svar på ukens spørsmål – den mest personlige ever

Psykisk helse. 

Jeg sliter veldig med ensomhet, har du noen erfaringer og tips som kan hjelpe?

Jeg har ingen kur for hvordan dette kan bli bedre, for jeg kan enda føle meg ensom til tider.. Men det er en stor forbedring fra da jeg følte meg ensom hver dag. det er et sitat det hjelper å tenke på, som er “om du liker personen du er alene med, kan du aldri føle deg ensom”. Det betyr kort og godt at om du liker å være med deg selv føler du deg ikke like alene. Det er så viktig å ha et forhold til seg selv, å ikke bare eksistere.. Skjønner du hva jeg mener? Det er jo en prosess og jeg er på langt nær perfekt, ofte føler jeg meg ensom i et rom med mange mennesker fordi jeg føler meg ulik de fleste (det er jeg sikkert ikke alene om, ironisk nok). Men, det er jo fordi jeg har et behov for å “ligne” på andre eller å bli “godtatt”, være en del av et fellesskap. Når man blir god venn med seg selv betyr ikke det like mye. Enkelte dager er vanskeligere enn andre, men im getting there. og da kan du også. 

Hvordan går det med deg?

Du vet, opp og ned.. Men det er mye i livet mitt som er bedre enn på lenge. Jeg har spennende ting som skjer på jobb, jeg og familien min har fått et forhold jeg setter stor pris på, jeg elsker å være i leiligheten min og jeg elsker kjæresten min. I tillegg har jeg blitt flinkere på å pleie vennskap. Samtidig går treningen til helvete, jeg burde ha vasket hjemme, jeg burde ha vasket klær, jeg burde ha skrevet mer på bok nummer to, jeg burde være mer flink til å ta vare på miljøet og snakke om viktige ting.. Og alt dette stresser meg så klart. Jeg har også mange tanker som “gjør jeg egentlig det jeg vil i livet mitt, eller gjør jeg det som er forventet av meg?”. Men, jeg har troen på at jeg kommer til å få et bra liv, og det har jeg ikke hatt før. 

Hvordan går det med søvnparalysene dine, og angsten din?

Til de som ikke vet hva søvnparalyse er, du kan lese et innlegg jeg skrev om det her. Jeg har ikke hatt søvnparalyser på lenge, og jeg tror det kommer av at jeg faktisk sovner ordentlig når jeg sover. Før sov jeg bare sånn “halvveis”, jeg våknet av ingenting og hadde masse drømmer hele tiden, også søvnparalyser (jeg tror også at søvnparalyser kan prøve å fortelle deg at noe i livet ditt er feil, da var jeg i et forhold med en idiot og det påvirket nok en del). Men ja, det går bra der. Angsten min går det bedre med – det eneste jeg er redd for, aller mest, er tankene mine. De kan fort kjøre meg ned i et negtivt hull, som jeg er livredd for.. 

 Hvordan komme seg igjennom kjærlighetssorg? For jeg er stuck.
Ah, den kjærlighetssorgen.. Den verste følelsen i verden. Dette spørsmålet fikk jeg mange av, og jeg forstår så godt hvordan det er. Samtidig kunne jeg ikke vært mer glad i dag for kjærlighetssorgen jeg har hatt, det har lært meg mye og ført meg til et punkt nå hvor jeg faktisk er klar for noe annet, noe bedre. Uansett: jeg kan sikkert komme med de typiske rådene som “ta tiden til hjelp” eller “det finnes flere fikser i havet”, men det hjelper jo ikke om du har mistet den fisken du faktisk ville ha.

En ting som kan hjelpe generelt i livet er å bryte mønster. Om du har hatt kjærlighetssorg de siste månedene, eller året, og nå begynner å føle deg klar for å komme deg ut av det – spør deg selv, hva har jeg gjort disse månedene? Har jeg gjort noe nytt eller annerledes? Du kan ikke fortsette å gjøre de samme tingene utad, og forvente et annet resultat på innsiden. Så, det hjelper rett og slett å gjøre noe nytt.

