornøyelse. Robin derimot var litt mer urolig, men han var sååå flink! Første gang på direktesendt, og ikke minst landsdekkende tv er ikke bare-bare, men han gjorde en flott figur og jeg fikk mye skryt fra de andre i tv2 etterpå, at jeg har vært heldig som har en så flott kjæreste. Æsj, nå ble jeg litt kvalm av meg selv, man skal ikke sitte å klisje for mye, men jeg er veldig heldig og det er det viktig at han vet Nå har jeg også funnet klippet på nett, det kan dere se HER.
Etter sending hadde jeg noen små ærend å gjøre, jeg måtte en tur innom Louis Vuitton for å mase etter en vare jeg bestilte for to måneder siden som enda ikke har kommet, og nå ser den ut til å være forsvunnet. . Litt kjipt når man har betalt depositum, men slik er livet noen ganger. Etter det var unnagjort var vi på jakt etter et serveringsbrett og smoothieglass, serveringsbrett fant jeg ikke, men smoothieglass ble det – de fikk jeg ha i noen minutter før Robin glemte de igjen på en butikk. Det var den gleden, ikke akkurat en vellykket shoppedag, haha. Men vi hadde det veldig koselig likevel, det ble en liten date på espresso house før vi stoppet innom en park for å ta litt bilder også. Bloggvennlig kjæreste oh yes!
Nå skal jeg gjøre et par mageøvelser på gulvet, så jeg tenker vi blogges imorgen ♥ Da kommer Anne-Sofie og blir over helgen, vi skal sove på hotell så jeg bør vel pakke litt til det også. Gleder meg!
Sist må jeg bare si, tusen millioner takk for alle fine tilbakemeldinger på innlegget igår. Alle historiene dere deler med meg betyr mer enn dere aner, og jeg ser utrolig ydmykt på makten jeg har fått ved denne bloggen, jeg får bare krysse fingrene for at jeg en gang i blandt gjør noe bra og hjelper dere så godt som mulig. Kan gjerne svare på de få spørsmålene som ble stilt med tanke på innlegget, som da er. .
Anne-Sofie har jeg alltid vært venn med. Jeg var ikke venneløs da jeg gikk i første på videregående, og jeg kom inn i en gjeng etterhvert (som jeg senere ble utstøt fra, men same same, right?). Men i starten gikk ikke Anne-Sofie på skole med meg, og jeg følte meg veldig alene der jeg gikk – hun byttet skole etterhvert, men vi var likevel ikke i samme klasse. Denne bloggen ble opprettet da ting gikk litt bedre for meg, så klart. Jeg har aldri vært helt uten venner og føler meg veldig heldig for det. Man kan for eksempel ha venner på en annen skole, en annen by eller venner man ikke omgås så mye med og heller ikke kan snakke med, det håper jeg alle skjønner 🙂
Er det noe jeg veldig ofte får spørsmål på, så er det hvordan jeg takler alle stygge kommentarer. Hva gjør det egentlig med en jente på 19 år, om hun hver dag, flere ganger i timen, får høre at hun ikke er god nok, at hun er stygg, feit eller et dårlig forbilde? Jeg svarer det samme hver gang også. Det gjør meg ingenting. Det er ikke synd i meg på noen som helst måte. Jeg får noe godt ut av dette, det er jobben min og jeg får flere fordeler enn ulemper. Jeg synes bloggere som legger seg ned og griner for stygge kommentarer er heldige, for de kan ikke ha opplevd mye kjipt. Man kan slette en stygg kommentar. Ta vare på en i.p adresse og anmelde. Man kan slutte å blogge. Det er ikke verdens undergang. For midt blandt de fæle kommentarene, både over, under og imellom, finner jeg mine inspirasjonskilder og mine forbilder. Jeg skal fortelle dere en liten historie. .
Da jeg var yngre gruet jeg meg til å gå på skolen. Det er ikke så fett å stå der som hun lille som enda ikke har fått mensen, hofter eller pupper, som enda ikke har fått sitt første kyss og som ikke har råd til de kule klærne mens de andre jente ser ut til å være fem år eldre enn deg fysisk. Det er ikke gøy å bli valgt sist hver gang man skal velge lag i gymtimen, og det er heller ikke kult å sitte alene hver eneste kveld mens andre gjør noe gøy. Det er ikke så morsomt å gråte når det er siste dag av skoleferien, fordi du er bekymret for å bli mobbet igjen – det er ikke kult å skjule fra foreldrene dine hvordan du egentlig har det, fordi du er redd de skal bli lei seg eller enda verre – ta grep å si ifra på skolen, for da blir ting enda verre. Det er ikke gøy å grue seg til å legge ut et nytt profilbilde på internett fordi du vet hele jentegjengen i klassen kommer til å skrive stygge kommentarer, og du likevel må møte dem dagen etter på skolen. Det er ikke gøy å spise lunsjen sin alene på toalettet mens andre sitter i gjenger i kantina. Det er ikke særlig fett å grue seg til hver eneste fritime, fordi du ikke aner hvor du skal gjøre av deg – du har jo ingen venner, ingen å lene deg på. Det er ikke gøy når du kler på deg om morningen, kjører med foreldrene dine til skolen, og så bare snur i døra med en gang du kommer inn fordi du heller vil dra hjem å være alene. Tanken på å gå inn i et fullt klasserom når du ikke aner hvor du skal sette deg, den er fæl. Det er ikke kult å spare til en ny kjole, ordne seg på en lørdagskveld, og så ikke bli invitert med noen steder likevel. Hverdagen for mange. Det var hverdagen for meg. Så, synd i meg nå? Ikke faen.
