Selvfølgelig er det ikke et symptom på psykisk sykdom at det er en dag du ikke finner overskudd til å lage middag, eller hvis stresset kun går ut over middagen, men hvis du over tid sliter med å ta vare på deg selv i forhold til kostholdet ditt på grunn av en psykisk belastning, vil jeg absolutt si at det i samspill med andre faktorer kan være et manifestering av psykisk sykdom.

For all del ikke misforstå meg, for jeg er helt enig i det teoretiske bak kommentarene her, inkludert at det å kalle seg syk (både via formell diagnose og selvdiagnosering) i noen tilfeller kan bidra til å gjøre vondt verre fordi man setter begrensninger for seg selv og den makten man har over sitt eget liv. På samme måte som å erkjenne at man er psykisk syk i andre tilfeller kan være det første og aller viktigste skrittet mot å bli frisk. Jeg kan til og med være enig i at det på generell basis er en viktig debatt å ha.

Problemet er når debatten grunnes i en enkeltpersons åpenhet om egen psykiske helse slik som i denne situasjonen, uansett om det skjer i kommentarfeltet på en blogg eller om en kollega på pauserommet. Man har som utenforstående begrensede forutsetninger til å uttrykke skepsis til andres psykiske helse. Hvis Sophie mot formodning har vurdert sin egen psykiske tilstand feilaktig har hun et støtteapparat rundt seg i form av både fagfolk og nære relasjoner som vil kunne ta seg av en eventuell korreksjon.