Akseptere at det er over er viktig – vondt, men viktig. Du har lov å være trist, aksepter at du er det, og “stå i sorgen” – skjønner du hva jeg mener? Og, aksepter at det er over. Ofte henger man fast i et håp, som aldri helt gjør at man kan gå videre. Uansett er det forferdelig, men det eneste som er sikkert er at det går over. 

 Hvordan føles det egentlig å få så mye hat som du får?
Så klart føles det tungt noen ganger, men jeg gjør forsøk på å la det positive veie minst like tungt som det negative. MINST! En positiv kommentar burde jo ikke være mer verdt enn en negativ, det er urettferdig ovenfor dem som kommer med gode ord. Men jeg skal ikke lyve, det er flere ganger jeg har tenkt at jeg er verdens fæleste og styggeste menneske på grunn av ting folk har skrevet. 

Det overfladiske.

 Er du millionær?

Jeg er teknisk sett millionær, ettersom jeg har over en million kroner på konto (riktignok en konto jeg ikke har tilgang til). Men jeg føler ikke at jeg er millionær ettersom pappa gir meg lønn. 

Hva var det beste med å være med på bloggerne?

Det beste må ha vært at store deler av ungdomsstiden min er dokumentert. Det blir skikkelig fint å vise barna og barnebarna mine en vakker dag, om de ønsker å se på så klart. Jeg lærte også mye om meg selv som person, ved å se meg selv litt “utenfra” – gir det mening? Og, så var det så klart gull verdt å få en fot innenfor hos TV2, det har gitt meg så mye i karrieren min etterhvert. Det er lenge siden jeg har sett på bloggerne nå, og jeg går aldri tilbake for å se på gamle episoder, men det er kanskje noe jeg burde gjøre snart.. Jeg har jo glemt det meste som skjedde der. Men ja, alt i alt var det en fin erfaring men jeg kommer ikke til å gjøre mer bloggerne, av den enkle grunn at jeg gjorde det i så mange år. 

Hvilke extensions synes du er best?
Når jeg bruker extensions bruker jeg clip on fra luxushair. De liker jeg skikkelig godt! Jeg skrev et innlegg om det for litt siden, som du finner om du blar lengre ned på bloggen. Jeg har brukt extensions fra luxushair i… 6 år? Noe sånt. 

Angrer du på noen av operasjonene?
Honestly, nei. Jeg har i perioder tenkt at jeg har angret, men da har jeg vel heller innerst inne angret på at jeg har vært åpen om det – fordi det er så mye mer ved meg enn operasjoner. Det har liksom ikke formet meg på innsiden hverken til eller fra, og er ikke noe som preger meg i hverdagen. En operasjon ødelegger ikke livet ditt, men den gjør det heller ikke bedre. Skjønner du hva jeg mener? 

Hvor mye silikon har du?
Jeg husker ikke, haha. Jeg føler jeg svarer ulikt på dette hver gang.. Jeg tror det er rett under 300 gram. 

Hva heter sykehuset du tok neseoperasjon?
Jeg har operert nesen to ganger – først på Volvat Collouseum, og ble ikke fornøyd. Det var ingen merkbar forskjell og det hjalp ikke å klage (jeg hadde før / etterbilder og det var seriøst null forskjell). Så dro jeg til Tyrkia for to år siden på en klinikk som heter comfort zone surgery, den ligger i utkanten av Istanbul. Da ble jeg veldig fornøyd og den ble akkurat slik jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. 

Hvorfor går du ikke mer uten sminke? Du er ekstremt flott uten!
Jeg går uten sminke hver eneste dag, men jeg tar ikke så ofte bilder uten sminke – kanskje fordi jeg synes bildene enkelt og greit blir finest med sminke, om jeg ikke er på en strand eller noe sånt. Men takk skal du ha, det var hyggelig sagt! Jeg er veldig komfortabel med å gå rundt uten sminke, altså. 

Uten sminke.

Fikk du kjevelås etter operasjonen?
Nei, og så vidt jeg har forstått er ikke kjevelås så vanlig lengre. 

Hvordan fikk du så ren hud?