Jeg får daglig mailer fra jenter og gutter som sliter. Jenter som gruer seg til skolen, jenter som ikke har råd til de nye klærne, de har ikke råd til å lunsje i fritimene, utallige ungdommer som lever dobbelliv og som tenker at hver eneste dag er en stor utfordring. Jeg vet så godt, fordi jeg har vært der selv. Jeg hadde det jævlig periodevis både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, hvor jeg første året på vgs var på mitt ultimate lavmål og ikke hadde lyst til å leve lengre. Jeg gikk rundt alene og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg følte jeg druknet hver dag og alt var bare grått. En dag husker jeg spessielt godt. Vi hadde naturfagstime, hele klassen var oppe ved et vann for å se på forskjellige planter og dyr. Vi skulle samarbeide to og to. Jeg måtte, som vanlig, gå med læreren fordi jeg hadde ingen å snu meg til. Jeg så på læreren og sa “jeg klarer ikke å være her lengre, jeg må bare gå”. Og så gikk jeg. Fort. Jeg gråt og gikk. La meg ned i en grøft og gråt litt til, kastet opp fordi jeg var så lei meg, og til slutt kom jeg meg til sykehuset hvor jeg satt å hylte i gangen og sa at jeg måtte få hjelp, om ikke kom jeg til å dø. Jeg ble kjørt til fastlegen, og så til psykolog. Det hjalp ikke. Jeg ble heller bare flau. Så er man nødt til å komme seg ut av det helvettet alene. På barnerommet mitt hos mamma og pappa har jeg raspet inn “fuck my life” med kniv over alt, jeg har ødelagt madrasser, ødelagt armene mine og ødelagt mitt eget hode på å rive meg ned. Det er kjipt, det.
Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om ting jeg har opplevd. Jeg har blitt mobbet, jeg har mobbet, blitt mobbet igjen og blitt utfryst. Jeg har stått igjennom stormen ved å ha en kjent blogg på videregående når alle helst ser at du skal være anonym, og jeg har flyttet bort fra det og kommet meg videre. For er det en ting livet har vist oss alle – så er det at livet går videre. Og så er det plutselig ett år siden, du kom deg igjennom det.
Jeg husker en gutt som mobbet meg på barneskolen veldig godt – faktisk var han naboen min, noe som gjorde lekingen utenfor huset komplisert i tillegg. Jeg husker hva pappa fortalte meg at jeg skulle si neste gang noe skjedde. “Fortell han at om noen år er han en taper, det er ikke du”. Så, det sa jeg. Han er virkelig en taper nå – og da mener jeg ikke taper som i at han er stygg, har en dårlig jobb og null venner – for det er han også. Men jeg tror han står på stedet hvil, hadde sin storhetstid på barneskolen og nå har han ingenting. Det gleder mitt lille hjerte at de aller fleste som har tvilt på meg eller har vært slem mot meg enten har sagt unnskyld, eller så er de så langt nede selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Ingen som noen gang har vært slem mot meg, er over meg på noen måter. Takk gud, og takk karma.
Så, dette innlegget er til dere hverdagshelter som holder ut dag ut og dag inn på en skole dere hater, dere som gråter hver morgen og kveld, dere som ikke har råd til å være sosial med gjengen, dere som sliter hjemme, dere som har det vanskelig. Det er ikke synd i meg, og jeg er ikke et forbilde. Dere er. Jeg lover dere, jeg kan faktisk garantere dere, at om dere ikke endrer på noe, om dere bare står på, så ordner det seg. De som er slemme nå, de er så avhengig av de små gjengene sine på skolen, de er så avhengig av den lille makten de har nå, at de kommer til å stupe. Så jeg håper virkelig dette innlegget kan hjelpe, selv om jeg sitter her nå med et fint liv, masse venner, en fin kjæreste, mye penger og en bra jobb så har jeg vært totalt motsatt og det skal jeg aldri i mitt liv glemme. Jeg er så glad jeg gikk igjennom alt det – og det vil dere også være.
Dere er mine forbilder. Tusen millioner takk for alt dere deler med meg – da deler jeg tilbake ♥