Jeg gikk først på sterke medisiner som jeg fikk av legen, og det gjorde huden min “perfekt” bortsett fra at jeg fikk veldig tør hud og at arrene enda var synlig. Etterhvert kom riktignok urenhetene tilbake og jeg turte ikke å begynne på den samme kuren igjen, da den er ganske heavy for kroppen (og jeg ble ganske deppa av pillene i perioder). Etter det har jeg bare vært flink å gå til hudpleier, og så tar jeg Skin Repair. De pillene funker om du vil ha mer glød i huden, mer fukt, og holde unna urenheter. Både jeg og søsteren min, som har lik genetikk, bruker de pillene og har gode resultater. Men det er så klart ulikt fra person til person. 

Kjærlighet.

Jeg lurer på om du og kasper har kjent hverandre lenge, er dere begge fra samme sted?

Ja, vi er begge fra Harstad og er like gamle. Vi har gått på samme ungdomsskole og samme videregående, men ikke i samme klasse. Jeg har derfor visst hvem han var siden jeg var 12 år, vi hang litt sammen på ungdomsskolen men ikke noe på videregående (har bare sånn 2-3 minner som involverer han fra den tiden av livet mitt). MEN, til tross for svært lite kontakt på videregående, er han faktisk på det første bildet jeg la ut på bloggen NOEN SINNE!! Hvor sykt er ikke det? Nesten skjebnen! Den ENESTE festen vi har vært på sammen, så ble det altså knipset et bilde og det endte med å bli det første jeg la ut på bloggen. Det er altså hans hånd på skulderen min. Ganske sjukt! 

Her har dere bildet! Haha.. Innlegget finner dere her

Hvordan ble du og kjæresten din kjent? 

Dette blir jo på en måte besvart i spørsmålet over, men jeg kan snu det om å fortelle litt om hvordan vi ble kjent på nytt. Jeg var hjemme i Harstad denne våren og han var tilfeldigvis også i Harstad da (han har studert i andre land), jeg dro på byen en kveld og var ganske brisen om jeg skal være ærlig. Jeg fikk ikke plass rundt vennene mine sitt bort og havnet på et bord med masse folk jeg har lite kontakt med, og tilfeldigvis ved siden av Kasper. Det ble en sånn “hei hvordan går det” samtale først, og så ble vi sittende å snakke (eller rettere sagt rope siden det var så høy musikk) til hverandre i en times tid, og så kysset jeg han (veldig rart for noe sånt pleier jeg ikke å gjøre, og i alle fall ikke på byen men som sagt jeg var brisen), og jeg var sikkert veldig lite sjarmerende, haha. Uansett, det var så utrolig rart og jeg sendte melding til bestevenninna mi etterpå “herregud æ kyssa kasper, how did that happen”. Jeg dro i alle fall hjem alene den kvelden og la meg med fylleangst til de grader, jeg følte meg så dum og “frempå”. 

Uansett, han sendte meg melding dagen etter og spurte om jeg ville komme på besøk til han, så jeg tok bilen min og kjørte dit. Der skjedde det faktisk ingenting, vi satt i en sofa og drakk kaffe og snakket bare. Faktisk så vi meg på tv også, da jeg tilfeldigvis ploppet opp på skjermen haha… Dette er veldig personlig, men da jeg skulle dra derfra fulgte han meg ut, og så ga han meg en klem og jeg har aldri opplevd noe så magisk før. Selv om det ikke hadde skjedd noe særlig mellom oss egentlig, og jeg tenkte “hyggelig å ha fått en ny venn”, så var det som om jeg EKSPLODERTE av følelser i den ene klemmen og jeg kommer til å huske det øyeblikket til jeg dør. Jeg prøvde å riste den følelsen av meg ettersom jeg har blitt såret tidligere, og jeg dro hjem til Oslo uten å ha noe særlig kontakt med han. Etter en uke var jeg på gullruten, nok en gang brisen, sendte han melding og så tekstet vi frem og tilbake, som endte med at han allerede dagen etter kom til Oslo og ble her i fem dager. Det var noen fantastiske dager og jeg skjønte da at dette er mannen i mitt liv, uansett hvor sykt det høres ut. And the rest is history! 

Føler du at det forholdet du er i nå er annerledes enn tidligere forhold, og isåfall på hvilken måte?
Ja, det føler meg. Det er vanskelig å forklare, men jeg skal prøve. Den store forskjellen er hvordan vi snakker med hverandre. Vi ønsker å forstå hverandre, har respekt for hverandre og vi ser hverandre. Jeg lærer noe nytt i dette forholdet hele tiden, og kanskje aller viktigst om meg selv. Jeg er så trygg i forholdet vårt og slipper å bruke tid på å bekymre meg, være sjalu, være usikker osv, og kan derfor bli kjent med meg selv på en helt annen måte. Jeg har noen som heier på meg og som vil drive meg fremover. Ikke minst har vi de samme grunnverdiene og vil det samme med livene våre, vi inspirerer hverandre og jeg kan seriøst begynne å gråte nå når jeg skriver fordi det er så fantastisk. Det er ingenting ved han jeg tenker kan bli et problem etterhvert, det er ingenting jeg irriterer meg over og jeg er helt 100% klar for å ta alle utfordringer når de kommer. Det høres kanskje naivt ut, men jeg er bare så sikker. 

Så vil jeg gjerne også slenge inn her at alle vennene mine elsker han, familien min også. Det føles helt fantastisk, og han er virkelig verdens fineste menneske. 

Hvor bor kjæresten din?
I Tromsø fordi han studerer der. Derfor er jeg i Tromsø nå og da. 🙂 Vi ser hverandre cirka hver andre uke og veksler mellom hvem som drar hvor, alt ettersom hva som passer seg. 

Hvordan takler du avstandsforhold?
Jeg synes det er litt deilig å kjenne på savnet, jeg setter jo enormt stor pris på den tiden jeg og Kasper har sammen. Det gjør også at jeg får fokusert på helt andre ting når han ikke er her, og “hentet meg inn” med jobb og han med skole, og så har vi perioder hvor vi er sammen og fokuserer på det. Jeg ser riktignok frem til den dagen vi har en hverdag sammen og bare lever et normalt liv med hverandre, og komme hjem til hverandre osv. Men jeg prøver å fokusere på det fine i denne perioden. Vi har null problemer med sjalusi og har like forventinger ut av et forhold, jeg kan ikke engang se for meg hvor vanskelig det må være med avstandsforhold om man er sjalu av seg. Så, det funker veldig bra. 

Elsker dette bildet, på vei til Sri Lanka.

Har du noen tips om hvordan man kan gjøre overgangen fra bestevenner til kjærester så lite klein som mulig?
For det første er jo bestevenner et fantastisk utgangspunkt! Og, jeg forstår ikke hvorfor det skal være kleint. Om du og bestevennen din har utviklet følelser for hverandre og vet at det er noe mer der, kjør på! Om andre synes det er rart eller merkelig, who cares – for det er ikke andre som må leve med konsekvensene av dine valg, det er dere. Det gjør jo ikke andre mer eller mindre lykkelig. Det trenger ikke være kleint med mindre du gjør det kleint, på en måte. 

Jobb. 

Syntes du det var vanskelig å fortelle alt så detaljert når du skulle gi ut bok, om det var vanskelig å være så personlig?
Jeg er vandt til å skrive om meg selv, og på en måte føltes det enklere i en bok.. Kanskje fordi det har større verdi? Det blir ikke bare skrevet i et blogginnlegg som folk glemmer etterhvert. Men det var skummelt å tenke på at besteforeldrene mine, for eksempel, for første gang skulle lese om vanskelige ting jeg hadde opplevd. Jeg vet at i alle fall en av dem syntes det var ganske tungt. Det var også tider det var hardt å “gjenoppleve” ting som hadde skjedd i fortiden, men jeg har så stor tro på at “forbilde” kan være en nyttig bok for mange. Så, da ble det litt enklere igjen. 

 Hva er ditt neste store mål / ønske du har lyst til å gjennomføre?
Det er vanskelig å si, men bok nummer to. Den er sykt vanskelig å skrive fordi den handler om kjærlighet, og vanskelig kjærlighet dessuten. Nå flyter jeg jo på en rosa sky så da er det vanskelig å se for seg noe annet, og å leve seg inn i situasjoner man har opplevd før. Men jeg er på vei! 

Hvor mange timer legger du i å skrive blogg i løpet av en dag?
Selve bloggskrivingen tar ikke så lang tid, bortsett fra når jeg gjør innlegg slik som dette da. Men jeg bruker mye tid på å tenke på hva jeg skal skrive, alt det praktiske rundt bloggen krever en del innsats. Men ja, jeg vil ikke påstå at selve bloggingen er en hard jobb men alt det andre jeg gjør (musikk, tv, foredrag osv) krever mye mer.

Jeg lurer på om du og Joakim kommer ut med nye youtube-videoer? <3
Ja, men Joakim hilser og sier at han har ME-light og bruket et halvt år på å klippe videoer – vi har faktisk filmet et par som enda ikke er ute. Men han har jobbet med en serie kalt “Motherhood” (ligger på aftenposten) i det siste, og det kommer så klart i første rekke. Nå skal han få en velfortjent pause, før vi setter i gang igjen. 

Hei, kommer du til å skrive flere bøker? Elsker forbilde.
Takk vennen. Jeg skriver bok nummer to nå, og den kommer etter planen i februar. Den skulle komme i oktober, men jeg valgte å utsette siden så mange andre bloggere ga ut bøker den måneden. Så ja, for å ikke bare være “en av gjengen” venter jeg. Den heter “forelska” og handler om den vonde kjærligheten. 

Diverse.

Hva kunne du tenkt deg å studere?

Makeup, språk eller markedsføring.. Det finnes så mye spennende man kan studere! Kjæresten min studerer psykologi, det virker også veldig spennende. Jeg misunner vennene mine som er dypt inni et studie de elsker.

Skal du til Albir igjen?
Ja, det skal jeg nok helt sikkert fordi familien til kjæresten min har leilighet der, og er der ofte. Så om jeg får være med enda en gang, så drar jeg. 🙂 Merkelig nok fikk jeg 12 spørsmål om dette på snapchat, så det er tydeligvis mange Albir-lovers der ute. 

Hvilken type prevansjon anbefaler du?
Oj, haha. Jeg personlig blir gæren i hodet av p-piller, nå har jeg fått p-sprøyte og synes det funker mye bedre med tanke på min egen psyke. Så, da må jeg nesten si det? 

Hvordan omstilte du deg fra å bo i Lille harstad, til Oslo?
Det var egentlig ingen omstilling ettersom jeg var så mye i Oslo fra før av på det tidspunktet, og allerede hadde fått venner her. Det gikk helt fint, og jeg merket aldri noe til overgangen. Om jeg plutselig skulle gjort det NÅ hadde det vært verre, jo eldre jeg blir, jo mer “stresset” blir jeg kanskje over ting som er nytt. 

Kunne du tenkt deg å bli bedre kjent med fansen?
Absolutt! Og det er ikke noe jeg bare sier. Jeg har flere ganger tenkt på hav jeg kan gjøre, eller arrangere slik at vi skal bli bedre kjent. En kveld på en resturant med noen av dere? Arrangere jentekveld? Spillekveld? Ikke vet jeg, men jeg har pønsket på det lenge. 🙂 Er bare livredd ingen skal møte opp, haha. 

Hva liker du best ved deg selv?
At jeg ikke er så glad i å krangle og at jeg prøver å finne løsninger med folk istedenfor problemer. Og, at jeg er opptatt av at folk skal ha det bra er jeg ganske glad for. 

Vil du at ungene dine skal vokse opp i en storby slik som Oslo, eller vil du at de skal vokse opp et rolig sted?
umiddelbart tenker jeg at barna mine skal vokse opp i Oslo, og jeg ser ikke noe galt i det.. Men, kanskje det endrer seg når jeg faktisk får barn? At verdiene mine skifter litt, for da elsker man jo barna sine høyere enn seg selv og sine egne prioriteringer, regner jeg med. Men det hadde jo vært fint om de kunne fått oppleve naturen på samme måte som meg, og da kanskje setter pris på naturen mer – men igjen, om barnet mitt i fremtiden vokser opp i Oslo kan vi jo likevel være i naturen om vi ønsker det. 

Hva tenker du innenfor å bli gravid? Er du klar eller?
Nei, jeg er ikke klar. Jeg tenker ofte på hvordan min framtidige familie kommer til å se ut, og jeg kan se for meg hvordan mitt barn kommer til å bli (som jeg forøvrig bare føler er en gutt), jeg vet hva han skal hete, osv. Jeg har en tanke om hvilke verdier jeg vil videreføre, og hvordan jeg skal oppdra et barn på best mulig måte. Jeg hadde KLART det nå, men så vil jeg reise en del år fremover, gjøre ting hvor jeg setter meg selv i fokus, utvikle meg enda mer slik at jeg faktisk har noe å lære ett barn, osv. Så nei jeg er ikke klar – men jeg gleder meg veldig til det skjer en dag! 

Var på flyplassen i Bodø samtidig som deg, og så veldig mange som tok bilder med deg. blir det slitsomt at folk kommer og skal ta bilde med deg hele tiden, for eksempel når du sitter og skal slappe av?
Jeg synes det er så utrolig hyggelig at folk kommer bort, men jeg er jo sjenert med nye mennesker og er redd for å bli oppfattet som overlegen / sur – men i virkeligheten er jeg bare introvert og prøver så godt jeg kan. Men det utvikler meg jo, det setter jeg pris på! Det eneste jeg ikke liker er når folk tar bilde med meg og sier “åh herregud stakkars deg” og SÅ tar de bilde med meg.. Altså, det er ikke synd i meg liksom. Det går bra. 

Kan du nevne tre ting du håper på å gjøre før du dør?
Gifte meg, starte familie, få barnebarn. 

Hva ønsker du deg til jul?
Microscop, vintersko, ledning til en høytaler jeg har hjemme og tur på stillecamp.

Kan du skrive et innlegg om dine favorittreisemål, samt tips? Har så lyst å dra til Sri Lanka!
Jeg skjønner godt at du har lyst å dra til Sri Lanka, for shit for et fantastisk sted! Jeg hadde virkelig verdens fineste ferie sammen med kjæresten min. Vi reiste sammen med Lapoint for å surfe, noe jeg var veldig happy med, men jeg kan absolutt se for meg å dra dit på ren ferie også. Og ja, jeg skal lage innlegg om mine favorittreisemål og litt tips om hoteller, flyselskaper og resturanter 🙂 Takk for et godt tips! 

Har du noen reiseplaner fremover?
Oh yes! I morgen reiser jeg til Bergen, så til Tromsø på mandag, Harstad på tirsdag, Stockholm på fredag og så COSTA RICA på lørdag!!! Der blir jeg en uke sammen med Joakim. 31 desember reiser jeg til New York med Kasper og blir der en uke, før vi drar på cruise til Haiti, Bahamas og Jamaica en uke. Så reiser jeg med og Kasper igjen, men til Bali i april.. Ellers er ingenting planlagt. Jeg har tenkt litt på Dubai med Dajana (hun elsker Dubai, haha), og så har jeg gitt Anne-Sofie tur til Roma i bursdagsgave. Dit tenker jeg vi drar i slutten av februar. 

Om du kunne bodd hvor som helst på jorda, hvor hadde du bodd da? 
Ah, en penthouse i new york, bare at Harstad fantes som et lite sted midt i byen hvor alle jeg elsker skulle ha vært, haha. 


Alle spørsmålene er basert på snapchats dere sendte meg i dag da jeg åpnet snappen. Jeg vil bare takke dere for den opplevelsen jeg satt igjen med, jeg begynte å gråte flere ganger over de fine meldingene. Faen så heldig jeg er. Jeg elsker dere, og gleder meg til å åpne snappen igjen neste uke. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg